Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)

DatoLOV-2015-04-10-17
DepartementFinansdepartementet
Sist endretLOV-2025-04-10-11 fra 01.08.2025, LOV-2025-05-27-18 fra 01.07.2025
Ikrafttredelse01.01.2016
EndrerLOV-1961-05-24-1, LOV-1961-05-24-2, LOV-1988-06-10-40, LOV-1996-12-06-75
Kunngjort10.04.2015   kl. 16.00
Rettet09.01.2025 (EØS-noter fjernet)
KorttittelFinansforetaksloven
EØS/EU/SchengenEØS-avtalen vedlegg IX,
særlig nr. 1 (direktiv 2009/138/EF),
nr. 14 (direktiv 2013/36/EU),
nr. 15 (direktiv 2009/110/EF),
nr. 16e (direktiv (EU) 2015/2366),
nr. 19b (direktiv 2014/59/EU),
nr. 31bk (forordning (EU) 2017/2402),
nr. 31d (direktiv (EU) 2016/2341).

Jf. tidligere lover 24 mai 1961 nr. 1 (sparebanker), 24 mai 1961 nr. 2 (forretningsbanker), 10 juni 1988 nr. 40 (finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner) og 6 des 1996 nr. 75 (banksikring).


Kort om loven

Sist endret 17.10.2023

Finansforetaksloven er en norsk lov som regulerer virksomheten til finansforetak og finanskonsern. Loven retter seg mot finansforetak som omfatter både banker, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak og konserner hvor disse inngår. Loven gjelder både finansforetak med virksomhet i Norge og norske finansforetak i utlandet.

Hovedformålet med finansforetaksloven er å sikre finansiell stabilitet og å legge til rette for hensiktsmessige og betryggende finansinstitusjoner. Loven og tilhørende forskrift stiller krav til både kapital, sikkerhetsmasse og sammensetning samt driften av virksomheten. Loven stiller krav til tillatelse for å etablere virksomhet i Norge, som vurderes og gis av Finanstilsynet. Finansforetaksloven inneholder også regler om forholdet til foretakenes kunder samt markedsføring ovenfor disse.

Loven ble vedtatt av Stortinget i 2015 for å avløse finansieringsvirksomhetsloven av 1988 for å etterkomme nye krav fra EU i forbindelse med bedre reguleringer etter finanskrisen i 2008.

Les mer i Store norske leksikon.


Kapitteloversikt: