Lov om eiendomsmegling.

DatoLOV-1989-06-16-53
DepartementFinansdepartementet
Ikrafttredelse01.04.1990
Sist endretLOV-2007-06-29-73 fra 01.01.2008, LOV-2007-06-29-74 fra 01.11.2007
KorttittelEiendomsmeglingsloven – emgll.

Loven er opphevet av ny lov om eiendomsmegling 29 juni 2007 nr. 73 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 754). – Jfr. tidligere lover 19 juni 1931 nr. 7 og 24 juni 1938 nr. 13.

Kap. 1. Alminnelige bestemmelser.

§ 1-1.Lovens virkeområde.

(1) Som eiendomsmegling forstås i denne lov å opptre som mellommann, herunder å forestå oppgjør,​1 ved
1.omsetning av fast eiendom,​2 herunder eierseksjon​3 og ideell andel i fast eiendom,​4
2.inngåelse og overdragelse av feste-​5 eller leiekontrakt til fast eiendom,​6
3.omsetning av borettslagsandel​7 og av aksje,​8 andelsbrev,​9 pantebrev eller annet adkomstdokument med tilknyttet leierett eller borett til bolig eller annet areal i bebygget eiendom,
4.omsetning av parter i selskap, jf. selskapsloven​10 § 1-2 første ledd bokstav a, eller aksjer i aksjeselskap​11 eller allmennaksjeselskap​12 som ikke er notert på regulert marked,​13 dersom omsetningen hovedsakelig tar sikte på overdragelse av eiendom eller rettighet som nevnt i nr. 1 til 3.
4.omsetning av parter i selskap, jf. selskapsloven​10 § 1-2 første ledd bokstav a, eller aksjer i aksjeselskap​11 eller allmennaksjeselskap​12 som ikke er børsnoterte,​13 dersom omsetningen hovedsakelig tar sikte på overdragelse av eiendom eller rettighet som nevnt i nr. 1 til 3.
5.omsetning av tidsparter som faller inn under lov av 13. juni 1997 nr. 37 om salg av tidsparter i fritidsbolig (tidspartloven).
(2) Som mellommann etter første ledd nr. 2 skal regnes enhver som driver inn- og utleievirksomhet med det formål å formidle feste- eller leiekontrakt til fast eiendom.
(3) Som eiendomsmegling regnes ikke formidling av avtale om utleie av hytte eller privatbolig eller rom i slike til fritidsformål, samt formidling av rom i hoteller,​14 herberger m.v. for overnatting eller opphold. Unntaket omfatter ikke tidsparter som faller inn under lov av 13. juni 1997 nr. 37 om salg av tidsparter i fritidsbolig (tidspartloven).
(4) Når i denne lov brukes betegnelsene kjøp, handel, salg o.l., inngår også de øvrige erverv som er nevnt i første ledd.
(5) Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for Svalbard​15 og Jan Mayen.​16
0Endret ved lover 24 juni 1994 nr. 28, 13 juni 1997 nr. 37, 13 juni 1997 nr. 44 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 23 april 1999 nr. 20 (i kraft 1 jan 2000 iflg. vedtak 26 mai 1999 nr. 439), 6 juni 2003 nr. 39 (i kraft 15 aug 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 603), 21 des 2005 nr. 130 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 875), 29 juni 2007 nr. 74 (i kraft 1 nov 2007 iflg. vedtak 29 juni 2007 nr. 749).
1Jfr. § 1-2 (2) annet punktum og § 3-9 (1) nr. 4.
2Jfr. lov 3 juli 1992 nr. 93.
3Jfr. lov 23 mai 1997 nr. 31.
4Jfr. lov 18 juni 1965 nr. 6.
5Jfr. lov 20 des 1996 nr. 106.
6Jfr. lov 26 mars 1999 nr. 17.
7Jfr. lov 6 juni 2003 nr. 39.
8Jfr. asl. § 3-1 (2), asal. § 3-1 (2).
9Jfr. lov 6 juni 2003 nr. 39 kap. 4.
10Lov 21 juni 1985 nr. 83.
11Jfr. lov 13 juni 1997 nr. 44 (asl.).
12Jfr. lov 13 juni 1997 nr. 45 (asal.).
13Jfr. lov 17 nov 2000 nr. 80.
14Jfr. lov 13 juni 1997 nr. 55.
15Jfr. lov 17 juli 1925 nr. 11 § 1 annet ledd, jfr. § 2.
16Jfr. lov 27 feb 1930 nr. 2.

§ 1-2.Retten til å drive eiendomsmegling.

