➦ English version

Parisavtalen

Ident12-12-2015 nr 32 Multilateral
Tittel (norsk)Parisavtalen
Tittel (originalspråk)Paris Agreement
EmneMiljøvern
Avtalens vedtaksdato12-12-2015
Avtalens undertegningsstedParis
Avtalens ikrafttredelsesdato04-11-2016
Undertegningsdato Norge22-04-2016
Ikrafttredelsesdato Norge04-11-2016
DepositarFN http://treaties.un.org
Fullmakt til undertegning15-04-2016 kgl.res.
StortingetProp. 115 S (2015–2016)
Innst. 407 S (2015–2016) Vedtak i Stortinget
14. juni 2016
FagdepartementKlima- og miljødepartementet
Ratifikasjon, godkjennelse, godtakelse17-06-2016 kgl.res.
Dato for dep av rat.dok el.likn20-06-2016
PublisertOverenskomster med fremmede stater 2016, s. 241
MerknadParisavtalen under FNs rammekonvensjon om klimaendringer

I henhold til kgl. res. av 15. april 2016 ble avtalen undertegnet 12. desember 2015. I henhold til kgl.res. av 17. juni 2016 ble avtalen ratifisert. Avtalen trådte i kraft 4. november 2016. Det vises til Prop.115 S (2015–2016), Innst.407 S (2015–2016) og til vedtak i Stortinget 14. juni 2016.

Kapitteloversikt:

Parisavtalen

Partene i denne avtalen,

som er parter i FNs rammekonvensjon om klimaendring, heretter kalt «konvensjonen»,

som henviser til Durban-plattformen for økt handling, etablert ved beslutning 1/CP.17 under konvensjonens syttende Partskonferanse,

som arbeider for å oppnå konvensjonens formål og er veiledet av dens prinsipper, herunder prinsippet om rettferdighet og felles, men differensiert ansvar og respektive muligheter, sett i lys av ulike nasjonale omstendigheter,

som erkjenner behovet for en effektiv og trinnvis respons på den presserende trusselen klimaendringene utgjør, på basis av den beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskap,

som også erkjenner de spesifikke behovene og de spesielle omstendighetene til de partene som er utviklingsland, særlig de som er ekstra sårbare for skadevirkningene av klimaendringene, slik konvensjonen tar høyde for,

som fullt ut tar hensyn til de minst utviklede landenes spesifikke behov og spesielle situasjon med hensyn til finansiering og teknologioverføring,

som erkjenner at partene kan bli påvirket ikke bare av klimaendringer, men også av virkningene av tiltak som iverksettes som svar på dem,

som understreker at tiltak mot klimaendring, reaksjoner og effekter henger uløselig sammen med rettferdig adgang til bærekraftig utvikling og utryddelse av fattigdom,

som erkjenner at det å trygge matvaresikkerheten og stanse sult er en grunnleggende prioritet, og at matproduksjonssystemene er spesielt sårbare overfor skadevirkningene av klimaendringer,

som tar hensyn til nødvendigheten av en rettferdig omstilling av arbeidsstyrken og av å skape anstendig arbeid og kvalitetsjobber i samsvar med nasjonalt definerte utviklingsprioriteringer,

som erkjenner at klimaendring er et felles anliggende for menneskeheten, bør partene, når de iverksetter tiltak mot klimaendring, respektere, fremme og vurdere sine respektive menneskerettighetsforpliktelser, rett til helse og rettigheter for urfolk, lokalsamfunn, migranter, barn, funksjonshemmede og mennesker i sårbare situasjoner samt retten til utvikling, likestilling mellom kjønnene, kvinners rettigheter og rettferdighet mellom generasjonene,

som erkjenner betydningen av å bevare og, der det er hensiktsmessig, styrke reservoarer og opptak av klimagasser som er nevnt i konvensjonen,

som merker seg betydningen av å sikre integriteten til alle økosystemer, herunder hav, og vern om det biologiske mangfoldet, i noen kulturer kjent som «Moder jord», og merker seg den betydning noen tillegger begrepet «klimarettferdighet», når det skal iverksettes tiltak for å motvirke klimaendring,

som bekrefter viktigheten av skolegang, opplæring, allmenn bevissthet, allmenn deltakelse, allmenn tilgang til informasjon og samarbeid på alle plan i saker som denne avtalen tar for seg,

som erkjenner betydningen av at myndigheter på alle forvaltingsnivåer og ulike aktører engasjerer seg, i samsvar med de respektive partenes nasjonale lovgivning, for å motvirke klimaendring,

som også erkjenner at bærekraftige livsstiler og bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre, anført av parter som er industriland, spiller en viktig rolle i arbeidet med å motvirke klimaendring,

har inngått følgende avtale:

Artikkel 1

I denne avtalen gjelder definisjonene i konvensjonens artikkel 1. I tillegg betyr:

1.«konvensjonen»: FNs rammekonvensjon om klimaendring, vedtatt i New York 9. mai 1992,
2.«partskonferanse»: konferansen av partene i konvensjonen,
3.«part»: en part i denne avtalen.

Artikkel 2

1. For å bedre gjennomføringen av konvensjonen og dens målsetning tar denne avtalen sikte på å styrke den globale responsen på trusselen som klimaendringene utgjør, i rammen av bærekraftig utvikling og innsats for å utrydde fattigdom, blant annet ved å:
a.holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2° C sammenliknet med førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5° C over førindustrielt nivå, i anerkjennelsen av at dette vil redusere risikoene og effektene forbundet med klimaendringer betydelig
b.øke evnen til å tilpasse seg skadevirkningene av klimaendringene og fremme klimarobusthet og en lavutslippsutvikling, på en måte som ikke setter matproduksjonen i fare
c.gjøre finansstrømmene forenlige med en bane mot lavutslippsutvikling og klimarobust utvikling
2. Iverksettelsen av denne avtalen skal gjenspeile rettferdighet og prinsippet om felles, men differensiert ansvar og respektive muligheter, sett i lys av ulike nasjonale omstendigheter.

