Det er forbudt å omsette, ta i bruk og gjenbruke faste bearbeidede produkter som inneholder PCB. Det er også forbudt å ha følgende PCB-holdige produkter i bruk:

a.	transformatorer,

b.	kraftkondensatorer som kan inneholde mer enn 1 kg PCB eller PCB-holdig materiale,

kondensatorer i innendørs og utendørs lysrørarmaturer produsert fra og med 1965 til og med 1979 og i innendørs og utendørs damplampearmaturer produsert fra og med 1960 til og med 1979, dersom det ikke kan dokumenteres at de likevel er PCB-frie. Forbudet gjelder fra 1. januar 2005 for kondensatorer i damplampearmaturer og innendørs lysrørarmaturer og fra 1. juli 2007 for kondensatorer i utendørs lysrørarmaturer,

d.	strømgjennomføringer som fører strøm ut og inn av transformatorer eller gjennom veggmateriale i kraftstasjoner og lignende anlegg. Forbudet gjelder fra 1. januar 2010.

Med å omsette menes i denne bestemmelsen å forsyne eller gjøre tilgjengelig for tredjemann mot betaling eller gratis, hvor import til Fellesskapets tollområde også betraktes som omsetning.

Den som har PCB-holdig produkt skal gjennom merking, skilting eller andre tiltak sørge for at det tydelig framgår at produktet inneholder PCB. Merking eller skilting skal være varig, med sort skrift på sterkt gul bunn.

Kravet om merking gjelder ikke for kondensatorer i belysningsarmaturer, andre elektriske og elektroniske forbruksartikler og bygningsmaterialer som ikke foreligger i klart avgrensede enheter.

PCB-holdige produkter skal være sikret mot lekkasje.

Forbudet mot å ha i bruk PCB-holdige kondensatorer i lysarmaturer, jf. andre ledd bokstav c, utsettes til 1. januar 2008 for kondensatorer i damplampearmaturer og innendørs lysrørarmaturer og 1. juli 2008 for kondensatorer i utendørs lysrørarmaturer dersom følgende vilkår er oppfylt:

a.	Utfasingspliktige PCB-holdige kondensatorer er kartlagt.

Det er utarbeidet en plan som sikrer at utfasingen av kondensatorer i damplampearmaturer og innendørs lysrørarmaturer blir gjennomført innen 1. januar 2008, og at utfasingen av kondensatorer i utendørs lysrørarmaturer blir gjennomført innen 1. juli 2008. Planen skal beskrive hva som skal skiftes hvert år og oppdateres dersom eiendomsmassen endres. Lysarmatur i eiendommer ervervet etter forbudenes ikrafttredelse, jf. andre ledd bokstav c), må innlemmes i planen. Planen skal legges fram på forespørsel fra Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger.

c.	Det er dokumentert budsjettdekning eller økonomisk garanti for gjennomføring av planen.

Det er utarbeidet en avfallsplan hvor det gis informasjon om rutiner for avfallshåndteringen i alle ledd i forbindelse med utfasingen. Rutinene skal beskrive håndteringen av de PCB-holdige kondensatorene eller armaturene fra de demonteres, til de er levert godkjent mottak for farlig avfall eller for elektrisk elektronisk avfall.

Syvende ledd gjelder ikke for produkter som har lekkasje eller annen defekt som forsterker produktets helse- eller miljørisiko.

0	Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).

§ 2-2.Blyhagl på skytebane

Det er forbudt å bruke blyhagl på skytebane.

0	Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 16 juli 2015 nr. 903.

§ 2-3.Kvikksølv og kvikksølvforbindelser

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff eller stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser. Forbudet omfatter også stoff og stoffblandinger til analyse- og forskningsformål.

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette faste bearbeidede produkter som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser. Forbudet omfatter også produkter til analyse- og forskningsformål.

Forbudene i første og annet ledd omfatter ikke:

a.	kvikksølv som forekommer naturlig i kull, malm og malmkonsentrat mv.,

b.	emballasje, batterier, komponenter i kjøretøy og elektriske og elektroniske produkter og utstyr som omfattes av denne forskrifts kapittel 2a,

c.	stoff, stoffblanding og faste bearbeidede produkter hvor innholdet av kvikksølv eller kvikksølvforbindelser er lavere enn 0,001 vektprosent,

d.	tiomersal som konserveringsmiddel i vaksiner.

e.	stoff og stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser til bruk som referansestandarder ved analyse av kvikksølv,

f.	bruk og omsetning av stoff og stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser til bruk i analyse i henhold til internasjonale standardmetoder innen legemiddelindustrien,

g.	kvikksølvsulfat til bruk i analyse av kjemisk oksygenforbruk (KOF),

h.	bruk og omsetning av stoff og stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser til bruk innen medisinsk diagnostikk,

i.	Nesslers reagens for bestemmelse av Pseudomonas aeruginosa,

j.	kvikksølv(II)tiocyanat for bestemmelse av klorid i vannprøver,

k.	kvikksølv(II)klorid for fiksering av vannprøver til laboratorieanalyser.

Forbudene i første og annet ledd omfatter ikke de bruksområder for kvikksølvforbindelser og kvikksølv som reguleres i REACH-forordningen vedlegg XVII poster 18, 18a og 62, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften). Forbudet i annet ledd gjelder likevel for febertermometre og andre måleinstrumenter som reguleres av REACH-forordningen vedlegg XVII post 18a som er tatt i bruk før 3. april 2009.¹

0	Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013), 22 juli 2014 nr. 995, 22 juli 2014 nr. 995 (i kraft 10 okt 2017), 2 mai 2023 nr. 665. Endres ved forskrift 25 nov 2024 nr. 3026 (i kraft 31 des 2025).
1	Jf. REACH-forordningen vedlegg XVII post 18a nr. 1 og nr. 2, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften).

§ 2-4.Gjennomføring av forordningen om kvikksølv

EØS-avtalen vedlegg XX kapittel IV nr. 22a (forordning (EU) 2017/852 som endret ved forordning (EU) 2022/2526 og forordning (EU) 2023/2049) om kvikksølv gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX kapittel IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Første ledd gjelder ikke for Svalbard, Jan Mayen eller bilandene.

0	Endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, opphevet ved forskrift 22 juli 2014 nr. 995, tilføyd ved forskrift 4 mai 2021 nr. 1397, endret ved forskrifter 29 nov 2022 nr. 2047, 8 des 2023 nr. 2013, 25 nov 2024 nr. 3026.

§ 2-5.Oktylfenol

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke oktylfenol og oktylfenoletoksilater, og stoffblandinger som inneholder disse stoffene. Forbudene gjelder ikke der disse stoffene og stoffblandingene forekommer i eller skal brukes i maling, lakk og smøreolje.

Denne paragrafen gjelder ikke der bruk er regulert gjennom annen lovgivning, inkludert REACH-forordningen artikkel 56 og vedlegg XIV post nr. 42, jf. REACH-forskriften § 1.

0	Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 18 mars 2019 nr. 434 (i kraft 4 jan 2021).

§ 2-6.Metylolakrylamid

Det er forbudt å bruke stoff eller stoffblandinger som inneholder 1 vektprosent eller mer metylolakrylamid (CAS-nr. 924-42-5) til tetting av vannlekkasjer i forbindelse med anleggsvirksomhet.

0	Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 27 mai 2013 nr. 536 (i kraft 1 juni 2013).

§ 2-7.(Opphevet)

0	Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013, endringen antatt å gjelde fjerde ledd), 12 feb 2015 nr. 121, 9 juli 2016 nr. 911, opphevet ved forskrift 6 mai 2017 nr. 548 (i kraft 2 mars 2019).

§ 2-8.(Opphevet)

0	Endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, opphevet ved forskrift 29 juni 2015 nr. 820.

§ 2-9.PFOS i brannskum

Det er forbudt å ha brannskum som inneholder 0,001 vektprosent eller mer PFOS eller PFOS-relaterte forbindelser.

Brannskum som inneholder 0,001 vektprosent eller mer PFOS eller PFOS-relaterte forbindelser skal leveres til godkjent mottak for destruksjon.

0	Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 27 nov 2013 nr. 1370.

§ 2-10.Tekstil- og lærvarer som inneholder pentaklorfenol

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette tekstiler og lær som inneholder mer enn 5 ppm pentaklorfenol eller dens salter eller estere. For analyse av pentaklorfenol skal metoden US EPA 8270 eller ekvivalente metoder benyttes.