(1) Eiendomsmegling mot godtgjørelse kan bare​1 drives​2
1.i medhold av bevilling etter reglene i § 2-1, eller
2.i medhold av norsk advokatbevilling, når advokaten har stilt sikkerhet etter domstolloven​3 § 222.
(2) Dette gjelder likevel ikke for eiendomsmegling som skjer i enkelttilfelle i forbindelse med varetagelse av andre økonomiske anliggender for oppdragsgiveren. Dette gjelder heller ikke for banker​4 som forestår oppgjør som nevnt i § 1-1 første ledd.
0Endret ved lover 4 juli 1991 nr. 44, 23 april 1999 nr. 20 (i kraft 1 jan 2000 iflg. vedtak 26 mai 1999 nr. 439).
1Jfr. § 5-2.
2Se § 1-3.
3Lov 13 aug 1915 nr. 5 (dl.).
4Jfr. lover 24 mai 1961 nr. 1 og nr. 2.

§ 1-3.Rekkevidden av kap. 2 til 5.

(1) Hvor ikke annet er sagt eller fremgår av sammenhengen, gjelder bestemmelsene i kap. 2 til 5 for enhver som driver eiendomsmegling i medhold av § 1-2 første ledd.

Kap. 2. Bevilling, sikkerhetsstillelse, tilsyn m.m.​1

1Se § 1-3.

§ 2-1.Bevilling til å drive eiendomsmegling.​1

(1) Kredittilsynet​2 kan gi bevilling til å drive eiendomsmegling til:
1.person som har eiendomsmeglerbrev (jf § 2-3),
2.ansvarlig selskap som reguleres av selskapsloven av 21. juni 1985 nr. 83, eller
3.aksjeselskap som reguleres av aksjeloven,​3 og allmennaksjeselskap som reguleres av allmennaksjeloven,​4 som har fullt innbetalt aksjekapital.
(2) Kredittilsynet​2 kan i det enkelte tilfelle gi bevilling til å drive eiendomsmegling til bank​5 eller boligbyggelag.​6 Det kan stilles vilkår for slik bevilling. I vilkårene kan det gjøres unntak fra reglene gitt i eller i medhold av § 2-5 om sikkerhetsstillelse.
(3) Boligbyggelag​6 kan uten bevilling medvirke til omsetning av andeler i tilknyttede borettslag​7 der boligbyggelaget er forretningsfører. For slik medvirkning gjelder § 2-4, § 2-5 og § 2-7, samt kapittel 3, 4 og 5. Kredittilsynet​2 kan gjøre unntak fra reglene gitt i eller i medhold av § 2-5.
(4) Person eller foretak som gis bevilling til å drive eiendomsmegling må:
1.ha fast kontorsted i Norge,
2.stille sikkerhet som angitt i § 2-5,
3.være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etterhvert som de forfaller,​8 og
4.ikke ha gjort seg skyldig i forhold som etter § 2-8 annet ledd nr. 4 eller 5 kunne ha ført til at bevillingen ville blitt kalt tilbake.

Foretak må dessuten ha eiendeler med verdi som overstiger foretakets samlede forpliktelser.

(5) Bevilling til å drive eiendomsmegling kan nektes dersom deltaker eller aksjeeier med betydelig eierandel i foretak som nevnt i § 2-1 første ledd nr. 2 og 3 ikke anses egnet til å sikre at foretaket drives i samsvar med lover, forskrifter og god meglerskikk.​9 Erverv av betydelig eierandel i foretak som nevnt i første punktum kan bare gjennomføres etter at melding om dette på forhånd er sendt til Kredittilsynet.​2 Med betydelig eierandel menes for ansvarlige selskap​10 direkte eller indirekte eierandel som gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av foretaket. For aksjeselskap og allmennaksjeselskap menes direkte eller indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av foretaket. Melding til Kredittilsynet​2 skal også foreligge før økning av betydelig eierandel i aksjeselskap​3 og allmennaksjeselskap​4 som medfører at vedkommendes andel av aksjekapitalen eller stemmene når opp til eller overstiger 20 prosent, 33 prosent eller 50 prosent. Kredittilsynet​2 kan i forskrift​11 gi regler om hva som menes med betydelig eierandel i ansvarlig selskap og om plikt til å gi melding til Kredittilsynet​2 om økning av slik eierandel. Like med vedkommende eiers egne andeler eller aksjer regnes etter denne bestemmelsen andeler eller aksjer som eies av dennes nærstående, jf. lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 1-4. Kredittilsynet​2 skal innen tre måneder fra den dag melding som nevnt i annet eller femte punktum er mottatt, nekte slikt erverv dersom vedkommende deltaker eller aksjeeier ikke anses egnet til å sikre at foretaket drives i samsvar med lover, forskrifter og god meglerskikk. Kredittilsynet kan i forskrift​9 gi nærmere regler om eiendomsmeglerforetakenes plikt til å gi melding om foretakets deltakere eller aksjeeiere.
(6) For foretak nevnt i første ledd nr. 2 og 3 og annet ledd skal den faglige leder​12 av eiendomsmeglingsvirksomheten være eiendomsmegler​13 eller advokat.​14 Kredittilsynet​2 kan i forskrift​11 gi nærmere regler om den faglige leders plikter og ansvar, herunder om krav til faktisk tilstedeværelse i foretaket og krav til å utarbeide skriftlig plan for internkontroll.
0Endret ved lover 15 juni 1990 nr. 19, 13 juni 1997 nr. 44 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 23 april 1999 nr. 20 (i kraft 1 jan 2000 iflg. vedtak 26 mai 1999 nr. 439), 13 des 2002 nr. 76 (i kraft 1 juni 2004 iflg. vedtak 2 april 2004 nr. 612).
1Se § 1-2 (1) nr. 1 og § 2-8.
2Jfr. lov 7 des 1956 nr. 1.
3Lov 13 juni 1997 nr. 44 (asl.).
4Lov 13 juni 1997 nr. 45 (asal.).
5Jfr. lover 24 mai 1961 nr. 1 og 24 mai 1961 nr. 2.
6Jfr. lov 6 juni 2003 nr. 38.
7Jfr. lov 6 juni 2003 nr. 39.
8Jfr. kkl. § 61.
9Jfr. lov 13 des 2003 nr. 76, II.
10Jfr. lov 21 juni 1985 nr. 83.
11Jfr. lov 10 feb 1967 § 2 og kap. VII.
12Jfr. § 2-8.
13Jfr. § 2-3.
14Jfr. dl. kap. 11.

