Loven er opphevet av lov 1 april 2005 nr. 15 (i kraft 1 aug 2005 iflg. res. 1 april 2005 nr. 271). – Jfr. lov 12 mai 1995 nr. 22. Lovens tittel endret ved lov 28 juni 2002 nr. 63 (i kraft 1 juli 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 639).
Høyskolen skal ha et kollegialt styre som ansvarlig organ.
Høyskolens eier fastsetter antallet styremedlemmer, skal gi plass til minst ett medlem valgt av og fra hver av gruppene ansatte og studenter og oppnevner selv de øvrige medlemmer.2
Høyskolens eier kan oppnevne alle styrets medlemmer om høyskolen har et høyskoleråd med medlemmer fra ansatte og studenter, jf. § 4.
Styret fastsetter de reglementer og instrukser som skal gjelde på høyskolen og ansetter personale i faglige stillinger.
Styrets leder skal sørge for at det holdes møte så ofte det -trenges. Medlem av styret og høyskoleeieren kan kreve at styret sammenkalles.
Hvis styret ikke er sammensatt i samsvar med § 3 annet ledd skal høyskolen ha et høyskoleråd sammensatt av medlemmer utpekt av de ansatte og studentene.
Høyskoleeieren fastsetter antallet rådsmedlemmer.
Et flertall av medlemmene skal være faglig ansatte. De øvrige ansatte og studentene skal ha minst ett medlem hver. Høyskoleeieren fastsetter fordelingen på gruppene.
Høyskolerådet uttaler seg om høyskolens faglige virksomhet, stillingsbehov og andre saker som forelegges av styret eller som rådet selv tar opp.
Høyskolen må drive sin virksomhet etter studieplaner godkjent av organ som nevnt i lov om universiteter og høgskoler1 § 12.
Høyskolens styre2 fastsetter eksamensreglement jf. § 3, herunder regler om klage på sensur. Reglementet skal i alt vesentlig svare til ordningen for statlige universitets- og høyskoleeksamener.3
Høyskolen skal ha et reglement for opptak av studentene.
Den studieforberedende utdannelse skal i omfang og nivå i alt vesentlig svare til kravene ved statlige universiteter og høyskoler.1 Når særlige hensyn taler for det, kan departementet2 gjøre unntak fra denne bestemmelse.
Organ som nevnt i lov om universiteter og høgskoler2 § 12 vurderer søknader om godkjennelse av eksamener og grader. Departementet3 gir forskrift4 om saksbehandlingen.
Når kravene i kap. 2 er tilfredsstilt og det godtgjøres faglig jevngodhet, skal en privat høyskoles eksamen eller grad godkjennes som universitets- eller høyskoleeksamen eller -grad fastsatt med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler. Godkjennelse kan gis også om deler av utdanningen er fra en annen institusjon.5
Andre eksamener og grader kan godkjennes når de er faglig på nivå med dem som er fastsatt med hjemmel i loven nevnt i andre ledd.6
Organ som nevnt i første ledd gir godkjennelse for eksamener, mens Kongen gir godkjennelse for grader etter denne bestemmelse.
For høyskole som får godkjent eksamen etter andre eller tredje ledd, kan Kongen bestemme at lov om universiteter og høgskoler2 § 42b og kap. 10a, helt eller delvis skal gjelde tilsvarende.
Kongen kan gi forskrift4 om oppnevnelse av sensorer.
Private høyskoler kan søke organ som nevnt i lov om universiteter og høgskoler2 § 12 om akkreditering av institusjonen.
Kongen kan gi høyskoler som blir akkreditert etter første ledd, rett til å bruke betegnelsen akkreditert høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet.
Høyskoler som blir akkreditert etter første ledd skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring.3 Studentevalueringer skal inngå i systemene for kvalitetssikring. Departementet4 kan fastsette forskrift.
Departementet4 fastsetter forskrift5 om saksbehandling og klageadgang, vilkår for akkreditering etter første ledd og fastsetting av standarder som skal legges til grunn for akkrediteringen.
§ 10b.Faglige fullmakter for akkrediterte institusjoner – fag, emner og emnegrupper. Rammeplan. Studieplan.