Artikkel 3

Som nasjonalt fastsatte bidrag til den globale responsen på klimaendringene skal alle parter påta seg og melde inn ambisiøse innsatser som definert i artikkel 4, 7, 9, 10, 11 og 13 med sikte på å nå målsetningen med denne avtalen som anført i artikkel 2. Alle partenes innsats vil utgjøre en progresjon over tid, samtidig som det erkjennes at parter som er utviklingsland, trenger støtte for at denne avtalen skal kunne gjennomføres effektivt.

Artikkel 4

1. For å nå det langsiktige temperaturmålet som angitt i artikkel 2, tar partene sikte på at de globale klimagassutslippene skal nå toppunktet snarest mulig, idet det erkjennes at utviklingslandene vil bruke lengre tid på å nå dette toppunktet, og påta seg raske reduksjoner i samsvar med beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskap deretter, for å oppnå en balanse mellom menneskeskapte utslipp fra kilder og opptak av klimagasser i andre halvpart av vårt århundre, basert på rettferdighet og innenfor rammen av bærekraftig utvikling og innsats for å utrydde fattigdom.
2. Hver part skal utarbeide, melde inn og opprettholde suksessive, nasjonalt fastsatte bidrag som den akter å realisere. Partene skal gjennomføre nasjonale reduksjonstiltak med sikte på å nå målene med slike bidrag.
3. Hver parts suksessive, nasjonalt fastsatte bidrag vil utgjøre en progresjon utover dens til enhver tid gjeldende nasjonalt fastsatte bidrag og være uttrykk for dens høyest mulige ambisjon, og skal gjenspeile partens felles, men differensierte ansvar og respektive muligheter sett i lys av ulike nasjonale omstendigheter.
4. Parter som er industriland, bør fortsatt gå foran ved å påta seg absolutte mål for utslippsreduksjoner som dekker hele økonomien. Parter som er utviklingsland, bør fortsette å øke sin innsats for reduserte klimagassutslipp, og de oppmuntres til over tid å gå i retning av utslippsreduksjons- eller begrensningsmål som dekker hele økonomien sett i lys av ulike nasjonale omstendigheter.
5. Det skal gis støtte til gjennomføring av denne artikkelen til parter som er utviklingsland, i samsvar med artikkel 9, 10 og 11, idet det erkjennes at økt støtte til parter som er utviklingsland, vil gi dem mulighet til å høyne ambisjonsnivået i sine tiltak.
6. De minst utviklede landene og utviklingsland som er små øystater, kan utarbeide og melde inn strategier, planer og tiltak for å oppnå en lavutslippsutvikling som gjenspeiler deres spesielle omstendigheter.
7. Der partenes tilpasningstiltak og/eller planer om næringsdiversifisering bidrar til reduserte klimagassutslipp, kan disse resultatene fra reduserte utslipp anerkjennes etter denne artikkelen.
8. Når de melder inn sine nasjonalt fastsatte bidrag, skal alle parter gi de opplysninger som er nødvendige av hensyn til klarhet, transparens og forståelse i samsvar med beslutning 1/CP.21 og eventuelle relevante beslutninger fra partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen.
9. Hver part skal melde inn et nasjonalt fastsatt bidrag hvert femte år i samsvar med beslutning 1/CP.21 og enhver relevant beslutning i partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen, og skal se hen til resultatene av den globale gjennomgangen som er nevnt i artikkel 14.
10. I sin første sesjon skal partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen vurdere felles tidsrammer for nasjonalt fastsatte bidrag.
11. En part kan når som helst justere sitt eksisterende, nasjonalt fastsatte bidrag med sikte på å øke sitt ambisjonsnivå, i samsvar med veiledning vedtatt av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen.
12. Nasjonalt fastsatte bidrag innmeldt av partene skal tas inn i et offentlig register som sekretariatet skal føre.
13. Partene skal redegjøre for sine nasjonalt fastsatte bidrag. Når de redegjør for menneskeskapte utslipp og opptak som svarer til deres nasjonalt fastsatte bidrag, skal partene fremme miljømessig integritet, transparens, nøyaktighet, fullstendighet, sammenlignbarhet og konsistens og sørge for å unngå dobbelttelling, i samsvar med veiledning vedtatt av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen.
14. I sammenheng med sine nasjonalt fastsatte bidrag bør partene, når de anerkjenner og iverksetter tiltak for å redusere menneskeskapte utslipp og øke opptak, ta rimelig hensyn til eksisterende metoder og veiledning i henhold til konvensjonen, i lys av bestemmelsene i 1tredje ledd av denne artikkelen.
15. I gjennomføringen av denne avtalen skal partene ta hensyn til interessene til de partene hvis økonomi blir mest berørt av virkningene av mottiltak, særlig de partene som er utviklingsland.
16. Parter, herunder regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon og deres medlemsstater, som har inngått avtale om å opptre samlet i forbindelse med annet ledd av denne artikkelen, skal underrette sekretariatet om vilkårene for nevnte avtale, herunder utslippsnivået som er tildelt hver part innenfor det aktuelle tidsrommet, når de melder inn sine nasjonalt fastsatte bidrag. Sekretariatet skal i sin tur informere partene og konvensjonens signatarstater om vilkårene i avtalen.
17. Hver part i en slik avtale skal være ansvarlig for sitt utslippsnivå som fastsatt i avtalen som det henvises til i 16. ledd ovenfor, i samsvar med 13. og 14. ledd av denne artikkelen og artikkel 13 og 15.
18. Dersom parter som opptrer samlet, gjør dette innenfor rammen av og sammen med en regional organisasjon for økonomisk integrasjon som selv er part i denne avtalen, skal hver medlemsstat i den regionale organisasjonen for økonomisk integrasjon individuelt og sammen med den regionale organisasjonen for økonomisk integrasjon være ansvarlig for sitt utslippsnivå som fastsatt i avtalen som er innsendt i henhold til 16. ledd av denne artikkelen, i samsvar med 13. og 14. ledd av denne artikkelen og artikkel 13 og 15.
19. Alle parter bør søke å formulere og melde inn langsiktige strategier for lavutslipp av klimagasser idet de tar hensyn til artikkel 2, og sett på bakgrunn av deres felles, men differensierte ansvar og respektive muligheter, sett i lys av ulike nasjonale omstendigheter.

Artikkel 5

1. Partene bør iverksette tiltak for å bevare og der det er hensiktsmessig styrke reservoarer og opptak av klimagasser som nevnt i artikkel 4, første ledd bokstav d) i konvensjonen, herunder skoger.
2. Partene oppfordres til å iverksette tiltak for å gjennomføre og støtte, blant annet gjennom resultatbasert betaling, det eksisterende rammeverket som fastsatt i tilknyttet veiledning og beslutninger allerede vedtatt under konvensjonen for: politikktilnærminger og positive insitamenter for reduksjon av utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland, og herunder rollen til bevaring, bærekraftig skogforvaltning, og styrking av karbonlagrene i skog, og andre politikktilnærminger som enhetlig og bærekraftig skogforvaltning som integrerer utslippsreduksjoner og klimatilpasning, og samtidig bekreftes betydningen av å benytte positive insitamenter der det er hensiktsmessig for gevinster utenom karbon knyttet til slike tilnærminger.

Artikkel 6

1. Partene anerkjenner at noen parter velger å satse på frivillig samarbeid i gjennomføringen av sine nasjonalt fastsatte bidrag for å gi rom for høyere ambisjoner i sine utslippsreduksjons- og tilpasningstiltak, og å fremme bærekraftig utvikling og miljømessig integritet.
2. Partene skal, når de frivillig deltar i samarbeid som omfatter bruk av internasjonalt overførte resultater fra utslippsreduksjoner for å oppnå sine nasjonalt fastsatte bidrag, fremme bærekraftig utvikling og sikre miljømessig integritet og transparens, også i forvaltningen, og skal anvende robust bokføring for bl.a å sikre at dobbelttelling blir unngått, i samsvar med retningslinjer vedtatt av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen.
3. Bruk av internasjonalt overførte resultater fra utslippsreduksjoner for å nå nasjonalt fastsatte bidrag etter denne avtalen skal være frivillig og godkjent av de deltakende partene.
4. En mekanisme som skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser og støtte bærekraftig utvikling, og som partene kan benytte på frivillig basis, blir herved etablert og er underlagt myndigheten til og veiledning av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen. Den skal overvåkes av et organ utpekt av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen, og skal ta sikte på å
a.fremme reduserte utslipp av klimagasser og samtidig legge til rette for bærekraftig utvikling
b.gi insitament til og legge til rette for at offentlige og private instanser godkjent av en part kan delta i utslippsreduksjon av klimagasser
c.medvirke til reduserte utslippsnivå hos vertsparten, som vil dra fordel av utslippsreduserende tiltak som også en annen part kan bruke for å oppfylle sitt nasjonalt fastsatte bidrag
d.resultere i en samlet reduksjon i globale utslipp
5. Utslippsreduksjoner oppnådd gjennommekanismen som er nevnt i 4. ledd av denne artikkelen, skal ikke brukes til oppnåelse av vertspartens nasjonalt fastsatte bidrag dersom en annen part bruker dem til å oppnå sitt nasjonalt fastsatte bidrag.
6. Partskonferansen skal når den fungerer som partsmøte for denne avtalen sikre at en andel av provenyet fra aktiviteter under mekanismen som er nevnt i 4. ledd av denne artikkelen, går til å dekke administrative utgifter og til å hjelpe parter som er utviklingsland, og som er særlig sårbare for skadevirkningene av klimaendring, til å håndtere tilpasningskostnadene.
7. Partskonferansen skal når den fungerer som partsmøte for denne avtalen vedta regler, nærmere modaliteter og prosedyrer for mekanismen som er nevnt i 4. ledd av denne artikkelen, på sitt første møte.
8. Partene erkjenner viktigheten av at integrerte, helhetlige og ikke-markedsbaserte tilnærmingsmåter er tilgjengelige for å bistå partene med å gjennomføre sine nasjonalt fastsatte bidrag innenfor rammen av bærekraftig utvikling og utryddelse av fattigdom, på en samordnet og effektiv måte, gjennom blant annet utslippsreduksjoner, tilpasning, finansiering, teknologioverføring og kapasitetsbygging, dersom hensiktsmessig. Disse tilnærmingsmåtene skal ta sikte på å:
a.fremme utslippsreduksjons- og tilpasningsambisjoner
b.øke offentlig og privat sektors deltakelse i gjennomføringen av nasjonalt fastsatt bidrag
c.gi mulighet for samordning på tvers av instrumenter og relevante institusjonelle innretninger
9. Et rammeverk for ikke-markedsbaserte tilnærminger til bærekraftig utvikling blir herved definert for å fremme de ikke-markedsbaserte tilnærmingsmåtene som er nevnt i 8. ledd av denne artikkelen.

