Verktøylinje
Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Hvitvaskingsloven - hvvl
-
Kapittel 1. Innledende bestemmelser (§§ 1 - 4 a)
- § 1. Lovens formål
- § 2. Definisjoner
- § 3. Geografisk virkeområde
- § 4. Rapporteringspliktige
- § 4 a. Beløpsgrense for kontantvederlag. Kontroll
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Opphevet
Opphevet
Del dokument
Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven)
Loven er opphevet ved lov 1 juni 2018 nr. 23 (ikr. 15 okt 2018 iflg. res. 14 sep 2018 nr. 1326).
Jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 23b (direktiv 2005/60/EF). – Jf. tidligere lov 20 juni 2003 nr. 41.
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1.Lovens formål
Lovens formål er å forebygge og avdekke transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger1 eller med tilknytning til terrorhandlinger.2
§ 2.Definisjoner
I denne lov forstås med:
§ 3.Geografisk virkeområde
Loven gjelder for rapporteringspliktige1 som er etablert i Norge, herunder filialer av utenlandske foretak.
Loven gjelder for Svalbard2 og Jan Mayen.3 Departementet kan i forskrift fastsette at deler av loven ikke skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen og fastsette særlige regler for disse områdene for fremme av lovens formål.
§ 4.Rapporteringspliktige
Loven gjelder for følgende juridiske personer:
Loven gjelder også for følgende juridiske og fysiske personer i utøvelsen av deres yrke:
Loven gjelder også for foretak og personer som utfører tjenester på vegne av eller for personer som nevnt i første og annet ledd.
Når advokater14 opptrer som bostyrere,20 gjelder bestemmelsene i §§ 17, 18, 20, 21, 27 og 28.
§ 4 a gjelder for forhandlere av gjenstander. Departementet kan i forskrift la enkelte eller flere av bestemmelsene i loven få anvendelse for forhandlere av gjenstander ved transaksjoner over bestemte beløpsgrenser ved bruk av nærmere angitte typer betalingsmiddel.
Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra enkelte eller flere av bestemmelsene i loven for visse rapporteringspliktige.
Departementet kan i forskrift fastsette regler som nærmere angir hvem som er omfattet av § 4 første og annet ledd og regler som gir loven anvendelse for foretak som driver spillvirksomhet,21 inkassoforetak,22 pensjonskasser23 og formidlere av andeler i ansvarlige selskaper24 og kommandittselskaper.25
§ 4 a.Beløpsgrense for kontantvederlag. Kontroll
Forhandlere av gjenstander kan ikke motta vederlag i kontanter på 40 000 kroner eller mer. Dette gjelder også der oppgjøret gjennomføres i flere operasjoner.
Skattekontoret fører kontroll med at første ledd blir overholdt. Ved kontrollen gjelder skatteforvaltningsloven §§ 10-1, 10-2, 10-4, 10-10, 10-11, 10-12, 10-13 og 10-14 tilsvarende så langt de passer.
Kapittel 2. Kundekontroll og løpende oppfølging
§ 5.Risikobasert kundekontroll og løpende oppfølging
Rapporteringspliktige1 skal foreta kundekontroll etter §§ 6 til 13 og løpende oppfølging etter § 14. Kundekontroll og løpende oppfølging skal foretas på grunnlag av en vurdering av risiko for transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven2 §§ 131 til 136 a, der risikoen vurderes ut fra type kunde, kundeforhold, produkt eller transaksjon.
Rapporteringspliktige1 skal kunne påvise at omfanget av utførte tiltak er tilpasset den aktuelle risiko.
§ 6.Plikt til å foreta kundekontroll
Rapporteringspliktige1 skal foreta kundekontroll ved
Beløpsgrensene i første ledd nr. 2 beregnes samlet for transaksjoner som gjennomføres i flere operasjoner som ser ut til å kunne ha sammenheng med hverandre. Dersom beløpet ikke er kjent når transaksjonen gjennomføres, skal kundekontrollen foretas så snart den rapporteringspliktige blir kjent med at beløpsgrensen er oversteget.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om når kundeforhold skal anses etablert.
§ 7.1Gjennomføring av kundekontroll
Kundekontroll som nevnt i § 6 skal omfatte
Dersom kunden er en juridisk person, skal identiteten til den som handler på vegne av kunden bekreftes på grunnlag av gyldig legitimasjon. Videre skal det dokumenteres, ved firmaattest,2 stiftelsesdokument,3 skriftlig fullmakt4 eller lignende, at vedkommende er berettiget til å representere kunden utad.
Dersom andre enn kunden er gitt disposisjonsrett over en konto eller et depot, eller er gitt rett til å gjennomføre transaksjonen, skal vedkommendes identitet bekreftes på grunnlag av gyldig legitimasjon.
Dersom bekreftelse av en fysisk persons identitet skal skje på grunnlag av fysisk legitimasjon uten vedkommendes personlige fremmøte, skal det fremlegges ytterligere dokumentasjon som bekrefter vedkommendes identitet.
Bekreftelse av fysiske personers identitet etter første ledd nr. 2, annet ledd og tredje ledd kan foretas på annet grunnlag enn gyldig legitimasjon dersom den rapporteringspliktige er sikker på vedkommendes identitet.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om gjennomføring av kundekontroll, herunder hva som anses som gyldig legitimasjon.
§ 8.Registrering av opplysninger
Rapporteringspliktige1 skal registrere følgende opplysninger om kunder:
Plikten til å registrere kundens faste adresse etter første ledd nr. 3 gjelder ikke dersom folkeregisteret har vedtatt at kundens adresse skal være fortrolig eller strengt fortrolig.5
For fysiske personer som ikke har fått tildelt norsk fødselsnummer3 eller D-nummer,3 skal det registreres fødselsdato, fødested, kjønn og statsborgerskap.6 Dersom den rapporteringspliktige er kjent med at kunden har to statsborgerskap, skal dette registreres.
For juridiske personer som ikke er registrert i offentlig register, skal det i tillegg registreres opplysninger om organisasjonsform, stiftelsestidspunkt samt daglig leder, forretningsfører, innehaver eller tilsvarende kontaktperson. Dersom kontaktperson er en juridisk person, skal det også oppgis en fysisk person som kontaktperson og registreres opplysninger som nevnt i første ledd om vedkommende.
Rapporteringspliktige1 skal registrere opplysninger som entydig identifiserer reelle rettighetshavere.
§ 9.Tidspunkt for kundekontroll
Kundekontroll skal gjennomføres før etablering av kundeforhold eller utføring av transaksjon.
Fra første ledd gjelder følgende unntak:
§ 10.Følger av at kundekontroll ikke kan gjennomføres
Dersom kundekontroll1 ikke kan gjennomføres, skal rapporteringspliktige2 ikke etablere kundeforhold eller utføre transaksjonen. Et etablert kundeforhold skal avvikles hvis fortsettelse av kundeforholdet medfører risiko for transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven3 §§ 131 til 136 a.
Første ledd gjelder ikke når advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig juridisk bistand er i ferd med å fastslå en klients rettsstilling eller bistår klienten i forbindelse med rettergang.
§ 11.Kundekontroll utført av tredjeparter
For gjennomføring av kundekontrolltiltak som nevnt i § 7 nr. 2 til 4 kan rapporteringspliktige1 legge til grunn tiltak som er utført av følgende tredjeparter:
Adgangen til å legge til grunn kundekontrolltiltak utført av tredjeparter i medhold av første ledd, medfører ikke unntak fra den rapporteringspliktiges
Rapporteringspliktige kan legge til grunn kundekontroll foretatt av tredjeparter som ikke er etablert i Norge, selv om bekreftelse av kundens identitet, jf. § 7 første ledd nr. 2, er foretatt på annet grunnlag enn gyldig legitimasjon.
Tredjepart skal stille de opplysninger vedkommende har samlet inn for gjennomføring av tiltak som nevnt i § 7 nr. 2 til 4, til rådighet for den rapporteringspliktige som kunden henvises til. Tredjepart skal etter anmodning, omgående videresende kopier av identifikasjons- og kontrollopplysninger og annen relevant dokumentasjon om kundens eller den reelle rettighetshavers identitet, til den rapporteringspliktige. Utlevering av opplysninger og dokumenter som er nødvendige for at den rapporteringspliktige skal kunne oppfylle sine plikter etter §§ 5 annet ledd, 8 eller 22, medfører ikke brudd på lovmessig taushetsplikt når kunden informeres om at opplysningene utleveres.
Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra adgangen til å legge til grunn kundekontroll utført av tredjeparter.
§ 12.Utkontraktering av gjennomføring av kundekontroll
Rapporteringspliktige1 kan inngå skriftlige avtaler med oppdragstakere om utkontraktering av gjennomføring av kundekontroll.
Følgende juridiske og fysiske personer kan fungere som oppdragstakere etter første ledd:
Den rapporteringspliktige2 har ansvar for at kundekontroll gjennomføres i samsvar med gjeldende lov og forskrifter og at det etableres forsvarlige rutiner og treffes nødvendige tiltak etter § 23.
Utlevering av opplysninger og dokumenter, som oppdragstaker har innhentet på grunnlag av utkontraktering av gjennomføring av kundekontroll, som er nødvendig for at den rapporteringspliktige skal kunne oppfylle sine plikter etter §§ 5 annet ledd, 8 og 22 medfører ikke brudd på lovmessig taushetsplikt.
Departementet kan i forskrift fastsette at andre enn de som er omfattet av annet ledd kan fungere som oppdragstakere.
§ 13.Forenklet kundekontroll
Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra plikt til å foreta kundekontroll etter § 6 første ledd nr. 1, 2 og 4 og annet ledd. Rapporteringspliktige skal før anvendelse av unntak innhente tilstrekkelige opplysninger til å fastslå at forholdet dekkes av den aktuelle unntaksbestemmelse.
Første ledd medfører ikke unntak fra plikt til å registrere opplysninger etter § 8 første til tredje ledd ved opprettelse av konto.
🔗Del paragraf§ 14.Løpende oppfølging
Rapporteringspliktige1 skal løpende følge opp eksisterende kundeforhold, herunder påse at transaksjoner som den rapporteringspliktige blir kjent med er i samsvar med den rapporteringspliktiges kjennskap til kunden og dens virksomhet. Rapporteringspliktige skal oppdatere dokumentasjon og opplysninger om kunder.
§ 15.Forsterkede kontrolltiltak
I situasjoner som etter sin art innebærer høy risiko for transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven1 §§ 131 til 136 a, skal rapporteringspliktige2 ut fra en risikovurdering anvende andre kontrolltiltak i tillegg til de tiltak som følger av §§ 5 til 14.
Rapporteringspliktige skal ha til rådighet egnede kontrolltiltak for å fastslå om kunden er en politisk eksponert person. Rapporteringspliktige skal, ved kundeforhold til eller transaksjoner for slike personer
Med politisk eksponert person som nevnt i annet ledd menes fysisk person som
Rapporteringspliktige2 skal vie særlig oppmerksomhet til produkter og transaksjoner som fremmer anonymitet, og om nødvendig iverksette tiltak for å forebygge transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven1 §§ 131 til 136 a.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvilke situasjoner som skal omfattes av første ledd og hvilke kontrolltiltak som i slike tilfeller skal anvendes. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvem som skal anses som politisk eksponerte personer.
§ 16.Korrespondentbankforbindelser
Ved bruk av en institusjon fra stat utenfor EØS som korrespondentbank, skal kredittinstitusjoner
Kredittinstitusjoner skal ikke inngå eller opprettholde korrespondentbankforbindelse til tomme bankselskaper. Kredittinstitusjoner skal treffe egnede tiltak for å sikre at de ikke inngår eller opprettholder korrespondentbankforbindelser med kredittinstitusjoner som er kjent for å tillate at deres konti brukes av tomme bankselskaper.