Private høyskoler som blir akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller akkreditert høyskole med hjemmel i § 10a, bestemmer selv1 hvilke fag, emner og emnegrupper institusjonen kan tilby, og som skal inngå i grunnlaget for lavere grad eller yrkesutdanning fastsatt med hjemmel i § 9. Innenfor de fagområder der de kan tildele doktorgrad, bestemmer de selv hvilke fag, emner og emnegrupper som institusjonen kan tilby, og som skal inngå i grunnlaget for øvrige grader eller yrkesutdanninger fastsatt med hjemmel i § 9. For fagområder der de ikke kan tildele doktorgrad, fastsetter departementet2 slike bestemmelser.
For private høyskoler som blir akkreditert høyskole jf. § 10a, kan fullmaktene etter første ledd avgrenses til lavere grads nivå innenfor de fagområder de er akkreditert for å tilby. Organ som nevnt i § 10a første ledd avgjør hvilke fullmakter den enkelte institusjon skal få.
Private høyskoler som blir akkreditert etter § 10a, kan få fullmakter etter §§ 48 og 49 i lov om universiteter og høgskoler.3 Departementet2 kan fastsette forskrift.4
Departementet2 kan fastsette at bestemte emner inntil 20 studiepoeng skal inngå i en grad.
Departementet2 kan fastsette forskrift4 om krav til høyere grad og om omfang av selvstendig arbeid i høyere grad.
Departementet2 kan fastsette nasjonale rammeplaner for enkelte utdanninger.
Styret5 fastsetter studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatoriske kurs, praksis og lignende og om vurderingsformer.
Myndighet gitt etter første ledd kan trekkes tilbake av departementet dersom institusjonene ikke har tilfredsstillende systemer for kvalitetssikring, jf. § 10a tredje ledd og lov om universiteter og høgskoler § 13 nr. 1.
Med unntak av institusjoner som omfattes av lov om universiteter og høgskoler1 § 1, kan bare institusjon som har fått godkjenning som vitenskapelig høyskole eller universitet etter § 10a benytte slik betegnelse. Betegnelsen akkreditert høyskole kan bare benyttes av institusjon som har fått godkjenning etter § 10a.
Kongen kan, ved forskrift eller enkeltvedtak,2 forby bruk av institusjonsbetegnelse eller navn som uriktig gir inntrykk av å ha slik godkjenning, eller som er egnet til å forveksles med en betegnelse nevnt i første ledd.
Departementet kan etter søknad gi dispensasjon for etablerte sammensatte betegnelser som ikke er egnet til å forveksles med betegnelsene nevnt i første ledd.
Den som i strid med første og andre ledd forsettlig eller uaktsomt bruker en vernet institusjonsbetegnelse, straffes med bøter.3
Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres1 at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved statlig universitet eller høyskole,2 eller ved privat høyskole når eksamen er godkjent etter § 9, eller gitt i medhold av institusjonsakkreditering jf. §§ 10a og 10b.
Styret2 selv kan annullere eksamen eller prøve, eller godkjennelse av kurs, hvis studenten3
a.
ved hjelp av falskt vitnemål4 eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve eller til å delta i vedkommende kurs, eller
b.
har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelse av, eller forut for endelig sensur av vedkommende eksamen eller prøve eller under gjennomføringen av vedkommende kurs.
Styret2 selv kan annullere fritak for eksamen eller prøve, jf. § 10d, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål4 eller annen form for uredelig opptreden.
Vedtak om annullering etter første eller andre ledd kan påklages til klagenemnd, jf. § 14a.
Adgang til annullering foreldes ikke.
Etter avgjørelse om annullering pliktes eventuelle vitnemål eller karakterutskrift tilbakelevert høyskolen. Blir ikke vitnemålet eller karakterutskriften tilbakelevert i rett tid, kan høyskolen kreve namsmannens hjelp til tilbakelevering i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelsesloven5 kap. 13.
Hvis vitnemålet kan danne grunnlag for autorisasjon for yrkesutøving, skal høyskolen gi melding om annullering til vedkommende myndighet.
Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Høyskolens ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnaden, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. Dersom høyskolen ikke er knyttet til en studentsamskipnad, har styret ansvar som nevnt i andre punktum alene.
Studentene ved høyskolen kan opprette et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor høyskolens styre og/eller råd.
Høyskolen skal legge forholdene til rette slik at studentorganet kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte.
