Lov om vaksinasjon.

DatoLOV-1954-11-26-2
DepartementSosialdepartementet
Sist endretLOV-1994-08-05-55 fra 01.01.1995
KorttittelVaksinasjonsloven.

Se strl. §§ 156 og 357. – Jfr. lov 10 des 1952 nr. 1. – Jfr. tidligere forordning 3 april 1810, plakat 19 nov 1811, lover 19 april 1851, 26 jan 1940 nr. 1. Loven opphevet av lov 5 aug 1994 nr. 55 fra 1 jan 1995.

§ 1.

Med vaksinasjon mener denne lov enhver innpodning eller innsprøytning som tar sikte på å immunisere mot kopper og de andre farlige akutte infeksjonssykdommer som departementet​1 til enhver tid bestemmer.

1Sosialdepartementet.

§ 2.

Departementet​1 kan påby vaksinasjon av:

a.Alle personer som oppholder seg i riket eller visse deler av det, når vaksinasjon antas å være nødvendig for å hindre at en epidemi bryter ut eller sprer seg.
b.Personer som har militær tjenesteplikt​2 eller som på grunn av alder, yrke eller av andre grunner er særlig utsatt for akutte infeksjonssykdommer. Det kan i disse tilfelle bestemmes at vaksinasjon skal foretas så ofte som det anses nødvendig for å opprettholde immuniteten.
c.Personer som kommer fra utlandet.

Påbud som nevnt i første ledd, gjelder ikke for den som godtgjør at han tidligere har gjennomgått vedkommende sykdom, eller at han er vaksinert til slik tid at revaksinasjon må antas upåkrevd. Helsedirektøren kan gi nærmere regler om hvorledes dette i tilfelle skal godtgjøres.

Når det foreligger medisinske eller andre tungtveiende grunner kan departementet eller den det gir fullmakt, frita for påbudt vaksinasjon.

1Sosialdepartementet.
2Se lover 17 juli 1953 nr. 28 og 29.

§ 3.​1

Departementet​2 kan påby vaksinasjon av alle barn mot kopper. Helsedirektøren kan bestemme at vaksinasjonen skal utføres innen barnet har nådd en bestemt alder.

Kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege kan frita for slik vaksinasjon hvis hensynet til barnets helse tilsier det. For øvrig gjelder også siste ledd i § 2.

1Endret ved lover 9 juni 1961 nr. 11, 12 juni 1987 nr. 70.
2Sosialdepartementet.

§ 4.

Enhver som omfattes av påbud gitt i eller med hjemmel i denne lov, plikter​1 å fremstille seg til vaksinasjon. Foreldre og foresatte plikter å sørge for at barn og andre som de har omsorg for, møter frem.

1Se strl. § 357.

§ 5.​1

Under epidemi eller når epidemi truer, kan departementet​2 bestemme at personer som måtte unndra seg eller som blir fritatt for vaksinasjon:

a.må oppholde seg innen bestemte områder,
b.kan nektes beskjeftigelse i visse yrker,
c.kan nektes opptakelse i undervisningsanstalter, barnehjem, feriekolonier, o.l., eller
d.stilles under helse- og sosialstyrets kontroll.
1Endret ved lov 12 juni 1987 nr. 70.
2Sosialdepartementet.

§ 6.​1

Helse- og sosialstyrene plikter å gjennomføre påbudt vaksinasjon etter forskrifter som utferdiges av departementet.

Kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege skal føre kontroll med at påbud som er gitt etter § 2 c blir overholdt. Personer som utfører toll- og passvisitasjon, plikter på anmodning fra Helsedirektøren å bistå kommunens medisinsk-faglig ansvarlige lege​2 med kontrollen.

1Endret ved lov 12 juni 1987 nr. 70.
2Se lov 19 nov 1982 nr. 66 § 3-4.

§ 7.​1

Vaksinasjon som er påbudt etter denne lov, kan bare utføres av leger​2 eller godkjente hjelpevaksinatører. Godkjenning gis av Helsedirektøren eller den han gir fullmakt.

Under særlige forhold plikter leger og hjelpevaksinatører etter pålegg fra Helsedirektøren å bistå helse- og sosialstyrene med gjennomføringen av påbudt vaksinasjon.

Med mindre vaksinatøren etter sin instruks plikter å foreta vaksinasjon uten særskilt godtgjørelse, har han krav på honorar, hvis størrelse fastsettes av departementet.​3

Vaksinatøren har krav på skyss- og kostgodtgjørelse som for offentlige tjenestemenn bestemt. Det samme gjelder medisinsk-faglig ansvarlig lege som måtte foreta reise for å føre tilsyn med gjennomføringen av påbudt vaksinasjon.

1Endret ved lov 12 juni 1987 nr. 70.
2Se lov 13 juni 1980 nr. 42.
3Sosialdepartementet.

§ 8.​1

Kommunene plikter i den utstrekning helse- og sosialstyret finner det nødvendig uten vederlag å stille egnede lokaler til disposisjon for gjennomføring av påbudt vaksinasjon.

Utgifter til vaksiner og andre immuniserende midler dekkes av staten. Det samme gjelder andre utgifter ved vaksinasjon påbudt med hjemmel i § 2 c, og skyss- og kostgodtgjørelse til de offentlige leger.

Utgifter som ellers følger av denne lov, utredes av fylkeskommunen, i Oslo av bykommunen. Staten skal refundere kommunen seks tiendedeler av disse utgifter.

1Endret ved lover 8 mars 1963 nr. 1, 5 juni 1970 nr. 36, 17 des 1976 nr. 107, 12 juni 1987 nr. 70.

§ 9.

Helsedirektøren kan påby avlusing eller annen rensning av personer for utøy når han antar at en derved kan hindre utbredelse av smittsom sykdom. Avlusningen foretas av den offentlige lege eller etter oppdrag fra ham. Bestemmelsene i §§ 4, 5, 6, 7, annet, tredje og fjerde ledd, og § 8 får tilsvarende anvendelse.

§ 10.​1

Den som vil ta tjeneste på fartøy i utenriks fart, må godtgjøre at han er vaksinert mot eller har hatt kopper. Helsedirektøren kan bestemme at vaksinasjonen (eller i tilfelle revaksinasjonen) må være foretatt i løpet av en viss tid før stillingen overtas.

Den som foretar påmønstringen eller ansettelsen, skal påse at bestemmelsene blir overholdt.

Første og annet ledd kommer tilsvarende til anvendelse på den som

a.ansettes som flygende personell i utenriks fart,
b.ansettes (eller antas til midlertidig tjeneste) i tollvesenet eller som los, ved sykehus eller anstalt for pleiehjem eller i kommunehelsetjenesten,
c.skal utføre tjeneste ved sykehus i studieøyemed, eller
d.opptas som elev ved jordmorskole eller ved anstalt som utdanner sykepleiere.

Helsedirektøren kan gjøre unntak fra bestemmelsene i denne paragraf.

1Endret ved lov 12 juni 1987 nr. 70.

§ 11.

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.​1

Samtidig oppheves: – – –

11 juli 1955 iflg. res. 26 nov 1954.