§ 1.

Den som forsørger^​1 barn under 18 år som er bosatt i riket, har rett til barnetrygd etter denne lov. Kongen kan fastsette regler om hvem som skal anses som bosatt i riket. Vilkåret om at barnet skal være bosatt i riket, kan fravikes etter regler som fastsettes av Kongen.^​2 For barn som ikke blir oppfostret hos sine foreldre eller adoptivforeldre, gir departementet nærmere forskrifter^​3 om hvem som skal ha retten til trygd og om utbetaling og disponering av trygden for barn som er i helseinstitusjon, barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon.

Loven omfatter ikke barn som forsørges^​1 av tjenestemann eller arbeider ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket, med mindre vedkommende tjenestemann eller arbeider er norsk statsborger^​4 eller er fast bosatt her og betaler skatt i Norge av sin arbeidsinntekt. Barn av ektefelle^​5 til utsendt tjenestemann eller arbeider ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket omfattes av loven når ektefellen helt eller delvis forsørger barnet og betaler skatt i Norge av årlig arbeidsinntekt som overstiger to ganger folketrygdens grunnbeløp.^​6

Retten til barnetrygd er betinget av at barnet ikke har inngått ekteskap etter lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap eller registrert partnerskap etter lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap. Likestilt er utenlandsk ekteskap eller partnerskap som anerkjennes i Norge.

§ 1 a.

Den som oppholder seg på Svalbard^​1 og er trygdet etter bestemmelsen i folketrygdloven^​2 § 2-3, har rett til barnetrygd etter denne lov.

§ 1 b.

Bestemmelsene i EØS-avtalens vedlegg VI nr. 1 og 2 (Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 mv.) får tilsvarende anvendelse på en arbeidstaker mv. som arbeider med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser på den norske delen av kontinentalsokkelen,^​1 som om vedkommende hadde arbeidet på norsk territorium.

§ 2.

Barnetrygd ytes med de beløp som fastsettes av Stortinget.^​1

Den som er alene om omsorgen for barn har rett til trygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall når:

Departementet kan ved forskrifter^​2 bestemme at det også i andre tilfeller enn nevnt i annet ledd skal kunne ytes stønad for ett barn mer enn det ellers stønadsberettigede antall barn.

Rett til barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetallet etter annet og tredje ledd faller bort dersom stønadsmottakeren:

Bestemmelsen i fjerde ledd gjelder ikke når stønad er tilstått etter § 2 bokstav d i forskrifter 9. april 1970 om tilståelse av barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall.

Departementet kan ved forskrifter^​2 gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i fjerde ledd.

§ 3.

Barnetrygd ytes fra og med den kalendermåned som følger etter den måned hvori rett til trygd inntrer.

Trygden løper dog ikke for lenger tid tilbake enn tre år før den kalendermåned hvori krav som nevnt i § 6 andre ledd er mottatt av trygdekontoret.

Trygden løper til og med kalendermåneden før barnet fyller 18 år, eller den kalendermåned det inngås ekteskap eller partnerskap, jf. § 1 tredje ledd. Når retten til trygd faller bort tidligere, fordi barnet dør eller av andre grunner, løper trygden til og med den kalendermåned da retten opphører.

§ 4.

Rikstrygdeverket er sentralstyre for barnetrygden og fører kontroll med den lokale administrasjon. Bestemmelsene i folketrygdloven^​1 § 20-9 gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 5.

Trygdens lokale organer er de offentlige trygdekontorer, jfr. folketrygdloven^​1 §§ 20-1 og 20-4.

Departementet fastsetter det vederlag folketrygden skal ha for arbeidet med barnetrygden.

§ 6.

Barnetrygd for barn som fødes i Norge ytes uten at krav må framsettes.

Krav må likevel framsettes på skjema fastsatt av Rikstrygdeverket, dersom:

Det trygdekontor som søkeren henvender seg til plikter å gi nødvendig rettleiing.

§ 7.(Opphevet)

§ 8.

Når krav på barnetrygd må settes fram etter § 6 andre ledd skal kravet i alminnelighet settes fram av den som forsørger barnet. Har begge foreldrene omsorgen for barnet, settes kravet fram av en av dem. Har bare den ene av foreldrene omsorgen, settes kravet fram av denne.