Studentorganet skal høres i alle saker som angår studentene.
En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt2 etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Høyskolen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for.
Se § 10i annet ledd. – Jfr. f.eks. lover 10 feb 1967 § 13, 13 des 1991 nr. 81 § 8-8, 17 juli 1992 nr. 100 § 6-7, og 2 juli 1999 nr. 64 kap. 5, jfr. dens § 3 første ledd nr. 3.
En student som tross skriftlig advarsel fra styret gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved høyskolen ellers, kan etter vedtak2 av styret bortvises fra nærmere bestemte områder ved høyskolen for inntil ett år. Hvis en student etter skriftlig advarsel fra styret fortsatt ikke respekterer slik bortvisning, kan styret utestenge ham eller henne fra studiet inntil ett år.
En student som grovt klanderverdig har opptrådt på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for pasienter,3 klienter,4 barnehagebarn,5 elever6 eller andre som studentene har å gjøre med som del i klinisk undervisning eller praksisopplæring,7 eller som gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt8 eller i grovt usømmende opptreden overfor disse, kan etter vedtak2 av styret utestenges fra studiet inntil 3 år. Høyskolen skal informere Sosial- og helsedirektoratet om utestenging etter dette alternativ når det gjelder studenter som følger utdanninger som kan utløse rett til autorisasjon etter helsepersonelloven9 § 48 første ledd.
En student som har opptrådt slik som beskrevet i § 10e første ledd, litra a eller b, kan etter vedtak2 av styret utestenges fra høyskolen og fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år.
Vedtak om bortvisning eller utestenging treffes av styret selv med minst to tredelers flertall.
Studenten har rett til å la seg bistå av advokat10 eller annen talsperson11 fra sak om bortvisning eller utestengning er reist, eventuelt fra skriftlig advarsel etter første ledd er gitt. Utgiftene ved dette dekkes av høyskolen.
§ 10j.Utestenging fra klinisk undervisning eller praksisopplæring grunnet straffbare forhold
I studier der studenter kommer i kontakt med pasienter,1 klienter,2 barnehagebarn,3 elever4 eller andre som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, kan det kreves at studentene legger fram politiattest5 ved opptak til studiet.
Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet,6 tiltalt7 eller dømt8 for seksuelle overgrep,9 grove voldsforbrytelser10 eller straffbare forhold vedrørende besittelse av og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter.11 Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving,12 gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning.
Den som er dømt8 for forhold som innebærer at hun eller han må anses som uskikket til å delta i arbeid med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre,13 kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning hvor slik deltakelse må anses som uforsvarlig på grunn av den kontakt studenten får med disse i denne forbindelse.
Den som er siktet eller tiltalt for straffbare forhold som omtalt i andre ledd, jf. niende ledd, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning til rettskraftig dom14 foreligger eller saken er henlagt,15 hvis dette er nødvendig av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med i denne forbindelse.13
En nasjonal nemnd oppnevnt av departementet16 avgjør, etter uttalelse fra styret, om studenten skal nektes retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring.
Forvaltningsloven17 § 42 gjelder tilsvarende. Nemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal oppfylle kravene til lagdommer,18 og to av medlemmene skal oppnevnes etter forslag fra studentenes organisasjoner.
Departementet16 er klageinstans for nemndas vedtak.
§ 10i femte ledd gjelder tilsvarende.
Kongen gir forskrifter om hvilke studier som skal omfattes av første ledd, om hvilke straffbare forhold som kan føre til utestenging, og om saksbehandlingen.
En høyskole som tilfredsstiller kravene etter § 11, kan etter søknad til Kongen kjennes berettiget til statstilskudd til dekning av driftskostnader. I spesielle tilfeller kan det ytes tilskudd til dekning av andre kostnader.
Driftstilskuddet til en høyskole beregnes som produktet av en normalsats pr. student fastsatt av Stortinget og et studenttall godkjent av Kongen.
Normalsatsene fastsettes med veiledende utgangspunkt i driftskostnad pr. student i offentlige utdannelser, og som en prosentsats av denne.
Bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven 10. februar 1967 §§ 13 til 13e gjelder ved behandling av saker etter denne lov.