Artikkel 7

1. Partene etablerer herved som globalt tilpasningsmål å øke tilpasningsevnen, styrke klimarobustheten og redusere sårbarheten overfor klimaendringer med sikte på å bidra til bærekraftig utvikling og sikre en tilstrekkelige tilpasningsrespons sett i sammenheng med temperaturmålet som er nevnt i artikkel 2.
2. Partene erkjenner at tilpasning er en global utfordring med lokale, subnasjonale, nasjonale, regionale og internasjonale dimensjoner som alle står overfor, og at det er en nøkkelkomponent i og bidrar til den langsiktige globale responsen på klimaendringene for å beskytte mennesker, leveveier og økosystemer, idet det tas hensyn de presserende og øyeblikkelige behovene til de partene som er utviklingsland, og som er spesielt sårbare for skadevirkningene av klimaendringene.
3. Tilpasningsinnsatsen til parter som er utviklingsland, skal anerkjennes i samsvar med de nærmere modalitetene som partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen skal vedta på sin første sesjon.
4. Partene erkjenner at dagens behov for tilpasning er betydelig, at økte utslippsreduksjoner kan redusere behovet for ytterligere tilpasningstiltak og at større tilpasningsbehov kan medføre økte tilpasningskostnader.
5. Partene erkjenner at tilpasningstiltakene bør følge en landdrevet, kjønnssensitiv, deltakelsesbasert og fullstendig transparent tilnærming som tar hensyn til sårbare grupper, lokalsamfunn og økosystemer, og bør være basert på og veiledet av den beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskap og eventuelt tradisjonell kunnskap, urfolkskunnskap og lokale kunnskapssystemer, med sikte på å integrere tilpasningene i relevante sosioøkonomiske og miljømessige strategier og tiltak der det er aktuelt.
6. Partene erkjenner viktigheten av støtte til og internasjonalt samarbeid om tilpasningsinnsats og viktigheten av å ta hensyn til behovene hos partene som er utviklingsland, særlig de landene som er spesielt sårbare for skadevirkningene av klimaendringene.
7. Partene bør styrke samarbeidet om å øke tilpasningsinnsatsen, idet det tas hensyn til Cancun-rammeverket for tilpasning, blant annet med hensyn til å:
a.dele informasjon, god praksis, erfaringer og lærdommer, herunder, der det er aktuelt, tilknyttet vitenskapelig kunnskap, planlegging, politikk og gjennomføring av tilpasningstiltak
b.styrke institusjonelle ordninger, også ordningene under konvensjonen som betjener denne avtalen, for å støtte sammenstilling av relevant informasjon og kunnskap samt teknisk støtte og veiledning gitt til partene
c.styrke den vitenskapelige kunnskapen om klimaet, herunder forskning, systematisk observasjon av klimasystemet og tidligvarslingssystemer, på en måte som styrker klimatjenestene og støtter beslutningstagning
d.bistå parter som er utviklingsland, med å identifisere effektiv tilpasningspraksis, tilpasningsbehov, prioriteringer, støtte som gis og mottas til tilpasningstiltak og -innsats, og utfordringer og mangler, på en måte som er egnet til å fremme god praksis
e.gjøre tilpasningstiltakene mer effektive og varige
8. FNs særorganisasjoner og fagorganer oppmuntres til å støtte partenes innsats for å gjennomføre tiltakene som er nevnt i 7. ledd av denne artikkelen, idet det tas hensyn til bestemmelsene i 5. ledd av denne artikkelen.
9. Hver part skal,engasjere seg i hensiktsmessige planleggingsprosesser for tilpasning og gjennomføring av tiltak, herunder utvikling eller forbedring av relevante planer, prinsipper og/eller bidrag, som blant annet kan bestå i å
a.gjennomføre tilpasningstiltak, forpliktelser og/eller innsats
b.formulere og iverksette nasjonale tilpasningsplaner
c.vurdere virkninger og sårbarheter tilknyttet klimaendringer, med sikte på å formulere nasjonalt fastsatte handlingsprioriteringer, idet det tas hensyn til sårbare mennesker, steder og økosystemer
d.overvåke, evaluere og lære av tilpasningsplaner, strategier, programmer og tiltak
e.bygge klimarobusthet i sosioøkonomiske og økologiske systemer, blant annet gjennom næringsdiversifisering og bærekraftig forvaltning av naturressurser
10. Hver part bør legge fram og jevnlig oppdatere en hensiktsmessig tilpasningskommunikasjon, som kan inneholde dens prioriteringer, gjennomførings- og støttebehov, planer og tiltak, uten å skape noen tilleggsbyrde for parter som er utviklingsland.
11. Tilpasningskommunikasjonen som er nevnt i 10. ledd av denne artikkelen, skal, på en hensiktsmessig måte, sendes inn og oppdateres jevnlig som en del av eller i forbindelse med andre rapporter og dokumenter, herunder en nasjonal tilpasningsplan, et nasjonalt fastsatt bidrag som nevnt i artikkel 4 annet ledd og/eller en nasjonal rapport.
12. Tilpasningskommunikasjonene som er nevnt i 10. ledd av denne artikkelen, skal tas inn i et offentlig register som sekretariatet fører.
13. Kontinuerlig og økt internasjonal støtte skal gis til gjennomføring av 9. 10. og 11. ledd av denne artikkelen til parter som er utviklingsland, i samsvar med bestemmelsene i artikkel 9, 10 og 11.
14. Den globale gjennomgangen som er nevnt i artikkel 14, skal blant annet
a.anerkjenne tilpasningsinnsatsen til de partene som er utviklingsland;
b.styrke gjennomføringen av tilpasningstiltak idet det tas hensyn til tilpasningskommunikasjonen som er nevnt i 10. ledd av denne artikkelen;
c.vurdere hvorvidt tilpasning og tilpasningsstøtte som gis, er tilstrekkelig og effektiv;
d.vurdere samlet framgang i å nå det globale tilpasningsmålet som er nevnt i første ledd av denne artikkelen.

Artikkel 8

1. Partene anerkjenner betydningen av å hindre, minimalisere og bøte på tap og skade knyttet til skadevirkningene av klimaendringer, herunder ekstremværepisoder og sakteutløste hendelser, og den rollen bærekraftig utvikling spiller i å redusere risikoen for skade og tap.
2. Den internasjonale Warszawa-mekanismen for tap og skade tilknyttet klimaendringseffekter skal være underlagt myndigheten til og veiledning av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen, og kan forbedres og styrkes slik partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen bestemmer.
3. Partene bør fremme økt forståelse, tiltak og støtte, eventuelt også gjennom Den internasjonale Warszawa-mekanismen, på grunnlag av samarbeid og tilretteleggelse med hensyn til tap og skade knyttet til skadevirkningene av klimaendringer.
4. Områdene for samarbeid og tilretteleggelse for økt forståelse, handling og støtte kan således omfatte
a.tidligvarslingssystemer
b.katastrofeberedskap
c.sakteutløste hendelser
d.hendelser som kan omfatte irreversible og permanente tap og skader
e.fullstendig risikovurdering og -håndtering
f.risikoforsikringsordninger, klimarisikopooler og andre forsikringsløsninger
g.ikke-økonomiske tap
h.miljørobusthet i lokalsamfunn, leveveier og økosystemer
5. Den internasjonale Warszawa-mekanismen skal samarbeide med eksisterende organer og ekspertgrupper under avtalen og med relevante organisasjoner og ekspertorganer utenfor avtalen.

