Verktøylinje
Lov om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- ID-kortloven
- § 1. Rett til nasjonalt ID-kort
- § 2. Ansvarlig myndighet
- § 3. Søknad om nasjonalt ID-kort
- § 4. Nasjonalt ID-kort til mindreårige og personer som er fratatt rettslig handleevne
- § 5. Hindringer for å få nasjonalt ID-kort med reiserett
- § 6. Innholdet i nasjonalt ID-kort
- § 7. Oppbevaring og tap
- § 8. Tilbakekall, innlevering og beslag
- § 8 a. Underretningsplikt til kommunens barnevernstjeneste
- § 9. Nasjonalt ID-kortregister
- § 10. Tilgang (rett til søk)
- § 11. Utlevering av opplysninger
- § 12. Utlevering av opplysninger til andre formål
- § 13. Klage
- § 14. Forskrifter
- § 15. Forholdet til folkeretten
- § 16. Ikrafttredelse
- § 17. Endring i andre lover
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Lov om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven)
Sml. lov 19 juni 1997 nr. 82.
Kort om loven
Sist endret 12.06.2024
ID-kortloven er en norsk lov som bestemmer at alle norske statsborgere etter søknad har rett til å få utstedt ID-kort som vil være gyldig som reisedokument i hele EØS-området på lik linje med pass. Loven trådte i kraft 19. oktober 2020, og kortene ble utstedt fra og med 30. november 2020. Det er frivillig å ha ID-kort.
Formålet med nasjonale ID-kort var å innføre et identitetsbevis som var like pålitelig som pass, men mer praktisk å bruke som legitimasjon. Passets primære funksjon er å være et reise- og identifikasjonsdokument overfor utenlandske myndigheter, men det brukes også i en viss utstrekning innenlands når det er behov for identifikasjon med høy grad av sikkerhet og tillit. ID-kort vil ivareta behovet for innenlands identifikasjon med høy grad av sikkerhet og tillit, men være langt mer praktisk enn pass. ID-kortene vil kunne avlaste dagens bruk av andre mindre sikre innenlandske identitetsbevis som bankkort og førerkort.
ID-kortloven innfører samme ordning med ID-kort som allerede har blitt praktisert i de fleste EØS-land i lengre tid. Etter at Norge innførte ordningen, er det nå bare Island og Danmark som ikke har nasjonale ID-kort som kan brukes som reisedokument på linje med pass.
Les mer i Store norske leksikon.
§ 1.Rett til nasjonalt ID-kort
Norske statsborgere som fyller vilkårene i loven, har etter søknad rett til å få nasjonalt ID-kort med funksjonalitet som gyldig reisedokument i EØS-området (reiserett).
Norske statsborgere som ikke ønsker eller ikke kan få nasjonalt ID-kort med reiserett, men fyller lovens øvrige vilkår, har etter søknad rett til å få nasjonalt ID-kort uten reiserett.
§ 2.Ansvarlig myndighet
Politiet er ansvarlig myndighet for utstedelse av nasjonalt ID-kort (ID-kortmyndighet).
🔗Del paragraf§ 3.Søknad om nasjonalt ID-kort
Søknad om nasjonalt ID-kort fremmes ved personlig oppmøte med mindre særlige grunner vanskeliggjør fremmøte.
Søker plikter å godtgjøre sin identitet og statsborgerskap, blant annet ved å avgi opplysninger og fremlegge dokumenter som ID-kortmyndigheten anser nødvendige. Det kan innhentes biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk til bruk for senere kontroll av kortinnehaverens identitet.
Tidligere nasjonalt ID-kort skal innleveres for makulering før nytt utleveres.
Kongen gir forskrift med nærmere regler om søknaden, godtgjøring av identitet og statsborgerskap og innhenting av biometrisk personinformasjon.
🔗Del paragraf§ 4.Nasjonalt ID-kort til mindreårige og personer som er fratatt rettslig handleevne
For utstedelse av nasjonalt ID-kort med reiserett til mindreårige under 18 år kreves samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Har foreldrene felles foreldreansvar for den mindreårige, må begge samtykke, med mindre barneloven gir adgang for en av foreldrene til å reise ut av landet med barnet uten den andres samtykke. I tilfeller som omfattes av barnevernsloven § 5-6 om forbud mot å ta med barnet ut av Norge, skal samtykke kun innhentes fra barnevernstjenesten.
Samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret, kreves også for utstedelse av nasjonalt ID-kort uten reiserett til mindreårige under 13 år. Har foreldrene felles foreldreansvar, må begge samtykke.
For utstedelse av nasjonalt ID-kort med reiserett til personer som er fratatt rettslig handleevne, der fratakelsen omfatter retten til å få utstedt nasjonalt ID-kort med reiserett, kreves samtykke fra vergen.
Nasjonalt ID-kort med reiserett kan i særlige tilfeller utstedes til person som nevnt i første og tredje ledd uten samtykke dersom det er åpenbart ubetenkelig.
§ 5.Hindringer for å få nasjonalt ID-kort med reiserett
Nasjonalt ID-kort med reiserett skal ikke utstedes
Nasjonalt ID-kort med reiserett kan nektes utstedt når søkeren ikke kan reise ut av riket fordi det følger av
Nasjonalt ID-kort med reiserett kan også nektes utstedt når
Nasjonalt ID-kort med reiserett må ikke nektes uten at tungtveiende hensyn taler for det. Ved avgjørelsen skal det tas i betraktning hvilken betydning kortet vil ha for søkeren. Etter annet ledd skal det vurderes om søkeren vil unndra seg iverksettelse av den lovhjemlede forpliktelsen.