Avgjørelse om opptak av studenter, bortvisning og utestengning etter § 10i, fritak for eksamen eller prøve etter § 10d og annullering av eksamen eller prøve eller godkjenning av kurs etter § 10e regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.1 Det samme gjelder avgjørelse i sak om klage over formelle feil ved eksamen.
Høyskolen skal opprette en klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak som nevnt i § 14, og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene.
Klagenemnda skal ha 3 eller 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere.1 Leder og varamedlem for leder skal ikke være tilsatt ved institusjonen. Minst ett av medlemmene skal være student.
Høyskolens eier eller medlem av høyskolens styre kan ikke være medlem av klagenemnda.
Det kan føres tilsyn med høyskole som har eksamensrett eller tilskudd etter denne lov. Kongen1 kan gi nærmere forskrifter2 om slikt tilsyn.
Har høyskolen unnlatt å gi opplysninger av betydning for avgjørelsen eller brutt vilkårene, kan Kongen kalle tilbake3 den rett høyskolen har fått etter loven.
1
Utdannings- og forskningsdepartementet for de saker som det er fagdepartement for iflg. res. 24 juli 1987 nr. 631.
Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven).
Loven er opphevet av lov 1 april 2005 nr. 15 (i kraft 1 aug 2005 iflg. res. 1 april 2005 nr. 271). – Jfr. lov 12 mai 1995 nr. 22. Lovens tittel endret ved lov 28 juni 2002 nr. 63 (i kraft 1 juli 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 639).
Kap. 1. Formål og virkeområde
§ 1.Formål
Loven skal bidra til å sikre drift av private høyskoler som faglig er på høyde med statlige.1
Loven skal også bidra til å sikre studenter ved slike private høyskoler tilfredsstillende vilkår.
§ 2.Virkeområde
Loven gjelder for de private høyskoler som har institusjonsakkreditering,1 får statlig tilskudd, eller gir eksamen godkjent etter denne lov.
Kap. 2. Generelle vilkår for eksamensrett, institusjonsakkreditering eller statstilskudd
§ 3.Styre1
Høyskolen skal ha et kollegialt styre som ansvarlig organ.
Høyskolens eier fastsetter antallet styremedlemmer, skal gi plass til minst ett medlem valgt av og fra hver av gruppene ansatte og studenter og oppnevner selv de øvrige medlemmer.2
Høyskolens eier kan oppnevne alle styrets medlemmer om høyskolen har et høyskoleråd med medlemmer fra ansatte og studenter, jf. § 4.
Styret fastsetter de reglementer og instrukser som skal gjelde på høyskolen og ansetter personale i faglige stillinger.
Styrets leder skal sørge for at det holdes møte så ofte det -trenges. Medlem av styret og høyskoleeieren kan kreve at styret sammenkalles.
§ 4.Høyskoleråd
Hvis styret ikke er sammensatt i samsvar med § 3 annet ledd skal høyskolen ha et høyskoleråd sammensatt av medlemmer utpekt av de ansatte og studentene.
Høyskoleeieren fastsetter antallet rådsmedlemmer.
Et flertall av medlemmene skal være faglig ansatte. De øvrige ansatte og studentene skal ha minst ett medlem hver. Høyskoleeieren fastsetter fordelingen på gruppene.
Høyskolerådet uttaler seg om høyskolens faglige virksomhet, stillingsbehov og andre saker som forelegges av styret eller som rådet selv tar opp.
§ 5.Faglig ansatte1
Faglig ansatte ved høyskolen må ha faglige kvalifikasjoner på samme nivå som tilsatte i faglige stillinger ved statlige høyskoler og universiteter.2
§ 6.Studieplaner og eksamen
Høyskolen må drive sin virksomhet etter studieplaner godkjent av organ som nevnt i lov om universiteter og høgskoler1 § 12.
Høyskolens styre2 fastsetter eksamensreglement jf. § 3, herunder regler om klage på sensur. Reglementet skal i alt vesentlig svare til ordningen for statlige universitets- og høyskoleeksamener.3
§ 7.Opptak av studenter
Høyskolen skal ha et reglement for opptak av studentene.
Den studieforberedende utdannelse skal i omfang og nivå i alt vesentlig svare til kravene ved statlige universiteter og høyskoler.1 Når særlige hensyn taler for det, kan departementet2 gjøre unntak fra denne bestemmelse.