Artikkel 9

1. Parter som er industriland, skal gi finansielle ressurser for å bistå parter som er utviklingsland, til både utslippsreduksjon og tilpasning i forlengelsen av sine eksisterende forpliktelser etter konvensjonen.
2. Andre parter oppmuntres til å gi eller fortsette å gi slik støtte frivillig.
3. Som del av en global innsats bør parter som er industriland, fortsette å gå foran i mobiliseringen av klimafinansiering fra et bredt spekter av kilder, instrumenter og kanaler, idet man merker seg den betydelige rollen offentlige midler spiller, gjennom en rekke tiltak, herunder støtte til landdrevne strategier, og idet det tas hensyn til behovene og prioriteringene til parter som er utviklingsland. Slik mobilisering av klimafinansiering bør utgjøre en progresjon utover tidligere innsats.
4. Opptrappingen av de finansielle ressursene bør sikte mot å oppnå likevekt mellom tilpasning og utslippsreduksjoner idet det tas hensyn til landdrevne strategier og prioriteringene og behovene til de partene som er utviklingsland, særlig dem som er spesielt sårbare for skadevirkningene av klimaendringer og har betydelige kapasitetsbegrensninger, for eksempel de minst utviklede landene og utviklingsland som er små øystater, idet det tas hensyn til behovet for offentlige og gavebaserte tilpasningsressurser.
5. Parter som er industriland, skal annethvert år sende inn veiledende kvantitativ og kvalitativ informasjon knyttet til første ledd, eventuelt tredje ledd av denne artikkelen, om mulig med framskrevne nivåer av offentlige finansieringsressurser som blir gitt til parter som er utviklingsland. Andre parter som gir ressurser, oppmuntres til å sende inn slike opplysninger frivillig annethvert år.
6. Den globale gjennomgangen som er nevnt artikkel 14, skal ta hensyn til relevante opplysninger gitt av parter som er industriland, og/eller avtaleorganer, om innsats knyttet til klimafinansiering.
7. Parter som er industriland, skal annethvert år gi transparent og konsistent informasjon om støtte til parter som er utviklingsland, som er gitt og mobilisert gjennom offentlig inngripen, i samsvar med de nærmere modaliteter, prosedyrer og retningslinjer partskonferansen vedtar når den fungerer som partsmøte for denne avtalen, som fastsatt i artikkel 13 1tredje ledd. Andre parter oppmuntres også til å gjøre dette.
8. Finansieringsmekanismen for konvensjonen, herunder dens operative enheter, skal fungere som finansieringsmekanisme for denne avtalen.
9. Institusjonene som betjener denne avtalen, herunder de operative enhetene i konvensjonenes finansieringsmekanisme, skal ta sikte på å sikre effektiv tilgang til finansieringsressurser gjennom forenklede prosedyrer og økt beredskapsstøtte til parter som er utviklingsland, særlig de minst utviklede landene og utviklingsland som er små øystater, sett i sammenheng med deres nasjonale klimastrategier og planer.

Artikkel 10

1. Partene deler en langsiktig visjon om viktigheten av å fullt ut å realisere utvikling og overføring av teknologi for å forbedre robustheten mot klimaendringer og redusere utslippene av klimagasser.
2. Partene, som merker seg hvor viktig teknologi er for gjennomføringen av reduksjons- og tilpasningstiltak etter denne avtalen, og som anerkjenner eksisterende innsats for å ta i bruk og spre teknologi, skal styrke det praktiske samarbeidet om utvikling og overføring av teknologi.
3. Teknologimekanismen som er etablert under konvensjonen, skal betjene denne avtalen.
4. Et teknologirammeverk blir herved etablert og skal stå for overordnet veiledning av teknologimekanismens arbeid med å fremme og legge til rette for økt handling innen utvikling og overføring av teknologi til støtte for gjennomføring av denne avtalen, som oppfølging av den langsiktige visjonen som er omtalt i første ledd av denne artikkelen.
5. Å fremskynde, oppmuntre og muliggjøre innovasjon er avgjørende for en effektiv, langsiktig global respons på klimaendringene og for å fremme økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. Slik innsats skal på en hensiktsmessig måte motta støtte blant annet fra teknologimekanismen og – i form av finansielle midler – konvensjonens finansieringsmekanisme, til samarbeidsbaserte tilnærminger til forskning og utvikling og for å legge til rette for tilgang til teknologi, særlig tidlige stadier i teknologisyklusen, for parter som er utviklingsland.
6. Støtte, herunder finansiell støtte, skal gis til gjennomføring av denne artikkelen til parter som er utviklingsland, blant annet støtte til økt samarbeid om utvikling og overføring av teknologi på forskjellige stadier i teknologisyklusen, med sikte på å oppnå likevekt mellom støtte til utslippsreduksjon og tilpasning. Den globale gjennomgangen som er nevnt i artikkel 14, skal ta hensyn til tilgjengelig informasjon om innsats vedrørende støtte til utvikling og overføring av teknologi til parter som er utviklingsland.

Artikkel 11

1. Kapasitetsbygging etter denne avtalen bør gi de partene som er utviklingsland, særlig landene som har minst kapasitet, deriblant de minst utviklede landene og landene som er særlige sårbare overfor skadevirkningene av klimaendringene, deriblant småøyer som er utviklingsland, økt kapasitet og evne til å treffe effektive tiltak mot klimaendringene, blant annet for å iverksette tilpasnings- og utslippsreduksjonstiltak, og bør legge til rette for utvikling, spredning og anvendelse av teknologi, tilgang til klimafinansiering, relevante aspekter ved utdanning, opplæring og allmenn bevissthet, og transparent, rettidig og presis overføring av informasjon.
2. Kapasitetsbyggingen bør være landdrevet, basert på og lydhør overfor nasjonale behov, og fremme partenes nasjonale eierskap, særlig for de partene som er utviklingsland, herunder på nasjonalt, subnasjonalt og lokalt nivå. Kapasitetsbyggingen bør veiledes av tidligere lærdommer, blant annet fra kapasitetsbyggingsaktiviteter etter konvensjonen, og bør være en effektiv, gjentakende prosess som er deltakerbasert, tverrfaglig og kjønnssensitiv.
3. Alle parter bør samarbeide om å sette parter som er utviklingsland, bedre i stand til å gjennomføre denne avtalen. Parter som er industriland, bør øke sin støtte til kapasitetsbygging i parter som er utviklingsland.
4. Alle parter som gir de partene som er utviklingsland, økt evne til å gjennomføre denne avtalen, blant annet gjennom regionale, bilaterale og multilaterale tilnærmingsmåter, skal regelmessig rapportere om disse handlingene eller tiltakene vedrørende kapasitetsbygging. Partene som er utviklingsland, bør regelmessig melde inn framgang som er gjort i gjennomføringen av kapasitetsbyggingsplaner, strategier, handlinger eller tiltak for å gjennomføre denne avtalen.
5. Kapasitetsbyggingsaktivitetene skal styrkes gjennom passende institusjonelle ordninger til støtte for gjennomføringen av denne avtalen, herunder passende institusjonelle ordninger opprettet under konvensjonen som betjener denne avtalen. Partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen skal i sin første sesjon vurdere og vedta en beslutning om de innledende institusjonelle ordningene for kapasitetsbygging.