0	Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 1 okt 2020 nr. 2041 (i kraft 1 nov 2020).

§ 2-11.Krombehandlet trevirke

Det er forbudt å importere, eksportere og omsette trevirke og produkter av trevirke som er behandlet med forbindelser av krom.

Forbudet gjelder ikke omsetning av trevirke behandlet med kromløsninger i industrianlegg til yrkesmessig og industriell bruk til følgende bruksområder:

a.	som konstruksjonstre i offentlige bygninger og kontor-, industri- og landbruksbygninger

b.	i broer og broverk

c.	som tømmerkonstruksjoner i ferskvannsområder og brakkvann, for eksempel anløpsbrygger og andre broer

d.	som støyvoller, til beskyttelse mot snøskred og til jordavstivning

e.	som gjerdestolper av rundt, avbarket nåletre til inngjerding av buskap

f.	til sikkerhetsrekkverk og autovern på veier, som sviller til undergrunnsbaner og til stolper til elektrisk kraftoverføring og telekommunikasjon,

forutsatt at treets holdbarhet er nødvendig for menneskers eller dyrs sikkerhet, og at det er usannsynlig at allmennheten kommer i hudkontakt med trevirket i dets levetid.

Trevirke behandlet med krom kan ikke brukes

a.	i bolighus

b.	på steder hvor det er risiko for hyppig hudkontakt

c.	i saltvann

d.	til andre landbruksformål enn nevnt i andre ledd a) og e)

e.	på steder hvor behandlet trevirke kan komme i kontakt med halvfabrikata eller ferdigvarer beregnet til føde for mennesker eller dyr.

Kromimpregnert trevirke som var i bruk før 30. september 2007, kan fortsatt brukes inntil dets levetid utløper. For omsetning av slikt trevirke gjelder de øvrige vilkårene i denne paragraf.

Den som produserer eller importerer trevirke behandlet med kromløsninger, skal påse at alt trevirke skal være tørket til under 30 vektprosent fuktighet før det leveres til forhandler eller bruker. Trevirket skal heller ikke omsettes før kromløsningen er fullstendig fiksert.

Ved omsetning skal alt trevirke behandlet med krom være stykkmerket: «Bare til bruk i næringsvirksomhet». Tre som omsettes i emballasje skal være merket med etikett som lyder: «Bruk hansker når treet håndteres. Bruk støvmaske og øyevern ved bearbeiding av treet. Avfall fra trevirket skal behandles som farlig avfall».

Trevirke behandlet med løsninger av krom skal også være stykkmerket med informasjon om hvilke metaller det inneholder.

0	Endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113.

§ 2-12.Vaskemidler – innhold av fosfor

Det er forbudt å produsere, importere eller omsette for bruk i Norge vaskemidler med høyere innhold i vektprosent av fosfor enn

a.	tøyvaskemidler: 0,2 %,

b.	maskinoppvaskmidler: 3,8 %,

c.	flytende rengjøringsmidler og oppvaskmidler: 0,2 %,

d.	rengjøringsmidler i pulverform: 2,5 %,

e.	spesialmidler for meierier og næringsmiddelindustri: 10,0 %,

f.	spesialmidler for melkeproduksjon og øvrig industri: 2,5 %.

For konsentrater til yrkesmessig bruk i lukkede systemer med automatisk dosering gjelder grenseverdiene i første ledd bokstav a) til f) etter fortynning.

Forbudet i første ledd bokstav a) gjelder ikke tøyvaskemidler til forbrukere. Fra 1. januar 2017 gjelder forbudet i første ledd bokstav b) ikke maskinoppvaskmidler til forbrukere. Slike vaskemidler er regulert i vaskemiddelforordningen artikkel 4a og vedlegg VIa, jf. § 2-14.

0	Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 29 nov 2013 nr. 1393.

§ 2-13.(Opphevet)

0	Endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, opphevet ved forskrift 29 nov 2013 nr. 1393.

§ 2-14.Vaskemidler – gjennomføring av Vaskemiddelforordningen

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12u (forordning (EF) nr. 648/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 907/2006, forordning (EF) nr. 551/2009, forordning (EF) nr. 1336/2008 og forordning (EU) nr. 259/2012) om vaske- og rengjøringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og til avtalen for øvrig.

All merking skal være på norsk.

I vedlegg VI til kapittel 2 i denne forskrift gjengis EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr. 12u (forordning (EF) nr. 648/2004, forordning (EF) nr. 907/2006, forordning (EF) nr. 551/2009, forordning (EF) nr. 1336/2008 og forordning (EU) nr. 259/2012), slik Klima- og miljødepartementet tolker denne delen av EØS-avtalen.

0	Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 29 nov 2013 nr. 1393, 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).

§ 2-15.Tungmetall i emballasje

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette emballasje der det samlede innhold av bly, kadmium, kvikksølv og seksverdig krom overstiger 100 mg/kg.

Forbudet gjelder ikke for

a.	emballasje som bare inneholder blykrystallglass som definert i tolltariffen nr. 70.13,

b.	emballasje av glass hvor gjenvunnet materiale av glass er benyttet i produksjonen,

c.	kasser og paller i plastmateriale hvor gjenvunnet materiale fra tilsvarende plastkasser og -paller er benyttet i produksjonen.

Med emballasje menes alle produkt som blir brukt til å inneholde, beskytte eller levere en vare fra produsent til bruker eller forbruker. Engangsartikler brukt til det samme formål anses også som emballasje.

Forbudet i første ledd gjelder ikke for containere for veg-, jernbane-, sjø- og lufttransport.

0	Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 2 juli 2013 nr. 855.

§ 2-16.Batterier – virkeområde og definisjoner

§ 2-16, § 2-17, og § 2-18 gjelder alle batterier, også innebygde, med unntak av batterier brukt i utstyr som er produsert spesifikt til militære formål eller til å bli sendt ut i rommet.

I § 2-16, § 2-17 og § 2-18 og vedlegg I skal følgende definisjoner legges til grunn:

a.	Batteri: kilde for elektrisk energi, der energien produseres ved direkte omdanning av kjemisk energi, og som består av en eller flere primærbattericeller (ikke-oppladbare) eller en eller flere sekundærbattericeller (oppladbare også kalt akkumulatorer),

b.	Bærbart batteri: forseglet batteri som kan bæres og som verken er industribatteri eller blybatteri,

c.	Industribatteri: batteri spesielt laget for industriell eller yrkesmessig bruk eller til bruk til fremdrift i elektriske kjøretøyer,

d.	Blybatteri: batteri som inneholder bly, brukt til startmotor, tenning og lys i kjøretøy mv., som ikke er industribatteri,

e.	Knappcellebatteri: små runde batterier med diameter større enn høyden brukt i små bærbare apparater som høreapparater og ur og til backup-strøm,

f.	Batteridrevet produkt: produkter som helt eller delvis drives eller kan drives av batterier.

0	Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 24 okt 2012 nr. 988.

§ 2-17.Batterier – forbud

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere eller omsette

a.	batterier som inneholder 5 ppm eller mer kvikksølv. For knappecellebatterier lovlig bragt i omsetning før 1. oktober 2015 gjelder en grense på 2 vektprosent kvikksølv,

b.	bærbare batterier som inneholder mer enn 20 ppm kadmium. Forbudet gjelder ikke batterier til

-	nødlys og alarmsystemer,

-	medisinsk utstyr,

-	bærbart elektroverktøy lovlig bragt i omsetning før 31. desember 2016.

0	Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 24 okt 2012 nr. 988, 18 des 2012 nr. 1294, 25 sep 2015 nr. 1124 (i kraft 1 nov 2015).

§ 2-18.Batterier og batteridrevne produkter – merking, konstruksjon og informasjon

Produsenter og importører plikter å sørge for at batterier er merket med

a.	symbol med overkrysset avfallsbeholder som angitt i vedlegg I,

b.	de kjemiske symbolene Hg, Cd og Pb som angitt i vedlegg I; gjelder batterier og innebygde batterier som inneholder over henholdsvis 5 ppm kvikksølv, 20 ppm kadmium eller 40 ppm bly,

c.	kapasitet i henhold til § 2-18a.

Merkingen skal være varig og lett synlig på batteriets overflate.