§ 8.(Opphevet)
Kap. 3. Godkjennelse og akkreditering
§ 9.Godkjennelse av eksamener og grader1
Organ som nevnt i lov om universiteter og høgskoler2 § 12 vurderer søknader om godkjennelse av eksamener og grader. Departementet3 gir forskrift4 om saksbehandlingen.
Når kravene i kap. 2 er tilfredsstilt og det godtgjøres faglig jevngodhet, skal en privat høyskoles eksamen eller grad godkjennes som universitets- eller høyskoleeksamen eller -grad fastsatt med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler. Godkjennelse kan gis også om deler av utdanningen er fra en annen institusjon.5
Andre eksamener og grader kan godkjennes når de er faglig på nivå med dem som er fastsatt med hjemmel i loven nevnt i andre ledd.6
Organ som nevnt i første ledd gir godkjennelse for eksamener, mens Kongen gir godkjennelse for grader etter denne bestemmelse.
For høyskole som får godkjent eksamen etter andre eller tredje ledd, kan Kongen bestemme at lov om universiteter og høgskoler2 § 42b og kap. 10a, helt eller delvis skal gjelde tilsvarende.
Kongen kan gi forskrift4 om oppnevnelse av sensorer.
§ 10.Titler
Eksamen eller grad godkjent etter § 9 andre ledd gir rett til å bruke tilsvarende tittel.1
For eksamen eller grad godkjent etter § 9 tredje ledd kan Kongen gi rett til annen tittel.
Den som forsettlig eller uaktsomt bruker tittel uten slik rett, alene eller som del av en tittel, straffes med bøter.2
§ 10a.Akkreditering av institusjoner1
Private høyskoler kan søke organ som nevnt i lov om universiteter og høgskoler2 § 12 om akkreditering av institusjonen.
Kongen kan gi høyskoler som blir akkreditert etter første ledd, rett til å bruke betegnelsen akkreditert høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet.
Høyskoler som blir akkreditert etter første ledd skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring.3 Studentevalueringer skal inngå i systemene for kvalitetssikring. Departementet4 kan fastsette forskrift.
Departementet4 fastsetter forskrift5 om saksbehandling og klageadgang, vilkår for akkreditering etter første ledd og fastsetting av standarder som skal legges til grunn for akkrediteringen.
§ 10b.Faglige fullmakter for akkrediterte institusjoner – fag, emner og emnegrupper. Rammeplan. Studieplan.
Private høyskoler som blir akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller akkreditert høyskole med hjemmel i § 10a, bestemmer selv1 hvilke fag, emner og emnegrupper institusjonen kan tilby, og som skal inngå i grunnlaget for lavere grad eller yrkesutdanning fastsatt med hjemmel i § 9. Innenfor de fagområder der de kan tildele doktorgrad, bestemmer de selv hvilke fag, emner og emnegrupper som institusjonen kan tilby, og som skal inngå i grunnlaget for øvrige grader eller yrkesutdanninger fastsatt med hjemmel i § 9. For fagområder der de ikke kan tildele doktorgrad, fastsetter departementet2 slike bestemmelser.
For private høyskoler som blir akkreditert høyskole jf. § 10a, kan fullmaktene etter første ledd avgrenses til lavere grads nivå innenfor de fagområder de er akkreditert for å tilby. Organ som nevnt i § 10a første ledd avgjør hvilke fullmakter den enkelte institusjon skal få.
Private høyskoler som blir akkreditert etter § 10a, kan få fullmakter etter §§ 48 og 49 i lov om universiteter og høgskoler.3 Departementet2 kan fastsette forskrift.4
Departementet2 kan fastsette at bestemte emner inntil 20 studiepoeng skal inngå i en grad.
Departementet2 kan fastsette forskrift4 om krav til høyere grad og om omfang av selvstendig arbeid i høyere grad.
Departementet2 kan fastsette nasjonale rammeplaner for enkelte utdanninger.
Styret5 fastsetter studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatoriske kurs, praksis og lignende og om vurderingsformer.
Myndighet gitt etter første ledd kan trekkes tilbake av departementet dersom institusjonene ikke har tilfredsstillende systemer for kvalitetssikring, jf. § 10a tredje ledd og lov om universiteter og høgskoler § 13 nr. 1.
