➦ English version

Bern-konvensjonen til vern av litterære og kunstneriske verk
Revidert

Ident24-07-1971 nr 1 Multilateral
Tittel (norsk)Bern-konvensjonen til vern av litterære og kunstneriske verk
Revidert
Tittel (originalspråk)Bern convention for the protection of literary and artistic works
Revised
Avtalens undertegningsdato24-07-1971
Avtalens undertegningsstedParis
Avtalens ikrafttredelsesdato10-10-1974
Undertegningsdato Norge28-12-1971
Ikrafttredelsesdato Norge10-10-1974
DepositarWIPO
http://www.wipo.org
Fullmakt til undertegning19-11-1971 kronprinsreg.res.
StortingetSt.prp.nr.120 (1972–1973)
Innst.S.nr.65 (1973–1974)
Stortingsvedtak 14. desember 1973
Ratifikasjon, godkjennelse, godtakelse25-01-1974 kgl.res.
Dato for dep av rat.dok el.likn08-03-1974
PublisertOverenskomster 1975 s 196
Endrer/tilleggKonvensjon av 09-09-1886 nr 1
MerknadNorge har avgitt erklæring til fordel for utviklingslandene i henhold til art. VI, punkt 1 (ii) i Tillegget, i kraft 08-03-1974.
I samsvar med kgl.res. av 25-01-1974 ble Paristekstens artikler 22-38 ratifisert 08-03-1974 og trådte i kraft for Norge 13-06-1974.
Se også Konvensjon om opprettelse av WIPO av 14-07-1967 nr 1.
For oppdatert liste over partsforhold se internett-adressen ovenfor.
ParterPart: Norge
Undertegningsdato: 28-12-1971
Ratifisert/tiltrådt/godkjent etc.: 08-03-1974
Ikrafttredelsesdato: 10-10-1974
Fratredelsesdato:
Merknad: M/erklæring
 
Kapitteloversikt:

Bern-konvensjonen til vern av litterære og kunstneriske verk

Landene i Unionen, som i like høy grad er besjelet av ønsket om å beskytte, på en så virksom og ensartet måte som mulig, opphavsmennenes rettigheter til sine litterære og kunstneriske verk,

som anerkjenner betydningen av arbeidet på den revisjonskonferanse som ble holdt i Stockholm i 1967,

har besluttet å revidere den akt som ble vedtatt av Stockholmskonferansen, idet artiklene 1–20 og 22–26 i denne akt opprettholdes uten endringer.

Som følge av dette har de undertegnede befullmektigede, som har presentert sine fullmakter som er anerkjent å være i full orden, blitt enige om følgende:

Artikkel 1.

De land som denne konvensjon gjelder for, danner en Union for vern av opphavsmennenes rettigheter til sine litterære og kunstneriske verk.

Artikkel 2.

1. Uttrykket «litterære og kunstneriske verk» omfatter enhver frembringelse på det litterære, vitenskapelige og kunstneriske område, uansett uttrykksformen eller uttrykksmåten, så som bøker, brosjyrer og andre skrifter, foredrag, taler, prekener og andre verk av samme karakter; dramatiske eller dramatisk-musikalske verk; koreografiske verk og pantomimer; musikalske komposisjoner med eller uten ord; kinematografiske verk og slike verk som er uttrykt ved en fremgangsmåte som er analog med kinematografi; tegninger, malerier, arkitektoniske verk, skulptur, gravyr og litografi; fotografiske verk og slike verk som er uttrykt ved en fremgangsmåte som er analog med fotografi; verk av brukskunst; illustrasjoner, geografiske kart, plantegninger, skisser og tredimensjonale arbeider vedrørende geografi, topografi, arkitektur eller vitenskap.
2. Det er dog forbeholdt unionslandene rett til i sin lovgivning å bestemme at åndsverk i sin alminnelighet eller for bestemte kategoriers vedkommende ikke skal nyte vern med mindre de er fiksert i en materiell form.
3. Oversettelser, bearbeidelser, musikkarrangementer og andre overføringer av et litterært eller kunstnerisk verk vernes som originalverk uten at det gjøres noen innskrenkninger i opphavsretten til det originale verk.
4. Det er dog forbeholdt unionslandene rett til i sin lovgivning å bestemme hvilket vern som skal gis til offisielle tekster innenfor lovgivning, administrasjon og rettspleie, og til offisielle oversettelser av slike tekster.
5. Samlinger av litterære eller kunstneriske verk, så som encyclopedier og antologier, som på grunn av utvalget eller ordningen av innholdet utgjør intellektuelle frembringelser, beskyttes som slike, uten at det derved gjøres innskrenkninger i opphavsretten til hvert av de verk som inngår i slike samlinger.
6. Verk som er nevnt i denne artikkel, nyter vern i alle unionsland. Dette vern gjelder til fordel for opphavsmannen og den som inntrer i hans rett.
7. Med de unntak som følger av bestemmelsene i denne konvensjons artikkel 7 4), er det forbeholdt unionslandenes lovgivning å fastsette i hvilket omfang deres lover skal anvendes på verk av brukskunst og industrielle mønstre og modeller, så vel som de vilkår som skal gjelde for vern av slike verk, mønstre og modeller. Verk som i sitt hjemland bare er vernet som mønstre og modeller, er i et annet unionsland bare berettiget til det spesielle vern som i dette land er gitt mønstre og modeller; dersom det i dette land ikke er gitt noe særlig vern, skal dog disse verk vernes som kunstneriske verk.
8. Vern etter denne konvensjon gjelder ikke for dagsnyheter og blandede meddelelser som har karakter av rene pressemeldinger.

Artikkel 2 bis.

1. Det er forbeholdt unionslandenes lovgivning å unnta helt eller eller delvis politiske taler og taler under rettsforhandlinger fra den beskyttelse som er omhandlet i foregående artikkel.
2. Det er også forbeholdt unionslandenes lovgivning å fastsette de vilkår på hvilke foredrag, taler og andre verk av samme art som er holdt offentlig, kan gjengis i pressen, kringkastes, gjøres tilgjengelige for almenheten gjennom trådoverføring eller gjøres tilgjengelig for almenheten på de måter som er nevnt i art. 11 bis 1), under forutsetning av at slik bruk rettferdiggjøres av opplysningsformål.
3. Dog har opphavsmannen eksklusiv rett til å utarbeide samlinger av sine verk som er nevnt i foregående paragraf.

Artikkel 3.

1. Vern etter denne konvensjon gjelder for:
a.Opphavsmenn som er statsborgere av et unionsland, for deres verker, enten de er utgitt eller ikke;
b.Opphavsmenn som ikke er statsborgere av noe unionsland, for deres verker som først er utgitt i ett av disse land eller som er utgitt samtidig i et land utenfor Unionen og i et unionsland.
2. Opphavsmenn som ikke er statsborgere i et unionsland, men som er bosatt i ett av dem, likestilles ved anvendelsen av denne konvensjon med statsborgere i dette land.
3. Uttrykket «utgitte verk» betyr verk som er utgitt med opphavsmennenes samtykke uten hensyn til hvilke midler som er brukt ved fremstilling av kopier, forutsatt at disse kopiene har vært tilgjengelige på en måte som tilfredsstiller rimelige krav fra almenheten, verkets karakter tatt i betraktning. Fremføringen av et dramatisk-musikalsk, kinematografisk eller musikalsk verk, opplesning av et litterært verk, overføring ved tråd eller kringkasting av litterære eller kunstneriske verk, utstilling av et kunstverk og oppføringen av et arkitektonisk verk skal ikke anses som utgivelse.
4. Et verk anses som utgitt samtidig i flere land hvis det er utgitt i to eller flere land innen 30 dager etter at det først ble utgitt.

Artikkel 4.

Vern etter denne konvensjon tilkommer selv om vilkårene i artikkel 3 ikke er oppfylt:

a.Opphavsmenn til kinematografiske verk når produsenten har sitt hovedsete eller sin bopel i et unionsland;
b.Opphavsmenn til byggverk oppført i et unionsland eller til et annet kunstverk som er inkorporert i en bygning eller annet anlegg i et unionsland.

Artikkel 5.

1. Opphavsmenn nyter med hensyn til verk som de har krav på vern for etter denne konvensjon, i andre unionsland enn verkets hjemland, de rettigheter som de respektive lovgivninger innrømmer eller kommer til å innrømme sine egne statsborgere, så vel som de rettigheter som er særskilt fastsatt i denne konvensjon.
2. Nytelsen og utøvelsen av disse rettigheter er ikke avhengig av at noen formalitet er iakttatt, og avhenger ikke av om verket er vernet i hjemlandet. Følgelig bestemmes, bortsett fra bestemmelsene i denne konvensjon, vernets omfang så vel som de rettsmidler som opphavsmennene har til rådighet for å verne sine rettigheter, utelukkende av lovgivningen i det land hvor vern kreves.
3. Vern i hjemlandet bestemmes av den interne lovgivning. Når opphavsmannen ikke er statsborger av hjemlandet til det verk som han har krav på vern for etter denne konvensjon, nyter han dog i dette land de samme rettigheter som landets egne statsborgere.
4. Som verkets hjemland anses:
a.For verk først utgitt i et unionsland, dette land; i tilfelle hvor verk er utgitt samtidig i flere unionsland som har forskjellig vernetid, det land hvis lovgivning har den korteste vernetid;
b.I tilfelle hvor verket er utgitt samtidig i et land utenfor Unionen og i et unionsland, sistnevnte land;
c.For ikke utgitte verk og verk først utgitt utenfor Unionen uten at det samtidig er utgitt i et unionsland, det unionsland hvor opphavnsmannen er statsborger, forutsatt at
i.når det gjelder kinematografiske verk hvis opphavsmann har sitt hovedsete eller sin bopel i et unionsland, skal hjemlandet være dette land, og
ii.når det gjelder byggverk oppført i et unionsland eller andre kunstverk inkorporert i en bygning eller annet anlegg i et unionsland, skal hjemlandet være dette land.

Artikkel 6.