Med tomt bankselskap som nevnt i annet ledd menes en kredittinstitusjon som er opprettet i en stat der institusjonen ikke er fysisk til stede med en reell ledelse og administrasjon, og som ikke er tilknyttet et regulert finanskonsern.
Kapittel 3. Undersøkelse og rapportering
§ 17.Undersøkelsesplikt
Dersom rapporteringspliktige1 har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller forhold som rammes av straffeloven2 §§ 131 til 136 a, skal det foretas nærmere undersøkelser for å få bekreftet eller avkreftet mistanken.3
Rapporteringspliktige1 skal skriftlig eller elektronisk registrere resultatene av undersøkelsene.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om undersøkelsesplikt.
§ 18.1Rapporteringsplikt
Dersom undersøkelser som nevnt i § 17 ikke avkrefter mistanken, skal den rapporteringspliktige2 av eget tiltak oversende opplysninger til Økokrim om den aktuelle transaksjonen og om de forhold som har medført mistanke. Den rapporteringspliktige skal på forespørsel gi Økokrim alle nødvendige opplysninger om transaksjonen og mistanken.
Advokater3 og andre som ervervsmessig eller stadig yter rettshjelpvirksomhet4 har ikke plikt til å rapportere om forhold som de har fått kjennskap til gjennom arbeidet med å fastslå klientens rettsstilling, eller om forhold som de har fått kjennskap til før, under eller etter en rettssak, når de forhold opplysningene omhandler har direkte tilknytning til rettstvisten. Tilsvarende gjelder for revisorer5 og andre rapporteringspliktige når de bistår advokater eller andre som ervervsmessig eller stadig yter rettshjelpvirksomhet i arbeid som nevnt i første punktum.
Departementet kan i forskrift pålegge rapporteringspliktige2 å overføre opplysninger til Økokrim elektronisk. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om rapporteringsplikten.
§ 19.1Gjennomføring av mistenkelige transaksjoner
Rapporteringspliktige2 skal ikke gjennomføre transaksjoner som medfører rapporteringsplikt som nevnt i § 18 før Økokrim er underrettet. Økokrim kan i særlige tilfeller gi pålegg om ikke å gjennomføre transaksjoner.
En transaksjon kan likevel gjennomføres før opplysninger er oversendt Økokrim, dersom unnlatelse av å gjennomføre transaksjonen kan vanskeliggjøre Økokrims undersøkelser eller eventuell etterforskning eller det ikke er mulig å la være å gjennomføre transaksjonen. Opplysninger skal i så fall oversendes Økokrim umiddelbart etter at transaksjonen er gjennomført.
§ 20.Forholdet til taushetsplikt
Meddelelse av opplysninger til Økokrim i god tro etter § 18 medfører ikke brudd på taushetsplikt og gir ikke grunnlag for erstatningsansvar eller straffansvar.
Finansinstitusjoner1 og forsikringsselskaper2 kan uten hinder av taushetsplikt utveksle nødvendige kundeopplysninger seg imellom når det anses nødvendig som ledd i undersøkelser som nevnt i § 17.3
§ 21.Forbud mot å avsløre undersøkelser, rapportering eller etterforskning
Kunder eller tredjepersoner skal ikke gjøres kjent med at det foretas undersøkelser som nevnt i § 17, at det er gitt opplysninger som nevnt i § 18 eller at det er iverksatt etterforskning.
Første ledd er ikke til hinder for utveksling av opplysninger som nevnt i § 20 annet ledd.
Første ledd er ikke til hinder for at rapporteringspliktige som nevnt i § 4 annet ledd nr. 1 til 3 forsøker å få en klient til å avstå fra å begå en ulovlig handling.
Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra første ledd.
🔗Del paragrafKapittel 4. Oppbevaring
§ 22.Oppbevaring av opplysninger og dokumenter
Rapporteringspliktige1 skal oppbevare kopier av dokumenter benyttet i forbindelse med kundekontroll som nevnt i § 7, samt registrerte opplysninger som nevnt i § 8, i fem år etter at kundeforholdet er avsluttet eller transaksjonen er gjennomført, med mindre lengre frister følger av annen lov eller forskrift. Dersom det er benyttet kvalifisert sertifikat, skal sertifikatets identifikasjonskode og opplysninger om sertifikatutstederens identitet oppbevares. Det skal ved bruk av kontonummer eller på annen måte registreres en entydig forbindelse mellom kundeforhold og registrerte opplysninger som nevnt i § 8.
