Verktøylinje
Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Diskrimineringsloven om seksuell orientering
-
Kapittel 1. Formål og virkeområde (§§ 1 - 4)
- § 1. Formål
- § 2. Lovens saklige virkeområde
- § 3. Lovens stedlige virkeområde
- § 4. Ufravikelighet
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Opphevet
Opphevet
Del dokument
Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering)
Loven er opphevet ved lov 16 juni 2017 nr. 51 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 751). Jf. lov 21 juni 2013 nr. 59 (likestilling mellom kjønn), lov 21 juni 2013 nr. 60 (etnisitet)), lov 21 juni 2013 nr. 61 (nedsatt funksjonsenvne) og lov 10 juni 2005 nr. 40 (diskrimineringsombudsloven).
Kapittel 1. Formål og virkeområde
§ 1.Formål
Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Likestilling innebærer:
§ 2.Lovens saklige virkeområde
Loven gjelder på alle områder i samfunnet, med unntak av familieliv og andre rent personlige forhold.
🔗Del paragraf§ 3.Lovens stedlige virkeområde
Loven gjelder i hele landet, herunder på Svalbard og Jan Mayen. Loven gjelder også på faste og flyttbare installasjoner i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, på norske skip og norske luftfartøyer.
Kongen gir forskrift om lovens anvendelse for utsendte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven1 § 1-7.
§ 4.Ufravikelighet
Bestemmelsene i denne loven kan ikke fravikes ved avtale.
🔗Del paragrafKapittel 2. Forbud mot diskriminering
§ 5.Hovedregel om forbud mot diskriminering1
Diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er forbudt.2 Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Forbudet gjelder også diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk til en person som den som diskrimineres har tilknytning til.
Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter § 6 eller § 7. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
§ 6.Lovlig forskjellsbehandling
Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i § 5 når:
§ 7.Positiv særbehandling
Positiv særbehandling på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er ikke i strid med forbudet i § 5 dersom:
§ 8.Forbud mot trakassering
Trakassering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er forbudt. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.1
§ 9.Forbud mot gjengjeldelse
Det er forbudt å gjøre gjengjeld mot noen som har fremmet klage om brudd på denne loven, eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet. Dette gjelder ikke dersom klageren har opptrådt grovt uaktsomt. Forbudet gjelder også overfor vitner i en klagesak.
Det er forbudt å gjøre gjengjeld mot noen som unnlater å følge en instruks som er i strid med § 10.
🔗Del paragraf§ 10.Forbud mot instruks
Det er forbudt å instruere noen om å diskriminere, trakassere eller gjøre gjengjeld i strid med denne loven.
🔗Del paragraf§ 11.Forbud mot medvirkning
Det er forbudt å medvirke til å diskriminere, trakassere, gjøre gjengjeld eller instruere i strid med denne loven.
🔗Del paragrafKapittel 3. Aktivt likestillingsarbeid
§ 12.Offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid
Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
🔗Del paragraf§ 13.Arbeidslivets organisasjoners aktivitetsplikt
Arbeidslivets organisasjoner skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sitt virkefelt.
🔗Del paragraf§ 14.Organisasjoners og utdanningsinstitusjoners plikt til å forebygge og forhindre trakassering
Ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre at det forekommer trakassering i strid med § 8.
🔗Del paragrafKapittel 4. Supplerende regler i arbeidsforhold
§ 15.Diskrimineringsforbudet i arbeidsforhold
Forbudene i kapittel 2 gjelder alle sider av et ansettelsesforhold. Dette omfatter blant annet:
Første ledd gjelder tilsvarende for arbeidsgiveres valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere.
🔗Del paragraf§ 16.Forbud mot innhenting av opplysninger ved ansettelse
En arbeidsgiver må ikke i ansettelsesprosessen, herunder under intervju eller på annen måte, innhente opplysninger om søkerens seksuelle orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Dette gjelder likevel ikke opplysninger om søkerens samlivsform dersom:
Dersom slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysningen av stillingen.
🔗Del paragraf§ 17.Arbeidsgivers opplysningsplikt overfor arbeidssøker
En arbeidssøker som mener seg forbigått i strid med denne loven, kan kreve at arbeidsgiveren skriftlig gir opplysninger om den som ble ansatt. Arbeidsgiver skal opplyse om utdanning, praksis og andre formelle kvalifikasjoner.