§ 2-2.Avdelingskontor (filial). Virksomhet i utlandet.

(1) Person eller foretak som har bevilling etter § 2-1 skal etter søknad til Kredittilsynet​1 meddeles tillatelse til å opprette avdelingskontor (filial) som fra fast kontorsted driver eiendomsmegling, dersom kontoret har en faglig leder som har eiendomsmeglerbrev​2 eller er advokat​3 som har stilt sikkerhet etter domstolloven​4 § 222, og det er stilt sikkerhet som omfatter kontorets virksomhet.
(2) Departementet​5 kan gi nærmere regler​6 om etablering i utlandet av avdelingskontor (filial) eller datterselskap, eller annen virksomhet der bevillingshaveren har dominerende innflytelse.​7
0Endret ved lover 4 juli 1991 nr. 44, 23 april 1999 nr. 20 (i kraft 1 jan 2000 iflg. vedtak 26 mai 1999 nr. 439).
1Jfr. lov 7 des 1956 nr. 1.
2Jfr. § 2-3.
3Jfr. dl. kap. 11.
4Lov 13 aug 1915 nr. 5 (dl.).
5Finansdepartementet iflg. res. 16 juni 1989 nr. 386.
6Jfr. lov 10 feb 1967 § 2 og kap. VII.
7Jfr. § 5-2.

§ 2-3.Eiendomsmeglerbrev og titlene statsautorisert eiendomsmegler og eiendomsmegler

(1) Eiendomsmeglerbrev​1 utstedes av Kredittilsynet​2 til den som:
1.har bestått godkjent eiendomsmeglereksamen,
2.har minst to års praktisk erfaring,
3.har ført en hederlig vandel,​3
4.er myndig,​4
5.er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller,​5 og
6.ikke har gjort seg skyldig i forhold som etter § 2-9 annet ledd kunne ha ført til at eiendomsmeglerbrevet ville blitt kalt tilbake.

Eiendomsmegler kan kreve at eiendomsmeglerbrevet utstedes på papir.

(2) Departementet​6 gir nærmere regler om kravene til eksamen og praksis.
(3) Departementet​6 kan ved forskrift fastsette bestemmelser om godkjenning av søkere med yrkeskvalifikasjoner fra andre stater.
(4) Bare den som har eiendomsmeglerbrev, har rett til å bruke titlene «statsautorisert eiendomsmegler» og «eiendomsmegler».​7
0Endret ved lover 15 juni 1990 nr. 19, 23 april 1999 nr. 20 (i kraft 1 jan 2000 iflg. vedtak 26 mai 1999 nr. 439), 21 des 2001 nr. 117 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 13 des 2002 nr. 76 (i kraft 1 jan 2004 iflg. vedtak 2 des 2003 nr. 1416 og 1 juni 2004 iflg. vedtak 2 april 2004 nr. 612), 16 mars 2007 nr. 11 (i kraft 16 mars 2007 iflg. res. 16 mars 2007 nr. 272).
1Jfr. § 5-4 nr. 1.
2Jfr. lov 7 des 1956 nr. 1.
3Jfr. lov 11 juni 1971 nr. 52 § 5.
4Se § 2-9. – Jfr. lov 22 april 1927 nr. 3 § 1.
5Se § 2-9. Jfr. kkl. § 61.
6Finansdepartementet iflg. res. 16 juni 1989 nr. 386.
7Jfr. § 5-2.

§ 2-4.Journalføring. Betrodde midler.