1. Når et land utenfor Unionen unnlater å verne på behørig måte verk av opphavsmenn som er statsborgere i et unionsland, kan sistnevnte land innskrenke det vern som gis til verk av opphavsmenn som, på datoen for den første utgivelsen av verket, er statsborgere av vedkommende annet land og ikke bosatt i et unionsland. Dersom det land hvor verket først ble utgitt benytter seg av denne rett, er andre unionsland ikke forpliktet til å gi verk som på denne måten undergis særbehandling, et mer omfattende vern enn hva de får i det land hvor de først ble utgitt.
2. Ingen av de innskrenkninger som er innført med hjemmel i foregående paragraf, berører de rettigheter som en opphavsmann kan ha ervervet for så vidt angår et verk utgitt i et unionsland før slike innskrenkninger ble satt i kraft.
3. Unionsland som innskrenker det opphavsrettslige vern i samsvar med denne artikkel, skal gi melding om dette til Generaldirektøren for Verdensorganisasjonen for Intellektuell Eiendomsrett (herefter betegnet som: «Generaldirektøren») ved en skriftlig erklæring som nevner de land som vernet er innskrenket i forhold til, og de innskrenkninger som rettigheter til opphavsmenn som er statsborgere av disse land, er undergitt. Generaldirektøren skal uten opphold underrette alle unionsland om denne erklæring.

Artikkel 6 bis.

1. Uavhengig av sine økonomiske rettigheter, og selv etter at disse er avhendet, har opphavsmannen rett til å gjøre gjeldende sitt opphavsforhold til verket og til å motsette seg enhver forvanskning, beskjæring eller annen endring i dette, og ethvert annet angrep på dette verk som ville skade hans ære eller anseelse.
2. De rettigheter som gis en opphavsmann etter foregående paragraf, gjelder etter hans død, iallfall inntil de økonomiske rettigheter er bortfalt, og kan gjøres gjeldende av personer eller institusjoner som har rett til dette etter lovgivningen i det land hvor vern kreves. De land som når de ratifiserer eller tiltrer denne akt ikke har bestemmelser i sin lovgivning om vern etter opphavsmannens død for alle de rettigheter som er nevnt i foregående paragraf, kan imidlertid bestemme at enkelte av disse rettigheter ikke skal gjelde etter dødsfallet.
3. De rettsmidler som tjener til å verne de rettigheter som er innrømmet i denne artikkel, bestemmes av lovgivningen i det land hvor vern kreves.

Artikkel 7.

1. Det vern som gis etter denne konvensjon, varer så lenge opphavsmannen lever og 50 år etter hans død.
2. Dog kan for kinematografiske verk unionslandene bestemme i sin lovgivning at vernetiden skal utløpe 50 år etter at verket med opphavsmannens samtykke er gjort tilgjengelig for almenheten, eller hvis dette ikke skjer før 50 år er gått etter at verket ble frembrakt, 50 år etter frembringelsen.
3. For anonyme og pseudonyme verk utløper den vernetid som gis etter denne konvensjon 50 år etter at verket på lovlig måte ble gjort tilgjengelig for almenheten. Når det pseudonym som er brukt av opphavsmannen ikke etterlater noen tvil med hensyn til hans identitet, er imidlertid vernetiden den samme som er fastsatt i paragraf 1). Hvis opphavsmannen til et anonymt eller pseudonymt verk avslører sin identitet i løpet av forannevnte tidsrom, er vernetiden som fastsatt i paragraf 1). Et medlemsland er ikke forpliktet til å verne anonyme eller pseudonyme verk når det er rimelig å anta at deres opphavsmann har vært død i 50 år.
4. Det er forbeholdt unionslandenes lovgivning å bestemme vernetiden for fotografiske verk og for verk av brukskunst for så vidt som disse er beskyttet som kunstneriske verk; vernetiden varer imidlertid iallfall i 25 år etter at verket ble frembrakt.
5. Den vernetid som følger etter, opphavsmannens død og de vernetider som er nevnt i paragrafene 2), 3) og 4), løper fra dødsdagen eller fra den begivenhet som er nevnt i disse paragrafer, men vernetiden regnes alltid fra 1. januar året etter dødsfallet eller begivenheten.
6. Unionslandene kan innrømme en vernetid som er lengre enn den som er fastsatt i de foregående paragrafer.
7. De unionsland som er bundet av denne konvensjons Roma-tekst og som i sin interne lovgivning som er i kraft ved undertegningen av foreliggende akt, gir en kortere vernetid enn fastsatt i de foregående paragrafer, har rett til å opprettholde slike vernetider når de ratifiserer eller tiltrer den foreliggende akt.
8. Vernetiden skal i ethvert tilfelle fastsettes av lovgivningen i det land hvor vern kreves. Dersom ikke lovgivningen i dette land fastsetter noe annet, skal imidlertid vernetiden ikke overstige den vernetid som er bestemt i verkets hjemland.

Artikkel 7 bis.

Bestemmelsene i foregående artikkel kommer til anvendelse også når opphavrettighetene tilhører medarbeidere i et verk i fellesskap, men da slik at vernetiden etter opphavsmannens død regnes fra den lengstlevende opphavsmanns død.

Artikkel 8.

Opphavsmenn til litterære og kunstneriske verk som er beskyttet etter denne konvensjon, har i hele den tid deres rettigheter i det originale verk er beskyttet, enerett til å oversette og til å gi samtykke til oversettelse av deres verk.

Artikkel 9.

1. Opphavsmenn til litterære og kunstneriske verk som er beskyttet etter denne konvensjon, har enerett til å samtykke i reproduksjon av disse verk på enhver måte og i enhver form.
2. Det er forbeholdt unionslandenes lovgivning å tillate reproduksjon av slike verk i visse spesielle tilfelle, under forutsetning av at slik reproduksjon ikke kommer i strid med den normale utnyttelse av verket og ikke urimelig er til skade for opphavsmannens legitime interesser.
3. Ved reproduksjon forstås i denne konvensjon også ethvert lyd- eller billedopptak.

Artikkel 10.

1. Det er tillatt å sitere fra verk som på lovlig måte er gjort tilgjengelig for almenheten, under forutsetning av at siteringen skjer i samsvar med god skikk og ikke går utover det som formålet rettferdiggjør. Sitatretten omfatter også sitater fra artikler i aviser og tidsskrifter i form av presseoversikter.
2. I unionslandenes lovgivning og i spesielle avtaler som er eller blir sluttet mellom unionsland, kan det tillates bruk av litterære eller kunstneriske verk som illustrasjon i publikasjoner, kringkasting og lyd- og billedopptak for undervisningsformål, alt i den utstrekning som formålet rettferdiggjør, og under forutsetning av at slik bruk er i samsvar med god skikk.
3. Når verk blir brukt i samsvar med foregående paragrafer i denne artikkel, skal kilden oppgis, og likeledes opphavsmannens navn hvis dette er oppgitt i kilden.

Artikkel 10 bis.

1. Det er forbeholdt unionslandenes lovgivning å tillate reproduksjon i pressen, kringkasting og overføring til almenheten, ved hjelp av tråd, av artikler utgitt i aviser eller tidsskrifter om aktuelle økonomiske, politiske eller religiøse emner og av kringkastede verk av samme slag, i tilfelle hvor reproduksjon, kringkasting eller slik overføring ikke uttrykkelig er forbeholdt. Kilden skal dog alltid tydelig angis. De rettslige følger av at denne forpliktelse ikke overholdes, bestemmes av lovgivningen i det land hvor vern kreves.
2. Det er likeledes forbeholdt unionslandenes lovgivning å bestemme under hvilke vilkår det skal være tillatt i aktualitetsreportasje ved hjelp av fotografi eller kinomatografi eller gjennom kringkasting eller trådoverføring til almenheten, å reprodusere og gjøre tilgjengelig for almenheten, i den utstrekning det rettferdiggjøres av opplysningsformålet, litterære eller kunstneriske verk som sees eller høres som ledd i den dagshendelse reportasjen gjelder.

Artikkel 11.

1. Opphavsmenn til dramatiske, dramatisk-musikalske og musikalske verk har enerett til
i.offentlig fremføring og oppføring av sine verk, herunder innbefattet offentlig fremføring og oppføring ved hjelp av hvilken som helst innretning eller prosess;
ii.enhver overføring til almenheten av slik fremføring eller oppføring.
2. Opphavsmenn til dramatiske og dramatisk-musikalske verk har samme rettigheter med hensyn til oversettelser av verket i hele den tid deres rettigheter til originalverket består.

Artikkel 11 bis.

1. Opphavsmenn til litterære og kunstneriske verk har enerett til å tillate:
i.Kringkasting eller spredning til almenheten av sine verk ved hjelp av enhver annen innretning som kan benyttes til trådløs utsending av tegn, lyd eller bilder;
ii.enhver spredning til almenheten ved tråd eller gjentatt kringkasting av kringkastingsending av verket, når spredningen foretas av en annen organisasjon enn den opprinnelige;
iii.spredning til almenheten ved hjelp av høytaler eller enhver annen lignende innretning som ved tegn, lyd eller bilder overfører det kringkastede verk.
2. Det er forbeholdt unionslandenes lovgivning å fastsette vilkår for å utøve de rettigheter som er nevnt i foregående paragraf, men disse vilkår skal bare gjelde i de land hvor de er fastsatt. De skal ikke i noe tilfelle gripe inn i opphavsmannens moralske rettigheter, og heller ikke i hans rett til å oppnå rimelig vederlag, som i mangel av overenskomst fastsettes av kompetent myndighet.
3. I mangel av motsatt avtale, innebærer tillatelse i samsvar med paragraf 1) i denne artikkel ikke tillatelse til å ta opp kringkastede verk ved hjelp av innretning for opptak av lyd eller bilder. Det er dog forbeholdt unionslandenes lovgivning å fastsette regulerende bestemmelser om midlertidig pregede opptak som gjøres av kringkastingsorganisasjoner ved deres egne hjelpemidler til bruk for deres egne sendinger. Lovgivningen kan gi adgang til oppbevaring av disse opptak i offentlig arkiv på grunn av deres spesielle dokumentariske karakter.