Produsenter og importører av batteridrevne produkter plikter å sørge for at produktene er konstruert slik at batteriene lett kan fjernes. Dersom de ikke lett kan fjernes av sluttbrukeren, skal produsentene konstruere apparatene på en slik måte at brukte batterier lett kan fjernes av kvalifiserte fagfolk som er uavhengige av produsenten.

Produsenter og importører av produkter med innebygde batterier plikter å sørge for at det ved distribusjon av produktene følger med en anvisning om hvordan batteriene uten fare kan fjernes enten av sluttbrukeren eller av uavhengige kvalifiserte fagfolk. Om nødvendig må opplysning om batteritype fremgå. Kravene i dette leddet gjelder ikke produkter som krever kontinuerlig strømforsyning av hensyn til sikkerhet, yteevne, medisinske årsaker eller for å ivareta data.

Påslag for eventuelle kostnader for håndtering av kasserte batterier skal ikke fremgå ved salg av batterier til sluttbruker.

Det er forbudt å omsette batterier og batteridrevne produkter som ikke overholder kravene i første, andre og tredje ledd i denne paragrafen.

0	Endret ved forskrifter 17 nov 2004 nr. 1479 (i kraft 1 jan 2005), 2 okt 2007 nr. 1154, opphevet ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, tilføyd igjen ved forskrift 24 okt 2012 nr. 988, endret ved forskrift 25 sep 2015 nr. 1124 (i kraft 1 nov 2015).

§ 2-18a.Kapasitetsmerking av batterier – gjennomføring av forordning (EU) nr. 1103/2010

EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr. 12zzd (forordning (EU) nr. 1103/2010) om fastsettelse, i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/66/EF, av regler for kapasitetsmerking av bærbare (oppladbare) sekundærbatterier og -akkumulatorer samt kjøretøybatterier og kjøretøyakkumulatorer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

I vedlegg II til kapittel 2 i denne forskrift gjengis EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12w (kommisjonsforordning (EU) nr. 1103/2010) slik Klima- og miljødepartementet tolker denne delen av EØS-avtalen med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

0	Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 988, endret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).

§ 2-19.Kjøretøy – utfasing av komponenter, merking og informasjonsplikt

Det er forbudt å produsere kjøretøy som inneholder bly, kvikksølv, seksverdig krom eller kadmium. Det er også forbudt å importere kjøretøy produsert etter 1. juli 2003 som inneholder bly, kvikksølv, seksverdig krom eller kadmium. Forbudene gjelder tilsvarende for komponenter og materialer til kjøretøy. Forbudene gjelder ikke dersom

a.	innholdet av bly, kvikksølv og seksverdig krom i homogene materialer ikke overstiger 0,1 vektprosent og innholdet av kadmium i homogene materialer ikke overstiger 0,01 vektprosent

b.	de ovennevnte stoffene finnes i komponenter og materialer som nevnt i vedlegg III

c.	de ovennevnte stoffene finnes i reservedeler til bruk i kjøretøy som er brakt i omsetning i EØS-området før 1. juli 2003, med unntak av avbalanseringslodd for hjul, kullbørster for elektriske motorer og bremsebelegg.

Med kjøretøy menes i denne paragrafen kjøretøy i gruppe M1 og N1 samt trehjulsmotorvogn som ikke er trehjulet motorsykkel, jf. forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).

Den som ervervsmessig produserer eller importerer kjøretøy eller reservedeler med komponenter og materialer som i henhold til første ledd bokstav b er unntatt fra forbudet i første ledd, plikter å merke eller på annen måte gjøre det mulig å identifisere disse dersom de skal fjernes fra kasserte kjøretøy før videre behandling. Hvilke komponenter og materialer dette gjelder fremgår av vedlegg III.

Den som ervervsmessig produserer eller importerer kjøretøy, plikter å sørge for at det foreligger demonteringsopplysninger for hver type nytt kjøretøy som produseres eller importeres, senest seks måneder etter at kjøretøyet er tilgjengelig for omsetning.

Den som ervervsmessig produserer eller importerer komponenter til kjøretøy, skal på anmodning fra virksomheter som driver behandling av kasserte kjøretøyer, gi demonteringsopplysninger.

Med demonteringsopplysninger menes alle opplysninger som er nødvendige for å behandle kasserte kjøretøy på en miljømessig forsvarlig måte, herunder opplysninger om plassering av komponenter og materialer med innhold av farlige stoffer og opplysninger om gjenvinnbarhet.

Bestemmelser om retursystem og håndtering av kasserte kjøretøy er inntatt i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall kapittel 4.

0	Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 6 juni 2018 nr. 834.

§ 2-20.Kvaliteten på bensin og autodiesel

De som importerer, setter sammen, distribuerer eller omsetter bensin og autodiesel med eller uten innblandet biodrivstoff til bruk i motorvogner, ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs, skal oppfylle kravene til kvalitet i vedlegg IV (tabell 1 og 2) til dette kapitlet. Forsvarets bruk av flydrivstoff til drift av bakkeutstyr omfattes ikke.

Med bensin menes alle flyktige mineraloljer som kan anvendes i forbrenningsmotorer med styrt tenning for framdrift av kjøretøyer og som omfattes av tolltariffnumrene 27.10.1231, 27.10.1232, 27.10.1233, 27.10.1241 og 27.10.1242.

Med autodiesel menes gassoljer som kan anvendes i motorvogner, og gassoljer til bruk i ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs som omfattes av tolltariffnummer 27.10.1941.

Med biodrivstoff menes flytende eller gassformig brensel til transport som er produsert av biomasse.

For bruk av bensin i bevaringsverdige kjøretøyer tillates maksimalt blyinnhold på 0,15 gram pr. liter bensin. Salget skal ikke overskride 0,03 % av det totale årlige bensinsalget.

For å ta hensyn til at mindre forurensninger kan forekomme i forsyningskjeden, tillates det at autodiesel til bruk i ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs, kan inneholde opp til 20 mg/kg svovel når det leveres til sluttbruker.

Ved innblanding i autodiesel skal biodrivstoff basert på fettsyremetylester (FAME) tilfredsstille kravene i NS EN 14214.

På utsalgssteder der biodrivstoff er blandet i fossilt drivstoff skal det opplyses om dette. For autodiesel skal det opplyses om innholdet av fettsyremetylester (FAME). Hvis andelen biodrivstoff overstiger 10 volumprosent skal dette merkes ved salgssted.

Tilsetning av metylsyklopentadienyl mangan trikarbonyl (MMT) skal utgjøre maksimalt 2 mg mangan per liter drivstoff. Salgssteder der metalliske additiver er tilsatt drivstoffet skal være merket tydelig med «Inneholder metalliske additiver».

De ansvarlige etter første ledd skal gjennomføre drivstoffkontroll etter gjeldende CEN-standarder eller på en tilsvarende måte. Kontroll av drivstoffkvalitetene skal utføres i henhold til krav og analysemetoder gitt i tabellene 1 og 2 i vedlegg IV til dette kapitlet.

De ansvarlige etter første ledd skal innen 31. mars hvert år rapportere resultatene av forrige års drivstoffkontroll til Miljødirektoratet.

0	Endret ved forskrifter 22 sep 2005 nr. 1073, 9 des 2007 nr. 1788 (i kraft 1 april 2008), 17 nov 2011 nr. 1113, 9 jan 2012 nr. 23, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014), 2 nov 2015 nr. 1261.

§ 2-21.Krav til klimagassreduksjon fra drivstoff

Omsettere av drivstoff til motorvogner, mobile ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs, skal omsette drivstoff med maksimalt 88,454 g CO₂-ekvivalenter/MJ livssyklusutslipp av klimagasser per enhet energi. Elektrisitet til bruk i veitransport og biodrivstoff til luftfart kan telle med i oppfyllelsen av kravet.

Med omsetter menes her den som omsetter drivstoff og er registrert etter særavgiftsforskriften § 5-1 eller § 5-2.

Kravet i første ledd kan oppfylles av den enkelte omsetter eller av flere omsettere samlet.

Med livssyklusutslipp av klimagasser menes her netto utslipp av CO₂, CH₄ og N₂O som kan tilskrives drivstoffet eller annen tilført energi. Dette omfatter alle relevante stadier fra utvinning eller dyrkning, inkludert endringer i arealbruk, transport og distribusjon, bearbeiding og forbrenning, uansett hvor disse utslippene har oppstått.