(1) Den som driver eiendomsmegling i medhold av § 1-2 første ledd, plikter​1 å føre journal over mottatte og utførte oppdrag etter forskrifter​2 gitt av departementet.​3
(2) Departementet​3 kan gi forskrifter​2 om behandling av betrodde midler.
1Jfr. § 5-2.
2Jfr. lov 10 feb 1967 § 2 og kap. VII.
3Finansdepartementet iflg. res. 16 juni 1989 nr. 386.

§ 2-5.Sikkerhetsstillelse.

(1) Person eller foretak som har bevilling til å drive eiendomsmegling etter § 2-1 og advokater​1 som driver eiendomsmegling må ha en forsikring som dekker det ansvar vedkommende kan pådra seg under utøvelse av eiendomsmeglingsvirksomheten. Departementet​2 gir nærmere forskrifter​3 om forsikringen, herunder om minstebeløp pr. skadetilfelle.
(2) Departementet​2 kan istedenfor forsikring etter første ledd godta annen betryggende sikkerhet.
0Endret ved lover 15 juni 1990 nr. 19, 23 april 1999 nr. 20 (i kraft 1 jan 2000 iflg. vedtak 26 mai 1999 nr. 439).
1Se dl. kap. 11.
2Finansdepartementet iflg. res. 16 juni 1989 nr. 386.
3Jfr. lov 10 feb 1967 § 2 og kap. VII.

§ 2-6.Adgang til å drive annen næringsvirksomhet.

(1) Person eller selskap som har bevilling etter § 2-1 første ledd kan ikke​1 drive annen næringsvirksomhet enn eiendomsmegling.
(2) En eiendomsmegler​2 som selv driver eller er ansatt i meglerforetak, må ikke selv drive eller være ansatt hos person eller foretak som driver annen næringsvirksomhet, eller være medlem av styre, bedriftsforsamling eller representantskap i foretak som driver annen næringsvirksomhet.
(3) Departementet​3 kan i det enkelte tilfelle eller ved forskrift gjøre unntak fra første og annet ledd.
(4) En advokat​4 som driver eiendomsmegling skal ikke påta seg oppdrag hvor hans personlige økonomiske interesser kan komme i konflikt med klienters interesser eller ha innflytelse på vedkommendes uavhengige stilling.​5 Departementet​3 kan gi nærmere regler​6 her.
0Endret ved lov 23 april 1999 nr. 20 (i kraft 1 jan 2000 iflg. vedtak 26 mai 1999 nr. 439).
1Jfr. § 5-2.
2Jfr. § 2-3.
3Finansdepartementet iflg. res. 16 juni 1989 nr. 386.
4Jfr. dl. kap. 11.
5Jfr. § 3-1 (3).
6Jfr. lov 10 feb 1967 § 2 og kap. VII.

§ 2-7.Tilsyn med eiendomsmegling.

(1) Kredittilsynet fører kontroll og tilsyn med eiendomsmegling, jf § 1-1, etter kredittilsynsloven.​1 Kredittilsynet kan i den forbindelse gi pålegg og for øvrig bestemme i hvilken utstrekning og på hvilken måte kontrollen til enhver tid skal gjennomføres.
(2) Person eller foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling plikter​2 å gi Kredittilsynet de opplysninger som måtte bli krevet angående eiendomsmeglingen. Disse plikter​2 også å fremvise og i tilfelle utlevere til kontroll de forretningsbøker og øvrige dokumenter samt utskrifter av den elektronisk lagrede informasjon som angår eiendomsmeglingen.
(3) For advokat​3 som driver eiendomsmegling, gjelder ovenstående i tillegg til kontroll- og tilsynsreglene i og i medhold av domstolloven.​3
(4) Kontroll og tilsyn etter denne paragraf skal gjelde tilsvarende overfor personer eller foretak som er fratatt retten til å drive eiendomsmegling, jf. § 2-8, eller som selv har levert tilbake bevillingen.
0Endret ved lover 15 juni 1990 nr. 19, 23 april 1999 nr. 20 (i kraft 1 jan 2000 iflg. vedtak 26 mai 1999 nr. 439). 13 des 2002 nr. 76 (i kraft 1 jan 2004 iflg. vedtak 4 des 2003 nr. 1419).
1Lov 7 des 1956 nr. 1.
2Jfr. § 5-2.
3Jfr. dl. kap. 11 med henvisninger.