Artikkel 11 ter.

1. Opphavsmenn til litterære verk har enerett til:
i.Offentlig opplesning av sine verk, herunder slik offentlig opplesning ved hjelp av hvilken som helst innretning eller prosess;
ii.enhver meddelelse til almenheten av opplesning av deres verk.
2. Opphavsmenn til litterære verk har samme rettigheter med hensyn til oversettelser av verket i hele den tid deres rettigheter til originalverket består.

Artikkel 12.

Opphavsmenn til litterære og kunstneriske verk har enerett til å tillate bearbeidelser, arrangementer og andre utforminger av sine verk.

Artikkel 13.

1. Ethvert unionsland kan for sitt eget vedkommende oppstille forbehold og vilkår med hensyn til den enerett som tilkommer opphavsmenn til musikkverk, og opphavsmenn til tekst og som allerede har gitt tillatelse til å gjengi denne sammen med musikkverket, til å tillate lydopptak av dette musikkverk, i tilfelle sammen med slik tekst hvis den finnes; men alle slike forbehold og vilkår skal bare gjelde i de land som har oppstilt dem, og skal ikke i noe tilfelle gripe inn i disse opphavsmenns rett til å få et rimelig vederlag, som i mangel av minnelig overenskomst fastsettes av kompetent myndighet.
2. Opptak av musikkverk fremstilt i et unionsland i samsvar med artikkel 13 3) i Roma-teksten av 2. juni 1928 og Brussel-teksten av 26. juni 1948, kan reproduseres i dette land uten tillatelse av opphavsmannen til musikkverket til to år er gått etter at landet ble bundet av denne akt.
3. Opptak fremstilt i samsvar med paragrafene 1) og 2) i denne artikkel og innført uten tillatelse fra vedkommende parter til et land hvor de behandles som ulovlige opptak, skal være gjenstand for beslag.

Artikkel 14.

1. Opphavsmenn til litterære og kunstneriske verk har enerett til å tillate:
i.Kinematografisk bearbeidelse og gjengivelse av disse verk og spredning av de verk som på denne måten er bearbeidet og gjengitt;
ii.offentlig fremføring eller fremvisning og overføring til almenheten ved hjelp av tråd av verk som på denne måten er bearbeidet eller gjengitt.
2. For bearbeidelse til enhver annen kunstnerisk form av et kinematografisk verk som bygger på eller kunstneriske verk, kreves tillatelse av opphavsmennene til de originale verk, uten at dette innskrenker retten til opphavsmannen til den kinematografiske frembringelse.
3. Bestemmelsen i artikkel 13 1) får ikke anvendelse.

Artikkel 14 bis.

1. Kinematografisk verk beskyttes som et originalt verk uten at dette innskrenker opphavsretten til de verk som er blitt bearbeidet eller gjengitt. Innehaveren av opphavsretten til et kinematografisk verk har de samme rettigheter som opphavsmannen til et originalt verk, herunder de rettigheter som er nevnt i foregående artikkel.
2.
a.Spørsmålet om hvem som har opphavsrett til et kinematografisk verk, avgjøres av lovgivningen i det land hvor vern kreves.
b.I unionsland hvor lovgivningen innbefatter blant rettighetshavere i et kinematografisk verk opphavsmenn som har ytet bidrag til frembringelsen av verket, skal likevel ikke slike opphavsmenn, når de har påtatt seg en forpliktelse til å yte slike bidrag, og det ikke foreligger motsatt eller spesiell avtale, kunne motsette seg gjengivelse, spredning, offentlig fremføring, overføring til almenheten ved hjelp av tråd, kringkasting eller annen overføring til almenheten, og vil heller ikke kunne motsette seg at verkets tekst gjengis i undertekster eller «dubbes».
c.Spørsmålet om den ovenfor nevnte forpliktelse, for at bestemmelsen i den foregående underparagraf b) skal gjelde, må være påtatt ved skriftlig avtale eller likeverdig skriftlig dokument, avgjøres av lovgivningen i det land hvor produsenten av det kinematografiske verk har sitt hovedsete eller sin bopel. Det skal likevel være forbeholdt lovgivningen i det unionsland hvor vern kreves å bestemme at nevnte forpliktelse må være påtatt ved skriftlig avtale eller likeverdig skriftlig dokument. De land hvis lovgivning gir slike bestemmelser, skal meddele dette til Generaldirektøren i en skriftlig erklæring som han straks skal meddele til alle andre unionsland.
d.Med «motsatt eller spesiell avtale» forstås ethvert innskrenkende vilkår av betydning for forannevnte forpliktelse.
3. Hvis ikke den interne lovgivning bestemmer noe annet, gjelder bestemmelsen i paragraf 2) b) foran ikke for opphavsmenn til scenario, dialog, musikkverk som er skapt med sikte på filmatiseringen, og heller ikke for filmens hovedregissør. De unionsland som i sin lovgivning ikke har bestemmelser som gir nevnte paragraf 2) b) anvendelse på denne regissør, skal imidlertid underrette Generaldirektøren ved en skriftlig erklæring som han straks skal meddele til alle andre unionsland.

Artikkel 14 ter.

1. Med hensyn til originale kunstverk og forfatteres og komponisters originale manuskripter har opphavsmannen, eller etter hans død de personer eller institusjoner som den nasjonale lovgivning bemyndiger, en uoverdragelig rett til å få utbytte av ethvert salg av verket som følger etter første overdragelse fra verkets opphavsmann.
2. Det vern som er fastsatt i foregående paragraf, kan bare kreves i et unionsland dersom lovgivningen i det land som opphavsmannen tilhører, innrømmer et slikt vern, og i den utstrekning som det er innrømmet i det land hvor vern kreves.
3. De nærmere regler om oppkrevning og beløpenes størrelse fastsettes i de enkelte lands nasjonale lovgivning.

Artikkel 15.

1. For at opphavsmannen til et litterært eller kunstnerisk verk som er beskyttet etter denne konvensjon, skal anses som sådan og følgelig være berettiget til å anlegge inngrepssak i unionslandene, skal det inntil motbevis føres, være tilstrekkelig at hans navn er påført verket på vanlig måte. Denne paragraf gjelder selv om dette navn er et pseudonym, når det pseudonym som opphavsmannen bruker ikke efterlater noen tvil med hensyn til hans identitet.
2. Når ikke annet bevises, anses fysisk eller juridisk person hvis navn er påført et kinematografisk verk på vanlig måte, som dets produsent.
3. Med hensyn til andre anonyme verk og pseudonyme verk enn de som er omhandlet i paragraf 1) foran, anses den utgiver hvis navn er påført verket, som opphavsmannens representant og i denne egenskap berettiget til å benytte og hevde opphavsmannens rettigheter, dersom ikke annet bevises. Bestemmelsene i denne paragraf opphører å gjelde når opphavsmannen avslører sin identitet og godtgjør sitt krav på opphavsrett til verket.
4.
a.For ikke-utgitte verk hvis opphavsmanns identitet er ukjent, men hvor det er all grunn til å anta at han er statsborger av et unionsland, skal lovgivningen i dette land kunne utpeke den kompetente myndighet som skal representere opphavsmannen og være berettiget til å beskytte og hevde hans rettigheter i unionslandene.
b.Unionsland som med hjemmel i denne bestemmelse utpeker en slik myndighet, skal underrette Generaldirektøren ved en skriftlig erklæring som gir full underretning om den myndighet som er utpekt. Generaldirektøren skal straks meddele denne erklæring til alle andre unionsland.

Artikkel 16.

1. Ulovlig eksemplar av et verk skal være gjenstand for beslag i ethvert unionsland hvor verket er rettslig vernet.
2. Bestemmelsene i foregående paragraf skal også gjelde for gjengivelser som kommer fra et land hvor verket ikke er vernet, eller hvor det er opphørt å være vernet.
3. Beslag finner sted i samsvar med hvert lands lovgivning.

Artikkel 17.

Bestemmelsene i denne konvensjon innskrenker ikke på noen måte den rett som regjeringen i ethvert unionsland har til å tillate, kontrollere eller forby gjennom lovgivning eller reguleringer, spredning, oppførelse eller utstilling av et hvilket som helst verk eller frembringelse som den kompetente myndighet måtte finne det nødvendig å utøve denne rett overfor.

Artikkel 18.

1. Denne konvensjon gjelder alle verk som på det tidspunktet den trer i kraft, ikke er falt i det fri i hjemlandet som følge av at vernetiden er utløpt.
2. Dersom et verk er falt i det fri i det land hvor vern kreves som følge av at vernetiden som tidligere gjaldt er utløpt, skal imidlertid dette verk ikke være vernet på ny.
3. Anvendelsen av dette prinsipp er undergitt de bestemmelser som måtte finnes i konvensjoner som er eller senere måtte bli sluttet mellom unionsland. I mangel av slike bestemmelser skal de forskjellige land hver for seg avgjøre hvordan prinsippet skal anvendes.
4. De foregående bestemmelser gjelder også i tilfelle av at nye land tiltrer Unionen, og i tilfelle hvor vern utvides ved anvendelsen av artikkel 7 eller ved at forbehold frafalles.

Artikkel 19.

Bestemmelsene i denne konvensjon er ikke til hinder for krav om et mer omfattende vern som måtte være hjemlet i et unionslands lovgivning.

Artikkel 20.

Regjeringene i unionslandene forbeholder seg rett til å treffe særavtaler seg imellom for så vidt som slike avtaler innrømmer opphavsmennene mer omfattende rettigheter enn de som er hjemlet i denne konvensjon, eller inneholder andre bestemmelser som ikke strider mot konvensjonen. Bestemmelsene i gjeldende avtaler som oppfyller disse krav, skal fortsatt gjelde.

Artikkel 21.

1. Spesielle bestemmelser angående utviklingsland er inntatt i tillegget.
2. Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 28 (1) b) utgjør tillegget en integrerende del av denne akt.

Artikkel 22.

