Trenger du brukerveiledning?
Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ)
Lovdata kan dessverre ikke svare på spørsmål angående juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med å tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten spørsmålet gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.
Fant du ikke det du lette etter?
Send en e-post til support@lovdata.no
Lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon.
Loven er opphevet ved lov 19 feb 2010 nr. 5 (ikr. 1 jan 2011). Se også lover 11 juni 1993 nr. 64, 1 juli 1994 nr. 49 og 25 juni 2010 nr. 28.
§ 1.Omfang
Etter loven her ytes det statstilskott til pensjonsordninger opprettet ved avtale mellom landsomfattende organisasjoner av arbeidstakere og arbeidsgivere. Avtale som nevnt må ikke utformes slik at bare enkelte arbeidstakere eller grupper av arbeidstakere i en og samme bedrift omfattes av ordningen. Grupper som også tidligere var sikret pensjon etter tilsvarende eller bedre ordninger, kan imidlertid unntas.
Loven her gjelder bare for pensjon som ytes i et nærmere angitt tidsrom fram til arbeidstakeren fyller 67 år og kan tilstås alderspensjon etter folketrygdloven1 kapittel 19.
Vilkårene for tilskott og størrelsen av tilskottet framgår av bestemmelsene i §§ 2-8.
§ 2.Pensjonsvilkår
Tilskott kan bare ytes til ordninger med en laveste pensjonsalder på 64 år. Ordningen må forøvrig fylle følgende krav:
Ordningen kan, uten hinder av bestemmelsene i første ledd, gi ytelser til personer som mellom fylte 62 og 64 år har mottatt pensjon fra en tilknyttet avtalefestet pensjonsordning der vilkårene i denne paragrafen er oppfylt.
Grunnpensjon og særtillegg må fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven1 §§ 3-2 og 3-3.
Tilleggspensjon må fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven1 §§ 3-8 og 3-9. Det må likevel ikke i noe tilfelle gis poengtillegg etter de tidligere bestemmelser i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-3 nr. 3.
Ordningen må gi en pensjon som i det vesentlige svarer til den pensjon vedkommende ville fått som alderspensjonist i folketrygden5 ved å fortsette i arbeid fram til fylte 67 år. Ved beregningen av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg må derfor medregnes antatt framtidig trygdetid og antatte framtidige pensjonspoeng for tiden etter pensjonsuttaket etter regler som for uførepensjon etter folketrygdloven1 §§ 3-6, 3-17 og 3-18. Økning av pensjonen som følge av forsørging av ektefelle6 eller barn må begrenses til tillegg for forsørget ektefelle som er 60 år eller eldre. Tillegget må ellers tilstås og beregnes etter reglene i folketrygdloven.1
Pensjonen skal, uten hensyn til de øvrige bestemmelsene under denne bokstaven, utgjøre maksimalt 70 prosent av tidligere pensjonsgivende inntekt. Vedtektsfestede tillegg til pensjonen regnes som en del av pensjonen.
I forbindelse med etteroppgjøret kan Arbeids- og velferdsdirektoratet7 gi nødvendige inntektsopplysninger til andre pensjonsordninger, uten hinder av taushetsplikt.
Når den pensjonsgivende inntekt etter bestemmelsene i paragrafen her skal vurderes i forhold til grunnbeløpet2 i folketrygden, skal vurderingen skje i forhold til grunnbeløpet i det år inntekten falt.
Folketrygdloven1 § 22-15 om feilutbetaling gjelder tilsvarende.
§ 3.Administrasjon
Tilskottsberettiget pensjonsordning skal administreres av Arbeids- og velferdsetaten1 for så vidt gjelder tilståelse og utbetaling av pensjoner, registrering av pensjonister og liknende. Spørsmålet om en arbeidstaker er omfattet av pensjonsavtalen skal likevel avgjøres av administrativt organ etablert av avtalepartene. Dette organ – eller eventuelt annet organ etablert av partene – skal også forvalte pensjonsordningens midler. Det skal legges stor vekt på å sikre en rask saksbehandling og en forsvarlig forvaltning av pensjonsordningens midler.
Vedtak truffet av Arbeids- og velferdsetaten1 kan ankes inn for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.
Tilskottsberettiget pensjonsordning skal ha en offentlig oppnevnt tilsynsmann.2
Utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens arbeid bæres av staten. Det samme gjelder utgiftene ved Trygderettens arbeid med ankesakene.
§ 4.Finansiering
Finansieringen av ordningen må være lagt opp slik at det gis sikkerhet for at ordningen kan dekke sine forpliktelser gjennom opplegg av pensjonsfond e.l. tilstrekkelig til at fondet i tilfelle opphør av pensjonsavtalen kan dekke de pensjonsutbetalinger som er aktuelle etter avtalens opphør.
Premier til ordningen må omfatte en særlig premie pålagt den som var arbeidstakerens arbeidsgiver på det tidspunkt pensjonen tas ut. Denne premien skal minst utgjøre 10 prosent av pensjonen til vedkommende arbeidstaker. Det kan gjøres unntak dersom vedkommende arbeidstaker bare har vært ansatt i kortere tid.
Skyldig bidrag til ordningen er tvangsgrunnlag for utlegg.1
§ 5.Vedtekter
Pensjonsordningen skal ha vedtekter, som må være godkjent av departementet1 før tilskott kan utbetales. Også senere endringer i vedtektene må godkjennes av departementet. Dersom vedtektene eller endringer i vedtektene er i samsvar med loven her, kan godkjenning ikke nektes.
§ 6.Statstilskottet
Statstilskott utgjør 40 pst. av vedkommende pensjonsordnings utgifter til pensjonsytelser for personer som har fylt 64 år. Dette gjelder dersom det betales arbeidsgiveravgift av arbeidsgivers andel av utgiftene til ordningen. I motsatt fall skal statstilskottet utgjøre 1/3 av de nevnte utgiftene.
§ 7.Utfylling av lovens bestemmelser
Departementet1 kan gi forskrifter2 med sikte på utfylling av vilkårene i §§ 1 – 6, herunder nedre inntektsgrense for avkorting av pensjon, endringer og om etteroppgjør i forbindelse med inntektsavhengige ytelser.
§ 8.Ikrafttreden
Loven her trer i kraft 1. januar 1989 og gis virkning for utgifter til pensjoner oppstått tidligst nevnte dato.
🔗Del paragraf§ 9.Endringer i andre lover
Fra 1. januar 1989 gjøres følgende endringer i lovgivningen forøvrig: – – –
🔗Del paragraf