Trenger du brukerveiledning?
Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ)
Lovdata kan dessverre ikke svare på spørsmål angående juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med å tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten spørsmålet gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.
Fant du ikke det du lette etter?
Send en e-post til support@lovdata.no
Lov om husbruksskog.
Loven er opphevet ved lov 27 mai 2005 nr. 31 (i kraft 1 jan 2006 iflg, res. 27 mai 2005 nr. 487). – Jfr. lover 21 mai 1965, 29 nov 1968, 19 juni 1992 nr. 59 og 19 juni 1992 nr. 60.
§ 1.
Ved husbruksskog forstås i denne lov skog som eies av en sammenslutning av eiere av jordbruk og som er innkjøpt for å sikre brukene det nødvendige trevirke til husbruk.
Sammenslutningens medlemmer kalles i loven loddeiere.
Aksjeloven1 gjelder ikke for sammenslutninger som omfattes av loven
§ 2.
Kongen eller den han gir fullmakt til det1 kan meddele samtykke til at slik skog skal gå inn under bestemmelsene i denne lov.2 Ved avgjørelsen herav skal tas hensyn til om forholdene ligger slik til rette at skogen framover kan antas å kunne sikre loddeierne3 det de trenger av trevirke til sine bruk.
Vedkommende departement4 fastsetter de nærmere bestemmelser om framgangsmåten ved søknad om å få en skog inn under lovens bestemmelser.
Meddelt tillatelse til å gjøre lovens bestemmelser gjeldende skal tinglyses.5
§ 3.
Husbruksskog1 eller del av den kan ikke utskiftes2 med mindre Kongens3 samtykke på forhånd er meddelt.
For avhendelse fra skogen av jord til oppdyrking av nye eller utvidelse av eldre jordbruk skal gjelde samme bestemmelser som fastsatt for bygdealmenninger.4
§ 4.
Lodd i husbruksskog1 skal fortrinsvis tilligge eier av mindre jordbruk som mangler nødvendig eiendomsskog og som heller ikke har bruksrett som kan dekke behovet.
Departementet2 bestemmer antallet av lodder og fordelingen av dem. Ved fordelingen tas hensyn til brukenes behov.
Vedkommende departement2 avgjør om et bruk fyller vilkårene for at dets eier kan stå som loddeier.
§ 5.
Lodd i husbruksskog1 kan ikke, hverken ved frivillig eller tvungen rettshandel2 skilles fra det bruk hvortil den er knyttet uten at tillatelse er gitt av vedkommende departement.3
§ 6.
Loddeier1 har intet ansvar for sammenslutningens forpliktelser ut over det beløp som lodden lyder på.
§ 7.
For husbruksskog1 skal det være et styre på 3 medlemmer med like mange varamenn. De velges av og blant loddeierne1 for 3 år om gangen således at et medlem og en varamann trer ut hvert år, de to første år etter loddtrekking. De nærmere regler om når og hvordan valget skal foregå fastsettes av vedkommende departement.2 Styret velger selv sin formann.
Vedkommende departement2 fastsetter de nærmere regler om vedtekter for sammenslutningen, herunder om regnskapshold, revisjon, årsberetning og årsmøte av loddeierne1 m.v.
§ 8.
Husbruksskog1 forvaltes av styret2 etter reglene i denne lov og bestemmelser gitt i medhold av den. Forvaltningen er undergitt kontroll av vedkommende departement.3
§ 9.
For husbruksskog1 som ikke etter særskilt bestemmelse av vedkommende departement2 er fritatt for det skal det fastsettes en driftsplan. Det påligger styret3 å foranledige utkast til driftsplan utarbeidet og å sende dette inn til departementet med skogbestyrerens4 og styrets uttalelse. Driftsplanen fastsettes av departementet2 som kan gi nærmere regler for de prinsipper som skal følges ved utarbeidelse av utkast til den og fastsette bestemmelse om den tid innen hvilken utkastet må være innkommet. Innsendes ikke utkastet innen den av departementet fastsatte tid, kan departementet fastsette driftsplan uten forutgående uttalelse fra styret.
§ 10.
Den fastsatte driftsplan1 og mulige andre forskrifter for skogens behandling har styret2 å påse iverksatt og overholdt.
For husbruksskog3 som ikke ved særskilt bestemmelse av departementet4 er fritatt for det skal styret ansette en skogbestyrer. Skogbestyreren må ha teoretisk og praktisk utdannelse i skogbruk. I særlige tilfelle kan dog departementet4 samtykke i at det ansettes skogbestyrer som alene har praktisk utdannelse.