1.
a.Unionen har en Forsamling som består av de unionsland som er bundet av artiklene 22–26.
b.Hvert lands regjering er representert ved en delegert, som kan bistås av alternerende delegerte, rådgivere og eksperter.
c.Utgiftene ved hver delegasjon bæres av den regjering som har oppnevnt den.
2.
a.Forsamlingen skal;
i.behandle alle spørsmål som gjelder opprettholdelse og utvikling av Unionen, og anvendelsen av denne konvensjon;
ii.gi direktiver med hensyn til forberedelsen av revisjonskonferanser til Det Internasjonale Byrå for Intellektuell Eiendomsrett (heretter kalt «Det Internasjonale Byrå») som er omhandlet i konvensjonen om opprettelse av Organisasjonen for Intellektuell Eiendomsrett (heretter kalt «Organisasjonen»), idet det tas tilbørlig hensyn til alle bemerkninger som kommer fra de unionsland som ikke er bundet av artiklene 22–26;
iii.gjennomgå og godkjenne Organisasjonens Generaldirektørs rapporter og gjøremål for så vidt angår Unionen, og gi ham alle nødvendige instrukser angående spørsmål som hører under Unionens kompetanse;
iv.velge medlemmer av Forsamlingens Eksekutivkomité;
v.gjennomgå og godkjenne Eksekutivkomitéens rapporter og gjøremål og å gi instrukser til denne komité;
vi.fastsette programmet og vedta treårig budsjett for Unionen, og godkjenne dens endelige regnskap;
vii.vedta Unionens finansielle ordninger;
viii.opprette slike ekspertkomitéer og arbeidsgrupper som måtte være nødvendige for Unionens arbeid;
ix.bestemme hvilke av de land som ikke er medlemmer av Unionen, og hvilke mellomstatlige og internasjonale ikke-statlige organisasjoner som skal gis adgang til dens møter som observatører;
x.vedta endringer i artiklene 22–26;
xi.ta alle andre hensiktsmessige forholdsregler med sikte på å fremme Unionens formål;
xii.utøve de andre funksjoner som er hensiktsmessige etter denne konvensjon;
xiii.utøve de rettigheter som den har fått i konvensjonen som oppretter Organisasjonen, forutsatt at denne godkjennes.
b.Med hensyn til spørsmål som også er av interesse for andre unioner som administreres av denne Organisasjon, treffer Forsamlingen sine vedtak etter å ha hørt råd fra Organisasjonens Koordineringskomité.
3.
a.Ethvert land som er medlem av Forsamlingen, har én stemme.
b.Forsamlingen er beslutningsdyktig når halvdelen av medlemmene er til stede.
c.Uten hensyn til bestemmelsene i underparagraf b) kan Forsamlingen treffe vedtak dersom det antall land som er representert ved en sesjon, ikke utgjør så meget som halvdelen, men 1/3 eller flere av Forsamlingens medlemsland. Med unntak for vedtak som gjelder dens egen forretningsorden, gjelder dog slike vedtak bare når følgende vilkår er oppfylt. Det Internasjonale Byrå skal meddele nevnte vedtak til de medlemsland av Forsamlingen som ikke var representert, og skal invitere dem til å gi skriftlig uttrykk for sin avstemning eller avståelse innen et tidsrom på 3 måneder fra tidspunktet for meddelelsen. Dersom det antall land som på denne måten har gitt uttrykk for sin avstemning eller avståelse ved utløpet av denne periode kommer opp i det antall land som manglet for å oppnå beslutningsdyktighet på selve sesjonen, trer slike vedtak i kraft forutsatt at det nødvendige flertall ennå foreligger.
d.Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 26 (2), krever vedtak i Forsamlingen 2/3 av de avgitte stemmer.
e.Avståelser anses ikke som stemmer.
f.En delegert kan bare representere og avgi stemme på vegne av ett land.
g.Unionsland som ikke er medlemmer av Forsamlingen, har adgang til dens møter som observatører.
4.
a.Forsamlingen møter en gang hvert tredje kalenderår til ordinær sesjon etter å være kalt sammen av Generaldirektøren, og, når det ikke foreligger spesielle forhold, i samme periode og på samme sted som Organisasjonens Generalforsamling.
b.Forsamlingen møter til ekstraordinær sesjon etter å være kalt sammen av Generaldirektøren, på anmodning av Eksekutivkomitéen eller på anmodning av 1/4 av Forsamlingens medlemsland.
5. Forsamlingen vedtar selv sin forretningsorden.

Artikkel 23.

1. Forsamlingen har en Eksekutivkomité.
2.
a.Eksekutivkomitéen består av land valgt av Forsamlingen blant Forsamlingens medlemsland. Videre har det land på hvis territorium Organisasjonen har sitt hovedsete, ex officio sete i komitéen, med forbehold for bestemmelsene i artikkel 25 (7) b).
b.Regjeringen i ethvert land som er medlem av Eksekutivkomitéen, er representert ved en delegert, som kan assisteres av alternerende delegerte, rådgivere og eksperter.
c.Utgiftene for hver delegasjon bæres av den regjering som har oppnevnt den.
3. Det antall land som er medlemmer av Eksekutivkomitéen tilsvarer 1/4 av antall medlemsland i Forsamlingen. Ved avgjørelsen av hvor mange seter som skal fylles, skal det sees bort fra den rest som blir tilbake etter delingen med fire.
4. Ved valg av medlemmer til Eksekutivkomitéen skal Forsamlingen ta tilbørlig hensyn til en rimelig geografisk fordeling, og til det behov som land som er medlemmer av spesielle avtaler som måtte bli inngått i forhold til Unionen, har for å være representert i Eksekutivkomitéen.
5.
a.Funksjonstiden for hvert medlem av Eksekutivkomitéen strekker seg fra avslutningen av den sesjon av Forsamlingen som valgte det, til avslutningen av neste ordinære sesjon i Forsamlingen.
b.Medlemmer av Eksekutivkomitéen kan gjenvelges, men ikke mer enn 2/3 av dem.
c.Forsamlingen utarbeider nærmere enkeltheter i reglene om valg og om adgang til gjenvalg av medlemmer av Eksekutivkomitéen.
6.
a.Eksekutivkomitéen skal;
i.utarbeide utkast til dagsorden for Forsamlingen;
ii.fremsette forslag for Forsamlingen når det gjelder utkast til program og treårig budsjett for Unionen, forberedt av Generaldirektøren;
iii.vedta innenfor rammen av programmet og de treårige budsjett de spesielle årlige budsjetter og programmer, forberedt av Generaldirektøren;
iv.fremsette overfor Forsamlingen med behørige kommentarer de periodiske rapporter fra Generaldirektøren og de årlige reviderte rapporter vedrørende regnskapene;
v.i samsvar med Forsamlingens vedtak, idet det tas hensyn til de forhold som måtte ha oppstått mellom de to ordinære sesjoner i Forsamlingen, ta alle nødvendige tiltak for å sikre at Unionens program blir gjennomført av Generaldirektøren;
vi.utføre de andre funksjoner som den har etter denne konvensjon.
b.For så vidt angår spørsmål som også er av interesse for andre unioner som administreres av Organisasjonen, treffer Eksekutivkomitéen sine vedtak etter å ha hørt råd fra Organisasjonens koordineringskomité.
7.
a.Eksekutivkomitéen møter én gang i året til ordinær sesjon etter å være sammenkalt av Generaldirektøren, fortrinnsvis i løpet av samme periode og på samme sted som Organisasjonens koordineringskomité.
b.Eksekutivkomitéen møter til ekstraordinær sesjon etter å være sammenkalt av Generaldirektøren, enten på hans initiativ, eller på anmodning av dens formann eller 1/4 av dens medlemmer.
8.
a.Hvert land som er medlem av Eksekutivkomitéen, har én stemme.
b.Eksekutivkomitéen er beslutningsdyktig når halvdelen av medlemmene er til stede.
c.Vedtak treffes med alminnelig flertall av de avgitte stemmer.
d.Avståelser regnes ikke som stemmer.
e.En delegert kan bare representere og stemme på vegne av ett land.
9. Unionsland som ikke er medlemmer av Eksekutivkomitéen, har adgang til dens møter som observatører.
10. Eksekutivkomitéen vedtar sin egen forretningsorden.

Artikkel 24.

1.
a.De administrative oppgaver vedrørende Unionen utføres av Det Internasjonale Byrå som er en fortsettelse av Unionens Byrå forenet med Byrået for den union som er opprettet ved den Internasjonale Konvensjon for Beskyttelse av Industriell Eiendomsrett.
b.Byrået skal først og fremst sørge for sekretariatet for de forskjellige organer i Unionen.
c.Organisasjonens Generaldirektør er den høyeste administrative leder for Unionen og representerer Unionen.
2. Det Internasjonale Byrå samler og utgir informasjon om beskyttelse av opphavsrett. Hvert unionsland skal uten opphør underrette Det Internasjonale Byrå om alle nye lover og offisielle tekster vedrørende beskyttelse av opphavsrett.
3. Det Internasjonale Byrå utgir et månedstidsskrift.
4. Det Internasjonale Byrå gir etter anmodning informasjon til ethvert unionsland i spørsmål angående beskyttelse av opphavsrett.
5. Det Internasjonale Byrå forestår studier og yter bistand med sikte på å bedre beskyttelsen av opphavsrett.
6. Generaldirektøren og enhver tjenestemann som han har oppnevnt, deltar uten rett til å stemme i alle møter i Forsamlingen, Eksekutivkomitéen og enhver annen ekspertkomité og arbeidsgruppe. Generaldirektøren eller en tjenestemann som han utpeker, er ex officio sekretær for disse organer.
7.
a.Det Internasjonale Byrå forbereder i samsvar med Forsamlingens direktiver og i samarbeid med Eksekutivkomitéen revisjonskonferansene vedrørende bestemmelsene i konvensjonen, bortsett fra artiklene 22–26.
b.Det Internasjonale Byrå kan rådføre seg med mellomstatlige og internasjonale ikke-statlige organisasjoner vedrørende forberedelsen av revisjonskonferanser.
c.Generaldirektøren og personer oppnevnt av ham deltar uten rett til å stemme i forhandlingene ved disse konferansene.
8. Det Internasjonale Byrå utfører alle andre opgaver som er pålagt det.