🔗Del paragraf§ 18.Arbeidsgivers opplysningsplikt om lønn
En arbeidstaker som har mistanke om diskriminering ved lønnsfastsettelsen, kan kreve at arbeidsgiver skriftlig opplyser om lønnsnivå og kriteriene for fastsettelsen av lønn for den eller de vedkommende sammenlikner seg med.
Den som mottar opplysninger om lønn i medhold av denne bestemmelsen, har taushetsplikt og skal underskrive en taushetserklæring. Dette gjelder ikke opplysninger som omfattes av offentleglova.1
Arbeidsgiver som utleverer lønnsopplysninger om en ansatt etter denne bestemmelsen skal samtidig informere vedkommende om hvilke opplysninger som er utlevert, og til hvem.
§ 19.Arbeidsgivers aktivitetsplikt
Arbeidsgivere skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Aktivitetsplikten gjelder for:
§ 20.Arbeidsgivers redegjørelsesplikt
Arbeidsgivere skal redegjøre for likestillingstiltak som er iverksatt og som planlegges iverksatt for å oppfylle aktivitetsplikten etter § 19.
Redegjørelsesplikten gjelder for virksomheter som har aktivitetsplikt etter § 19 og som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning. Disse skal ta redegjørelsene inn i virksomhetens årsberetning.1
Redegjørelsesplikten gjelder også for offentlige myndigheter og offentlige virksomheter som ikke er pålagt å utarbeide årsberetning. Disse skal ta redegjørelsene inn i årsbudsjettet.
§ 21.Arbeidsgivers plikt til å forebygge og forhindre trakassering
Arbeidsgivere skal forebygge og søke å hindre at det forekommer trakassering i strid med § 8.
🔗Del paragrafKapittel 5. Håndheving, bevisbyrde og reaksjoner
§ 22.Håndheving av loven
Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda1 skal håndheve og medvirke til gjennomføringen av denne loven, jf. diskrimineringsombudsloven.2 Ombudet og nemnda skal likevel ikke håndheve reglene om:
§ 23.Bevisbyrde
Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis:
Dette gjelder ved påståtte brudd på bestemmelsene i kapittel 2 og §§ 15 og 16.
🔗Del paragraf§ 24.Oppreisning og erstatning
Den som er blitt diskriminert kan kreve oppreisning og erstatning. Dette gjelder ved brudd på bestemmelsene i kapittel 2 og §§ 15 og 16.
I ansettelsesforhold gjelder ansvaret uavhengig av om arbeidsgiveren kan bebreides for diskrimineringen. På andre samfunnsområder gjelder ansvaret dersom den som har diskriminert kan bebreides for dette.
Erstatningen skal dekke økonomisk tap som følge av diskrimineringen. Oppreisning for ikke-økonomisk skade fastsettes til det som er rimelig ut fra skadens omfang og art, partenes forhold og omstendighetene for øvrig.1
Disse reglene begrenser ikke personens rett til å kreve oppreisning og erstatning etter alminnelige erstatningsregler.
§ 25.Organisasjoners adgang til å opptre som fullmektig
I saker som behandles av Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda, kan en organisasjon som helt eller delvis har til formål å arbeide mot diskriminering brukes som fullmektig.
I saker for domstolene kan en person utpekt av og med tilknytning til en organisasjon som helt eller delvis har til formål å arbeide mot diskriminering, brukes som prosessfullmektig.1 Dette gjelder ikke for Høyesterett. Retten kan nekte å godta en prosessfullmakt hvis det etter rettens skjønn er fare for at prosessfullmektigen ikke har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å ivareta partens interesser på en tilfredsstillende måte. En prosessfullmektig skal ved siden av fullmakt som nevnt i tvisteloven2 § 3-4 til samme tid fremlegge skriftlig orientering fra organisasjonen om prosessfullmektigens kvalifikasjoner.
Kapittel 6. Ikrafttredelse m.m.
§ 26.Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.1
§ 27.Videreføring av forskrifter
Forskrifter gitt i medhold av lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. og lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.
🔗Del paragraf