Verktøylinje
Lov om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Privatskulelova.
-
Kap. 1. Føremålet med og verkeområdet for lova. (§§ 1 - 2)
- § 1. Føremålet med lova.
- § 2. Verkeområdet.
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Opphevet
Opphevet
Del dokument
Lov om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova).
Lova er opphevd med lov 4 juli 2003 nr. 84 (i kraft 1 okt 2003), sjå § 1-4 andre leden og § 8-1 i den lova. Jfr. 17 juli 1998 nr. 61 § 2-12, jfr. § 1-2. – Jfr. tidlegare lover 13 juni 1969 nr. 24 § 14, 6 mars 1970 nr. 4.
Kap. 1. Føremålet med og verkeområdet for lova.
§ 1.Føremålet med lova.
Føremålet med denne lova er å medverka til å sikra at det kan skipast og drivast private skular.
🔗Del paragraf§ 2.Verkeområdet.
Lova gjeld offentlege tilskot til private skular og vilkår for å få slike tilskot. Lova gjeld grunnskular og skular som gjev vidaregåande opplæring.
Unnatekne frå denne lova er skular som:
Kap. 2. Vilkår for godkjenning.
§ 3.Skulen sitt føremål.
For å bli godkjend med rett til tilskot etter denne lova må skulen anten vera:
§ 4.Faglege krav m.v.
Skulen må drive verksemda si etter undervisningsplanar godkjende av departementet.1 Det må framgå av undervisningsplanen kva slag vurderingsformer og vitnemål skulen skal nytta. Elles har skulen sin undervisningsfridom.
Etter avgjerd av departementet1 kan det for forsøksføremål gjerast tidsavgrensa avvik frå godkjende planar og frå reglane i lova.
§ 5.Undervisningsrom og utstyr m.v.
Undervisningsrom og utstyr m.v. skal godkjennast av statens utdanningskontor.
Skuleanlegg og inventar skal så langt råd er vera tilpassa for funksjonshemma sine behov.
§ 6.Helsetilsyn.
Om helsetilsyn med elevar i skular som tek imot tilskot etter denne lova, gjeld dei reglane som vert gjevne i medhald av lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 1-3 femte lekken.
🔗Del paragrafKap. 3. Elevane.
§ 7.Inntak av elevar.
Elevane må fritt kunne velja arbeidsstad/skule når skulegangen er avslutta, med mindre lærekontrakt er underskriven.
Departementet2 kan dispensera frå reglane i første lekken.
§ 8.Om skulegangen.
Ein elev som har fått plass ved ein skule, har rett til å fullføra skuleåret eller vedkomande kurs. Dette gjeld eit-årige eller to-årige kurs, stuttare kurs eller deltidskurs, med mindre eleven kan visast bort, jf. § 12.
Om oppflytting til neste klasse/kurs gjeld same reglane som ved tilsvarande offentlege skular.1 For skular som ikkje har parallellar i det offentlege skuleverket, gjeld reglar som er fastsette i skulen sitt reglement.
§ 9.Spesialundervisning, pedagogisk-psykologisk teneste, sosialpedagogiske tiltak m.v.
Elevane har rett til å nytta den offentlege pedagogisk-psykologiske tenesta og andre sosialpedagogiske tilbod som vert gjevne ved tilsvarande offentlege skular.1
Elevar som etter sakkyndig vurdering har trong for spesialpedagogisk hjelp og støtte, skal få spesialundervisning. Skulane får tilskot til slik undervisning etter dei reglane og innanfor dei rammene som er fastsette for den offentlege grunnskulen og den offentlege vidaregåande skulen.2
Departementet3 gjev føresegner4 om gjennomføring av reglane i første og andre lekken.
Departementet er klageinstans5 ved klage over kommunale og fylkeskommunale enkeltvedtak om spesialundervisning. Reglane i kapittel 5 i opplæringslova6 gjeld tilsvarande.
§ 10.Skyss.
Elevar ved private grunnskular og vidaregåande skular som må nytta dagleg skyss til skulen, får skyss eller tilskot til skyss etter dei reglane som gjeld for tilsvarande offentlege skular.1
Funksjonshemma elevar får om nødvendig skyss utan omsyn til veglengda.
Departementet2 gjev føresegner3 om utrekning av skyssfråstand og utgiftsgrunnlag m.v.
Departementet er klageinstans4 ved klage over kommunale og fylkeskommunale enkeltvedtak5 om skuleskyss i grunnskulen.
§ 11.Om arbeidsmiljøet og elevane sine rettar og plikter.
Det skal leggjast vinn på å skapa eit godt arbeidsmiljø for og gode samarbeidsformer mellom alle som er knytte til skulen som elevar, lærarar eller anna personale. Kvar skule skal ha eit reglement som skal innehalda reglar om elevane sine rettar og plikter. Reglementet skal m.a. innehalda reglar om elevframferd, kva tiltak skulen kan nytta i høve til elevar som bryt reglane og framgangsmåten ved handsaming av slike saker.
🔗Del paragraf§ 12.Bortvising av elevar.
Reglar om bortvisning ifylgje lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)1 gjeld for elevar ved tilsvarande private skular. Elevar ved andre private skular kan bortvisast etter reglar som er fastsette i skulen sitt reglement.
Ved vedtak om bortvising gjeld reglane i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker kap. IV-VI. Departementet2 er klageinstans.
Kap. 4. Undervisningspersonale.
§ 13.Undervisningsstillingar m.v.
Skulen skal ha ein leiar (rektor, skulestyrar) som har den daglege leiinga av skulen, pedagogisk og administrativt. Leiaren pliktar å sjå til at gjeldande reglar i lov, reglement og instruks vert fylgde.
Departementet1 kan gje samtykke til ei anna ordning når det gjeld leiinga av skulen.
Styret avgjer2 kva andre stillingar som skal vera ved skulen og kva oppgåver desse skal ha.
§ 14.Krav til utdanning.
For undervisningspersonalet ved skular som er godkjende i medhald av § 3 bokstav a-d i lova her, gjeld dei utdanningskrav som fylgjer av lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)1 med forskrifter.
For undervisningspersonalet ved andre private skular fastset styret krav til utdanning, dersom departementet2 i det einskilde tilfelle ikkje fastset noko anna.
§ 15.Tilsetjing.
Styret1 tilset leiaren av skulen og undervisningspersonalet.
Styret1 kan overlata til skuleleiaren å tilsetja vikarar for ein del av eit skuleår.
Opplæringslova2 § 10-9 gjeld tilsvarande for grunnskular godkjende etter lova her.
§ 16.Løns- og arbeidsvilkår.
Ved skular som er godkjende i medhald av § 3 bokstav a-d i lova her, skal undervisningspersonalet og skuleleiarar ha rett til løns- og arbeidsvilkår som undervisningspersonale og skuleleiarar ved tilsvarande offentlege skular.1
Ved dei andre skulane fastset styret2 tilsvarande vilkår.
Kap. 5. Styrings- og rådsorgan.
§ 17.Styret.
Som øvste ansvarlege organ skal kvar skule ha eit styre, valt av eigaren, som fastset kor mange medlemer og varemedlemer styret skal ha. Med samtykke frå departementet1 kan to eller fleire skular ha sams styre. Rett til å vera tilstades på møter i styret, til å seia meininga si og få denne tilført protokollen har:
Ved handsaminga av saker der teiingsplikta4 gjeld, kan styret avgjera at personar med møterett som er under aldersgrensa for å vera myndige,5 må forlata møtet. Departementet1 kan i spesielle tilfelle gje dispensasjon frå reglane under punkta a-f.
§ 18.Styret sine oppgåver.
§ 19.Elevråd.
Alle vidaregåande skular skal ha eit elevråd på minst 5 medlemer med varemedlemer.1 Ved grunnskular skal det vera elevråd ved skular for ungdomssteget, og det kan vera elevråd ved skular for barnesteget når tilhøva ligg til rette for det.
§ 20.Foreldreråd.
Ved kvar grunnskule skal det vera foreldreråd.1
§ 21.(Opphevd)
§ 22.Samarbeidsutval.
Ved kvar grunnskule skal det vera eit samarbeidsutval1 der det skal vera to representantar for lærarane, ein representant for andre tilsette, to representantar frå elevrådet2 ved skular som har slikt råd, to representantar frå foreldrerådet,3 ein representant vald av styret for skulen, og skuleleiaren.
Samarbeidsutvalet vel sjølv formann og varaformann for eitt år om gongen. Elevrådsrepresentantane med varamedlemer og foreldrerådsrepresentantane med varamedlemer vert valde for eitt år, dei andre for to skuleår om gongen.
Det kan gjerast avtale mellom privat barnehage og privat grunnskule om felles samarbeidsutval dersom begge partar ønskjer det.4 Slikt samarbeidsutval skal setjast saman etter lov 17. juni 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 11-1 fjerde ledd. I tillegg skal samarbeidsutvalet ha ein representant vald av styret for barnehagen og skulen.
§ 23.Skuleutval.
Ved kvar vidaregåande skule skal det vera eit skuleutval1 med 7 medlemmer. Dette skal setjast saman slik: 2 representantar for lærarane, 2 representantar valde av elevrådet,2 1 representant vald av andre tilsette ved skulen, 1 representant vald av styret for skulen, og skuleleiaren.
Skuleutvalet vel formann og varaformann for eitt år om gongen. Elevrådsrepresentantane med varamedlemer vert valde for eitt år, dei andre for to skuleår om gongen.
§ 23 b.Dispensasjonsregel.
Departementet1 kan, når særlege grunnar tilseier det, gje dispensasjon frå kravet om elevråd (§ 19), foreldreråd (§ 20), samarbeidsutval (§ 22) og skuleutval (§ 23).
§ 24.(Opphevd)
Kap. 6. Godkjenning og tilskot.
§ 25.Godkjenning.
§ 26.Offentleg tilskot.