Artikkel 25.

1.
a.Unionen skal ha et budsjett.
b.Unionens driftsbudsjett omfatter inntekter og utgifter som vedrører Unionen, dens bidrag til det utgiftsbudsjett som er felles for unionene, og, når det har betydning, den sum som er stilt til rådighet for budsjettet til konferansen for Organisasjonen.
c.Utgifter som ikke utelukkende gjelder Unionen, men også en eller flere andre unioner administrert av Organisasjonen, ansees som utgifter felles for unionene. Unionens andel i slike felles utgifter skal stå i forhold til den interesse Unionen har i dem.
2. Unionens budsjett opprettes med tilbørlig hensyn til de krav som stilles til koordinering med budsjettene til de andre unioner administrert av Organisasjonen.
3. Unionens budsjett finansieres fra følgende kilder:
i.Bidrag fra unionslandene;
ii.gebyrer og avgifter for tjenester som er utført av Det Internasjonale Byrå i forhold til Unionen;
iii.salg av eller inntekter fra Det Internasjonale Byrås publikasjoner vedrørende Unionen;
iv.gaver, legatmidler og understøttelser;
v.leieinntekter, renter og forskjellige andre inntekter.
4.
a.For det formål å fastsette bidraget til budsjettet tilhører hvert unionsland en klasse og betaler sitt årlige bidrag på basis av et antall enheter fastsatt som følger:

Klasse I25
Klasse II20
Klasse III15
Klasse IV10
Klasse V5
Klasse VI3
Klasse VII1
b.Hvert land som ikke allerede har gjort det, gir ved deponeringen av sitt ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument uttrykk for den klasse som det ønsker å tilhøre. Ethvert land kan forandre klasse. Hvis det velger en lavere klasse, må landet underrette Forsamlingen om dette på en av dens ordinære sesjoner. Enhver slik endring får virkning ved begynnelsen av det kalenderår som følger etter sesjonen.
c.Det årlige bidrag for hvert land skal være et beløp som står i samme forhold til den totale sum som skal ytes til Unionens årlige budsjett av alle land som forholdet mellom dette lands enheter og det totale antall enheter for alle betalende land.
d.Bidrag forfaller til betaling 1. januar hvert år.
e.Et land som står til rest med betaling av bidrag, har ingen stemme i noen av Unionens organer som det er medlem av hvis restbeløpet svarer til eller overstiger landets bidragsbeløp for de foregående to år. Ethvert organ i Unionen kan likevel tillate at et slikt land fortsetter å utøve sin rett til å stemme i dette organ såfremt og så lenge som det er godtgjort at forsinkelsen med betalingen skyldes spesielle og uunngåelige forhold.
f.Hvis budsjettet ikke er vedtatt før begynnelsen av en ny finansiell periode, skal det holdes på det samme nivå som budsjettet for det tidligere år, i samsvar med de finansielle forskrifter.
5. Gebyr- og avgiftsbeløpene for tjenester ytet av Det Internasjonale Byrå i forhold til Unionen fastsettes og meddeles til Forsamlingen og Eksekutivkomitéen av Generaldirektøren.
6.
a.Unionen skal ha et arbeidskapitalfond som opprettes ved en engangsinnbetaling fra hvert unionsland. Hvis fondet blir utilstrekkelig, må Forsamlingen vedta en økning.
b.Størrelsen av hvert lands første innbetaling til nevnte fond og dets andel i økningen av dette skal stå i forhold til dette lands bidrag i det året hvor fondet etableres eller økningen vedtas
c.Andelsforholdet og tidspunktet for innbetalingen fastsettes av Forsamlingen etter forslag av Generaldirektøren, etter at den har hørt råd fra Organisasjonens Koordineringskomité.
7.
a.I den avtalen om hovedkvarter som avsluttes med det land på hvis territorium Organisasjonen har sitt hovedsete, skal det fastsettes at dette land skal yte forskudd når arbeidskapitalfondet blir utilstrekkelig. Størrelsen av disse forskuddsbeløp og de vilkår de gis, er gjenstand for spesielle avtaler i hvert tilfelle mellom dette land og Organisasjonen. Så lenge som dette land er forpliktet til å yte slike forskudd, har det ex officio sete i Eksekutivkomitéen.
b.Det land som er nevnt i underparagraf a), og Organisasjonen har hver for seg rett til å si opp forpliktelsen til å yte forskudd ved skriftlig melding. Oppsigelsen får virkning tre år etter avslutningen av det år hvor den ble meddelt.
8. Revisjonen av regnskapene skal utføres av ett eller flere av unionslandene eller av utenforstående revisorer, etter bestemmelse i de finansielle forskrifter. De skal utpekes av Forsamlingen etter eget samtykke.

Artikkel 26.

1. Forslag om endringer i artiklene 22, 23, 24, 25 og denne artikkel kan fremsettes av ethvert land som er medlem av Forsamlingen eller av Eksekutivkomitéen, og av Generaldirektøren. Slike forslag skal Generaldirektøren meddele til Forsamlingens medlemsland minst seks måneder før de skal behandles i Forsamlingen.
2. Endringer i de artikler som er nevnt i paragraf 1, vedtaes av Forsamlingen. Vedtak krever 3/4 av de avgitte stemmer, dog krever enhver endring i artikkel 22 og i denne paragraf 4/5 av de avgitte stemmer.
3. Enhver endring i de artikler som er nevnt i paragraf 1, trer i kraft en måned etter at skriftlig melding om godkjennelse, vedtatt i samsvar med de respektive lands konstitusjonelle ordninger, er mottatt av Generaldirektøren fra 3/4 av Forsamlingens medlemsland på det tidspunkt denne vedtok endringen. Enhver endring i de nevnte artikler som er godkjent på denne måte, er bindende for alle land som er medlemmer av Forsamlingen på det tidspunkt endringen trer i kraft, eller som blir medlemmer av denne på et senere tidspunkt. Dog er enhver endring som øker de økonomiske forpliktelsene for unionslandene, bare bindende for de land som har meddelt at de godkjenner denne endring.

Artikkel 27.

1. Denne konvensjon skal underkastes revisjon med sikte på å innføre endringer som vil forbedre Unionens system.
2. For dette formål skal det holdes konferanser suksessivt i ett av unionslandene av delegerte fra disse land.
3. Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 26 som gjelder endringer i artiklene 22–26, krever enhver revisjon av denne akt, tillegget innbefattet, enstemmighet blant de avgitte stemmer.

Artikkel 28.

1.
a.Ethvert unionsland som har undertegnet denne akt, kan ratifisere den, og hvis det ikke har undertegnet den, kan det tiltre den. Ratifikasjons- og tiltredelsesdokumenter skal deponeres hos Generaldirektøren.
b.Ethvert unionsland kan i sitt ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument erklære at dets ratifikasjon eller tiltredelse ikke skal gjelde artiklene 1–21 og tillegget. Dersom et slikt land tidligere har gitt erklæring etter artikkel VI (1) i tillegget, kan det dog bare erklære i nevnte dokument at dets ratifikasjon eller tiltredelse ikke skal gjelde artiklene 1–20.
c.Ethvert unionsland som i samsvar med underparagraf b) har utelatt bestemmelsene som det der er vist til fra virkningen av sin ratifikasjon eller tiltredelse, kan på et hvilket som helst senere tidspunkt erklære at det utvider virkningene av sin ratifikasjon eller tiltredelse til disse bestemmelser. En slik erklæring skal deponeres hos Generaldirektøren.
2.
a.Artiklene 1–21 og tillegget trer i kraft tre måneder etter at begge de følgende to vilkår er oppfylt;
i.minst fem unionsland har ratifisert eller tiltrådt denne akt uten å gi erklæring etter paragraf 1 b),
ii.Frankrike, Spania, Det Forente Kongeriket Storbritannia og Nord- Irland og Amerikas Forente Stater er blitt bundet av Verdenskonvensjonen om Opphavsrett, revidert i Paris 24. juli 1971.
b.Den ikrafttredelse, som er omhandlet i underparagraf a), gjelder for de unionsland som minst tre måneder før nevnte ikrafttredelse har deponert ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument som ikke inneholder erklæring etter paragraf 1 b).
c.I forhold til unionsland som ikke er omfattet av paragraf b) og som ratifiserer denne akt uten å gi erklæring etter paragraf 1 b), trer artiklene 1–21 og tillegget i kraft tre måneder etter den dato Generaldirektøren har gitt melding om deponeringen av vedkommende ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument, med mindre en senere dato er angitt i det deponerte dokument. I sistnevnte tilfelle trer artiklene 1–21 og tillegget i kraft i forhold til dette land fra den dato som er angitt.
d.Bestemmelsene i underparagrafene a)–c) berører ikke anvendelsen av artikkel VI i tillegget.
3. I forhold til ethvert unionsland som ratifiserer eller tiltrer denne akt med eller uten erklæring etter paragraf 1 b), trer artiklene 22–38 i kraft tre måneder etter den dato Generaldirektøren har gitt melding om deponeringen av vedkommende ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument, med mindre en senere dato er angitt i det deponerte dokument. I sistnevnte tilfelle trer artiklene 22–38 i kraft i forhold til dette land fra den dato som er angitt.

Artikkel 29

1. Ethvert land utenfor Unionen kan tiltre denne akt og derved bli medlem av denne konvensjon og medlem av Unionen. Tiltredelsesdokumentet deponeres hos Generaldirektøren.
a.Med forbehold for underparagraf b) trer denne konvensjon i kraft i forhold til ethvert land utenfor Unionen tre måneder etter den dato Generaldirektøren har gitt melding om deponeringen av vedkommende tiltredelsesdokument, med mindre en efterfølgende dato er angitt i det deponerte dokument. I sistnevnte tilfelle trer konvensjonen i kraft i forhold til dette land fra den dato som er angitt.
b.Hvis ikrafttredelsen i henhold til underparagraf a) kommer tidligere enn ikrafttredelsen av artiklene 1–21 og tillegget i henhold til artikkel 28 (2) a), er nevnte land i mellomtiden bundet av artiklene 1–20 i denne konvensjons Brusseltekst istedenfor artiklene 1–21 og tillegget.