§ 2-8.Bortfall av retten til å drive eiendomsmegling​1

(1) Kredittilsynet​2 skal kalle tilbake bevilling til å drive eiendomsmegling dersom
1.en person eller foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling blir tatt under konkursbehandling,​3 eller
2.en person med bevilling til å drive eiendomsmegling får eiendomsmeglerbrevet kalt tilbake.​4
(2) Kredittilsynet​2 kan kalle tilbake bevilling til å drive eiendomsmegling dersom en person eller foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling:
1.ikke lenger oppfyller vilkårene i § 2-1 fjerde ledd, femte ledd eller vilkår fastsatt for bevillingen,
2.ikke lenger har en faglig leder som oppfyller kravene i § 2-1 sjette ledd eller vilkår fastsatt for bevillingen,
3.har latt være å etterkomme pålegg gitt av Kredittilsynet,​2
4.grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter, eller
5.har gjort seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av eiendomsmeglingsvirksomheten kan være til skade for allmenne interesser.
(3) Kredittilsynet​2 kan sette en frist for å bringe forholdene som nevnt i annet ledd i orden. Er forholdet ikke rettet opp innen fristens utløp, kan Kredittilsynet kalle bevillingen tilbake.
(4) Kredittilsynet​2 kan kreve at en advokats​5 eiendomsmeglingsvirksomhet skal opphøre dersom advokaten:
1.ikke lenger har advokatbevilling,​6
2.ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller,​7
3.har latt være å etterkomme pålegg gitt av Kredittilsynet​2 eller Tilsynsrådet for advokatvirksomhet,​8
4.grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter, eller
5.har gjort seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av eiendomsmeglingsvirksomheten kan være til skade for allmenne interesser.
0Endret ved lover 23 april 1999 nr. 20 (i kraft 1 jan 2000 iflg. vedtak 26 mai 1999 nr. 439), 13 des 2002 nr. 76 (i kraft 1 juni 2004 iflg. vedtak 2 april 2004 nr. 612).
1Se § 2-7 (4).
2Jfr. lov 7 des 1956 nr. 1.
3Se lov 8 juni 1984 nr. 58 (kkl.) kap. VIII.
4Jfr. § 2-9.
5Jfr. dl. kap. 11.
6Jfr. lov 22 mai 1902 nr. 10 (strl.) § 29 og dl. § 230.
7Jfr. kkl. § 61.
8Jfr. dl. § 225.

§ 2-9.Tilbakekall av eiendomsmeglerbrev.

(1) Kredittilsynet​1 skal kalle tilbake eiendomsmeglerbrev​2 dersom en eiendomsmegler ikke lenger fyller kravene i § 2-3 første ledd nr. 4 og 5.
(2) Kredittilsynet​1 kan kalle tilbake eiendomsmeglerbrev dersom en eiendomsmegler anses uskikket fordi vedkommende:
1.har gjort seg skyldig i straffbar handling og dette må antas å svekke den tillit som er nødvendig for yrkesutøvelsen, eller
2.grovt eller gjentatte ganger har overtrådt eiendomsmeglers plikter etter lov eller forskrifter.
0Endret ved lov 23 april 1999 nr. 20 (i kraft 1 jan 2000 iflg. vedtak 26 mai 1999 nr. 439).
1Jfr. lov 7 des 1956 nr. 1.
2Jfr. § 2-3.

§ 2-10.Suspensjon av retten til å drive eiendomsmegling.

(1) Dersom en person eller foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling er siktet​1 for et forhold som kan medføre tilbakekalling av bevillingen,​2 kan Kredittilsynet​3 suspendere bevillingen inntil straffesaken er avsluttet.​4 Slik suspensjon kan også skje dersom den faglige leder​5 av eiendomsmeglingsvirksomheten i et foretak er siktet​1 for et forhold som kan medføre tilbakekalling av foretakets bevilling. Kredittilsynet kan på samme måte bestemme at en advokats​6 rett til å drive eiendomsmegling skal suspenderes inntil straffesaken er avsluttet.​4
0Tilføyd ved lov 23 april 1999 nr. 20 (i kraft 1 jan 2000 iflg. vedtak 26 mai 1999 nr. 439).
1Jfr. strpl. § 69, § 71 a, § 82.
2Jfr. § 2-8.
3Jfr. lov 7 des 1956 nr. 1.
4Jfr. strpl. § 50, § 74.
5Jfr. § 2-1 (5).
6Jfr. dl. kap. 11.

§ 2-12.Forbud mot egenhandel

(1) Denne bestemmelsen gjelder eiendomsmeglere og advokater​1 som selv driver eiendomsmeglingsvirksomhet, ansatte i foretak som driver eiendomsmeglingsvirksomhet, samt eiere og tillitsvalgte i slike foretak som normalt deltar i den daglige virksomheten uten å være ansatt.
(2) Dersom personer som nevnt i første ledd har eller får personlig eller økonomisk interesse i den handelen oppdraget gjelder, skal vedkommende eller foretaket nekte å ta oppdraget eller si dette fra seg så snart slik interesse oppstår. Tilsvarende gjelder i forhold til nærstående av personer som nevnt i første ledd.
(3) Kredittilsynet​2 kan i forskrift​3 gi utfyllende regler om bestemmelsen i annet ledd, herunder fastsette hvem som anses som nærstående. Kredittilsynet​2 kan i forskrift​3 eller enkeltvedtak​4 fastsette unntak fra annet ledd.
0Tilføyd ved lov 13 des 2002 nr. 76 (i kraft 1 juni 2004 iflg. vedtak 2 april 2004 nr. 612).
1Jfr. dl. kap. 11.
2Jfr. lov 7 des 1956 nr. 1.
3Jfr. lov 10 feb 1967 § 2 og kap. VII.
4Jfr. lov 10 feb 1967 § 2 og kap. IV-VII.