De ansvarlige etter første ledd skal innen 31. mars hvert år rapportere til Miljødirektoratet

a.	forrige kalenderårs omsatte volum av ulike typer drivstoff til motorvogner, ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs

b.	forrige kalenderårs livssyklusutslipp av klimagasser per energienhet for omsatt volum drivstoff.

Med omsatt volum menes her drivstoff som omsetter er eller hadde vært ansvarlig for å betale særavgifter for etter særavgiftsforskriften § 2-1, også dersom drivstoffet er unntatt fra eller fritatt for særavgifter.

Livssyklusutslipp av klimagasser fra biodrivstoff skal beregnes etter metode som er beskrevet i vedlegg I til IV i kapittel 3. Biodrivstoff som skal telle med i oppfyllelsen av kravet om reduserte klimagassutslipp, må oppfylle bærekraftskriteriene i § 3-5 til § 3-9. Rapporteringen på biodrivstoff skal være i tråd med reglene beskrevet i § 3-10 og § 3-11. Klimagassintensiteten for biodrivstoff som ikke oppfyller bærekraftskriteriene i § 3-5 til § 3-9, er lik klimagassintensiteten for det respektive fossile brenselet framstilt av konvensjonell råolje eller gass.

Livssyklusutslipp av klimagasser fra ikke-biologiske drivstoff skal beregnes etter metode fastsatt i Vedlegg V, del I, i kapittel 2. Rapportering skal skje etter vedlegg V, del II, i kapittel 2.

Tilføyd ved forskrift 17 nov 2004 nr. 1479 (i kraft 1 jan 2005), endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, opphevet ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013), tilføyd igjen ved forskrift 2 nov 2015 nr. 1261, endret ved forskrifter 15 mai 2017 nr. 604, 21 des 2017 nr. 2398 (med virkning fra rapportering for kalenderåret 2017), 20 des 2022 nr. 2356 (i kraft 1 jan 2023).

§ 2-22.(Opphevet)

0	Tilføyd ved forskrift 29 juni 2005 nr. 740, endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, opphevet ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013).

§ 2-23.(Opphevet)

0	Tilføyd ved forskrift 21 mars 2007 nr. 414, endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, opphevet ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013).

§ 2-24.Flyktige organiske forbindelser (VOC) i maling- og lakkeringsprodukter – virkeområde og definisjoner

Bestemmelsene i § 2-24 til § 2-26 gjelder for de maling- og lakkeringsprodukter som framgår av vedlegg VII til dette kapitlet avsnitt 1.

I § 2-24 til § 2-26 og i vedlegg VII menes med:

a.	Flyktig organisk forbindelse (VOC): flyktig organisk forbindelse med et kokepunkt som er mindre eller lik 250 °C målt ved normaltrykk på 101,3 kPa.

b.	VOC-innhold: mengden av VOC uttrykt i gram/liter (g/l) i formuleringen av produktet i bruksklar tilstand. Mengden av VOC som under tørking reagerer kjemisk slik at det blir en del av overflaten, regnes ikke som en del av VOC-innholdet i produktet.

c.	Organisk løsemiddel: VOC som brukes alene eller sammen med andre stoffer til oppløsning eller fortynning, eller som brukes som rensemiddel, dispergeringsmiddel, viskositets- eller overflatespenningsjusteringsmiddel eller som bløtgjørings- eller konserveringsmiddel.

d.	Belegg: produkter som brukes for å oppnå en film med dekorative, beskyttende eller andre funksjonelle virkninger på en overflate og som inneholder organiske løsemidler som er nødvendige for at produktet kan påføres korrekt.

e.	Film: et sammenhengende belegg som kommer frem ved påføring av et eller flere lag på et underlag.

f.	Lag: strøk eller sjikt.

0	Tilføyd ved forskrift 21 mars 2007 nr. 414, endret ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113.

§ 2-25.Flyktige organiske forbindelser (VOC) i maling- og lakkeringsprodukter – krav til innhold av VOC, merking mv.

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette maling- og lakkeringsprodukter som står oppført i vedlegg VII avsnitt 1, dersom VOC-innhold er høyere enn angitt i vedlegg VII avsnitt 2. Forbudet gjelder fra de datoer som er oppgitt i vedlegget. For å fastslå om grenseverdiene er overholdt, skal analysemetodene som angitt i vedlegg VII avsnitt 3 benyttes.

Forbudet gjelder ikke for maling- og lakkeringsprodukter utelukkende til bruk i næringsvirksomhet som omfattes av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kap. 9 jf. direktiv 1999/13/EF.

Forbudet gjelder ikke for produksjon av maling- og lakkeringsprodukter beregnet på restaurering og vedlikehold av faste og løse kulturminner. Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan ved enkeltvedtak gi tillatelse til omsetning av begrensede mengder av slike maling- og lakkeringsprodukter til bruk på spesifisert kulturminne.

For maling- og lakkeringsprodukter som nevnt i vedlegg VII avsnitt 1, skal emballasjen i tillegg til forskriftsmessig helse-, miljø-, brann- og eksplosjonsfaremerking være merket med lettleselig og varig påskrift på norsk som opplyser om

a.	produktets underkategori og de relevante VOC-grenseverdiene i g/l jf. vedlegg VII avsnitt 2

b.	det maksimale VOC-innhold i g/l i produktet i bruksklar tilstand.

0	Tilføyd ved forskrift 16 april 2007 nr. 417, endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).

§ 2-26.Flyktige organiske forbindelser (VOC) i maling- og lakkeringsprodukter – overgangsregler

Maling- og lakkeringsprodukter som er produsert før grenseverdiene i vedlegg VII avsnitt 2 trer i kraft, kan omsettes inntil ett år etter de aktuelle ikrafttredelsesdatoene, selv om grenseverdiene og kravet til merking ikke er oppfylt.

0	Tilføyd ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113.

§ 2-27.Svovelinnhold i marint drivstoff

Det er forbudt å produsere, importere og omsette marin dieselolje med mer enn 1,50 vektprosent svovel, dersom denne er beregnet på forbrenning om bord i sjøfartøy.

Det er forbudt å produsere, importere og omsette marin gassolje med mer enn 0,10 vektprosent svovel, dersom denne er beregnet på forbrenning om bord i sjøfartøy.

Den som omsetter marin dieselolje og marin gassolje til skip på 400 bruttotonn eller mer skal dokumentere svovelinnholdet i drivstoffet med en leveringsseddel for hver leveranse. Leveringsseddelen skal følges av en forseglet prøve av drivstoffet som er signert av omsetter og en representant fra mottakerskipet. En kopi av hver leveringsseddel skal oppbevares i minst tre år. Leveringsseddelen skal være på engelsk og minst inneholde:

a.	navn og identifikasjonsnummer (IMO-nummer) på mottakerskip,

b.	navn på havnen der drivstoffet er levert,

c.	dato for leveringen av drivstoffet,

d.	navn, adresse og telefonnummer til omsetteren av drivstoffet,

e.	produktets navn eller betegnelse,

f.	mengde drivstoff levert angitt i kubikkmeter,

g.	det leverte drivstoffets tetthet (egenvekt) ved 15 grader celsius målt i kilo per kubikkmeter, og

h.	det leverte drivstoffets svovelinnhold målt i vektprosent,

i.	en erklæring om at det leverte drivstoffet ikke er marin dieselolje med mer enn 1,50 vektprosent svovel eller marin gassolje med mer enn 0,10 vektprosent svovel.

Denne bestemmelsen gjelder ikke produksjon, import og omsetning av marint drivstoff til eksport i lastetanker om bord i sjøfartøy.

Med marint drivstoff menes ethvert petroleumsbasert flytende drivstoff beregnet på bruk om bord på fartøy, inkludert de drivstoff som er definert i ISO 8217.

Med marin dieselolje menes ethvert marint drivstoff definert for DMB-kvalitet i tabell I i ISO 8217 med unntak av referansen til svovelinnholdet.

Med marin gassolje menes ethvert marint drivstoff definert for DMX-, DMA- eller DMZ-kvalitet i tabell I i ISO 8217 med unntak av referansen til svovelinnholdet.

0	Tilføyd ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, endret ved forskrifter 6 nov 2014 nr. 1405, 13 sep 2022 nr. 1569.