Artikkel 12

Partene skal samarbeide om å treffe hensiktsmessige tiltak for å bedre utdannelse, opplæring, allmenn bevissthet, allmenn deltakelse og allmenn tilgang til informasjon på området klimaendringer, idet de anerkjenner hvor viktige disse tiltakene er med hensyn til å styrke tiltaksom iverksettes etter denne avtalen.

Artikkel 13

1. For å bygge gjensidig tillit og tiltro og fremme effektiv gjennomføring opprettes herved et styrket måle- og rapporteringssystem for tiltak og støtte med innebygd fleksibilitet som tar hensyn til partenes forskjellige kapasitet og bygger på kollektiv erfaring.
2. Måle- og rapporteringssystemet skal gi fleksibilitet i gjennomføringen av bestemmelsene i denne artikkelen til de partene som er utviklingsland, og som trenger det sett i lys av sin kapasitet. De nærmere modalitetene, prosedyrene og retningslinjene som er nevnt i 1tredje ledd av denne artikkelen, skal gjenspeile slik fleksibilitet.
3. Måle- og rapporteringssystemet skal bygge på og styrke måle- og rapporteringsordningene under konvensjonen, idet man erkjenner de spesielle omstendighetene til de minst utviklede landene og utviklingsland som er små øystater, og skal gjennomføres på en tilretteleggende, ikke-inntrengende, ikke-straffende måte som respekterer nasjonal suverenitet, og skal unngå å legge urimelige byrder på partene.
4. Måle- og rapporteringssystemet under konvensjonen, herunder nasjonale innmeldinger, toårlige rapporter og toårlige oppdateringsrapporter, internasjonal vurdering og revisjon og internasjonal konsultasjon og analyse, skal utgjøre en del av erfaringen som det trekkes veksler på i utarbeidelsen av de nærmere modalitetene, prosedyrene og retningslinjene i 1tredje ledd av denne artikkelen.
5. Formålet med måle- og rapporteringssystemet for tiltak er å skape en klar forståelse av tiltakene på klimaområdet i lys av konvensjonens formål slik det framgår av dens artikkel 2, herunder klarhet og sporbarhet med hensyn til framgang i retning av å oppnå partenes individuelle nasjonalt fastsatte bidrag under artikkel 4, og partenes tilpasningstiltak etter artikkel 7, herunder god praksis, prioriteringer, behov og mangler, som grunnlagsinformasjon for den globale gjennomgangen etter artikkel 14.
6. Formålet med måle- og rapporteringssystemet for støtte er å skape klarhet angående støtte som gis og mottas av relevante individuelle parter i sammenheng med klimaendringstiltak etter artikkel 4, 7, 9, 10 og 11, og i størst mulig utstrekning å gi et fullt overblikk over samlet finansiell støtte som er gitt, som grunnlagsinformasjon for den globale gjennomgangen etter artikkel 14.
7. Hver part skal jevnlig gi følgende informasjon:
a.et nasjonalt regnskap over menneskeskapte utslipp fra kilder og opptak av klimagasser, utarbeidet ved hjelp av metodologier for god praksis som er godtatt av FNs klimapanel og vedtatt av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen
b.informasjon som er nødvendig for å spore framgang i gjennomføring og oppnåelse av partens nasjonalt fastsatte bidrag etter artikkel 4
8. Hver part bør også gi hensiktsmessig informasjon knyttet til klimaendringsvirkninger og tilpasning etter artikkel 7.
9. Parter som er industriland, skal, og andre parter som gir støtte, bør gi informasjon om finans-, teknologioverførings- og kapasitetsbyggingsstøtte som er gitt til parter som er utviklingsland, i henhold til artikkel 9, 10 og 11.
10. Parter som er utviklingsland, bør gi informasjon om finansstøtte og støtte til teknologioverføring og kapasitetsbygging som de trenger og mottar etter artikkel 9, 10 and 11.
11. Informasjon inngitt av hver part i henhold til 7. og 9. ledd av denne artikkelen skal underkastes en teknisk ekspertrevisjon i samsvar med beslutning 1/CP.21. For de partene som er utviklingsland, og som trenger det sett i lys av sin kapasitet, skal revisjonsprosessen omfatte bistand til å identifisere behov for kapasitetsbygging. I tillegg skal hver part delta i tilretteleggende, multilateral vurdering av framdrift med hensyn til bestrebelser etter artikkel 9 og sin egen gjennomføring og oppnåelse av nasjonalt fastsatte bidrag.
12. Den tekniske ekspertrevisjonen etter dette ledd skal bestå av en vurdering av støtten parten har gitt, der det er relevant, og dens gjennomføring og oppnåelse av sitt nasjonalt fastsatte bidrag. Gjennomgangen skal også identifisere forbedringsområder for parten og gi en vurdering av samsvaret mellom informasjonen og de nærmere modalitetene, prosedyrene og retningslinjene som er nevnt i nr. 13 i denne artikkelen, idet det tas hensyn til fleksibiliteten som parten innrømmes i annet ledd i denne artikkelen. Revisjonen skal spesielt legge vekt på de nasjonale evnene og omstendighetene til den enkelte part som er et utviklingsland.
13. Partskonferansen skal når den fungerer som partsmøte for denne avtalen skal på sin første sesjon, på grunnlag av erfaring fra ordningene tilknyttet måling og rapportering under konvensjonen, og som en videreføring av bestemmelsene i denne artikkelen, vedta hensiktsmessige felles, nærmere modaliteter, prosedyrer og retningslinjer, for måling og rapportering knyttet til av tiltak og støtte.
14. Det skal gis støtte til utviklingsland til gjennomføring av denne artikkelen.
15. Støtte skal også ytes for å bygge kapasitet knyttet til måling og rapportering hos parter som er utviklingsland, på kontinuerlig basis.