Kap. 3. Oppdraget og utførelsen av dette.​1

1Se § 1-3.

§ 3-1.Omsorgsplikt.

(1) Megleren skal utføre oppdraget i samsvar med god meglerskikk, uten unødig opphold og med omsorg for begge parters interesser.
(2) Megleren skal gi kjøper og selger råd og opplysninger av betydning for handelen og gjennomføring av denne.
0Endret ved lov 13 des 2002 nr. 76 (i kraft 1 juni 2004 iflg. vedtak 2 april 2004 nr. 612).

§ 3-2.Oppdragets form.

(1) Avtale om oppdrag skal inngås på blankett fastsatt av departementet.​1 I avtaledokumentet skal det tas inn opplysninger om:
1.meglerens og oppdragsgiverens navn og adresse,
2.handelens karakter (salg, kjøp, utleie, leie eller annet),
3.ved salgsoppdrag, hvilken eiendom handelen gjelder,
4.hva som er avtalt om meglerens vederlag,​2 herunder hva megleren kan kreve dersom handel ikke kommer i stand,
5.hva som er avtalt om meglerens rett til å kreve dekning av utlegg, jf. § 4-4,
6.oppdragets varighet og hva som gjelder om oppsigelse av oppdraget,​3
7.meglerens eventuelle rett til vederlag for handel sluttet gjennom andre eller uten mellommann og i så fall om de nærmere betingelser for denne retten.​4

Kunden kan kreve at oppdragsblanketten utstedes på papir.

(2) Departementet​1 kan ved fastsettelse av blankett som nevnt i første ledd bestemme at avtaledokumentet skal inneholde ytterligere opplysninger.
(3) Megleren kan ikke bygge noe krav mot oppdragsgiveren på oppdrag som ikke fyller de vilkårene som følger av første ledd og av bestemmelser gitt i medhold av annet ledd. Dette gjelder selv om handel er sluttet gjennom megleren.
0Endret ved lov 21 des 2001 nr. 117 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).
1Finansdepartementet iflg. res. 16 juni 1989 nr. 386.
2Jfr. kap. 4.
3Jfr. § 3-3.
4Jfr. § 4-2.

§ 3-3.Oppdragets varighet.

(1) Oppdraget skal gis for et bestemt tidsrom som ikke kan være lenger enn seks måneder. Oppdraget kan fornyes for inntil seks måneder om gangen. Fornyelse skal være skriftlig.
(2) Utenfor forbrukerforhold​1 kan oppdrag gis og fornyes for lengre tid enn nevnt i første ledd.
(3) Oppdraget kan sies opp uten varsel av hver av partene. Oppsigelsen bør være skriftlig.
(4) Megleren har krav på et rimelig vederlag for utført arbeid dersom oppdraget sies opp av oppdragsgiveren. Dekning av utlegg kan kreves i samsvar med avtalen uten hensyn til oppsigelsen, jf. § 4-4.
1Sml. lov 3 juli 1992 nr. 93 § 1-2 (3).

§ 3-4.Fritt meglervalg. Forbud mot kobling.

(1) I avtale om annet enn eiendomsmegling kan det ikke settes som vilkår at megleroppdrag gis til bestemt megler. Er slikt vilkår satt, er avtalen for øvrig likevel bindende.
(2) I forbindelse med megleroppdrag kan det ikke settes som vilkår at oppdragsgiveren inngår avtale om ytelser som ikke står i rimelig sammenheng med oppdraget.

§ 3-5.Meglerens fullmakt.

(1) Megleren kan ikke binde oppdragsgiveren overfor tredjemann uten særskilt fullmakt.​1
1Se lov 31 mai 1918 nr. 4 kap. 2.

§ 3-6.Kjøperens krav på opplysninger.

