§ 1.

Når det under Høyesteretts behandling av en sak viser seg at to eller flere av rettens medlemmer vil avgjøre saken på en måte som avviker fra en av Høyesterett i en tidligere avgjørelse uttalt rettsoppfatning, skal rettsspørsmålet, om noen av rettens medlemmer krever det, forelegges for den samlede Høyesterett, som avgjør det ved kjennelse.^​1

§ 2.

Når det under Høyesteretts behandling av en sak viser seg at to eller flere av rettens medlemmer vil bygge avgjørelsen på at en bestemmelse i en lov, stortingsbeslutning eller provisorisk anordning er i strid med Grunnloven, skal spørsmålet om bestemmelsen er i strid med Grunnloven forelegges for den samlede Høyesterett, som avgjør det ved kjennelse.^​1

En avgjørelse anses bygget på at en bestemmelse er i strid med Grunnloven, når bestemmelsen av hensyn til Grunnloven er satt ut av betraktning eller når staten av hensyn til Grunnloven er pålagt en erstatningsplikt som ikke er hjemlet i vedkommende lov, stortingsbeslutning eller provisoriske anordning.

§ 3.

Når særlige grunner gjør det ønskelig, kan Høiesterett også i andre tilfelle beslutte at et tvilsomt rettsspørsmål skal avgjøres ved kjennelse^​1 av den samlede Høiesterett.

§ 4.

I de tilfelle som er nevnt i §§ 1, 2 og 3 kan Høiesterett beslutte at ikke bare rettsspørsmålet, men saken i sin helhet skal avgjøres av den samlede Høiesterett.

Er det etter beskaffenheten av en sak grunn til å tro at et sådant tilfelle vil inntreffe som nevnt i §§ 1, 2 eller 3, skal Høyesteretts kjæremålsutvalg gjøre oppmerksom på det, når det henviser saken.^​1

Høiesteretts formann kan før forhandlingen er påbegynt, bestemme at sådanne saker som i §§ 1, 2 eller 3 nevnt i sin helhet skal pådømmes av den samlede Høiesterett.

Når et rettsspørsmål eller en sak skal avgjøres av den samlede Høyesterett, kan retten oppnevne prosessfullmektig for partene. Oppnevningen gjelder også bevisopptak til bruk for behandlingen i Høyesterett.

§ 5.

Skal kjennelse avsis av den samlede Høiesterett i medhold av §§ 1, 2 eller 3, er stemmegivningen muntlig og offentlig også i saker som har vært behandlet skriftlig.^​1

I de tilfelle som er omhandlet i §§ 1 og 3 avsis kjennelsen uten partsforhandling. Dog kan den samlede Høiesterett beslutte at partsforhandlinger helt eller delvis skal finne sted.

Når den samlede Høiesterett skal avgjøre om en bestemmelse er i strid med Grunnloven, skal rettens formann gi underretning til Justisdepartementet, som på vegne av staten kan la møte under saken.

§ 6.

Viser det sig under Høiesteretts kjæremålsutvalgs prøvelse av en ankesak^​1 at nogen av utvalgets medlemmer vil grunne sin avgjørelse på en sådan måte som i § 2 nevnt, skal saken henvises til prøvelse i Høiesterett.

Når særlige grunner gjør det ønskelig, kan kjæremålsutvalget i saker som er til behandling i utvalget, forelegge rettsspørsmål for Høyesterett eller beslutte at saken i sin helhet skal avgjøres av Høyesterett. Rettsspørsmålet eller saken avgjøres av Høyesterett ved kjennelse. Retten kan bestemme at partsforhandling skal finne sted etter de regler som gjelder for ankesaker. Bestemmelse om dette kan også treffes av rettens formann før rettsspørsmålet eller saken tas opp til behandling i Høyesterett.

Bestemmelsen i § 4 fjerde ledd gjelder tilsvarende når et rettsspørsmål eller en sak etter reglene i paragrafen her skal behandles av Høyesterett.

§ 7.

Den samlede Høyesterett består av alle rettens medlemmer,^​1 som ikke ved ugildhet eller av andre grunner er forhindret.

Er antallet av medlemmer som har sete i den samlede Høyesterett under behandlingen av en sak, delelig med to, fratrer den etter ansettelse yngste dommer som ikke har deltatt i vedkommende avdelings behandling av saken.

§ 8.

Denne lov trer i kraft 1 januar 1927.