Faktaboks

San Francisco

Fog City og Frisco.

Uttale

sæn frənsiskou

Innbyggertall
874 000 (2020)

San Francisco. Kart over sentrum.

Av /Store norske leksikon ※.

San Francisco. Deler av byen med Golden Gate-broen i forgrunnen.

Av /NTB ※.

Utsikt mot San Francisco med den tidligere fangeøya Alcatraz i forgrunnen.

Av /NTB ※.
Krysset 4th Street og Market Street i sentrum av San Francisco.
San Francisco
Av /NTB/AP.
Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).
San Francisco, Aschehougs leksikon
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Alamo Square.
Alamo Square, San Francisco
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

San Francisco er en by i delstaten California i USA. Byen ligger på en halvøy i San Francisco-bukta og har rundt 827 000 innbyggere (US Census, 2024). San Francisco danner kjernen i storbyregionen San Francisco–Oakland–Hayward, som har rundt 4,7 millioner innbyggere (2024). Byen er også en del av den større regionen Bay Area, som omfatter områdene rundt San Francisco-bukta.

San Francisco fikk sitt nåværende navn i 1847 og vokste raskt under gullrushet i California fra midten av 1800-tallet. Utover på 1900-tallet ble byen et sentrum for skipsfart og handel på USAs vestkyst. På 1960-tallet ble San Francisco nært knyttet til hippiekulturen og har siden vært kjent som en av USAs mest liberale byer. I dag er San Francisco det viktigste økonomiske sentrum i regionen og huser flere store finansinstitusjoner og teknologiselskaper.

San Francisco er en av de tettest befolkede storbyene i USA og har et middelhavsklima med milde vintre og tørre, relativt kjølige somre.

Næringsliv

San Francisco er et viktig finans- og teknologisentrum i det vestlige USA. Byen er hovedkvarter for flere store selskaper, blant annet det multinasjonale finanskonsernet Wells Fargo. Stor godstrafikk over havneanlegg rundt San Francisco-bukta gjør byen og regionen til en viktig internasjonal havneby med omfattende handel særlig mot land i Øst-Asia.

Industrien, som tidligere var betydelig, ble i stor grad erstattet av en voksende høyteknologisk sektor under dotcom-boblen på 1990-tallet. Flere IT-selskaper har i dag hovedkontor i byen, blant annet Uber, Airbnb og OpenAI. Turisme er også en viktig næring, og byen er blant de mest besøkte reisemålene på USAs vestkyst.

Samferdsel

Byen har et velutviklet transportsystem og er et knutepunkt for samferdsel i regionen. Tunnelbanen Bay Area Rapid Transit (BART) åpnet i 1972 og forbinder San Francisco, Berkeley og Oakland, blant annet med en førerløs strekning til Oakland internasjonale lufthavn. San Francisco internasjonale lufthavn ligger sør for sentrum, og motorveier og jernbane gir forbindelse til Los Angeles og Seattle.

Flere store broer går over San Francisco-bukta: i sør San Mateo-broen, som forbinder San Mateo med Hayward; lenger nord San Francisco–Oakland Bay Bridge (som fikk store skader under et jordskjelv i 1989) og lengst nord Richmond–San Rafael Bridge. I vest, over Golden Gate, går den 2,7 kilometer lange Golden Gate Bridge.

Kultur

San Francisco og storbyregionen huser flere anerkjente universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner, blant annet University of California i Berkeley, San Francisco State University, Stanford University i Palo Alto og California State University i Hayward.

San Francisco er kjent for sitt etniske og kulturelle mangfold, noe som også gjenspeiles i byens kulturliv. Chinatown nordøst i byen regnes som et av de største kinesiske miljøene utenfor Asia. Byen har også store befolkningsgrupper med bakgrunn fra blant annet Latin-Amerika og andre asiatiske land.

San Francisco har et variert kulturliv med mange museer, teatre og konsertscener. Byen er også kjent for hippiekulturen som vokste fram på 1960-tallet, og for et av de mest liberale og synlige LHBTQ+-miljøene i USA.

Bybeskrivelse

San Francisco er omgitt av Stillehavet i vest, Golden Gate i nord og San Francisco-bukta i øst og ligger i et kupert terreng med en rekke høyder på nærmere 300 meter. Byen har et regelmessig gatenett med rektangulære kvartaler og mange bratte bakker, blant annet trafikkert av de berømte cable cars, verdens siste manuelt driftede kabelbane.