(1) Megleren plikter før handel sluttes å gi kjøperen en skriftlig oppgave som minst inneholder følgende opplysninger om eiendommen:
1.registerbetegnelse og adresse,
2.eierforhold,
3.heftelser,
4.tilliggende rettigheter,
5.grunnareal,
6.bebyggelsens arealer og angivelse av alder og byggemåte,
7.ligningsverdi​1 og offentlige avgifter,​2
8.forholdet til endelige offentlige planer​3 og til konsesjonslovgivningen.​4
(2) Ved overdragelse av borettslagsandel eller av andel i eller bruksrett til fast eiendom eller adkomstdokumenter som gir bruksrett til fast eiendom (jf. § 1-1 første ledd nr. 3), skal megleren dessuten gi opplysninger om rettigheter og forpliktelser ifølge avtaler og vedtekter. Omfatter overdragelsen part i sameie​5 eller selskap,​6 skal megleren også gi opplysninger om regnskap og eventuelt budsjett.
0Endret ved lov 6 juni 2003 nr. 39 (i kraft 15 aug 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 603).
1Jfr. sktl. § 4-10.
2Jfr. lov 31 mai 1974 nr. 17.
3Jfr. lov 14 juni 1985 nr. 77 kap. IV til VII.
4Jfr. lov 28 nov 2003 nr. 98.
5Jfr. lover 18 juni 1965 nr. 1 og 23 mai 1997 nr. 31.
6Jfr. § 1-1 (1) nr. 3 og 4.

§ 3-7.Meglerens undersøkelsesplikt.

(1) Megleren skal så langt det synes rimelig, innhente og kontrollere nødvendige opplysninger om eiendommen. Har megleren ikke foretatt innhenting og kontroll av nødvendige opplysninger, skal kjøperen før handel sluttes, gis skriftlig orientering om grunnen til dette.

§ 3-8.Meglerens plikter ved kontraktsslutningen.

(1) Departementet​1 kan gi forskrifter​2 om budgivning, og om innsynsrett i opplysninger om bud og budgivere.
(2) Med mindre kjøper og selger ønsker noe annet, skal megleren opprette skriftlig kjøpekontrakt​3 som inneholder alle vesentlige vilkår for handelen. Har flere meglere medvirket, påligger dette selgerens megler. Kjøpekontrakten kan utferdiges elektronisk dersom både kjøper og selger uttrykkelig har godtatt dette.
0Endret ved lover 21 des 2001 nr. 117 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 13 des 2002 nr. 76 (i kraft 1 juni 2004 iflg. vedtak 2 april 2004 nr. 612).
1Finansdepartementet iflg. res. 16 juni 1989 nr. 386.
2Jfr. lov 10 feb 1967 § 2 og kap. VII.
3Jfr. lover 3 juli 1992 nr. 93 § 1-3 og 13 juni 1997 nr. 43 § 3 annet ledd.

§ 3-9.Meglerens plikter ved gjennomføring av handelen.

(1) Med mindre kjøper og selger ønsker noe annet, skal megleren sørge for:
1.utferdigelse og tinglysning av skjøte,​1
2.opprettelse og eventuell tinglysning av andre dokumenter som har sammenheng med handelen,
3.konsesjonssøknad og andre søknader, erklæringer e.l.,​2
4.gjennomføringen av det økonomiske oppgjøret.​3
(2) Meglerforetak som bistår med oppgaver som nevnt i første ledd nr. 1, 2 eller 4 er etter lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag og lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr, ansvarlig for at avgifter, gebyrer og renter knyttet til tinglysing av skjøte og andre dokumenter som har sammenheng med salget, blir betalt.
0Endret ved lover 10 des 2004 nr. 77 (i kraft 11 april 2005 iflg. res. 1 april 2005 nr. 272), 17 juni 2005 nr. 94 (i kraft 15 aug 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 604).
1Jfr. lov 7 juni 1935 nr. 2 kap. 3.
2Jfr. lov 28 nov 2003 nr. 98.
3Jfr. § 1-1 (1).

Kap. 4. Meglerens vederlag.​1

1Se § 1-3. – Jfr. § 3-2 (3).

§ 4-1.Generelt om vederlaget.

(1) Megleren kan kreve vederlag av oppdragsgiveren på de vilkår og i det omfang som er avtalt i oppdraget, jf. § 3-2. Det kan ikke avtales at andre enn oppdragsgiveren skal betale meglerens vederlag, herunder utlegg.​1
(2) Er vederlaget avtalt som en prosentdel av kjøpesummen (provisjon), gjelder bestemmelsene i § 4-2 og § 4-3 om ikke annet følger av oppdraget.
(3) Dersom forholdene når det gjelder omsetning av fast eiendom skulle tilsi det, kan Kongen gi nærmere forskrifter​2 om meglers vederlag.​3
0Endret ved lov 23 april 1999 nr. 20 (i kraft 1 jan 2000 iflg. vedtak 26 mai 1999 nr. 439).
1Jfr. lov 3 juli 1992 nr. 93 § 2-6 (2).
2Jfr. lov 10 feb 1967 § 2 og kap. VII.
3Jfr. § 5-2.

§ 4-2.Meglerens krav på provisjon.