§ 10c.Rett til bruk av institusjonsbetegnelse
Med unntak av institusjoner som omfattes av lov om universiteter og høgskoler1 § 1, kan bare institusjon som har fått godkjenning som vitenskapelig høyskole eller universitet etter § 10a benytte slik betegnelse. Betegnelsen akkreditert høyskole kan bare benyttes av institusjon som har fått godkjenning etter § 10a.
Kongen kan, ved forskrift eller enkeltvedtak,2 forby bruk av institusjonsbetegnelse eller navn som uriktig gir inntrykk av å ha slik godkjenning, eller som er egnet til å forveksles med en betegnelse nevnt i første ledd.
Departementet kan etter søknad gi dispensasjon for etablerte sammensatte betegnelser som ikke er egnet til å forveksles med betegnelsene nevnt i første ledd.
Den som i strid med første og andre ledd forsettlig eller uaktsomt bruker en vernet institusjonsbetegnelse, straffes med bøter.3
Kap. 3A Studentenes rettigheter og plikter
§ 10d.Fritak for eksamen eller prøve
Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres1 at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved statlig universitet eller høyskole,2 eller ved privat høyskole når eksamen er godkjent etter § 9, eller gitt i medhold av institusjonsakkreditering jf. §§ 10a og 10b.
§ 10e.Annullering av eksamen eller prøve1
Styret2 selv kan annullere eksamen eller prøve, eller godkjennelse av kurs, hvis studenten3
Styret2 selv kan annullere fritak for eksamen eller prøve, jf. § 10d, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål4 eller annen form for uredelig opptreden.
Vedtak om annullering etter første eller andre ledd kan påklages til klagenemnd, jf. § 14a.
Adgang til annullering foreldes ikke.
Etter avgjørelse om annullering pliktes eventuelle vitnemål eller karakterutskrift tilbakelevert høyskolen. Blir ikke vitnemålet eller karakterutskriften tilbakelevert i rett tid, kan høyskolen kreve namsmannens hjelp til tilbakelevering i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelsesloven5 kap. 13.
Hvis vitnemålet kan danne grunnlag for autorisasjon for yrkesutøving, skal høyskolen gi melding om annullering til vedkommende myndighet.
§ 10f.Studentenes læringsmiljø1
Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Høyskolens ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnaden, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. Dersom høyskolen ikke er knyttet til en studentsamskipnad, har styret ansvar som nevnt i andre punktum alene.
§ 10g.Studentorgan1
Studentene ved høyskolen kan opprette et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor høyskolens styre og/eller råd.
Høyskolen skal legge forholdene til rette slik at studentorganet kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte.
Studentorganet skal høres i alle saker som angår studentene.
§ 10h.Studenters taushetsplikt1
En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt2 etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Høyskolen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for.
§ 10i.Bortvisning. Utestenging1
En student som tross skriftlig advarsel fra styret gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved høyskolen ellers, kan etter vedtak2 av styret bortvises fra nærmere bestemte områder ved høyskolen for inntil ett år. Hvis en student etter skriftlig advarsel fra styret fortsatt ikke respekterer slik bortvisning, kan styret utestenge ham eller henne fra studiet inntil ett år.
En student som grovt klanderverdig har opptrådt på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for pasienter,3 klienter,4 barnehagebarn,5 elever6 eller andre som studentene har å gjøre med som del i klinisk undervisning eller praksisopplæring,7 eller som gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt8 eller i grovt usømmende opptreden overfor disse, kan etter vedtak2 av styret utestenges fra studiet inntil 3 år. Høyskolen skal informere Sosial- og helsedirektoratet om utestenging etter dette alternativ når det gjelder studenter som følger utdanninger som kan utløse rett til autorisasjon etter helsepersonelloven9 § 48 første ledd.
En student som har opptrådt slik som beskrevet i § 10e første ledd, litra a eller b, kan etter vedtak2 av styret utestenges fra høyskolen og fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år.
Vedtak om bortvisning eller utestenging treffes av styret selv med minst to tredelers flertall.
Studenten har rett til å la seg bistå av advokat10 eller annen talsperson11 fra sak om bortvisning eller utestengning er reist, eventuelt fra skriftlig advarsel etter første ledd er gitt. Utgiftene ved dette dekkes av høyskolen.