§ 2-28.(Opphevet)

0	Tilføyd ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, opphevet ved forskrift 21 aug 2013 nr. 1015.

§ 2-29.Frostvæske som inneholder etylenglykol

Frostvæske med etylenglykol som produseres, importeres, eksporteres eller omsettes til privat bruk, skal tilsettes bitter smak i en konsentrasjon som forhindrer at produktet drikkes.

0	Tilføyd ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113.

§ 2-30.Stoff, stoffblandinger og produkter som reguleres i REACH-forordningen vedlegg XVII

Det er forbudt å eksportere stoff, stoffblandinger eller produkter som i henhold til følgende poster i REACH-forordningen vedlegg XVII ikke er tillatt å bringe i omsetning, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften):

	Post:	Stoff/stoffblanding
1	Post 1	Polyklorerte terfenyler (PCT)
2	Post 3 nr. 3	Visse farlige og flytende stoffer og stoffblandinger
3	Post 4	Tris(2,3 dibromopropyl)fosfat
4	Post 5	Benzen
5	Post 6	Asbestfibrer
6	Post 7	Tris-aziridinyl-fosfinoksid
7	Post 8	Polybrombifenyler (PBB)
8	Post 12	2-naftylamin og dets salter
9	Post 13	Benzidin og dets salter
10	Post 14	4-nitrobifenyl
11	Post 15	4-aminobifenyl xenylamin og dets salter
12	Post 16	Blykarbonater
13	Post 17	Blysulfater
14	Post 18	Kvikksølvforbindelser
15	Post 18a	Kvikksølv
16	Post 19	Arsenforbindelser
17	Post 20 nr. 1–3	Organiske tinnforbindelser
18	Post 21	Dibutyltinnhydrogenborat (DBB)
19	–	–
20	Post 23	Kadmium
21	Post 24	Monometyltetraklordifenylmetan (Ugilec 141)
22	Post 25	Monometyldiklordifenylmetan, (Ugilec 121, Ugilec 21)
23	Post 26	Monometyldibromdifenylmetan brombenzylbromtoluen (DBBT)
24	Post 27	Nikkel
25	Post 31	Kreosot, kreosotolje, steinkulltjære og antracenolje
26	Post 32	Kloroform
27	Post 34	1,1,2-trikloretaen
28	Post 35	1,2,2-tetrakloretan
29	Post 36	1,1,1,2-tetrakloretan
30	Post 37	Pentakloretan
31	Post 38	1,1-dikloreten
32	Post 40	Brannfarlige, svært brannfarlige eller ekstremt brannfarlige stoffer
33	Post 43	Azofargestoffer
34	Post 45	Oktabromdifenyleter
35	Post 46	Nonylfenol, nonylfenoletoksylater
36	Post 48	Toluen
37	Post 49	Triklorbenzen
38	Post 50 nr. 1–4	Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)
39	Post 51 nr. 2	Di(2-ethylheksyl)ftalat (DEHP), dibutylftalat (DBP) og butylbenzylftalat (BBP)
40	Post 52	Ftalater
41	Post 62	Fenylkvikksølvforbindelser
42	–	–
43	Post 72	Formaldehyd
44	Post 75	Tatoveringskjemikalier

Med eksport i denne bestemmelsen menes eksport fra Norge til land utenfor EØS-området.

Tilføyd ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, endret ved forskrifter 27 mai 2013 nr. 536 (i kraft 1 juni 2013), 21 aug 2013 nr. 1015, 27 nov 2013 nr. 1370, 4 nov 2014 nr. 1394, 3 mai 2016 nr. 461, 24 sep 2016 nr. 1143, 4 feb 2017 nr. 130, 25 juni 2018 nr. 1075, 9 juli 2018 nr. 1168, 6 mars 2019 nr. 199, 1 okt 2020 nr. 2041 (i kraft 1 nov 2020), 4 mai 2021 nr. 1442, 24 juni 2021 nr. 2194

§ 2-31.Produkter som inneholder asbest – unntak fra forbudet i REACH-forordningen vedlegg XVII post 6

Forbudet mot å bringe i omsetning produkter som inneholder asbestfibre i REACH-forordningen vedlegg XVII post 6 nr. 1, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften), gjelder ikke følgende produkter i sin helhet som var tatt i bruk før 1. januar 2005 forutsatt at asbestfibrene ikke kan bli frigjort til omgivelsene ved normal bruk:

a.	hus og andre bygninger,

b.	kjøretøy som er godkjent etter den til enhver tid gjeldende forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr,

c.	fartøy registrert i Luftfartøyregisteret etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart,

d.	fartøy registrert i skipsregisteret etter lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten eller Norsk internasjonalt skipsregister etter lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister eller

e.	rullende materiell til bruk på jernbane, herunder sporvei, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transportmiddel.

0	Tilføyd ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113.

§ 2-32.Plikt til å gi opplysninger om stoffer med svært uønskede egenskaper (SVHC) i produkter til Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA)

Enhver leverandør av et produkt som definert i REACH-forordningen artikkel 3 nr. 33 jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften) skal gi opplysninger om stoffer med svært uønskede egenskaper (SVHC) i produkter i henhold til REACH-forordningen artikkel 33 nr. 1 til Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA).

Opplysningsplikten i første ledd gjelder ikke for leverandører som leverer produkter direkte til forbrukere med mindre leverandør også er importør eller produsent av produktet.

Opplysningene som skal gis til ECHA i henhold til første ledd skal gis elektronisk i den formen som til enhver tid etterspørres i databasen opprettet av ECHA for dette formålet.

0	Tilføyd ved forskrift 27 mai 2013 nr. 550, endret ved forskrifter 27 mai 2014 nr. 696, 25 sep 2015 nr. 1126, opphevet ved forskrift 18 mars 2019 nr. 435 (i kraft 4 juli 2020), tilføyd ved forskrift 16 april 2021 nr. 1186.

§ 2-33.N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer i narresmokker

Det er forbudt å produsere, importere, omsette og bruke narresmokker som er framstilt av elastomere eller gummi dersom de deler av narresmokken som er framstilt av elastomere eller gummi, avgir mer enn 0,01 mg N-nitrosaminer/kg materiale eller 0,1 mg N-nitrosamindannende stoffer/kg materiale til en væske brukt i utlekkingstest (spyttestløsning) i tråd med vedlegg VIII til dette kapittelet.

Tilsyn og analytisk kontroll med denne bestemmelsen skal utføres i samsvar med vedlegg VIII til dette kapittelet.

0	Tilføyd ved forskrift 24 juni 2014 nr. 871.

§ 2-34.Overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av bestemmelser i dette kapitlet ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr.

Første ledd gjelder ikke for overtredelser av § 2-4, § 2-14, § 2-18a og § 2-32.

For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.

0	Tilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587.

Vedlegg til kapittel 2

Vedlegg I. Batterier – merking

Symbol med overkrysset avfallsbeholder:

Arealet av symbolet skal utgjøre minst 3 % av den største siden til batteriet eller emballasjens overflate, høyst 5 x 5 cm. For sylinderiske batterier skal symbolet dekke minst 1,5 % av sideoverflaten, høyst 5 x 5 cm. Hvis symbolet blir mindre enn 0,5 x 0,5 cm, er det ikke påkrevd å merke batteriet, men emballasjen skal merkes med et symbol på 1 x 1 cm.

Symbolet for tungmetallinnhold, Hg, Cd og Pb, skal trykkes under symbolet med overkrysset avfallsbeholder. Arealet skal være minst 25 % av arealet til symbolet med overkrysset avfallsbeholder.

0	Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113 (tidligere Vedlegg I til kapittel 3), 24 okt 2012 nr. 988.

Vedlegg II. Forordning om kapasitetsmerking av batterier

Forordning (EU) nr. 1103/2010:

0	Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr. 1113 (tidligere Vedlegg II til kapittel 3), 24 okt 2012 nr. 988.

Vedlegg III. Materialer og deler som er unntatt fra forbudet i § 2-19

Materialer og deler	Omfang av og utløpsdato for unntaket	Komponenter og materialer som skal fjernes før videre behandling
Bly som bestanddel i legeringer
1 a) Stål beregnet på bearbeiding og satsvis varmgalvaniserte ståldeler som inneholder opptil 0,35 vektprosent bly.
1 b) Kontinuerlig galvanisert stålplate som inneholder opptil 0,35 vektprosent bly.	Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2016 og reservedeler til disse kjøretøyene.
2 a) Aluminium beregnet på bearbeiding med et blyinnhold på opptil 2 vektprosent.	Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2005.
2 b) Aluminium med et blyinnhold på opptil 1,5 vektprosent.	Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2008.
2 c) a) Aluminiumlegeringer beregnet på bearbeiding med et blyinnhold på opptil 0,4 vektprosent.	Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2028 og reservedeler til disse kjøretøyene.
2 c) b) Aluminiumlegeringer som ikke omfattes av 2 c) a) med et blyinnhold på opptil 0,4 vektprosent og hvor bly ikke er bevisst tilsatt, men til stede som følge av bruk av materialgjenvunnet aluminium
3. Kobberlegering som inneholder opptil 4 vektprosent bly.
4 a) Lagerskåler og -hylser.	Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2008.
4 b) Lagerskåler og -hylser i motorer, overføringsinnretninger og kompressorer til klimaanlegg.	Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2011.
Bly og blyforbindelser i deler
5 a) Bly i batterier i høyspenningssystemer, som har en merkespenning over 75 V for likestrøm, og som utelukkende benyttes til fremdrift av kjøretøyer i gruppe M1 og N1.	Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2019 og reservedeler til disse kjøretøyene.	Skal fjernes.
5 b) Bly i batterier: 1. Til bruk i 12 V-anvendelser. 2. Til bruk i 24 V-anvendelser i spesialkjøretøy som definert i artikkel 3 i europaparlamentets- og rådsforordning (EU) 2018/858.		Skal fjernes.
5 c) Bly i batterier til bruk som ikke omfattes av 5 a) eller 5 b).	Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2024 og reservedeler til disse kjøretøyene.	Skal fjernes.
6. Vibrasjonsdempere.	Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2016 og reservedeler til disse kjøretøyene.	Skal fjernes.
7 a) Vulkaniseringsmidler og stabilisatorer til elastomerer som brukes i bremseslanger, drivstoffslanger, ventilasjonsslanger, elastomerer-/metalldeler i karosseriet samt motoroppheng.	Som reservedeler for kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2005.
7 b) Vulkaniseringsmidler og stabilisatorer til elastomerer som brukes i bremseslanger, drivstoffslanger, ventilasjonsslanger, elastomerer-/metalldeler i karosseriet samt motoroppheng, som inneholder opptil 0,5 vektprosent bly.	Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2006.
7 c) Bindemidler til elastomerer brukt til kraftoverføring som inneholder opptil 0,5 vektprosent bly.	Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2009.
8 a) Bly i loddemateriale som brukes til å feste elektriske og elektroniske deler til elektroniske kretskort, og bly i belegg til avslutninger på komponenter med unntak av elektrolyttkondensatorer av aluminium på komponentben og elektroniske kretskort.	Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2016 og reservedeler til disse kjøretøyene.	Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 b) Bly i loddemateriale til annen anvendelse enn lodding på elektroniske kretskort eller glass	Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2011 og reservedeler til disse kjøretøyene.	Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 c) Bly i belegg til avslutninger på elektrolyttkondensatorer av aluminium.	Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2013 og reservedeler til disse kjøretøyene.	Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 d) Bly som brukes til lodding på glass i luftmengdemålere.	Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2015 og reservedeler til disse kjøretøyene.	Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 e) Bly i loddemateriale med høy smeltetemperatur (dvs. blylegeringer som inneholder 85 vektprosent bly eller mer).		Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 f) a) Bly som blir brukt i koplingssystemer med bøyelige stifter.	Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2017 og reservedeler til disse kjøretøyene.	Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 f) b) Bly i koblingssystemer med bøyelige stifter, bortsett fra i kontaktflater i koblingssystemer for kabelføringer i kjøretøyer.	Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2024 og reservedeler til disse kjøretøyene.	Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 g) i) Bly i loddemateriale til bruk for stabil elektrisk forbindelse mellom halvlederskive og substrat i Flip Chip-pakker med integrerte kretser	Kjøretøyer typegodkjent før 1. oktober 2022 og reservedeler til disse kjøretøyene.	Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 g) ii) Bly i loddemateriale til bruk for stabil elektrisk forbindelse mellom halvlederskive og substrat i Flip Chip-pakker med integrerte kretser, der nevnte elektriske forbindelse består av ett av følgende: i) En halvlederteknologinode på 90 nm eller mer. ii) En enkelt skive på 300 mm² eller mer i enhver halvlederteknologinode. iii) Stacked Die-pakker med skivestørrelse på 300 mm² eller mer, eller silisiummellomlegg på 300 mm² eller mer.	Gjelder for kjøretøyer typegodkjent fra og med 1. oktober 2022 og reservedeler til disse kjøretøyene.	Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 h) Bly i loddemateriale som brukes til å feste varmespredere til kjøleribber i halvlederenheter med en chipstørrelse på minst 1 cm² av projeksjonsflaten og en nominell strømtetthet på minst 1 A/mm² av silisiumchipflaten.	Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2016 og reservedeler til disse kjøretøyene.	Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 i) Bly i loddemateriale til elektriske anvendelser på glass, bortsett fra lodding på laminert glass.	Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2016 og reservedeler til disse kjøretøyene.	Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 j) Bly i loddemateriale for lodding av laminert glass.	Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2020 og reservedeler til disse kjøretøyene.	Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
8 k) Lodding av varmeanvendelser med en glødestrøm på 0,5 A eller mer per loddefuge på enkeltruter av laminert glass med en tykkelse på høyst 2,1 mm. Dette unntaket omfatter ikke lodding på kontakter som er innkapslet i det mellomliggende polymerlaget.	Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2024 og reservedeler til disse kjøretøyene.	Skal fjernes dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 10 a). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten.
9. Ventilseter.	Som reservedeler til motortyper som er utviklet før 1. juli 2003.
10 a) Elektriske og elektroniske deler som inneholder bly i glass eller keramisk materiale, i en matrise av glass eller keramisk materiale, i glasskeramisk materiale eller i en matrise av glasskeramisk materiale. Dette unntaket omfatter ikke bruk av bly i: – glass i lyspærer og glasur på tennplugger – dielektrisk keramikk i bestanddelene som er oppført i 10 b, 10 c og 10 d		Skal fjernes (for andre deler enn piezoelektriske motorer) dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram per kjøretøy er overskredet (i forbindelse med 8 a til 8 j). Ved anvendelsen av denne bestemmelsen skal det ikke tas hensyn til elektroniske innretninger som ikke er montert av produsenten
10 b) Bly i piezobasert dielektrisk keramikk i kondensatorer som inngår i integrerte kretser eller diskrete halvledere.
10 c) Bly i dielektrisk keramikk i kondensatorer med merkespenning som er lavere enn 125 V AC eller 250 V DC.	Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2016 og reservedeler for disse kjøretøyene.
10 d) Bly i dielektrisk keramikk i kondensatorer som kompenserer for avvik knyttet til temperatur hos følere i sonarsystemer med ultralyd.	Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2017 og reservedeler til disse kjøretøyene.
11. Pyrotekniske tennere.	Kjøretøyer typegodkjent før 1. juli 2006 og reservedeler til disse kjøretøyene.
12. Blyholdige termoelektriske materialer i elektriske anvendelser i motorvogner for å redusere CO₂-utslipp ved gjenvinning av varme fra avgasser.	Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2019 og reservedeler til disse kjøretøyene.	Skal fjernes.
Seksverdig krom
13 a) Korrosjonshindrende belegg.	Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2007.
13 b) Korrosjonshindrende belegg på bolter og muttere til bruk på understell.	Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 1. juli 2008.
14. Seksverdig krom som korrosjonshemmende stoff (høyst 0,75 vektprosent i kjølemiddelet) i kjølesystemet av karbonstål i absorpsjonskjøleskap som er		X
i) konstruert for helt eller delvis å fungere med et elektrisk varmeanlegg med gjennomsnittlig utnyttet elektrisk inngangseffekt <75 W ved konstante driftsforhold,	Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2020 og reservedeler til disse kjøretøyene
ii) konstruert for helt eller delvis å fungere med et elektrisk varmeanlegg med gjennomsnittlig utnyttet elektrisk inngangseffekt ≥75 W ved konstante driftsforhold,	Kjøretøyer typegodkjent før 1. januar 2026 og reservedeler til disse kjøretøyene
iii) konstruert for helt å fungere med et ikke-elektrisk varmeanlegg
Kvikksølv
15 a) Utladningslamper til frontlykter.	Kjøretøyer typegodkjent før 1. juli 2012 og reservedeler til disse kjøretøyene.	Skal fjernes.
15 b) Lysrør som brukes i belysning i instrumentpaneler.	Kjøretøyer typegodkjent før 1. juli 2012 og reservedeler til disse kjøretøyene.	Skal fjernes.
Kadmium
16. Batterier til elektriske kjøretøyer.	Som reservedeler til kjøretøyer som er markedsført før 31. desember 2008.

0	Endret ved forskrifter 3 juli 2006 nr. 879, 17 nov 2011 nr. 1113 (tidligere Vedlegg III til kapittel 3), 8 mars 2013 nr. 287, 23 juni 2016 nr. 1128, 6 juni 2018 nr. 834, 2 juni 2021 nr. 1924, 1 juli 2021 nr. 2323, 19 juni 2023 nr. 973.

Vedlegg IV. Krav til bensin og autodiesel

Tabell 1

Krav til bensin

Parameter¹	Enhet	Grenseverdier²
		Kriterium
Research-oktantall (RON)	–	Min.	95³
Motor-oktantall (MON)	–	Min.	85³
RVP – sommer⁴	kPa	Maks.	70,0
Destillasjon:
– fordampet ved 100 °C	% v/v	Min.	46,0
– fordampet ved 150 °C	% v/v	Min.	75,0
Hydrokarboner:
– olefiner	% v/v	Maks.	18,0
– aromater	% v/v	Maks.	35,0
– benzen	% v/v	Maks.	1,0
Oksygeninnhold	% m/m	Maks.	3,7
Oksygenater:
– metanol	% v/v	Maks.	3
– etanol, stabilisatorer kan være tilsatt	% v/v	Maks.	10
– isopropylalkohol	% v/v	Maks.	12
– tertbutylalkohol	% v/v	Maks.	15
– isobutylalkohol	% v/v	Maks.	15
– etere som inneholder 5 karbonatomer pr. molekyl eller flere	% v/v	Maks.	22
– andre oksygenater⁵	% v/v	Maks.	15
Svovelinnhold	mg/kg	Maks.	10
Blyinnhold	g/l	Maks.	0,005

0	Endret ved forskrifter 12 mai 2005 nr. 430, 24 mars 2009 nr. 351, 17 nov 2011 nr. 1113 (tidligere Vedlegg IV til kapittel 3), 2 nov 2015 nr. 1261.
1	Testmetodene er i overensstemmelse med de som er angitt i NS-EN 228:2012. Det kan anvendes en annen analysemetode dersom nøyaktighets- og presisjonsnivået er tilsvarende som ved den analysemetoden som erstattes.
2	De anførte verdier er «virkelige verdier». Ved fastsettelse av grenseverdiene har vilkårene i ISO 4259 «Petroleumsprodukter – bestemmelser og anvendelse av presisjonsdata i forhold til testmetoder» blitt lagt til grunn, og ved fastsettelse av en minimumsverdi har en minste forskjell på 2R over null (R = reproduserbarhet) vært anvendt. Resultatene av de enkelte målingene skal tolkes på basis av kriteriene beskrevet i ISO 4259 (publisert i 1995).
3	Dette utelukker ikke at bensin med lavere oktantall kan markedsføres. Research-oktantallet og motor-oktantallet skal i det minste være henholdsvis 91 og 81.
4	Sommerperioden skal begynne senest 1. juni og slutte tidligst 31. august.
5	Andre monoalkoholer og etere med sluttkokepunkt som ikke er høyere enn det sluttkokepunktet som er fastsatt i NS-EN 228:2012.

Tabell 2

Krav til autodiesel

Parameter¹	Enhet	Grenseverdier²
		Kriterium
Cetantall	–	Min.	51,0
Densitet ved 15 °C	kg/m³	Maks.	845
Destillasjon:
– 95 % v/v gjenvunnet ved	°C	Maks.	360
Polyaromatiske hydrokarboner (PAH)	% m/m	Maks.	8
Svovelinnhold	mg/kg	Maks.	10
FAME-innhold EN 14078	% v/v	Maks.	7³

0	Endret ved forskrifter 12 mai 2005 nr. 430, 24 mars 2009 nr. 351, 17 nov 2011 nr. 1113 (tidligere Vedlegg IV til kapittel 3), 2 nov 2015 nr. 1261.
1	Testmetodene er i overensstemmelse med de som er angitt i NS-EN 590:2013. Det kan anvendes en annen analysemetode dersom nøyaktighets- og presisjonsnivået er tilsvarende som ved den analysemetoden som erstattes.
2	De anførte verdier er «virkelige verdier». Ved fastsettelse av grenseverdiene har vilkårene i ISO 4259 «Petroleumsprodukter – bestemmelser og anvendelse av presisjonsdata i forhold til testmetoder» blitt lagt til grunn, og ved fastsettelse av en minimumsverdi har en minste forskjell på 2R over null (R = reproduserbarhet) vært anvendt. Resultatene av de enkelte målingene skal tolkes på basis av kriteriene beskrevet i ISO 4259.
3	Biodrivstoff basert på fettsyremetylester (FAME) skal tilfredsstille kravene i NS-EN 14214.

Vedlegg V. Beregning av klimagassintensitet for drivstoff og energi

Del I.
Beregning av livløpsutslipp av klimagasser per energienhet for drivstoff og energi

Klimagassintensiteten for drivstoff og energi uttrykkes i gram karbondioksidekvivalent per megajoule drivstoff (gCO₂ eq/MJ).

De klimagassene som det skal tas hensyn til ved beregningen av klimagassintensiteten for drivstoff, er karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og dinitrogenoksid (N₂O). Ved beregning av CO2-ekvivalens vurderes disse gassene med hensyn til CO₂-ekvivalente utslipp som følger:

CO₂: 1 CH₄: 25 N₂O: 298

Utslipp fra produksjon av maskiner og utstyr som brukes ved utvinning, produksjon, raffinering og forbruk av fossile brensler skal ikke tas i betraktning ved klimagassberegningen.

Den samlede intensiteten av en leverandørs livsyklusmiljøgassutslipp for alle leverte drivstoff og energi skal beregnes i samsvar med følgende formel:

der:

a.	«x» er drivstoff- og energityper som omfattes. Disse er definert ut i fra tolltariffkoder.

b.	«MJ_x» er den samlede energien som leveres, og som omregnes fra de rapporterte mengdene av drivstoff «x», uttrykt i megajoule. Denne variabelen beregnes som følger:

i.	Mengden av hvert drivstoff per drivstofftype

Utledes fra innrapportert mengde drivstoff og omregnes til energimengde ved deres respektive nedre brennverdi. For ikke-biologiske drivstoff benyttes nedre brennverdi som fastsatt i tillegg 1 til Joint Research Centre-EUCAR-CONCAWE (JEC) Well-to-Tank-rapport (4. utgave) av juli 2013, se tabell I og II nedenfor. For biodrivstoff benyttes nedre brennverdi som fastsatt i vedlegg II til direktiv 2009/98/EF, se tabell III nedenfor.

Tabell I. Nedre brennverdier for gassformige ikke-biologiske drivstoff

Drivstoff	MJ/kg	MJ/Nm3	kg/kWh	kWh/kg
Metan	50,0	35,7	0,072	13,89
Naturgass (EU-mix)	45,1	35,7	0,080	12,53
Naturgass (Russland)	49,2	35,8	0,073	13,67
LPG	46,0		0,078	12,78
Hydrogen	120,1	10,7	0,03	33,36

Tabell II. Nedre brennverdier for flytende ikke-biologiske drivstoff

	kg/m3	MJ/kg	GJ/m3	kg/kWh	kWh/kg
Bensin	745	43,2	32,2	0,083	12,0
Diesel	832	43,1	35,9	0,084	11,97
Nafta	720	43,7	31,5	0,082	12,14
Syn diesel	780	44,0	34,3	0,082	12,22
Syn nafta	700	44,5	31,2	0,081	12,36
Metanol	793	19,9	15,8	0,181	12,36
DME	670	28,4	19,0	0,127	7,90
MTBE	745	35,1	26,1	0,103	9,75
ETBE	750	36,3	27,2	0,099	10,07