Unnlater styret2 å ansette skogbestyrer, kan departementet4 ansette sådan. Finner departementet at den ansatte skogbestyrer ikke utfører gitt arbeid tilfredsstillende, kan det pålegge styret å ansette en ny skogbestyrer. Etterkommes ikke pålegget innen en av departementet fastsatt frist, kan departementet ansette ny bestyrer.
Skogbestyrer som er godkjent eller ansatt av departementet kan ikke oppsies uten departementets4 samtykke.
For skogbestyrer gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist av 3 måneder. Lønnen fastsettes av departementet4 etter at styret2 har hatt høve til å uttale seg.
For skog som er av så ringe utstrekning eller av så liten verdi at den etter departementets4 skjønn ikke med rimelighet kan bære utgiftene til skogbestyrer kan ansettelse av sånn unnlates, såfremt en annen for skogens skjøtsel betryggende og av departementet godkjent ordning treffes.
Skogens forstlige behandling er undergitt skogbestyrerens myndighet. Dog har skogbestyreren å rette seg etter de bestemmelser som departementet4 i samråd med styret2 måtte treffe. Tvist mellom skogbestyreren og styret kan innbringes for departementet til avgjørelse.
§ 11.
Styret1 fastsetter for hvert år det samlede hogstkvantum innen rammen av den fastsatte driftsplan.2 Hogst for salg utover loddeiernes3 behov på bruket kan finne sted etter forut innhentet samtykke fra vedkommende departement.4
Fordelingen mellom loddeierne3 av det kvantum som åvirkes til bruk for disse foretas av styret.
Loddeiernes3 betaling for trevirke og betalingsmåten fastsettes likeledes av styret.2 Disse bestemmelser kan dog innankes for vedkommende departement4 liksom også departementet4 av eget tiltak kan ta bestemmelsene opp til prøvelse.
§ 12.
All tømmerhogst skal foregå etter utblinking og all vedhogst etter utblinking eller utvising. Med hensyn til hogst og drift er loddeierne1 undergitt styrets2 og skogbestyrerens3 myndighet og de regler som fastsettes.
Loddeierne må finne seg i at tørt og avfall som er tjenlig til ved og annet bruk og som uten uforholdsmessig besvær kan tas, fortrinsvis blir nyttet og skal ikke kunne kreve utvist til brensel virke som er skikket til mer verdifull anvendelse.
§ 13.
Vedkommende departement1 kan etter at styret2 har hatt høve til å uttale seg bestemme hvorvidt og i hvilken utstrekning trevirke som skal åvirkes til loddeierne3 skal hogges, drives fram og eventuelt videre foredles for felles regning (fellesdrift).
§ 14.
Til skogkulturarbeider skal anvendes et beløp som svarer til minst 2 pst. av bruttoverdien av det trevirke som utdrives av skogen. Nærmere regler om framgangsmåten ved fastsettelsen av bruttoverdien gis av departementet.1 Det påligger styret2 å påse at kulturarbeider blir utført.
Bestemmelse om hvorvidt og i hvilken utstrekning beiting i skogen kan utøves fastsettes av styret.2 Styrets bestemmelse kan innankes for departementet.1
§ 15.
Utdeling av innvunnet overskudd som kontantutbytte til loddeierne1 kan ikke finne sted uten departementets2 samtykke. Utdelingen skjer pr. lodd.
§ 16.
Hvis trevirke eller annen avkasting av eiendommen leveres til loddeierne1 til redusert pris, skal utjevning loddeierne imellom kunne finne sted etter nærmere regler utferdiget av departementet.2
§ 17.
Skog som går inn under denne lov1 kan ikke uten departementets2 samtykke pantsettes eller på annen måte stilles som sikkerhet for gjeld.
Skog som er ført inn under bestemmelsene i denne lov1 kan ikke unndras fra loven uten bestemmelse truffet av Kongen eller den han gir fullmakt.3 For slik avgjørelse får bestemmelsene i § 2 annet og tredje ledd tilsvarende anvendelse.
§ 18.
Vedkommende departement1 utferdiger de nødvendige regler til gjennomføring av denne lov.
§ 19.
Etter det tidspunkt Kongen bestemmer1 kan husbruksskog ikke opprettes etter denne lov.