Rapporteringspliktige skal oppbevare dokumenter i tilknytning til transaksjoner som nevnt i § 17 i minst fem år etter at transaksjonen er gjennomført.
Dokumenter og opplysninger som nevnt i første og annet ledd skal oppbevares på en betryggende måte, beskyttes mot uautorisert tilgang fra uvedkommende og slettes innen ett år etter at oppbevaringsplikten opphører. Personopplysningsloven2 gjelder for rapporteringspliktiges oppbevaring av personopplysninger.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om oppbevaringsmåte og sletting av opplysninger.
Kapittel 5. Interne rutiner og systemer mv.
§ 23.Kontroll- og kommunikasjonsrutiner
Rapporteringspliktige1 skal ha forsvarlige interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner som sikrer oppfyllelse av plikter etter denne lov.
Rutinene skal være fastsatt på øverste nivå hos den rapporteringspliktige.1 Det skal utpekes en person i ledelsen som skal ha et særskilt ansvar for å følge opp rutinene.
Rapporteringspliktige1 skal treffe nødvendige tiltak for å sikre at ansatte og andre personer som utfører oppgaver på vegne av den rapporteringspliktige
§ 24.Elektroniske overvåkningssystemer
Finansinstitusjoner1 skal etablere elektroniske overvåkningssystemer.
Departementet kan i forskrift pålegge andre rapporteringspliktige2 å etablere elektroniske overvåkningssystemer og fastsette nærmere regler om slike systemer.
§ 25.Systemer for oversikt over kundeforhold
Rapporteringspliktige1 som nevnt i § 4 første ledd skal ha systemer som muliggjør raske og fullstendige svar på forespørsler fra Økokrim eller tilsynsmyndighet om hvorvidt de har eller i løpet av de siste fem år har hatt kundeforhold til konkrete personer og om kundeforholdets art.
§ 26.Filialer og datterselskaper i stater utenfor EØS
Rapporteringspliktige som nevnt i § 4 første ledd skal påse at filialer og datterselskaper etablert i stater utenfor EØS
Dersom lovgivningen i vedkommende stat ikke tillater anvendelse av tiltak som nevnt i første ledd nr. 2, skal den rapporteringspliktige
Kapittel 5 A. Autorisasjon av tilbydere av virksomhetstjenester
§ 26 a.Krav om autorisasjon for tilbyder av virksomhetstjenester
Virksomhetstjenester kan bare tilbys av fysiske og juridiske personer som er autorisert av Finanstilsynet. Autorisasjon gis etter søknad. Autorisasjon fra Finanstilsynet er likevel ikke nødvendig for advokat, autorisert regnskapsfører, autorisert regnskapsførerselskap, statsautorisert og registrert revisor og godkjent revisjonsselskap.
Autorisasjon skal ikke gis til fysiske personer som anses uegnet fordi vedkommende er dømt for straffbart forhold, og det straffbare forholdet gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte, eller i stilling eller ved utøvelsen av andre verv har utvist en slik adferd at det er grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte.
For juridiske personer som søker om autorisasjon til å tilby virksomhetstjenester, gjelder tilsvarende krav til egnethet som nevnt i annet ledd, for reelle rettighetshavere, styremedlemmer, daglig leder og andre personer i den faktiske ledelsen av virksomheten. Ved endring i posisjoner som nevnt i første punktum, skal det gis skriftlig melding til Finanstilsynet.
Ved søknad om tillatelse og melding om endring skal det legges frem ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om autorisasjonsordningen.
§ 26 b.Tilbakekall av autorisasjon
Finanstilsynet kan tilbakekalle autorisasjon etter § 26 a dersom vilkårene for autorisasjon ikke lenger er oppfylt.
Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser
§ 27.Pålegg og tvangstiltak
Tilsynsorgan kan gi den rapporteringspliktige1 pålegg om at forhold i strid med denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av loven, skal opphøre. Tilsynsorgan kan sette en frist for at forholdene bringes i samsvar med pålegget.
Dersom den rapporteringspliktige1 ikke etterkommer pålegg etter første ledd, kan tilsynsorgan ilegge tvangsmulkt. Tvangsmulkten kan ilegges i form av engangsmulkt eller løpende mulkt. Ilagt mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.2
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om fastsettelse av tvangsmulkt, herunder mulktens størrelse.
§ 28.Straff
Med bøter straffes den som forsettlig1 eller grovt uaktsomt2 overtrer denne lovs §§ 5, 6, 7, 8, 15, 17, 18, 22 eller 26 a eller forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene.
Ved særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 1 år anvendes.
§ 29.1Økokrims håndtering av opplysninger
Opplysninger som Økokrim mottar etter § 18 skal slettes senest fem år etter at opplysningene ble registrert, med mindre det i dette tidsrommet er registrert nye opplysninger eller det er foretatt etterforsknings- eller rettergangsskritt mot den registrerte.
Dersom Økokrims undersøkelser viser at det ikke foreligger en straffbar handling, skal opplysningene slettes snarest mulig.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om Økokrims og politiets saksbehandling i tilknytning til mottatte rapporter, herunder sletting av opplysninger.
§ 30.Utveksling av opplysninger for bekjempelse av terrorhandlinger mv.
Økokrim kan gi opplysninger som Økokrim mottar etter § 18, til andre offentlige myndigheter enn politiet som har oppgaver knyttet til forebygging av forhold som rammes av straffeloven1 §§ 131 til 136 a.
Opplysninger som Økokrim mottar etter bestemmelsene i denne lov, kan Økokrim gi videre til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten til bruk i deres arbeid med skatt, avgift og toll.
§ 31.Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking
Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking (Kontrollutvalget) skal føre kontroll med:
Kontrollutvalget skal bestå av minst tre medlemmer som oppnevnes av Kongen. Dessuten oppnevnes ett eller flere varamedlemmer. Lederen for utvalget skal oppfylle de krav som stilles til høyesterettsdommere.1 Kontrollutvalgets medlemmer har taushetsplikt2 om det de får vite i utøvelsen av sitt verv.
Økokrim skal gi Kontrollutvalget de opplysninger, dokumenter mv. som Kontrollutvalget finner nødvendig for sin kontroll. Når Kontrollutvalget krever det, har Økokrims tjenestemenn plikt til å forklare seg overfor Kontrollutvalget uten hensyn til taushetsplikt.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om oppgavene og saksbehandlingen til Kontrollutvalget.
§ 32.Opplysninger som skal følge en transaksjon i betalingskjeden mv.
Departementet kan i forskrift fastsette regler om hvilke opplysninger om avsender som skal følge en transaksjon i betalingskjeden, samt regler om betalingsformidleres opplysnings- og kontrollplikter i forbindelse med slike transaksjoner.
🔗Del paragraf§ 33.Personer eller foretak med tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak
Departementet kan i forskrift fastsette særskilte regler om rapportering av transaksjoner med eller for personer eller foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot handlinger som beskrevet i straffeloven1 §§ 332, 335, 337, 340 og 135 eller mot finansiering som beskrevet i straffeloven § 136 a. Departementet kan videre i forskrift fastsette særskilte regler om forbud mot eller restriksjoner i rapporteringspliktiges adgang til å etablere kundeforhold med eller foreta transaksjoner med eller for personer eller foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot handlinger som beskrevet i straffeloven §§ 332, 335, 337, 340 og 135 eller mot finansiering som beskrevet i straffeloven § 136 a.
Kapittel 7. Ikrafttredelse og endringer i andre lover
§ 34.Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1
Plikt til avvikling av kundeforhold etter § 10 første ledd gjelder kun for kundeforhold som er etablert etter lovens ikrafttredelse.
§ 35.Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –
🔗Del paragraf