Hovedgaten Market Street går sørvestover fra den tidligere store fergestasjonen overfor Oakland. Langs gaten ligger Civic Center med rådhuset, operaen og Bill Graham Civic Auditorium, som rommer 8 500 mennesker. Like i nærheten ligger San Francisco Museum of Modern Art (SFMOMA), tegnet av sveitseren Mario Botta og åpnet i 1995.

Union Square ved Post Street har fasjonable butikker og sitt store blomstermarked. Lenger sørvest ligger byens eldste bevarte bygning, den spanske misjonskirken Mission Dolores, påbegynt i 1782. Mot nord ligger Nob Hill, hvor velstående (såkalte «nobs») bygde sine herskapshus, samt Russian Hill og Telegraph Hill. Fra toppen av Coit Tower kan man se ned på det tidligere red-light-distriktet Barbary Coast.

Ved Golden Gate ligger det festningsanlegg og flere parker, blant annet Golden Gate Park med tre museer, planetarium og akvarium. Over sundet går den 2,7 kilometer lange Golden Gate Bridge, som er et av byens mest kjente landemerker og ble fullført i 1937. Ved Fisherman’s Wharf er det båtforbindelse til Alcatraz, en tidligere fangeøy som i 1973 ble åpnet for publikum.

Historie

Området der San Francisco ligger i dag var opprinnelig bebodd av ulike urfolksgrupper, blant annet ohlone-folket. I 1769 ble San Francisco-bukta oppdaget av spanske sjøfarere, som gjorde krav på området som en del av visekongedømmet Ny-Spania. De neste tiårene mistet urfolkene store landområder og mange ble satt i tvangsarbeid.

I 1776 grunnla fransiskanerpresten Junípero Serra misjonsstasjonen Mission San Francisco de Asís, oppkalt etter Frans av Assisi. Bebyggelsen som vokste fram rundt misjonsstasjonen ble kjent som Yerba Buena, etter urten som misjonærene fant store mengder av. Under den meksikansk-amerikanske krigen i 1846 ble byen inntatt av amerikanerne, og San Francisco fikk sitt nåværende navn i 1847 og offisiell bystatus i 1850.

Folketallet økte kraftig i San Francisco etter at det ble funnet gull i California i 1848, fra 25 000 i 1850 til 150 000 i 1870. I 1860 ble byen endepunktet for den berømte Pony Express og i 1869 ble San Francisco knyttet til den første transkontinentale jernbanen i USA. Dette bidro til sterk økonomisk vekst, samtidig som folketallet fortsatte å stige. I 1906 ble store deler av byen ødelagt av jordskjelv med påfølgende brann.

Byen ble raskt gjenoppbygd etter jordskjelvet. I første halvdel av 1900-tallet ble infrastrukturen og havneområdet i San Francisco-bukta kraftig utbygd, og byen befestet sin rolle som økonomisk sentrum i regionen. Under andre verdenskrig var havnen i San Francisco en viktig base for USAs militære operasjoner i Stillehavet. Ved San Francisco-konferansen i 1945 ble FN-pakten vedtatt, og i 1951 ble fredsavtalen med Japan undertegnet i byen.

I 1950-årene oppsto beat-bevegelsen i San Francisco, med toneangivende forfattere som blant annet Allen Ginsberg og Jack Kerouac. Fra 1960-årene fikk hippiekulturen stor utbredelse i byen, særlig i Haight–Ashbury-distriktet. Byen fikk også stor betydning for LHBTQ+-miljøene i USA, blant annet i bydelen Castro. I 1977 ble Harvey Milk valgt inn i bystyret som en av de første åpent homofile politikerne i USA.

Fra 1980-årene ble tradisjonell industri gradvis erstattet av teknologi- og finansnæringer. Dotcom-perioden på 1990-tallet førte til sterk økonomisk vekst og tiltrakk seg gründere og investorer til byen. På 2000-tallet har byen utviklet seg til et sentrum for teknologi- og oppstartsbedrifter, samtidig som blant annet økte boligpriser har ført til større sosiale forskjeller blant befolkningen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg