➦ Gå til opprinnelig kunngjort versjon

Forskrift om betalingstjenester

DatoFOR-2019-02-18-135
DepartementJustis- og beredskapsdepartementet
Ikrafttredelse01.04.2019
Sist endretFOR-2022-09-19-1612 fra 01.01.2023
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1999-06-25-46-§1, LOV-1999-06-25-46-§9a
Kunngjort19.02.2019   kl. 13.45
KorttittelForskrift om betalingstjenester

Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 18. februar 2019 med hjemmel i lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 1 sjette ledd bokstav a og § 9a.
Opphevet ved forskrift 19 sep 2022 nr. 1612 (i kraft 1 jan 2023).

Kapitteloversikt:

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1.Ufravikelighet

(1) Reglene i denne forskriften kan ikke fravikes til skade for en forbruker, jf. finansavtaleloven § 2 første ledd. For forbrukeravtaler gjelder reglene i finansavtaleloven § 2 tredje ledd tilsvarende.
(2) Når institusjonens kunde ikke er en forbruker, viker forskriften for avtale, etablert praksis mellom partene eller annen sedvane som anses bindende mellom partene. Bestemmelsene i § 5, § 6, § 7 bokstav b, § 9 og § 12 første og tredje ledd kan likevel ikke fravikes til skade for kunden.

§ 2.Definisjoner

(1) Med «betalingskonto» menes en konto i navnet på én eller flere kunder som benyttes for å gjennomføre betalingstransaksjoner i samsvar med definisjonen i direktiv (EU) 2015/2366 artikkel 4 nr. 12, jf. også finansavtaleloven § 12 bokstav h.
(2) Med «kontotilbyder» menes en finansinstitusjon eller lignende institusjon som tilbyr og fører en betalingskonto for en betaler i samsvar med definisjonen i direktiv (EU) 2015/2366 artikkel 4 nr. 17.
(3) Med «fullmaktforetak» menes betalingsfullmektig og opplysningsfullmektig som nevnt i femte og sjette ledd.
(4) Med «fullmakttjeneste» menes betalingsfullmakttjeneste og kontoinformasjonstjeneste som nevnt i syvende og åttende ledd.
(5) Med «betalingsfullmektig» menes et foretak som tilbyr betalingsfullmakttjenester i samsvar med definisjonen i direktiv (EU) 2015/2366 artikkel 4 nr. 18.
(6) Med «opplysningsfullmektig» menes et foretak som tilbyr kontoinformasjonstjenester i samsvar med definisjonen i direktiv (EU) 2015/2366 artikkel 4 nr. 19.
(7) Med «betalingsfullmakttjeneste» menes en betalingstjeneste som på forespørsel fra en kunde består i å iverksette en betalingsordre fra en betalingskonto som tilbys av en annen institusjon i samsvar med definisjonen i direktiv (EU) 2015/2366 artikkel 4 nr. 15.
(8) Med «kontoinformasjonstjeneste» menes en internettbasert betalingstjeneste for levering av sammenstilte kontoopplysninger fra en eller flere betalingskontoer kunden har hos enten en annen institusjon eller hos flere enn én institusjon i samsvar med definisjonen i direktiv (EU) 2015/2366 artikkel 4 nr. 16.
(9) Med «sensitive betalingsopplysninger» menes opplysninger, herunder personlige sikkerhetsopplysninger som kan brukes til å utføre bedrageri i samsvar med direktiv (EU) 2015/2366 artikkel 4 nr. 32. For betalingsfullmektig og opplysningsfullmektig utgjør navnet på kontoeier og kontonummer ikke sensitive betalingsopplysninger.

§ 3.Lignende institusjon

Med mindre foretaket allerede anses som finansinstitusjon eller lignende institusjon, jf. finansavtaleloven § 1, skal foretak som etter finansforetaksloven § 2-3 kan tilby betalingsfullmakttjenester eller kontoinformasjonstjenester, anses som lignende institusjon etter finansavtaleloven § 1 annet ledd.

§ 4.Betalingstjenester

(1) Betalingsfullmakttjenester regnes som betalingstjenester etter finansavtaleloven § 11 første ledd.
(2) Kontoinformasjonstjenester regnes som betalingstjenester etter finansavtaleloven § 11 første ledd.

Kapittel 2. Vilkår

§ 5.Generelle vilkår om fullmakttjenester

(1) Kunden kan benytte fullmakttjenester på egne betalingskontoer som er tilgjengelige på internett. Utføring av fullmakttjenester kan ikke gjøres betinget på vilkår om at det foreligger en avtale mellom kontotilbyderen og fullmaktforetaket om utføring av fullmakttjenester.
(2) Kundens samtykke til utføring av fullmakttjenester kan gis av kunden ved bruk av den fremgangsmåten kunden har avtalt med kontotilbyderen jf. finansavtaleloven § 24 tredje ledd.
(3) Kontotilbyderen skal på avtalt måte, umiddelbart etter å ha nektet et fullmaktforetak tilgang, informere kunden om nektelsen og oppgi årsaken. Dersom det er mulig, skal informasjon gis før tilgang blir nektet. Informasjonsplikten gjelder likevel ikke dersom objektivt begrunnede sikkerhetshensyn er truet eller forbudt ved lov eller regler med hjemmel i lov.
(4) I samsvar med reglene i forskrift om systemer for betalingstjenester § 6 bokstav e og § 7 bokstav c skal fullmaktforetaket sikre at kundens personlige sikkerhetsinformasjon ikke er tilgjengelig for andre enn utstederen og kunden selv. Dersom fullmaktforetaket skal overføre kundens personlige sikkerhetsinformasjon, skal det foregå gjennom sikre og effektive kanaler.
(5) Når ikke annet er særskilt bestemt, skal fullmaktforetaket ikke benytte, lagre eller på annen måte bruke tilgang til opplysninger for andre formål enn utføring av fullmakttjenesten som kunden uttrykkelig har anmodet om, og ikke be om sensitive betalingsingsopplysninger jf. forskrift om systemer for betalingstjenester § 6 bokstav f og g, samt § 7 bokstav e og f.
(6) Fullmakttjenester skal kun utføres når kunden har gitt sitt uttrykkelige samtykke til fullmakttjenesten. Fullmaktforetaket skal dessuten utføre fullmakttjenesten i samsvar med kundens samtykke.

§ 6.Vilkår om betalingsfullmakttjenester

I forbindelse med betalingsfullmakttjenester skal betalingsfullmektigen

a.ikke på noe tidspunkt besitte eller råde over kundens midler, jf. forskrift om systemer for betalingstjenester § 6 bokstav a
b.ikke endre betalingsmottaker, beløp eller andre transaksjonskjennetegn, jf. forskrift om systemer for betalingstjenester § 6 bokstav b
c.ikke be kunden om opplysninger som ikke er nødvendige for å utføre betalingsfullmakttjenesten, jf. forskrift om systemer for betalingstjenester § 6 bokstav h
d.ikke utlevere eventuelt andre opplysninger betalingsfullmektigen har innhentet om betaleren til andre enn betalingsmottakeren, og bare i samsvar med betalerens uttrykkelige anmodning, når ikke annet er særskilt bestemt.

§ 7.Vilkår om kontoinformasjonstjenester

I forbindelse med kontoinformasjonstjenester skal opplysningsfullmektigen

a.på en lett tilgjengelig måte gi kunden opplysninger som nevnt i finansavtaleloven § 15 annet ledd bokstav b nr. 2 og nr. 5 samt bokstav c nr. 1 før kunden blir bundet av en avtale om kontoinformasjonstjenester som ikke er omfattet av en rammeavtale
b.bare ha tilgang til opplysningene fra utpekte betalingskontoer og betalingstransaksjoner tilknyttet disse, jf. forskrift om systemer for betalingstjenester § 7 bokstav d
c.gi kunden enhver annen relevant informasjon nevnt i finansavtaleloven § 15 annet ledd.

Kapittel 3. Betalingsordre iverksatt av en betalingsfullmektig

§ 8.Opplysningsplikt ved enkeltstående betalingstransaksjon

(1) Betalingsfullmektigen skal før iverksetting av betalingsordre gi til eller stille til rådighet for kunden følgende opplysninger:
a.foretaksnavn
b.den geografiske adressen til foretakets hovedkontor, og, når det er relevant, den geografiske adressen til agent eller filial
c.andre kontaktopplysninger, inkludert relevant e-postadresse for å kunne kommunisere med foretaket
d.tilsynsmyndighetenes kontaktinformasjon
e.på lett tilgjengelig måte enhver annen relevant informasjon nevnt i finansavtaleloven § 15.
(2) Finansavtaleloven § 23 fjerde ledd gjelder tilsvarende dersom betalingsordre iverksettes av en betalingsfullmektig på vegne av en kunde.

§ 9.Samtykke til betalingstransaksjon via betalingsfullmektig

Betaleren kan samtykke til å gjennomføre en betalingstransaksjon, jf. finansavtaleloven § 24, via en betalingsfullmektig.

§ 10.Mottak og tilbakekall av betalingsordre

(1) Finansavtaleloven § 26a første ledd gjelder tilsvarende for betalingsordre gitt via en betalingsfullmektig.
(2) Dersom en betalingstransaksjon iverksettes ved bruk av en betalingsfullmektig, kan betaleren ikke tilbakekalle betalingsordren etter at betaleren har meddelt sitt samtykke til transaksjonen til betalingsfullmektigen.

§ 11.Opplysningsplikt etter at betalingsordre er iverksatt av betalingsfullmektig

(1) En betalingsfullmektig skal umiddelbart etter iverksettelsen av en betalingsordre gi eller stille følgende opplysninger til rådighet for betaleren, og, når det er relevant, også til rådighet for betalingsmottakeren:
a.en bekreftelse på at betalingsordren er iverksatt korrekt hos kontotilbyderen
b.beløpet betalingstransaksjonen gjelder
c.en referanse som gjør det mulig å identifisere betalingstransaksjonen for betaleren og for betalingsmottakeren
d.når det er relevant, størrelsen på eventuelle gebyrer som skal betales til betalingsfullmektigen for transaksjonen, herunder med en spesifikasjon av enkeltelementene i relevante tilfeller.
(2) En betalingsfullmektig skal umiddelbart etter iverksettelsen av en betalingsordre i tillegg gi eller stille følgende opplysninger til rådighet for betalingsmottakeren:
a.en angivelse av alle opplysninger som fulgte betalingstransaksjonen
b.en referanse som gjør det mulig for betalingsmottakeren å identifisere betaleren.

Kapittel 4. Tilbakeføringsplikt og ansvar

§ 12.Tilbakeføringsplikt og ansvar for uautoriserte betalingstransaksjoner

(1) Er en betalingsordre iverksatt av en betalingsfullmektig, påligger det kontotilbyderen å tilbakeføre beløpet til betaleren for uautoriserte betalingstransaksjoner. Kontotilbyderen skal umiddelbart tilbakeføre beløpet for den uautoriserte betalingstransaksjonen til betaleren og eventuelt gjenopprette tilstanden på betalerens konto slik den ville ha vært om den uautoriserte betalingstransaksjonen ikke hadde funnet sted.
(2) Dersom kunden nekter for å ha autorisert en betalingstransaksjon, jf. finansavtaleloven § 35 femte ledd, påhviler det betalingsfullmektigen, innenfor sitt kompetanseområde, å bevise at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil.
(3) Er betalingsfullmektigen ansvarlig for en uautorisert betalingstransaksjon, skal betalingsfullmektigen umiddelbart på forespørsel fra kontotilbyderen erstatte tapet som er oppstått, og refusjonsbeløpet etter første ledd, inkludert beløpet som utgjorde den uautoriserte betalingstransaksjonen.

§ 13.Tilbakeføringsplikt og ansvar for betalingstransaksjoner som ikke gjennomføres korrekt

(1) Er en betalingsordre iverksatt eller skal iverksettes av en betalingsfullmektig, påligger det kontotilbyderen å tilbakeføre beløpet til betaleren for betalingstransaksjoner som ikke gjennomføres korrekt. Kontotilbyderen skal uten ugrunnet opphold overføre beløpet for betalingstransaksjonen til betaleren og eventuelt gjenopprette tilstanden på betalerens konto slik den ville ha vært om den mangelfullt gjennomførte betalingstransaksjonen ikke hadde funnet sted.
(2) Betalingsfullmektigen har bevisbyrden for at betalerens kontotilbyder har mottatt betalingsordren, og at betalingstransaksjonen innenfor betalingsfullmektigens kompetanseområde var autentisert, korrekt registrert og ikke rammet av teknisk svikt eller andre feil knyttet til den mangelfullt gjennomførte betalingstransaksjonen.
(3) Er betalingsfullmektigen ansvarlig for en betalingstransaksjon som ikke gjennomføres korrekt, skal betalingsfullmektigen umiddelbart på forespørsel fra kontotilbyderen erstatte tapet som er oppstått, herunder ved at en institusjon har unnlatt å bruke sterk kundeautentisering, samt refusjonsbeløpet etter første ledd.

Kapittel 5. Kundens ansvar for tap

§ 14.Kundens ansvar for tap ved misbruk av konto og betalingsinstrument. Egenandeler

(1) Ved anvendelsen av finansavtaleloven § 35 annet ledd i tilknytning til fullmakttjenester skal kunden kun svare med en egenandel på inntil 400 kroner.
(2) Med mindre kunden har opptrådt svikaktig, svarer kunden ikke for tap når kravet til sterk kundeautentisering, jf. forskrift om systemer for betalingstjenester § 9, ikke er overholdt.

Kapittel 6. Ikrafttredelse og overgangsregler

§ 15.Ikrafttredelse og overgangsregler

(1) Forskriften trer i kraft 1. april 2019.
(2) Forskriften gjelder for tjenester som ytes etter ikrafttredelsestidspunktet, selv om tjenesten har grunnlag i en avtale som er inngått før ikrafttredelsen.