Artikkel 14

1. Partskonferansen skal når den fungerer som partsmøte for denne avtalen jevnlig gjøre opp status i gjennomføringen av denne avtalen for å evaluere den kollektive framdriften i retning av å oppnå formålet med denne avtalen og dens langsiktige målsetninger (kalt «global gjennomgang»). Den skal gjøre dette på en helhetlig og tilretteleggende måte idet det tas hensyn til utslippsreduksjoner, tilpasning og gjennomførings- og støttemidler, og sett i lys av rettferdighet og beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskap.
2. Partskonferansen skal når den fungerer som partsmøte for denne avtalen foreta sin første globale gjennomgang i 2023 og deretter foreta ny gjennomgang hvert femte år med mindre partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen bestemmer noe annet.
3. Partene skal se hen til resultatet av den globale gjennomgangen når de på nasjonalt fastsatt vis skal oppdatere og forbedre sine tiltak og sin støtte i samsvar med de relevante bestemmelsene i denne avtalen, og når de skal styrke det internasjonale samarbeidet for klimatiltak.

Artikkel 15

1. En mekanisme for å lette iverksettelsen og fremme etterlevelsen av bestemmelsene i denne avtalen etableres herved.
2. Mekanismen som er nevnt i første ledd i denne artikkelen, skal bestå av en komité som skal være ekspertbasert og tilretteleggende av natur og fungere på en måte som er transparent, ikke-anklagende og ikke-straffende. Komiteen skal legge spesiell vekt på den enkelte parts nasjonale evner og omstendigheter.
3. Komiteen skal fungere etter nærmere modaliteter og prosedyrer som partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen vedtar på sin første sesjon, og skal rapportere årlig til partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen.

Artikkel 16

1. Partskonferansen, konvensjonens øverste organ, skal fungere som møte mellom partene i denne avtalen.
2. Parter i konvensjonen som ikke er parter i denne avtalen, kan delta som observatører i arbeidet i enhver sesjon i partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen. Når partskonferansen fungerer som partsmøte for denne avtalen, skal beslutninger etter denne avtalen bare fattes av dem som er parter i denne avtalen.
3. Når partskonferansen fungerer som partsmøte for denne avtalen, skal ethvert medlem av byrået i partskonferansen som representerer en part i konvensjonen, men på det tidspunktet ikke en part i denne avtalen, erstattes av et annet medlem som velges av og blant partene i denne avtalen.
4. Partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen skal gjennomgå gjennomføringen av denne avtalen og skal, innenfor sitt mandat, treffe de nødvendige beslutninger for å fremme en effektiv gjennomføring av avtalen. Den skal utøve de funksjoner den er tillagt i henhold til denne avtalen, og skal:
a.etablere de underordnede organer den finner nødvendige for å gjennomføre denne avtalen, og
b.utføre de øvrige funksjoner som måtte være nødvendige for at denne avtalen skal bli gjennomført.
5. Partskonferansens prosedyreregler og finansielle prosedyrene som anvendes i forbindelse med konvensjonen, skal anvendes mutatis mutandis under denne avtalen, med mindre annet blir bestemt ved konsensus av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen.
6. Første sesjon i partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen skal innkalles av sekretariatet i forbindelse med første sesjon i partskonferansen berammet etter datoen da denne avtalen trer i kraft. De etterfølgende, ordinære sesjoner i partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen skal avholdes i forbindelse med ordinære sesjoner i partskonferansen, med mindre annet bestemmes av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen.
7. Ekstraordinære sesjoner i partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen skal ellers holdes når det anses nødvendig av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen, eller etter skriftlig anmodning fra en part, forutsatt at anmodningen støttes av minst en tredel av partene innen seks måneder etter at sekretariatet har underrettet parter om anmodningen.
8. FN og dets særorganisasjoner og Det internasjonale atomenergibyrå, samt enhver stat som er medlem i eller observatør til disse organisasjonene, men som ikke er part i konvensjonen, kan være representert som observatør under sesjoner i partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen. Ethvert organ eller enhver organisasjon, enten den er nasjonal eller internasjonal, statlig eller ikke-statlig, som er kvalifisert i saker som omfattes av denne avtalen, og som har informert sekretariatet om sitt ønske om å være representert som observatør i en sesjon i partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen, kan få adgang til dette, med mindre minst en tredel av de tilstedeværende partene går imot. Adgang for observatører og deres deltakelse skal være underlagt etter prosedyrereglene som er nevnt i 5. ledd i denne artikkelen.

Artikkel 17

1. Sekretariatet opprettet ved artikkel 8 i konvensjonen, skal tjene som sekretariat for denne avtalen.
2. Artikkel 8 annet ledd i konvensjonen om sekretariatets oppgaver og artikkel 8tredje ledd i konvensjonen om ordninger for sekretariatets drift, skal gjelde mutatis mutandis for denne avtalen. Sekretariatet skal i tillegg utøve de oppgavene det er tillagt etter denne avtalen og av partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen.