Artikkel 29 bis.

Ratifikasjon eller tiltredelse av denne akt av land som ikke er bundet av artiklene 22–38 av denne konvensjons Stockholmstekst, skal, hva spesielt angår forholdet til artikkel 14 (2) i denne konvensjon om opprettelse av Organisasjonen, likestilles med ratifikasjon av eller tiltredelse til nevnte Stockholmstekst med den begrensning som er fastsatt i artikkel 28 (1) b) i) i denne.

Artikkel 30.

1. Med forbehold for de unntak som har hjemmel i paragraf 2 i denne artikkel, artikkel 28 (1) b), artikkel 33 (2) og tillegget, skal ratifikasjon og tiltredelse uten videre omfatte godkjennelse av alle bestemmelsene i og adgang til alle fordelene etter denne konvensjon.
2.
a.Ethvert unionsland som ratifiserer eller tiltrer denne akt, kan, med forbehold for artikkel V (2) i tillegget, beholde fordelen ved de reservasjoner som de tidligere har formulert på betingelse av at det gir en erklæring om dette med deponeringen av ratifikasjons- eller tiltredelsesdokumentet.
b.Ethvert land utenfor Unionen kan ved tiltredelse av denne konvensjon og med forbehold for artikkel V (2) i tillegget, erklære at det vil erstatte, iallfall midlertidig, artikkel 8 i denne akt om oversettelsesrett med bestemmelsene i artikkel 5 i Unionkonvensjonen av 1886, revidert i Paris i 1896, under den tydelige forutsetning at nevnte bestemmelser bare skal gjelde oversettelser til et språk i alminnelig bruk i nevnte land. Med forbehold for artikkel I (6) b) i tillegget har ethvert land i forhold til retten til oversettelse av verk med opprinnelse i et land som benytter seg av en slik reservasjon, rett til å gi en beskyttelse som er likeverdig med den beskyttelse som gis av vedkommende land.
c.Ethvert land kan trekke tilbake slike reservasjoner på et hvilket som helst tidspunkt ved melding stilet til Generaldirektøren.

Artikkel 31.

1. Ethvert land kan erklære i sitt ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument eller meddele Generaldirektøren ved skriftlig melding på et senere tidspunkt at denne konvensjon skal gjelde for alle eller deler av de territorier, angitt i erklæringen eller meldingen, hvis internasjonale forbindelser den er ansvarlig for.
2. Ethvert land som har gitt en slik erklæring eller melding, kan på et hvilket som helst tidspunkt underrette Generaldirektøren om at denne konvensjon skal opphøre å gjelde for alle eller deler av slike territorier.
3.
a.Enhver erklæring gitt etter paragraf 1 trer i kraft samme dato som den ratifikasjon eller tiltredelse som den er omfattet av, og enhver melding etter denne paragraf trer i kraft tre måneder etter meldingen til Generaldirektøren.
b.Enhver melding gitt etter paragraf 2 trer i kraft tolv måneder etter at den er mottatt av Generaldirektøren.
4. Denne artikkel skal ikke på noen måte forståes slik at den innebærer anerkjennelse eller stilltiende godkjennelse fra et unionslands side av den faktiske situasjon som gjelder i et territorium som denne konvensjon er gjort gjeldende for av et annet unionsland ved en erklæring etter paragraf 1.

Artikkel 32.

1. Denne akt trer istedenfor Bernkonvensjonen av 9. september 1886 og de følgende reviderte tekster for så vidt angår forholdet mellom unionslandene og i den utstrekning den får anvendelse. De tekster som tidligere gjaldt, skal fortsette å gjelde i sin helhet eller i den utstrekning som denne akt ikke trer istedenfor dem etter foregående punktum, i forhold til unionsland som ikke ratifiserer eller tiltrer denne akt.
2. Land utenfor Unionen som blir medlemmer av denne akt, skal med forbehold for paragraf 3, anvende den i forhold til ethvert unionsland som ikke er bundet av denne akt eller som, skjønt de er bundet av denne akt, har gitt erklæring etter artikkel 28 (1) b). Slike land anerkjenner at nevnte unionsland i sine forhold til dem;
i.kan anvende bestemmelsene i den nyeste akt som den er bundet av, og
ii.med forbehold for artikkel I (6) i tillegget, har rett til å tilpasse beskyttelsen til det nivå som er fastsatt i denne akt.

Artikkel 33.

1. Enhver tvist mellom to eller flere unionsland om fortolkning eller anvendelse av denne konvensjon som ikke avgjøres ved forhandlinger, kan av ethvert av de land det gjelder bringes inn for Den Internasjonale Domstol ved stevning i samsvar med Domstolens statutter, med mindre vedkommende land er enige om en annen avgjørelsesmåte. Det land som bringer tvisten inn for Domstolen, skal underrette Det Internasjonale Byrå; Det Internasjonale Byrå skal gjøre de andre unionsland oppmerksom på saken.
2. Ethvert land kan, samtidig med at det undertegner denne akt eller deponerer sitt ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument, erklære at det ikke anser seg bundet av bestemmelsene i paragraf 1. Med hensyn til enhver tvist mellom et slikt land og ethvert annet unionsland får bestemmelsene i paragraf 1 ikke anvendelse.
3. Ethvert land som har gitt erklæring etter bestemmelsene i paragraf 2, kan på et hvilket som helst tidspunkt trekke tilbake sin erklæring ved melding stilet til Generaldirektøren.

Artikkel 34.

1. Med forbehold for artikkel 29 bis, kan ikke noe land ratifisere eller tiltre tidligere tekster av denne konvensjon når artiklene 1–21 og tillegget har trådt i kraft.
2. Når artiklene 1–21 og tillegget har trådt i kraft, kan ikke noe land gi erklæring etter artikkel 5 i protokollen om utviklingsland knyttet til Stockholmsteksten.

Artikkel 35.

1. Denne konvensjon skal vedbli å gjelde uten tidsbegrensning.
2. Ethvert land kan oppsi denne akt ved melding stilet til Generaldirektøren. Slik oppsigelse innebærer også oppsigelse av tidligere tekster og gjelder bare for det land som har avgitt den, idet konvensjonen vedblir fullt ut å være i kraft for så vidt angår de andre unionsland.
3. Oppsigelse er virksom ett år etter den dag Generaldirektøren har mottatt meldingen.
4. Retten til oppsigelse som fastsatt i denne artikkel skal ikke utøves av noe land før utløpet av fem år fra den dag det blir medlem av Unionen.

Artikkel 36.

1. Ethvert land som er medlem av denne konvensjon, forplikter seg til i samsvar med sin konstitusjon å treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre anvendelsen av denne konvensjon.
2. Det er underforstått at på det tidspunkt et land blir medlem av denne konvensjon, vil det være i stand til å gjennomføre bestemmelsene i denne konvensjon etter sin interne lovgivning.

Artikkel 37.

1.
a.Denne akt skal undertegnes i ett enkelt eksemplar i fransk og engelsk tekst og, med forbehold for paragraf 2, deponeres hos Generaldirektøren.
b.Offisielle tekster skal opprettes av Generaldirektøren på arabisk, tysk, italiensk, portugisisk og spansk og slike andre språk som Forsamlingen måtte vedta, etter at han har rådført seg med de interesserte regjeringer.
c.I tilfelle av meningsforskjell om tolkningen av de forskjellige tekster skal den franske tekst være avgjørende.
2. Denne akt skal være åpen for undertegning inntil 31. januar 1972. Inntil denne dato skal det eksemplar som er nevnt i paragraf 1 a), være deponert hos Den Franske Republikks regjering.
3. Generaldirektøren skal bekrefte og oversende to kopier av de undertegnede tekster av denne akt til regjeringene i alle unionsland og på anmodning til ethvert lands regjering.
4. Generaldirektøren skal registrere denne akt ved De Forente Nasjoners Sekretariat.
5. Generaldirektøren skal gi melding til regjeringene i alle unionsland om undertegning, deponering av ratifikasjons- og tiltredelsesdokumenter og enhver erklæring som omfattes av slike dokumenter eller er avgitt etter artiklene 28 (1) c), 30 (2) a) og b) og 33 (2), ikrafttredelsen av alle bestemmelser i denne akt, meldinger om oppsigelse og meldinger etter artiklene 30 (2) c), 31 (1) og (2), 33 (3) og 38 (1), så vel som tillegget.

Artikkel 38

1. Unionsland som ikke har ratifisert eller tiltrådt denne akt og som ikke er bundet av artiklene 22–26 i denne konvensjons Stockholmstekst, kan inntil 26. april 1975, dersom de ønsker det, utøve de rettigheter som er fastsatt i disse artikler som om de var bundet av dem. Et land som ønsker å utøve slike rettigheter, skal gi skriftlig melding til Generaldirektøren; denne melding blir virksom på den dato den mottas. Slike land kan ansees som medlemmer av Forsamlingen inntil nevnte dato.
2. Så lenge ikke alle unionsland er blitt medlemmer av Organisasjonen, fungerer Det Internasjonale Byrå for Organisasjonen også som byrå for Unionen, og Generaldirektøren som direktør for nevnte byrå.
3. Så snart alle unionsland er blitt medlemmer av Organisasjonen, overgår rettigheter, forpliktelser og eiendom som tilhører Unionens Byrå til Organisasjonens Internasjonale Byrå.

Tillegg

Artikkel I.

