Trenger du brukerveiledning?
Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ)
Lovdata kan dessverre ikke svare på spørsmål angående juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med å tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten spørsmålet gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.
Fant du ikke det du lette etter?
Send en e-post til support@lovdata.no
Lov om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner
Jf. konvensjoner 6 feb 1931 (nordisk), 1 juni 1970 (Haag-konv.), jf. lover 19 des 1969 nr. 75, 2 juni 1978 nr. 39.
Kort om loven
Sist endret 01.01.2025
Lov om utenlandske skilsmisser er en norsk lov som regulerer norsk retts anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner. Anerkjennelse er aktuelt først og fremst i forbindelse med inngåelse av nytt ekteskap, ettersom det er forbud mot bigami i norsk rett. Utenlandske skilsmisser må altså anerkjennes av statsforvalteren før de kan danne grunnlag for gjengifte i Norge. Før en utenlandsk separasjon kan danne grunnlag for skilsmisse etter norsk rett, må den anerkjennes av statsforvalteren.
Loven slår fast vilkårene som må være oppfylt for at en skilsmisse som er oppnådd i en fremmed stat med bindende virkning der, vil gjelde i Norge. Hvis vilkårene er oppfylt, treffes det vedtak om anerkjennelse.
Avgjørelse om skilsmisse eller separasjon som er gitt i annet nordisk land gjelder derimot i Norge uten særskilt vedtak om anerkjennelse i henhold til den nordiske familierettskonvensjon av 1931. Konvensjonen gjelder der begge ektefeller er statsborgere i et nordisk land og de på den tid saken blir reist, ved statsborgerskap eller bopel, har tilknytning til minst to nordiske land. Loven om utenlandske skilsmisser vil dermed ikke komme til anvendelse i slike tilfeller.
Loven om utenlandske skilsmisser bygger på bestemmelsene i Haag-konvensjonen av 1. juni 1970 om anerkjennelse av skilsmisser og separasjoner. Norge ratifiserte denne konvensjonen i 1978, og 1. september 1978 trådte loven om utenlandske skilsmisser i kraft.
Les mer i Store norske leksikon.
§ 1.
Skilsmisse eller separasjon som er oppnådd i en fremmed stat med bindende virkning der, gjelder her i riket, såframt en av ektefellene på den tid da saken ble reist
Slik gyldighet har også en skilsmisse eller separasjon som er oppnådd med bindende virkning i en annen stat enn de nevnte, såframt den anerkjennes i stat hvor en av ektefellene hadde bopel på tidspunktet for saksanlegget, eller har bopel når anerkjennelse søkes her i riket.
Bygger en skilsmisse på separasjon meddelt i samme stat, gjelder skilsmissen her i landet, såframt de vilkår som er nevnt i første ledd forelå på den tid da separasjonssaken ble reist.
🔗Del paragraf§ 2.
Utenlandsk skilsmisse eller separasjon gjelder ikke her i riket dersom dette åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden (ordre public).
🔗Del paragraf§ 3.
Har ektefelle inngått nytt ekteskap etter en skilsmisse oppnådd i fremmed stat, gjelder skilsmissen her i landet selv om vilkåra etter §§ 1 og 2 ikke er til stede, med mindre den annen ektefelle påviser at den omgifte ektefelle har oppnådd skilsmissen svikaktig.
🔗Del paragraf§ 4.
Statsforvalteren kan avgjøre om en utenlandsk skilsmisse eller separasjon gjelder her i riket. Slik anerkjennelse kreves såframt skilsmissen skal tjene som bevis for ekteskapets opphør i forbindelse med inngåelse av nytt ekteskap.
En utenlandsk separasjon som er anerkjent, kan legges til grunn for skilsmisse etter norsk rett.
Anerkjennelsesspørsmålet kan også avgjøres av domstolene etter reglene i ekteskapsloven kapittel 5.
§ 5.
Reises sak om skilsmisse eller separasjon i Norge, og sak om tilsvarende avgjørelse mellom de samme parter allerede er reist i en fremmed stat, kan den myndighet som behandler saken stanse behandlingen her i riket inntil den utenlandske avgjørelse foreligger, dersom det er grunn til å anta at denne avgjørelse vil gjelde her.
🔗Del paragraf§ 6.
Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre om en utenlandsk separasjon eller skilsmisse kan anerkjennes i Norge.
§ 7.
Kongen kan gi forskrifter til utfylling av loven.
Kongen kan i forskrifter også fravike bestemmelsene i loven her, dersom det er nødvendig for å oppfylle Norges forpliktelser etter overenskomst med fremmed stat.
For gyldigheten her i riket av enkelte skilsmisser og separasjoner oppnådd i annen nordisk stat gjelder særlige regler.1
§ 8.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.1
Fra samme tidspunkt – – –