§ 10j.Utestenging fra klinisk undervisning eller praksisopplæring grunnet straffbare forhold
I studier der studenter kommer i kontakt med pasienter,1 klienter,2 barnehagebarn,3 elever4 eller andre som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, kan det kreves at studentene legger fram politiattest5 ved opptak til studiet.
Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet,6 tiltalt7 eller dømt8 for seksuelle overgrep,9 grove voldsforbrytelser10 eller straffbare forhold vedrørende besittelse av og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter.11 Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving,12 gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning.
Den som er dømt8 for forhold som innebærer at hun eller han må anses som uskikket til å delta i arbeid med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre,13 kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning hvor slik deltakelse må anses som uforsvarlig på grunn av den kontakt studenten får med disse i denne forbindelse.
Den som er siktet eller tiltalt for straffbare forhold som omtalt i andre ledd, jf. niende ledd, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning til rettskraftig dom14 foreligger eller saken er henlagt,15 hvis dette er nødvendig av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med i denne forbindelse.13
En nasjonal nemnd oppnevnt av departementet16 avgjør, etter uttalelse fra styret, om studenten skal nektes retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring.
Forvaltningsloven17 § 42 gjelder tilsvarende. Nemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal oppfylle kravene til lagdommer,18 og to av medlemmene skal oppnevnes etter forslag fra studentenes organisasjoner.
Departementet16 er klageinstans for nemndas vedtak.
§ 10i femte ledd gjelder tilsvarende.
Kongen gir forskrifter om hvilke studier som skal omfattes av første ledd, om hvilke straffbare forhold som kan føre til utestenging, og om saksbehandlingen.
Kap. 4. Statstilskudd
§ 11.Spesielle vilkår
For å få tilskudd etter denne lov må høyskolen tilfredsstille kravene i kap. 2, ha vært i drift i minst ett år og
– – –
– – –
I særlige tilfeller kan det dispenseres fra kravet om drift i ett år.
§ 12.Tilskudd
En høyskole som tilfredsstiller kravene etter § 11, kan etter søknad til Kongen kjennes berettiget til statstilskudd til dekning av driftskostnader. I spesielle tilfeller kan det ytes tilskudd til dekning av andre kostnader.
Driftstilskuddet til en høyskole beregnes som produktet av en normalsats pr. student fastsatt av Stortinget og et studenttall godkjent av Kongen.
Normalsatsene fastsettes med veiledende utgangspunkt i driftskostnad pr. student i offentlige utdannelser, og som en prosentsats av denne.
🔗Del paragraf§ 13.Budsjett og regnskap
Styret må legge frem budsjett og regnskap godkjent av høyskoleeieren. Forskrifter1 om dette kan fastsettes av Kongen.2
Kap. 5. Forskjellige bestemmelser
§ 14.Forvaltningsloven
Bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven 10. februar 1967 §§ 13 til 13e gjelder ved behandling av saker etter denne lov.
Avgjørelse om opptak av studenter, bortvisning og utestengning etter § 10i, fritak for eksamen eller prøve etter § 10d og annullering av eksamen eller prøve eller godkjenning av kurs etter § 10e regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.1 Det samme gjelder avgjørelse i sak om klage over formelle feil ved eksamen.
§ 14a.Klagenemnd
Høyskolen skal opprette en klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak som nevnt i § 14, og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene.
Klagenemnda skal ha 3 eller 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere.1 Leder og varamedlem for leder skal ikke være tilsatt ved institusjonen. Minst ett av medlemmene skal være student.
Høyskolens eier eller medlem av høyskolens styre kan ikke være medlem av klagenemnda.
§ 15.Tilsyn
Det kan føres tilsyn med høyskole som har eksamensrett eller tilskudd etter denne lov. Kongen1 kan gi nærmere forskrifter2 om slikt tilsyn.
Har høyskolen unnlatt å gi opplysninger av betydning for avgjørelsen eller brutt vilkårene, kan Kongen kalle tilbake3 den rett høyskolen har fått etter loven.
§ 16.Innførselsavgifter
Private høyskoler skal få tilbake av statskassen innførselsavgifter som er betalt for ting som er skaffet til vitenskapelig bruk.1
§ 17.Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelse
Loven trer i kraft straks.
– – –
🔗Del paragraf§ 18.Opphevelse og endring av andre lover
– – –
🔗Del paragraf