Artikkel 18

1. Underkomiteen for vitenskapelig og teknologisk rådgivning og Underkomiteen for gjennomføring, opprettet ved artikkel 9 og 10 i konvensjonen, skal tjene som henholdsvis Underkomiteen for vitenskapelig og teknologisk rådgivning og Underkomiteen for gjennomføring av denne avtalen. Bestemmelsene i konvensjonen angående disse to organenes virkemåte gjelder mutatis mutandis for denne avtalen. Møtesesjoner i Underkomiteen for vitenskapelig og teknologisk rådgivning og Underkomiteen for gjennomføring av denne avtalen skal holdes i forbindelse med møter i henholdsvis Underkomiteen for vitenskapelig og teknologisk rådgivning og Underkomiteen for gjennomføring av konvensjonen.
2. Parter i konvensjonen som ikke er parter i denne avtalen, kan delta som observatører under arbeidet i enhver sesjon i de underkomiteene. Når de underordnede organene fungerer som underordnede organer for denne avtalen, skal beslutninger etter denne avtalen sluttes kun av dem som er parter i denne avtalen.
3. Når de underordnede organene som er opprettet ved artikkel 9 og 10 i konvensjonen, utøver sine oppgaver i saker som gjelder denne avtalen, skal ethvert medlem av byråene for disse underordnede organene som representerer en part i konvensjonen, men på det tidspunktet ikke en part i denne avtalen, erstattes av et annet medlem som velges av og blant partene i denne avtalen.

Artikkel 19

1. Underordnede organer eller andre institusjonelle ordninger etablert av eller under konvensjonen, unntatt dem som er nevnt i denne avtalen, skal betjene denne avtalen etter beslutning i partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen. Partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen skal angi hvilke oppgaver slike underordnede organer eller ordninger skal utføre.
2. Partskonferansen når den fungerer som partsmøte for denne avtalen kan gi ytterligere veiledning til slike underordnede organer og institusjonelle ordninger.

Artikkel 20

1. Denne avtalen skal være åpen for undertegning og skal være gjenstand for ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning av stater og regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon som er parter i konvensjonen. Den skal være åpen for undertegning ved FNs hovedkvarter i New York fra 22. april 2016 til 21. april 2017. Deretter skal denne avtalen være åpen for tiltredelse fra dagen etter dato undertegningen avsluttes. Ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumentene skal deponeres hos depositaren.
2. Enhver regional organisasjon for økonomisk integrasjon som blir part i denne avtalen, uten at noen av dens medlemsstater er det, skal være bundet av alle forpliktelser etter denne avtalen. Med hensyn til regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon med én eller flere medlemsstater som er part i denne avtalen, skal organisasjonen og dens medlemsstater ta stilling til deres respektive ansvar for å oppfylle sine forpliktelser etter denne avtalen. I slike tilfeller skal organisasjonen og dens medlemsstater ikke ha rett til samtidig å utøve rettigheter etter denne avtalen.
3. I sine ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumenter skal regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon tilkjennegi rekkevidden av sin kompetanse i anliggender som styres av denne avtalen. Disse organisasjonene skal også underrette depositaren, som i sin tur skal underrette partene, om enhver vesentlig endring i rekkevidden av deres kompetanse.

Artikkel 21

1. Denne avtalen skal tre i kraft på den trettiende dagen etter den dato minst 55 konvensjonsparter som til sammen står for minst anslagsvis 55 prosent av de totale globale klimagassutslippene, har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelseserklæringer.
2. Utelukkende for det begrensede formålet i første ledd av denne artikkelen betyr «totale globale klimagassutslipp» den mest oppdaterte mengden som er meldt inn på eller før datoen da partene i konvensjonen har vedtatt denne avtalen.
3. For enhver stat eller regional organisasjon for økonomisk integrasjon som ratifiserer, godtar, godkjenner eller tiltrer denne avtalen etter at ikrafttredelsesvilkårene som er nevnt i første ledd av denne artikkelen, er oppfylt, skal denne avtalen tre i kraft på den trettiende dagen etter datoen da slik stat eller regional organisasjon for økonomisk integrasjon har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument.
4. Med hensyn til første ledd av denne artikkelen skal ethvert dokument som er deponert av en regional organisasjon for økonomisk integrasjon, ikke regnes i tillegg til dem som er deponert av medlemsstatene i denne organisasjonen.

Artikkel 22

Bestemmelsene i artikkel 15 i konvensjonen om vedtakelse av endringer i konvensjonen skal gjelde mutatis mutandis for denne avtalen.

Artikkel 23

1. Bestemmelsene i artikkel 16 i konvensjonen om vedtakelse og endring av vedlegg til konvensjonen skal gjelde mutatis mutandis for denne avtalen.
2. Vedlegg til denne avtalen skal utgjøre en integrert del av avtalen, og dersom ikke annet er uttrykkelig foreskrevet, utgjør en henvisning til denne avtalen også en henvisning til tilhørende vedlegg. Slike vedlegg skal være begrenset til lister, skjemaer og annet materiale av beskrivende art som er av vitenskapelig, teknisk, prosessuell eller administrativ karakter.

Artikkel 24

Bestemmelsene i artikkel 14 i konvensjonen om bileggelse av tvister skal gjelde mutatis mutandis for denne avtalen.

Artikkel 25

1. Enhver part skal ha én stemme, med unntak av det som er fastsatt i annet ledd av denne artikkelen.
2. Regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon skal i saker innenfor deres kompetanseområde, utøve sin rett til å stemme med et antall stemmer som tilsvarer antallet deres medlemsstater som er parter i denne avtalen. En slik organisasjon skal ikke utøve sin stemmerett dersom noen av dens medlemsstater utøver sin stemmerett, og omvendt.

Artikkel 26

FNs generalsekretær skal være depositar for denne avtalen.

Artikkel 27

Ingen forbehold kan fremsettes til denne avtalen.

Artikkel 28

1. Enhver part kan etter tre år fra den dato da denne avtalen trådte i kraft for vedkommende part, når som helst tre ut av avtalen ved å gi depositaren skriftlig meddelelse om dette.
2. Enhver slik uttreden skal tre i kraft ett år etter den dato meddelelsen om uttreden ble mottatt av depositaren, eller på den etterfølgende dato som er fastsatt i meddelelsen om uttreden.
3. Enhver part som trer ut av konvensjonen, skal også anses for å ha trådt ut av denne avtalen.

Artikkel 29

Originalen av denne avtalen, der den arabiske, engelske, franske, kinesiske, russiske og spanske tekstene har samme gyldighet, skal deponeres hos FNs generalsekretær.

UTFERDIGET i Paris, den tolvte desember totusenogfemten.

TIL VITNE OM DETTE har de undertegnede som har fått behørig fullmakt til det, undertegnet denne avtalen.