1. Ethvert land som ansees som et utviklingsland etter den praksis som er etablert av De Forente Nasjoners Generalforsamling, og som ratifiserer eller tiltrer denne akt, hvor dette tillegg utgjør en integrerende del, og som i betraktning av sin økonomiske situasjon og sine sosiale og kulturelle behov ikke anser seg umiddelbart i stand til å etablere beskyttelse av alle de rettigheter som er hjemlet i denne akt, kan ved en notifikasjon som deponeres hos Generaldirektøren samtidig med deponeringen av ratifikasjons- eller tiltredelsesdokumentet, eller, med forbehold for artikkel V (1) c), på et hvilket som helst senere tidspunkt, erklære at det vil benytte seg av den rettighet som er hjemlet i artikkel II, eller av den rettighet som er hjemlet i artikkel III, eller av begge disse rettigheter. Det kan istedenfor å benytte seg av den rettighet som er hjemlet i artikkel II, gi erklæring etter artikkel V (1) a).
2.
a.Enhver erklæring etter paragraf 1 som meddeles før utløpet av tiårsperioden fra ikrafttredelsen av artiklene 1–21 og tillegget i samsvar med artikkel 28 (2), er gyldig inntil utløpet av nevnte periode. Enhver slik erklæring kan fornyes helt eller delvis for perioder på 10 år hver ved en notifikasjon som deponeres hos Generaldirektøren ikke tidligere enn 15 måneder og ikke senere enn 3 måneder før utløpet av den løpende tiårsperiode.
b.Enhver erklæring etter paragraf 1 som meddeles etter utløpet av tiårsperioden fra ikrafttredelsen av artiklene 1–21 og tillegget i samsvar med artikkel 28 (2), er gyldig inntil utløpet av den løpende tiårsperiode. Enhver slik erklæring kan fornyes som fastsatt i annet punktum i underparagraf a).
3. Et unionsland som ikke lenger ansees som et utviklingsland som nevnt i paragraf 1, er ikke lenger berettiget til å fornye sin erklæring som fastsatt i paragraf 2. Uten hensyn til om den formelt trekker tilbake sin erklæring, er en slik stat avskåret fra å kunne benytte seg av de rettigheter som det er vist til i paragraf 1 fra utløpet av den løpende tiårsperiode eller utløpet av en periode på 3 år etter at det er opphørt å bli ansett som et utviklingsland, avhengig av hvilken periode som utløper senest.
4. Når det på det tidspunkt erklæringen etter paragraf 1 eller 2 opphører å gjelde, finnes eksemplarer av beholdningen som er fremstilt etter en lisens gitt i medhold av dette tillegg, kan slike eksemplarer fortsatt bli distribuert inntil beholdningen er uttømt.
5. Ethvert land som er bundet av bestemmelsene i denne akt og som har deponert en erklæring eller en notifikasjon i samsvar med artikkel 31 (1) om gyldigheten av denne akt for et spesielt territorium som er i en situasjon som kan ansees som analog med de land som er omfattet av paragraf 1, kan gi erklæring som nevnt i paragraf 1 og notifikasjon om fornyelse som nevnt i paragraf 2 med virkning for et slikt territorium. Så lenge en slik erklæring eller notifikasjon er gyldig, får bestemmelsene i dette tillegget anvendelse på territoriet som den gjelder for.
a.Det forhold at et land benytter seg av noen av de rettigheter som nevnt i paragraf 1, tillater ikke noe annet land å yte mindre beskyttelse til verk som har førstnevnte land som hjemland enn hva det er forpliktet til å yte etter artiklene 1–20.
b.Retten til å gi gjensidig behandling som fastsatt i artikkel 30 (2) b) annet punktum skal ikke utøves i forhold til verk som har som hjemland et land som har gitt erklæring etter artikkel V (1) a), før den dato da den perioden som gjelder etter artikkel I (3), utløper.

Artikkel II.

1. Ethvert land som har erklært at det vil benytte seg av den rettighet som er fastsatt i denne artikkel, er for så vidt angår verk utgitt i trykk eller lignende reproduksjonsform, berettiget til å erstatte den eksklusive rett til oversettelse fastsatt i artikkel 8 med et system av ikke-eksklusive og ikke-overdragelige lisenser, gitt av den kompetente myndighet på følgende vilkår og med forbehold for artikkel IV.
2.
a.Med forbehold for paragraf 3, og dersom det etter utløpet av en periode på tre år eller en lengre periode fastsatt i nevnte lands interne lovgivning, regnet, fra datoen for den første utgivelse av verket, ikke er blitt utgitt en oversettelse av verket til et språk i alminnelig bruk i dette land av innehaveren av oversettelsesretten eller med hans samtykke, kan enhver statsborger i dette land få en lisens til å utarbeide en oversettelse av verket til nevnte språk og utgi oversettelsen i trykk eller lignende form for reproduksjon.
b.En lisens på de vilkår som er fastsatt i denne artikkel, kan også gis hvis alle utgaver av den utgitte oversettelse på vedkommende språk er utsolgt.
3.
a.Når det gjelder oversettelse til et språk som ikke er i alminnelig bruk i ett eller flere utviklede land som er medlemmer av Unionen, trer en periode på ett år istedenfor den perioden på tre år som er fastsatt i paragraf 2 a).
b.Land som nevnt i paragraf 1 kan, istedenfor den treårsperiode som er fastsatt i paragraf 2, benytte seg av en kortere periode med enstemmig samtykke av de utviklede land som er medlemmer av Unionen, og hvor det språk som det skal oversettes til, er i alminnelig bruk. Perioden fastsettes i avtalen mellom de nevnte land, men skal ikke være kortere enn ett år. Bestemmelsene i foregående punktum gjelder dog ikke når det språk det er spørsmål om, er engelsk, fransk eller spansk. Notifikasjon om enhver slik avtale skal gis til Generaldirektøren.
4.
a.Lisens som kan fås etter tre år, skal ikke gis etter denne artikkel før en ytterligere periode på seks måneder har utløpt, og lisens som kan fåes etter ett år, skal ikke gis etter denne artikkel før en ytterligere periode på ni måneder har utløpt;
i.fra den dato søkeren fyller vilkårene som er nevnt i artikkel IV (1), eller
ii.når identiteten eller adressen til innehaveren av oversettelsesretten er ukjent, den dato søkeren, som fastsatt i artikkel IV (2), sender kopier av sin søknad til den myndighet som er kompetent til å gi lisensen.
b.Dersom en oversettelse til det språk søknaden gjelder, er utarbeidet og utgitt av innehaveren av oversettelsesretten eller med hans samtykke i løpet av den nevnte seks eller ni-måneders periode, skal lisensen etter denne artikkel ikke gis.
5. Enhver lisens etter denne artikkel skal bare gis for formålene undervisning, utdannelse eller forskning.
6. Dersom en oversettelse av et verk blir utgitt av innehaveren av oversettelsesretten eller med hans samtykke til en pris som står i rimelig forhold til hva som normalt kreves i vedkommende land for sammenlignbare verk, opphører enhver lisens gitt etter denne artikkel såfremt denne oversettelse er til samme språk og med vesentlig samme innhold som den oversettelse som er utgitt etter lisensen. Alle eksemplarer som allerede er fremstilt før lisensen opphører, kan fortsatt bli omsatt inntil beholdningen er uttømt.
7. For verk som hovedsakelig består av illustrasjoner, kan lisens til å utarbeide og utgi en oversettelse av teksten, og gjengi og utgi illustrasjonene bare gis dersom vilkårene i artikkel III er oppfylt.
8. Ingen lisens skal gis etter denne artikkel dersom opphavsmannen har trukket alle eksemplarer av verket tilbake fra omsetning.
a.En lisens til å oversette et verk som er utgitt i trykk eller lignende form for reproduksjon, kan også gis til en kringkastingsorganisasjon som har sitt hovedsete i et land som er nevnt i paragraf 1, etter begjæring fremsatt overfor den kompetente myndighet i dette land av nevnte organisasjon, forutsatt at alle de følgende vilkår er oppfylt;
i.oversettelsen er utarbeidet på grunnlag av et eksemplar som er fremstilt og ervervet i samsvar med lovgivningen i nevnte land;
ii.oversettelsen bare brukes til kringkasting som utelukkende har til formål å gi undervisning eller å befordre resultatene av spesialisert, teknisk og vitenskapelig forskning til eksperter innen et spesielt område;
iii.oversettelsen blir brukt utelukkende til formål som er spesifisert i punkt ii), gjennom kringkastingsprogrammer rettmessig fremstilt med sikte på mottakere på nevnte stats territorium, her under kringkastingsprogrammer fremstilt ved hjelp av lyd- eller billedopptak rettmessig og utelukkende fremstilt med sikte på slike kringkastingsprogrammer;
iv.all bruk av oversettelsen skjer uten noe som helst kommersielt formål.
b.Lyd- eller billedopptak av en oversettelse utarbeidet av en kringkastingsorganisasjon etter en lisens gitt i henhold til denne paragraf, kan for de formål og på de vilkår som er nevnt i underparagraf a) og med samtykke av denne organisasjon, også brukes av enhver annen kringkastingsorganisasjon som har sitt hovedsete i det land hvis kompetente myndighet har gitt den lisens det er spørsmål om.
c.Forutsatt at alle de kriterier og vilkår som er spesifisert i underparagraf a) er oppfylt, kan lisens også gis til en kringkastingsorganisasjon til å oversette enhver tekst som er inkorporert i en audiovisuell fiksering som i seg selv ble fremstilt og utgitt utelukkende med det formål å bli brukt i forbindelse med systematisk opplæringsvirksomhet.
d.Med forbehold for underparagrafene a)–c) gjelder bestemmelsene i de foregående paragrafer innvilgelse og utøvelse av enhver lisens gitt etter denne paragraf.

