Trenger du brukerveiledning?
Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ)
Lovdata kan dessverre ikke svare på spørsmål angående juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med å tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten spørsmålet gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.
Fant du ikke det du lette etter?
Send en e-post til support@lovdata.no
Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister [lønnsnemndloven].
Loven er opphevet ved lov 27 jan 2012 nr. 10 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 72). – Se lover 5 mai 1927 nr. 1, 18 juli 1958 nr. 2. – Jf. tidligere lover 30 juni 1947 nr. 1, 12 des 1947 nr. 25, 13 feb 1948, 25. feb 1949 nr. 4, 23 juni 1950 nr. 5 med tilleggslov 28 juni 1952 nr. 6.
§ 1.
Det skal være en Rikslønnsnemnd for arbeidstvister med sete i rikets hovedstad.
Blir en tvist som nevnt i § 6 nr. 3, i arbeidstvistloven1 ikke løyst ved mekling, kan partene i fellesskap bringe tvisten inn for Rikslønnsnemnda.
Finner formannen i Rikslønnsnemnda at tvisten ikke er av den art at den bør bringes inn for Rikslønnsnemnda, kan han vise den til lønnsnemnd for en meklingskrets, om partene er enige i det.
En avgjerd av lønnsnemnd har samme virkninger som en tariffavtale.2
§ 2.
Rikslønnsnemnda skal ha en formann og åtte andre medlemmer.
Formannen og fire medlemmer, med personlige varamenn, blir oppnevnt av Kongen for tre år.1 Ett av medlemmene skal representere arbeiderinteresser, og ett arbeidsgiverinteresser. I tillegg utpeker partene i den enkelte tvist hver to medlemmer av nemnda, med unntak for saker etter tjenestetvistloven § 26 og § 26 a der partene i den enkelte tvist hver utpeker ett medlem av nemnda. Utpeker en part ikke sine medlemmer innen den frist som formannen har satt, blir medlemmene oppnevnt av vedkommende departement.
Ved avgjerd av nemnda stemmer ett medlem fra arbeidersiden og ett fra arbeidsgiversiden. Ett av medlemmene som er utpekt av partene i den enkelte tvist stemmer, med mindre han med samtykke av det faste medlem for vedkommende partsinteresser overfører sin stemmerett til denne. Partene skal ved utpekingen bestemme hvilke av medlemmene som skal stemme.
Med partenes samtykke kan formannen i Rikslønnsnemnda avgjøre at nemnda i en tvist blir satt med tre medlemmer og med ham selv eller ett av de andre faste medlemmer som ikke representerer partsinteresser, som formann. Partene i tvisten utpeker ett medlem hver.
§ 3.
Lønnsnemnd i en meklingskrets skal settes med tre medlemmer. Kongen oppnevner for tre år en fast formann. Partene i den enkelte tvist utpeker ett medlem hver.
Har formannen forfall eller er han ugild,1 oppnevner departementet en annen.
§ 4.
Reglene om Arbeidsretten i arbeidstvistlovens1 kap. 2 og kap. 5, samt §§ 41-44 gjelder så langt de passer. Lønnsnemndmedlemmer som ikke representerer arbeider- eller arbeidsgiversiden må fylle kravene i arbeidstvistlovens1 § 10 nr. 3 og må ikke være ugilde etter reglene i samme lov § 13.
§ 5.
Utgiftene til lønnsnemnd etter denne lov blir betalt av staten etter regler fastsatt av Kongen.
🔗Del paragraf§ 6.
Denne lov tar til å gjelde 1. januar 1953.
– – –
🔗Del paragraf