§ 1.

Ved øl forståes enhver ved gjæring eller på annen lignende måte fremstilt alkoholholdig, udestillert drikk som ikke er tilberedt av eller tilsatt andre stoffer enn vann, malt, humle og gjær eller for øl, tilvirket i tilvirkerens hjem overensstemmende med § 3, tillike ener, enebær, pors, sirup og sukker, de to siste stoffer dog ikke i større mengder enn henholdsvis 100 og 50 gram pr. liter vørter.^​1

Vedkommende departement^​2 kan i almindelighet eller for en enkelt tilvirker eller en gruppe av tilvirkere treffe bestemmelse om at en alkoholholdig, udestillert drikk som fremstilles ved gjæring eller på annen lignende måte, blir å anse som øl også når den blir tilberedt av eller tilsatt andre stoffer enn de som vedkommende tilvirker efter foregående ledd er berettiget til å bruke.

Andre drikkevarer enn øl må ikke uten tillatelse av vedkommende departement^​2 falholdes under navn av øl eller under navn hvori ordet øl inngår som sammensetning eller benevnelse som er egnet til å fremkalle forveksling med øl. Denne bestemmelse gjelder dog ikke for vørterøl, hvorved forståes en alkoholfri, ugjæret drikk, tilvirket ved karbonisering og sterilisering av vørter fremstillet av malt, humle og vann.

§ 2.

Forsaavidt der er lagt avgift paa tilvirkning^​1 av øl, maa den i § 3 nævnte undtagelse øltilvirkning kun foregaa ved bryggeri under saadan offentlig kontrol, som ved nærværende lov og i henhold til denne givne forskrifter er fastsat, samt mot den til enhver tid bestemte beskatning. Til et bryggeri henregnes efter denne lov ogsaa de til samme hørende tappe-, kjelder- og lagerrum, selv om de er beliggende utenfor hovedanlægget.

§ 3.

Ølbrygning, som sker i tilvirkerens hjem og med hans egne apparater samt til bruk enten i hans egen husholdning eller for arbeidere ved hans gaardsbruk, undtages fra beskatning og fra de med hensyn til beskatning i denne lov givne forskrifter. Til ubeskattet hjemmebrygning maa tilvirkeren ikke anvende malt, maltekstrakt eller vørter, som er blit ham overdrat av nogen anden, eller som er tilvirket i anlæg, hvis tilvirkning er bestemt til salg eller til derav at tilberede varer til salg.

Enhver, som driver salg eller utskjænkning av øl,^​1 er uberettiget til at foreta ubeskattet husbrygning.

§ 4.

Det er kontrolvæsenets tjenestemænd forbudt^​1 at ha befatning med eller være interessert i tilvirkning av øl til salg. Heller ikke maa de ved omsætning av øl eller av stoffe, som anvendes i bryggerier eller med bryggerier forenede bedrifter, træde i forretningsforbindelse med dem, som driver tilvirkning av øl.

§ 5.(Opphevet)

§ 6.(Opphevet)

§ 7.(Opphevet)

§ 8.(Opphevet)

§ 9.(Opphevet)

§ 10.(Opphevet)

§ 11.(Opphevet)

§ 12.(Opphevet)

§ 13.(Opphevet)

§ 14.(Opphevet)

§ 15.(Opphevet)

§ 16.

For så vidt Stortinget vedtar at det skal svares avgift til statskassen på øl, utferdiger vedkommende departement^​1 de nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften, herunder kontrollbestemmelser.

§ 17.

Utlevering av innenlandsk tilvirket øl og innførsel av øl fra utlandet er forbudt dersom ølet inneholder over 7 volumprosent alkohol.

§ 18.

Enhver som ved oppkreving og kontroll etter loven får kunnskap om drifts- eller forretningshemmeligheter eller andre forhold som ikke er alminnelig kjent, skal bevare taushet^​1 om dette overfor uvedkommende. Han må heller ikke gjøre bruk av slike opplysninger i sin ervervsvirksomhet. Taushetsplikt etter denne lov skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

§ 19.