Private skular som er godkjende ifylgje § 25, får etter søknad offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen. Skular som kjem inn under tilskotsreglane 3-6, kan i særlege tilfelle etter søknad få statstilskot til andre utgifter enn dei som er nemnde under vedkomande tilskotsregel.
Tilskotsregel nr. 1
Grunnskular for funksjonshemma.
Tilskotsregel nr. 2:
Vidaregåande skular for funksjonshemma.
Tilskotsregel nr. 3
Vidaregåande skular som tidlegare hadde parallellar i tilsvarande statlege skular: 85 pst av dei driftsutgifter som kjem inn under tilskotsgrunnlaget vert dekt ved statstilskot. Så langt råd vert dette rekna etter ein normalsats pr heilårselev.
Tilskotsregel nr. 4:
Vidaregåande skular som kan godkjennast etter § 3 bokstav a, b og d i lova her:
Tilskotsregel nr. 5: – – –
Tilskotsregel nr. 6:
Vidaregåande skular som har til føremål å gje yrkesretta undervisning som ikkje vert gjeven ved vidaregåande offentlege skular (statlege, fylkeskommunale og kommunale).
75 pst. av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotgrunnlaget, vert dekka ved statstilskot. Tilskotet vert rekna ut på grunnlag av godkjent budsjett og rekneskap. Der det er føremålstenleg kan tilskotet reknast etter ein normalsats pr. heilårselev. Føresetnaden er at elevane får undervisning som minst tilsvarar eit halvt skuleår. Departementet1 kan gje nærare reglar.3
Tilskotsregel nr. 7:
Grunnskular i Noreg.
Skulane får tilskot av staten med 85 pst av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).2 Utgifter til pensjonsinnskot skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota dekkjer 100 pst av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skular. Tilskotet vert rekna ut på grunnlag av ein normalsats pr. elev, særskilt for barnesteget og ungdomssteget. Tilskotsgrunnlaget vert fastsett av Stortinget. Ved utrekninga av normalsatsen, skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege grunnskulen til dei typer utgifter som går inn i tilskotsgrunnlaget, leggjast til grunn.
Tilskotsregel nr. 8:
Norske grunnskular i utlandet.
Skulane får statstilskot med 85 pst av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).2 Utgifter til pensjonsinnskot skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota dekkjer 100 pst av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skular. Tilskotsgrunnlaget vert fastsett av Stortinget. Tilskotet vert knytt til ein normalsats pr elev særskilt for barnesteget og ungdomssteget rekna ut for grunnskular i Noreg, jamfør tilskotsregel nr. 7.
Skulane får statstilskot med 85 pst. til skyss og innlosjering.
Departementet1 gjev føresegner3 om utrekning av skyssfråstand og utgiftsgrunnlag for skyss og innlosjering.
Tilskotsregel nr. 9:
Vidaregåande skular i utlandet.
Godkjende skular som gjev vidaregåande opplæring for norske born/ungdomar i utlandet får statstilskot med 85 pst. av ein normalsats pr. elev.
Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande skulen leggjast til grunn.
Tilskotsregel nr. 10
Departementet1 kan gje forskrift3 om at
Tilskotsregel nr. 11: – – –
§ 27.Elevane og dei offentlege tilskota, skulepengar.
Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane skal koma elevane til gode.
Skular som tek imot offentlege tilskot som fullt ut dekkjer driftsutgiftene, kan ikkje krevja inn skulepengar.
Skular som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekkjer alle driftsutgifter, kan krevja inn skulepengar. Styret fastset storleiken på skulepengane. Skulepengane må ikkje setjast høgare enn det som trengst for saman med statstilskotet å dekkje driftsutgifter som svarar til utgiftsnivået ved tilsvarande offentleg skule som det er naturleg å samanlikne med. Dersom styret1 fastset høgare skulepengar, trengst godkjenning av departementet.2
Kap. 7. Ymse.
§ 28.Budsjett og rekneskap.
Skulane må leggja fram budsjett og rekneskap etter reglar fastsette av departementet.1
§ 29.Tilsyn.
Skulane står under tilsyn av statens utdanningskontor, for grunnskulens vedkomande dessutan av kommunen. Kongen avgjer kven som skal ha tilsyn med norske skular i utlandet.
§ 30.Definisjonar m.m.
Med uttrykket «driftsutgifter som gjev rett til tilskot» (jf. § 26) meiner ein det same som for dei offentlege skulane, slik dette til kvar tid er fastsett av Stortinget.
For tilskot til andre utgifter enn dei driftsutgiftene som gjev rett til tilskot, fastset departementet1 nærare vilkår.
§ 31.Føresegner.
Vedkomande departement1 kan gje nærare reglar og/eller føresegner2 om gjennomføringa av denne lova.
§ 32.Teiingsplikt.
Reglane om teiingsplikt i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 13-13 e gjeld ved handsaming av saker etter denne lova.
🔗Del paragraf§ 33.Iverksetting av lova. Endringar i andre lover.