Artikkel III

1. Ethvert land som har erklært at det vil benytte seg av den rettighet som er hjemlet i denne artikkel, er berettiget til å erstatte den enerett til reproduksjon som er hjemlet i artikkel 9 med et system av ikke-eksklusive og ikke-overdragelige lisenser, gitt av den kompetente myndighet på følgende vilkår og med forbehold for artikkel IV.
2.
a.Dersom det, for så vidt angår verk som denne artikkel gjelder for i medhold av paragraf 7, etter utløpet av;
i.den relevante periode fastsatt i paragraf 3 regnet fra datoen for første utgivelse av en spesiell utgave av verket eller;
ii.en lengre periode fastsatt i den nasjonale lovgivning til det land som er nevnt i paragraf 1, regnet fra samme dato, ikke er blitt spredt eksemplarer av denne utgaven i dette land til almenheten eller i forbindelse med systematisk opplæringsvirksomhet til en pris som står i rimelig forhold til hva som normalt kreves i dette land for sammenligbare verker, enten av innehaveren av reproduksjonsretten eller med han samtykke, kan enhver statsborger i dette land få lisens til å produsere og utgi en slik utgave til denne eller en lavere pris for bruk i forbindelse med systematisk opplæringsvirksomhet.
b.Lisens til å reprodusere og utgi en utgave som er blitt omsatt som nevnt i paragraf a), kan også gis på de vilkår som er fastsatt i denne artikkel dersom ikke noe autorisert eksemplar av denne utgaven etter utløpet av den periode som gjelder, har vært til salgs i en periode på seks måneder i vedkommende land til almenheten eller i forbindelse med systematisk opplæringsvirksomhet til en pris som står i rimelig forhold til hva som normalt kreves i dette land for sammenlignbare verk.
3. Den periode som det er vist til i paragraf 2 a) i), er fem år, unntatt;
i.for verk innen naturvitenskap og fysikk, herunder matematikk, og teknologi, hvor perioden skal være tre år;
ii.for verk innen skjønnlitteratur, poesi, drama og musikk, og kunstbøker, hvor perioden skal være syv år.
4.
a.Lisens som kan fåes etter tre år, skal ikke gis etter denne artikkel før en periode på seks måneder er utløpt;
i.fra den dato søkeren oppfyller vilkårene som nevnt i artikkel IV (1), eller;
ii.når identiteten eller adressen til innehaveren av reproduksjons retten er ukjent, fra den dato søkeren, som fastsatt i artikkel IV (2), sender kopi av sin søknad fremsatt overfor den myndighet som er kompetent til å gi lisens.
b.Når lisens kan fåes etter andre perioder, og artikkel VI (2) får anvendelse, skal lisens ikke gis før en periode på tre måneder er utløpet fra datoen for avsendelsen av kopiene av søknaden.
c.Dersom det i løpet av perioden på seks eller tre måneder som nevnt i underparagrafene a) og b), har funnet sted en spredning som nevnt i paragraf 2 a), skal lisens ikke gis etter denne artikkel.
d.Lisens skal ikke gis hvis rettighetshaveren har trukket tilbake fra omsetning alle eksemplarer av den utgave som det er søkt om lisens for reproduksjon og utgivelse av.
5. En lisens til å reprodusere og utgi en oversettelse av et verk skal ikke gis etter denne artikkel i følgende tilfelle;
i.når oversettelsen ikke er utgitt av innehaveren av oversettelsesretten eller med hans samtykke, eller;
ii.når oversettelsen ikke er på et språk som er i alminnelig bruk i det land hvor det er søkt om lisens.
6. Dersom eksemplarer av en utgave av et verk blir spredd til almenheten eller i forbindelse med systematisk opplæringsvirksomhet i det land som er nevnt i paragraf 1, av innehaveren av reproduksjonsretten eller med hans samtykke, til en pris som står i rimelig

Artikkel IV.

1. Lisens etter artikkel II og artikkel III kan bare gis dersom søkeren godtgjør at han, i samsvar med den fremgangsmåten som gjelder i vedkommende land, enten har anmodet om og blitt nektet tillatelse av innehaveren av retten til å utarbeide og utgi oversettelsen eller i tilfelle reprodusere og utgi utgaven, eller at han etter omhyggelige undersøkelser ikke var i stand til å finne innehaveren av retten. Samtidig som han fremsetter sin anmodning, skal søkeren underrette ethvert nasjonalt eller internasjonalt informasjonssenter som er nevnt i paragraf 2.
2. Hvis innehaveren av retten ikke kan finnes, skal lisenssøkeren ved rekommandert luftpost sende kopier av sin søknad fremsatt overfor den myndighet som er kompetent til å gi lisensen, til den forlegger hvis navn står på verket og til ethvert nasjonalt eller internasjonalt informasjonssenter som måtte være oppgitt i en notifikasjon om dette deponert hos Generaldirektøren av regjeringen i det land hvor forleggeren antas å ha sitt prinsipale forretningssted.
3. Opphavsmannens navn skal påføres alle eksemplarer av oversettelsen eller reproduksjonen utgitt etter en lisens gitt i medhold av artikkel II og artikkel III. Verkets tittel skal stå på alle eksemplarer. Når det gjelder oversettelse, skal verkets originaltittel i ethvert tilfelle stå på alle de nevnte eksemplarer.
4.
a.Ingen lisens gitt etter artikkel II artikkel III skal omfatte utførsel av eksemplarer, og enhver slik lisens skal bare gjelde for utgivelse av oversettelsen eller i tilfelle reproduksjonen innen territoriet til det land hvor det er blitt søkt om lisens.
b.I relasjon til underparagraf a) skal begrepet utførsel omfatte forsendelse av eksemplarer fra et territorium til det land som har gitt erklæring etter artikkel I (5) for så vidt angår dette territorium.
c.Når et statlig eller annet offentlig organ i et land som har gitt en lisens til å utarbeide en oversettelse etter artikkel II til et annet språk enn engelsk, fransk og spansk, sender eksemplarer av en oversettelse utgitt etter en slik lisens til et annet land, skal slik forsendelse av eksemplarer ikke ansees som utførsel i forhold til underparagraf a) dersom alle de følgende vilkår er oppfylt;
i.mottakerne er fysiske personer som er borgere i det land hvis kompetente myndighet har gitt lisensen, eller organisasjoner omfattende slike personer;
ii.eksemplarene skal bare brukes for formålene undervisning, utdannelse eller forskning;
iii.forsendelsen av eksemplarene og deres senere spredning til mottakeren skjer uten kommersielt formål; og
iv.landet som eksemplarene er sendt til, er blitt enig med det land hvis kompetente myndighet har gitt lisensen om at mottakelse, spredning eller begge deler skal tillates, og Generaldirektøren er blitt notifisert om en slik avtale av regjeringen i det land hvor lisensen er gitt.
5. Alle eksemplarer utgitt etter en lisens gitt i medhold av artikkel II eller artikkel III skal påføres underretning i et hensiktsmessig språk som gir uttrykk for at eksemplarene bare kan brukes for spredning i det land eller territorium hvor lisensen gjelder.
a.Den nasjonale lovgivning skal inneholde behørige bestemmelser for å sikre;
i.at lisensen sikrer rimelig vederlag for innehaveren av oversettelses- eller i tilfelle reproduksjonsrettigheten, som er i samsvar med den betalingsstandard som normalt gjelder ved lisenser som avtales frivillig mellom personer i de to land det gjelder; og
ii.betaling og overføring av vederlaget; når nasjonale valutareguleringer gjelder, skal den kompetente myndighet gjøre alle anstrengelser, ved hjelp av internasjonale ordninger, for å sikre overføring i en internasjonal konvertibel valuta eller tilsvarende verdier.
b.Den nasjonale lovgivning skal inneholde behørige bestemmelser som sikrer en korrekt oversettelse av verket, eller i tilfelle en nøyaktig reproduksjon av den spesielle utgave det er spørsmål om.

Artikkel V

1.
a.Ethvert land som er berettiget til å gi en erklæring om at det vil benytte seg av den rettighet som er hjemlet i artikkel II, kan samtidig med ratifikasjon eller tiltredelse til denne akt, isteden;
i.dersom det er et land som artikkel 30 (2) a) gjelder for, gi en erklæring etter denne bestemmelse for så vidt angår retten til oversettelse;
ii.dersom det er et land som artikkel 30 (2) a) ikke gjelder for, gi en erklæring som fastsatt i artikkel 30 (2) b) første punktum, selv om det ikke er et land utenfor Unionen.
b.For så vidt angår et land som opphører å bli ansett som et utviklingsland som nevnt i artikkel I (1), gjelder en erklæring etter denne paragraf inntil den dato da den periode det er spørsmål om etter artikkel I (3), utløper.
c.Ethvert land som har gitt erklæring etter denne paragraf, kan ikke senere benytte seg av den rett som er fastsatt i artikkel II, selv om det trekker tilbake nevnte erklæring.
2. Med forbehold av paragraf 3 kan ethvert land som har benyttet seg av den rett som er fastsatt i artikkel II, ikke senere gi erklæring etter paragraf 1.
3. Et land som har opphørt å bli ansett som et utviklingsland som nevnt i artikkel I (1), kan, ikke senere enn to år før utløpet av den periode det er spørsmål om etter artikkel I (3), gi en erklæring som fastsatt i artikkel 30 (2) b) første punktum, uten hensyn til at det ikke er et land utenfor Unionen. En slik erklæring trer i kraft på den dato da den periode det er spørsmål om etter artikkel I (3), utløper.

Artikkel VI.

1. Ethvert unionsland kan erklære fra tidspunktet for denne akt, eller på ethvert tidspunkt før det blir bundet av artiklene 1–21 og dette tillegg;
i.dersom det er et land som, om det var bundet av artiklene 1–21 og dette tillegg ville være berettiget til å benytte seg av de rettigheter som det er vist til i artikkel I (1), at det vil anvende bestemmelsene i artikkel II eller artikkel III eller begge, på verk hvis hjemland er et land som, i samsvar med ii) nedenfor, tillater anvendelsen av disse artikler på slike verk, eller som er bundet av artiklene 1–21 og tillegget; slik erklæring kan istedenfor å gjelde artikkel II, gjelde artikkel V;
ii.at det tillater anvendelsen av dette tillegg på verk som det er hjemland for, av land som har gitt en erklæring etter i) foran eller en notifikasjon etter artikkel I.
2. Enhver erklæring gitt etter paragraf 1 skal være skriftlig og skal deponeres hos Generaldirektøren. Erklæringen gjelder fra den dato når den blir deponert.