Den som innfører øl fra utlandet, skal avgi slike erklæringer og føre slikt regnskap over innførsel, tapping og utlevering av øl som vedkommende departement^​1 bestemmer.

§ 20.

I tilfelle det oppstår tvil om ølets avgiftsplikt eller dets gruppering i forskjellige avgiftsklasser, avgjøres spørsmålet av vedkommende departement.^​1

§ 21.(Opphevet)

§ 22.

Departementet^​1 kan i særlige tilfelle bestemme at et bryggeri på forhånd skal stille sikkerhet for pliktig avgift med mulige renter og omkostninger. Hvis påbudt sikkerhet ikke blir stilt, kan departementet forby utlevering av øl eller beordre bryggeriet lukket. Nærmere regler til gjennomføring av disse bestemmelser gis av departementet.

Departementet kan likeledes beordre bryggeriet lukket, for så vidt ikke påløpt avgift betales ved forfall.

Departementet kan gi forskrift om beregning og betaling av renter av avgift som ikke er betalt ved forfall, og om rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av avgift.

§ 22 a.(Opphevet)

§ 23.

Øl må ikke innføres fra utlandet eller føres bort fra innenlandsk bryggeri før det er brakt i en slik tilstand at det etter sin alminnelige beskaffenhet og bryggemåte er fullt ferdig til å bli nydt. Oppstår det tvil om nevnte vilkår er oppfylt, avgjøres spørsmålet av vedkommende departement.^​1

Departementet kan gi bestemmelser om forhøyet avgift, påbud om en minste lagringstid og andre regler som tar sikte på å hindre at øl blir innført fra utlandet eller utlevert fra innenlandsk bryggeri i uferdig stand.

Etter at øl er innført fra utlandet eller utlevert fra innenlandsk bryggeri, må det ikke undergis noen blanding eller annen behandling som har til hensikt å forhøye dets alkoholstyrke.

§ 24.

Viser øllets styrke sig at være blit saa stor, at det er kommet op i en høiere klasse end tilsigtet, eller er blit sterkere end for den høieste skatteklasse bestemt, kan det tillates bryggeriets bestyrer i kontrolvæsenets overvær efter nærmere bestemmelse av Finansdepartementet at bringe alkoholgehalten ned til den for vedkommende klasse bestemte ved tilsætning av svakere øl.

Viser det sig ved analyse av prøver av det beskattede øl, at nogen del av dette har inneholdt over den for vedkommende skatteklasse bestemte alkoholprocent, blir det hele ved leiligheten tappede parti at anse som indeholdende den fundne høieste alkoholprocent.

Bestemmelsen av øllets alkoholindhold foregaar efter Finansdepartementets nærmere anordning. Forsaavidt bestyreren av et bryggeri ikke er tilfreds med en av kontrolvæsenet foretat alkoholbestemmelse, kan han indanke saken for Finansdepartementet, som treffer endelig avgjørelse.

§ 25.(Opphevet)

§ 26.(Opphevet)

§ 27.(Opphevet)

§ 28.(Opphevet)

§ 29.

Den, som ulovlig opretter nye eller utvider ældre lokaler for tilvirkning eller lagring av øl utenfor bryggeriets hovedanlæg, eller som ulovlig anvender saadanne lokaler i sin bedrift,^​1 straffes med bøter.^​2

§ 30.

Den, som undlater at gjøre lovbefalt anmeldelse om nyopførte eller ældre forandrede eller nedlagte bryggerier, straffes med bøter,^​1 men med bøter eller fængsel indtil 1 aar, hvis hensigten har været at tilvirke øl uten erlæggelse av foreskreven avgift.

§ 31.(Opphevet)

§ 32.(Opphevet)

§ 33.