Rikstrygdeverket gir nærmere regler om hvem som skal sette fram kravet i andre tilfeller der forsørgeren ikke har omsorgen for barnet.

§ 9.

Søkeren setter fram kravet for trygdekontoret på bostedet. Har han ikke fast bosted, setter han fram kravet for trygdekontoret på oppholdsstedet.

§ 10.

Ved behandlingen av saken skal trygdekontoret kontrollere og om nødvendig søke utfylt de opplysninger søkeren har gitt. Det kan innkalle ham til muntlig forklaring.

På grunnlag av de opplysninger som er kommet fram, treffer trygdekontoret vedtak^​1 i saken og underretter søkeren om utfallet.

§ 11.

Har begge foreldre omsorgen for barnet,^​1 utbetales trygden til moren. Trygdekontoret kan dog bestemme at den skal utbetales til faren, eller til en annen som har å påse at den kommer barnet til gode.

Ellers utbetales trygden til den som har satt fram kravet, med mindre trygdekontoret bestemmer noe annet.

Utbetaling foretas etterskottsvis for hver måned.

Rikstrygdeverket treffer bestemmelse om de legitimasjoner som skal kreves ved utbetaling av trygden.

§ 12.

Barnetrygden utbetales av trygdekontoret på søkerens bosted til enhver tid.

Har søkeren ikke noen bostedskommune, utbetales trygden av det kontor som kravet er satt fram for med mindre Rikstrygdeverket bestemmer at et annet trygdekontor skal utbetale den.

§ 13.

Barnets foreldre plikter^​1 å underrette trygdekontoret om endringer i de forhold som avgjør retten til trygd.

Det samme gjelder for andre som har satt fram krav på barnetrygd eller har omsorgen for barnet.

Ved skifte av bopel skal barnets foreldre, oppnevnte verge eller annen som har omsorgen for barnet innen 14 dager sende melding om dette til det trygdekontor som hittil har utbetalt stønad.

§ 14.

Trygdekontoret kan avslå krav på barnetrygd eller inndra eller tilbakeholde trygden dersom

Likeså kan trygdekontoret inndra de enkelte terminbeløp av trygden, dersom disse ikke blir hevet innen tre måneder etter utløpet av terminen.

Bestemmelsene i folketrygdloven^​1 § 22-15 gjelder på tilsvarende måte.

§ 15.

Bestemmelsene om anke og klage i folketrygdloven^​1 § 21-12 får tilsvarende anvendelse.

§ 16.

Kommer det fram nye opplysninger etterat en sak er avgjort, skal saken tas opp til ny behandling.

§ 17.

Trygdekontorets utgifter til barnetrygden og til trygdens administrasjon dekkes av statskassen.

§ 18.

Staten stiller forskuddsvis de nødvendige midler til dekning av trygdens utgifter til rådighet for Rikstrygdeverket til terminer og etter nærmere regler fastsatt av departementet.

Rikstrygdeverket stiller de nødvendige midler til rådighet for trygdekontoret på grunnlag av innsendte oppgaver over antall av trygdeberettigede barn i kvartalet.

Trygdekontoret og Rikstrygdeverket skal holde barnetrygdens midler regnskapsmessig skilt fra andre midler som de har til rådighet.

§ 19.

Rikstrygdeverket kan gi nærmere regler om hvem som skal regnes som forsørger i forhold til denne lov.

§ 20.

Tvist om hvilket trygdekontor som skal behandle kravet etter § 9, kan ikke bringes inn for Trygderetten eller domstolene, men avgjøres med bindende virkning av Rikstrygdeverket.

§ 21.

Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven,^​1 likevel slik at reglene i folketrygdloven^​2 §§ 21-11 og 21-12 får tilsvarende anvendelse.

§ 22.

Bestemmelsene i folketrygdloven^​1 §§ 20-8, 21-4, 21-9 og 25-12 gjelder på tilsvarende måte.

§ 23.^​1

Kongen kan treffe gjensidighetsavtale med annet land om yting av barnetrygd.

§ 24.

De rettigheter som denne lov hjemler, kan endres, innskrenkes eller oppheves ved senere lov.

§ 25.^​1

Kongen kan gi nærmere regler til gjennomføring av bestemmelsene i denne lov.

§ 26.

Loven trer i kraft 1 oktober 1946.^​1