§ 6.Innholdet i nasjonalt ID-kort
Nasjonalt ID-kort skal bare inneholde opplysninger som er nødvendige for å kontrollere kortets ekthet og bekrefte innehaverens identitet. Biometriske personopplysninger innhentet etter § 3 annet ledd lagres i det nasjonale ID-kortet på en slik måte at hensynet til informasjonens ekthet, integritet og konfidensialitet blir ivaretatt.
Utfylling av personopplysninger i de enkelte nasjonale ID-kortene skal gjøres i Norge.
Kongen gir forskrift med nærmere regler om innholdet i nasjonalt ID-kort, blant annet om hvordan biometriske personopplysninger kan lagres og hvilke opplysninger som skal fremgå på kortet.
🔗Del paragraf§ 7.Oppbevaring og tap
Det nasjonale ID-kortet skal oppbevares på betryggende måte. Kortinnehaver skal straks skriftlig eller ved personlig oppmøte melde tap av kortet til ID-kortmyndigheten.
Kort som er meldt tapt kan ikke tas i bruk på nytt.
🔗Del paragraf§ 8.Tilbakekall, innlevering og beslag
Nasjonalt ID-kort med reiserett kan tilbakekalles når
Første ledd bokstavene b, c, d og e gjelder for alle nasjonale ID-kort.
Når det er fattet vedtak om tilbakekall av nasjonalt ID-kort etter første ledd, skal kortet innleveres. Når kortet ikke innleveres frivillig, kan politiet ta det fra besitteren.
Politiet kan ta beslag i nasjonalt ID-kort med reiserett som forevises ved grensekontroll i inntil 3 uker når vilkårene etter første ledd antas oppfylt. Kortet skal tilbakeleveres hvis ID-kortmyndigheten ikke har fattet vedtak om tilbakekall innen 3 uker. Straffeprosessloven § 208 gjelder tilsvarende.
🔗Del paragraf§ 8 a.Underretningsplikt til kommunens barnevernstjeneste
ID-kortmyndigheten skal straks underrette kommunens barnevernstjeneste om vedtak om nektelse eller tilbakekall av nasjonalt ID-kort med reiserett etter § 5 tredje ledd bokstav e, jf. § 8 første ledd bokstav a.
§ 9.Nasjonalt ID-kortregister
Det skal opprettes et nasjonalt ID-kortregister. Registeret kan kobles mot passregisteret.
Nasjonalt ID-kortregister kan inneholde opplysninger som er nødvendige for forvaltning av registeret og utstedelse av nasjonalt ID-kort, blant annet søkers navn, signatur, fødselsnummer, biometrisk ansiktsfoto, høyde, øyenfarge, hårfarge, serienummer eller annen entydig referanse for tilknyttet eID, og opplysninger om tap og tilbakekall av kortet. Ved endring av navn eller andre opplysninger, og ved utstedelse av nytt nasjonalt ID-kort kan også tidligere data beholdes i registeret. Ved søknad om nasjonalt ID-kort til mindreårige og personer uten rettslig handleevne kan biometrisk ansiktsfoto av foresatte eller verge inntas i registeret.
Kongen gir forskrift med nærmere regler om
§ 10.Tilgang (rett til søk)
ID-kortmyndigheten, passmyndigheten, Politidirektoratet, Kripos og ansatte i norsk grensekontroll kan gis tilgang til opplysningene i nasjonalt ID-kortregister, eller opplysningene kan på annen måte gjøres tilgjengelig for dem, når det er tjenestemessig behov for opplysningene for utstedelse, forvaltning, innlevering eller beslag av pass og nasjonalt ID-kort eller for utførelse av grensekontroll.
§ 11.Utlevering av opplysninger
Opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister kan utleveres når det er nødvendig for å kontrollere et nasjonalt ID-kort eller innehaverens identitet. Opplysninger om utstedte ID-kort kan utleveres til registermyndigheten for Folkeregisteret. Ansiktsfoto kan utleveres til utlendingsmyndighetene når det er nødvendig i forbindelse med opptak og registrering av ansiktsfoto etter utlendingsloven § 100.
Utlevering av opplysninger etter første ledd kan skje ved direkte søk som går ut på treff eller ikke-treff.
§ 12.Utlevering av opplysninger til andre formål
Opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister kan utleveres til politiet til bruk
Utlevering av opplysninger etter første ledd kan skje ved direkte søk.
Opplysninger som er hentet fra nasjonalt ID-kortregister etter denne bestemmelsen, skal ikke lagres ut over det som er nødvendig for å oppfylle formålet med behandlingen av opplysningen eller dokumentere behandlingen av den saken som opplysningene er innhentet for.
Til oppgaver nevnt i første ledd kan opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister utleveres til utenlandske samarbeidende politimyndigheter og sikkerhetstjenester når utleveringen ikke anses uforholdsmessig. Utleveringen skal besluttes av den som Politidirektoratet utpeker. Første og annet punktum innebærer ingen begrensning i adgangen til å utlevere opplysninger på annet grunnlag.
🔗Del paragraf§ 13.Klage
Avgjørelser om nasjonalt ID-kort etter denne loven kan påklages til Politidirektoratet.
§ 14.Forskrifter
Kongen gir forskrifter med nærmere regler om
Kongen kan gi forskrifter med nærmere regler om
§ 15.Forholdet til folkeretten
Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler Norge er bundet av.
🔗Del paragraf§ 16.Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid1 Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
§ 17.Endring i andre lover
I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass skal § 8 fjerde ledd lyde: – – –
🔗Del paragraf