Den, som selv eller ved andre tilvirker øl til salg under anvendelse av stoffe, som til saadant bruk ikke er tillatt,^​1 eller som foretar hjemmebrygning av øl i strid med denne lovs § 3 eller sælger til fremmede hjemmebrygget øl, eller som retsstridig tilvirker øl, der indeholder over 7 volumprocent alkohol,^​2 eller som avhænder saadant øl, straffes med bøter^​3 og i gjentagelsestilfælde^​4 med bøter eller fængsel indtil 1 aar.

§ 34.

Aapning eller borttagelse av eller brud paa kontrolvæsenets laas eller segl^​1 straffes med bøter,^​2 forsaavidt ikke handlingen godtgjøres at være skedd av nødvendighet for at hindre tilintetgjørelse av noget væsentligere retsgode.

§ 35.^​1

Den, som gir eller tilbyr gaver til kontrolbetjent, med hvem han ifølge denne lovs bestemmelse har at gjøre, i hensigt at formaa betjenten til uretmæssig at foreta eller undlate en tjenestehandling, straffes med bøter.^​2

§ 36.

Overtrædelse av denne lov eller av forskrifter, som i henhold til samme utfærdiges, blir, forsaavidt ingen særskilt straf derfor i denne lov eller i den almindelige borgerlige straffelov er fastsat, at straffe med bøter.^​1

§ 37.

Den, som svigaktig har gjort sig skyldig i ulovlig tilvirkning eller utlevering av øl eller unddrat øl fra beskatning eller solgt øl, som er tilvirket med hjemmel av denne lovs § 3, skal, foruten at underkastes den for tilfældet fastsatte straf, erlægge til statskassen det dobbelte og i gjentagelsestilfælde det firedobbelte av det forsvegne avgiftsbeløp.

Er den ulovlige tilvirkning m.v. ikke skedd i svigagtig hensigt, erlægges enkelt avgift, likesom enkelt avgift altid blir at tilsvare, om ingen straf for den ulovlige tilvirkning m.v. ilægges.

For øl, som indeholder over 7 volumprocent alkohol,^​1 blir som enkelt avgift at regne det dobbelte av avgiften for den høiest beskattede klasse øl.

Avgiftsbeløpet fastlægges i fornødent fald ved skjøn,^​2 optat paa den skyldiges bekostning, og er tvangsgrunnlag for utlegg.^​3

Naar øl har været tilvirket i smug eller uten forutgaaende anmeldelse, beregnes avgiften efter den mængde, som ved skjønnet findes daglig med de benyttede apparater at kunne tilvirkes. Kan det ikke bringes paa det rene, i hvor langt tidsrum den ulovlige tilvirkning har fundet sted, fastsættes dette til 3 maaneder.

Den nævnte beregningsmaate blir ogsaa at anvende, naar øllet er unddrat fra beskatning, mens bryggeriet har været under anmeldt drift, dog med den forskjel, at avgiften beregnes efter, hvad der antages daglig at være unddrat fra beskatning.

Ubetydelige avgiftsbeløp kan av Finansdepartementet eftergives.

§ 38.

Naar paatale for overtrædelse av denne lov finder sted, svarer husbond for hustrus, barns og tjenestefolks, driftsherre for bestyrers samt driftsherre og bestyrer for de ved deres bedrift ansatte personers handlinger, hvad pengeansvar angaar, medmindre det efter de forhaandenværende omstændigheter skjønnes, at det paatalte er skedd mot deres vitende og vilje.^​1

Bestemmelser om paatale for overtrædelser av denne lov træffes av Finansdepartementet.^​2

§ 39.(Opphevet)

§ 40.(Opphevet)

§ 41.(Opphevet)

§ 42.(Opphevet)

§ 43.(Opphevet)

§ 44.

Denne lov træder i kraft fra den tid, Kongen bestemmer,^​1 fra hvilken tid ophæves: – – –