(1) Dersom vederlaget er avtalt som en prosentdel av kjøpesummen (provisjon) har megleren krav på provisjon dersom handel kommer i stand i oppdragstiden.​1 Dette gjelder selv om det ikke skyldes meglerens innsats at handel er kommet i stand.
(2) Megleren har også krav på provisjon dersom handel er kommet i stand innen tre måneder etter at oppdragstiden​1 er ute med noen
1.som megleren har forhandlet med i oppdragstiden, eller
2.som etter forespørsel har fått opplysninger om eiendommen fra megleren i oppdragstiden.
(3) For kjøpsoppdrag gjelder bestemmelsene i første ledd annet punktum og annet ledd bare dersom det er særskilt avtalt i oppdraget.
(4) Handel er kommet i stand når partene er endelig bundet.​2
1Jfr. § 3-3.
2Se § 4-3. – Jfr. lov 31 mai 1918 nr. 4 kap. 1.

§ 4-3.Betaling av provisjonen.

(1) Provisjonen forfaller til betaling når handel er kommet i stand, jf. § 4-2 fjerde ledd.

§ 4-4.Dekning av utlegg.

(1) Megleren kan i oppdraget​1 forbeholde seg dekning av dokumenterte utlegg av nærmere spesifisert slag med tilknytning til utførelsen av oppdraget, uavhengig av og eventuelt i tillegg til vederlag som nevnt i § 4-1.
(2) Megleren kan kreve utleggene dekket etter hvert som de skal betales av megleren.
1Jfr. § 3-2.

§ 4-5.Deling av vederlag.

(1) Vederlaget kan ikke deles med kjøper eller selger eller med noen som ikke selv har rett til å drive eiendomsmegling.​1
1Jfr. § 1-2.

§ 4-6.Nedsettelse av vederlagskrav.

(1) Vederlagskravet kan settes ned eller helt falle bort dersom foretaket vesentlig har tilsidesatt sine plikter mot kjøper eller selger.​1
(2) Dersom opplysningsplikten etter § 3-1 tredje ledd ikke er oppfylt, bortfaller kravet på vederlag.
1Jfr. kap. 3.

Kap. 5. Avsluttende bestemmelser.

§ 5-1.Taushetsplikt.

(1) Megleren, dennes ansatte og andre hjelpere har plikt​1 til å bevare taushet overfor uvedkommende om det de i forbindelse med meglervirksomhet får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold. Forvaltningslovens​2 § 13 a til § 13 e gjelder som utfyllende regler.
1Se § 5-2.
2Lov 10 feb 1967, se dens § 13.

§ 5-2.Straff.

(1) Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av § 1-2, § 2-2 annet ledd, § 2-3 fjerde ledd, § 2-4, § 2-6, § 2-7, § 4-1 tredje ledd eller § 5-1, straffes​1 med bøter​2 eller fengsel​3 inntil 3 år, eller inntil 6 år ved særlig skjerpende omstendigheter. Det samme gjelder overtredelse av påbud, forbud eller vilkår gitt i medhold av de nevnte bestemmelser. Medvirkning straffes på samme måte.
0Endret ved lov 20 juli 1991 nr. 66.
1Jfr. lov 22 mai 1902 nr. 10 (strl.) §§ 34 flg.
2Jfr. strl. § 27 og kap. 3 a; strl. 2005 kap. 4 og kap. 9.
3Jfr. strl. § 26 a.

§ 5-3.Ikrafttredelse.

(1) Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.​1
1Myndigheten til å sette loven i kraft delegert til Finansdepartementet iflg. res. 16 juni 1989 nr. 386. Satt i kraft 1 april 1990, med unntak av § 3-2 som er satt i kraft 1 mai 1990, ved forskrift 20 mars 1990 nr. 176.
1Myndigheten til å sette loven i kraft delegert til Finansdepartementet iflg. res. 16 juni 1989 nr. 386. Satt i kraft 1 april 1990, med unntak av § 3-2 som er satt i kraft 1 mai 1990, ved forskrift 20 mars 1990 nr. 176.

§ 5-4.Overgangsbestemmelser.

(1) Bevilling til eiendomsmegling etter lov av 24. juni 1938 nr. 13 om eiendomsmegling som er tildelt før loven her trer i kraft, skal regnes som eiendomsmeglerbrev etter § 2-3.

– – –

(3) Lovens regler gjelder for oppdrag megleren får etter at loven trer i kraft.​1 Det samme gjelder for oppdrag som fornyes etter at loven trer i kraft.​1
(4) Nærmere overgangsregler​2 kan fastsettes av Kongen.
1Se § 5-3.
2Jfr. lov 10 feb 1967 § 2 kap. VII.

§ 5-5.Oppheving og endring av andre lover.

(1) Fra den tiden loven tar til å gjelde, gjøres følgende endringer i andre lover:
1.lov av 24. juni 1938 nr. 13 om eiendomsmegling oppheves,​1

– – – –

0Endret ved lov 15 juni 1990 nr. 19 (endrer § 6-13 annet ledd bokstav c i ligningsloven).
1Unntatt §§ 7-9 om sikkerhetsstillelse, jfr. forskrift 20 mars 1990 nr. 176.