Tabell III. Nedre brennverdier for biodrivstoff

Drivstoff	Energiinnhold per vektenhet (MJ/kg)	Energiinnhold per volumenhet (MJ/l)
Bioetanol	27	21
Bio-ETBE (etyltertiærbutyleter)	36 (herav 37 % fra fornybare energikilder)	27 (herav 37 % fra fornybare energikilder)
Biometanol	20	16
Bio-MTBE (metyltertbutyleter)	35 (herav 22 % fra fornybare energikilder)	26 (herav 22 % fra fornybare energikilder)
Bio-DME (dimetyleter)	28	19
Bio-TAEE (tertiæramyletyleter)	38 (herav 29 % fra fornybare energikilder)	29 (herav 29 % fra fornybare energikilder)
Biobutanol	33	27
Biodiesel (metylester)	37	33
Fischer-Tropsch-diesel	44	34
Hydrogenbehandlet vegetabilske olje (HVO)	44	34
Ren vegetabilsk olje	37	34
Biogass	50	–

ii.	Sambehandling av fossile brensler og biodrivstoff

Behandling omfatter enhver endring i løpet av et levert drivstoffs eller en energis livssyklus som forårsaker en endring i produktets molekylstruktur. Tilsetting av denatureringsmiddel omfattes ikke av denne behandling. Mengden av biodrivstoff som sambehandles med drivstoff som ikke er av biologisk opprinnelse, gjenspeiler biodrivstoffets tilstand etter behandlingen. Mengden av sambehandlet biodrivstoff bestemmes i henhold til energibalansen og effektiviteten av sambehandlingsprosessen i henhold til punkt C (17) i vedlegg II til kapittel 3 i denne forskrift.

Dersom flere biodrivstoff blandes med fossile brensler, tas det hensyn til mengden og typen av hvert enkelt biodrivstoff ved beregningen og ved leverandørenes rapportering til medlemsstatene.

E85 bensin-etanolblandinger skal beregnes som et separat drivstoff i henhold til artikkel 6 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 443/2009.

iii.	Elektrisitetsforbruk

Dette er den mengden elektrisk kraft som benyttes i veigående kjøretøyer eller motorsykler, og som leverandøren rapporterer til Miljødirektoratet etter følgende formel:

Årlig elektrisitetsforbruk = kjørt strekning (km) × elektrisitetsforbruk (MJ/km)

c.	Oppstrømsutslipp og oppstrøms utslippsreduksjon (upstream emission reduction (UER))

Oppstrømsutslipp er alle klimagassutslipp som forekommer før råstoffet når fram til raffinerings- eller behandlingsanlegget der drivstoffet som omhandles i dette vedlegget, ble produsert.

UER er den oppstrøms utslippsreduksjon av klimagasser som av leverandøren hevdes å foreligge, målt i gCO₂eq dersom den er kvantifisert og rapportert i samsvar med følgende krav:

i.	Berettigelse

UER-er får bare anvendelse på oppstrømsutslippsdelen av gjennomsnittlige standardverdier for bensin, diesel, CNG eller LPG.

UER-er som oppstår i et hvilket som helst land kan medregnes som en reduksjon i klimagassutslipp i forhold til drivstoff fra enhver råstoffkilde som leveres av en hvilken som helst leverandør.

UER-er skal bare medregnes dersom de er knyttet til prosjekter som har startet etter 1. januar 2011.

Det er ikke nødvendig å bevise at UER-er ikke ville ha funnet sted uten rapporteringskravet angitt i § 2-21 første ledd.

ii.	Beregning

UER-er skal anslås og valideres i samsvar med prinsippene og standardene som er angitt i internasjonale standarder, særlig i ISO 14064, ISO 14065 og ISO 14066.

UER-er og referanseutslipp overvåkes, rapporteres og verifiseres i samsvar med ISO 14064 og gir resultater med tilsvarende pålitelighet som kommisjonsforordning (EU) nr. 600/2012 og kommisjonsforordning (EU) nr. 601/2012. Verifiseringen av metoder for å anslå UER-er må gjøres i samsvar med ISO 14064-3, og organisasjonen som verifiserer dette skal være akkreditert i samsvar med ISO 14065.

d.	«GHGi_x» er klimagassintensiteten for drivstoff eller energi «x» uttrykt i gCO₂eq/MJ. Omsettere skal beregne klimagassintensiteten for hvert drivstoff eller energi slik:

i.	Klimagassintensiteten for drivstoff som ikke er av biologisk opprinnelse er «den veide klimagassintensiteten» per drivstofftype oppført i siste kolonne i tabellen under punkt 2 i del II i dette vedlegg.

ii.	Elektrisk kraft beregnes som beskrevet i punkt 3 i del II.

iii.	Klimagassintensitet for biodrivstoff

Klimagassintensiteten for biodrivstoff som oppfyller bærekraftskriteriene beregnes i samsvar med § 3-5 til § 3-9. Dersom data om livssyklusutslipp av klimagasser for biodrivstoff ble fremskaffet i samsvar med en avtale eller ordning som er gjenstand for en beslutning i henhold til artikkel 7c nr. 4 i direktiv 98/70/EF som omfatter artikkel 7b nr. 2 i nevnte direktiv, skal disse data også brukes til å bestemme klimagassintensiteten for biodrivstoff i henhold til samme direktivs artikkel 7b nr. 1.

iv.	Sambehandling av drivstoff som ikke er av biologisk opprinnelse og biodrivstoff

Klimagassintensiteten for biodrivstoff som sambehandles med drivstoff som ikke er av biologisk opprinnelse, skal gjenspeile biodrivstoffets tilstand etter behandlingen.

e.	«AF» er justeringsfaktorene for framdriftssystemeffektiviteten:

Dominerende konverteringsteknologi	Effektivitetsfaktor
Forbrenningsmotor	1
Elektrisk framdriftssystem, batteri	0,4
Elektrisk framdriftssystem, hydrogenbrenselcelle	0,4

Del II.
Rapportering for omsettere av andre drivstoff enn biodrivstoff

1.	UER-er for fossile brensler

For at UER-er skal være berettiget for rapporterings- og beregningsmetoden, skal omsettere rapportere følgende:

a.	Startdatoen for prosjektet, som må være senere enn 1. januar 2011,

b.	de årlige utslippsreduksjonene i gCO₂eq,

c.	varigheten av den perioden da reduksjonene fant sted,

d.	prosjektsted nærmest kilden til utslippene, i bredde- og lengdegradskoordinater i grader med fire desimaler,

e.	de årlige referanseutslippene før installeringen av reduksjonstiltakene og de årlige utslippene etter at reduksjonstiltakene har blitt gjennomført, i gCO₂eq/MJ av produsert utgangsmateriale,

f.	ikke-gjenbrukelig sertifikatnummer som entydig identifiserer ordningen og de påståtte klimagassreduksjonene,

g.	ikke-gjenbrukelig nummer som entydig identifiserer beregningsmetoden og den tilhørende ordningen, og

h.	dersom prosjektet er tilknyttet oljeutvinning, rapporteres gjennomsnittlig årlig historisk og rapporteringsårets gass-til-olje-forhold (GOR) i løsning, reservoartrykk, dybde og brønnproduksjonsrate for råoljen.

2.	Gjennomsnittlige normalverdier for klimagassintensitet under hele livssyklusen for andre drivstoff enn biodrivstoff og elektrisitet

Råstoffkilde og prosess	Drivstoff brakt i omsetning	Vektet livssyklus-klimagassintensitet (gCO₂eq/MJ)
Konvensjonell råolje	Bensin	93,3
Naturgass til flytende
Kull til flytende
Naturlig bitumen
Oljeskifer
Konvensjonell råolje	Diesel eller gassolje	95,1
Naturgass til flytende
Kull til flytende
Naturlig bitumen
Oljeskifer
Alle fossile kilder	Flytende petroleumsgass i en motor med gnisttenning	73,6
Naturgass, EU-blanding	Komprimert naturgass i en motor med gnisttenning	69,3
Naturgass, EU-blanding	Flytende naturgass i en motor med gnisttenning	74,5
Sabatier-reaksjon av hydrogen ved bruk av elektrolyse med ikke-biologisk fornybar energi	Komprimert syntetisk metan i en gnisttenningsmotor	3,3
Naturgass gjennom dampreformering	Komprimert hydrogen i en brenselcelle	104,3
Elektrolyse som fullt ut drives av fornybar ikke-biologisk energi	Komprimert hydrogen i en brenselcelle	9,1
Kull	Komprimert hydrogen i en brenselcelle	234,4
Kull med karbonfangst og lagring av prosessutslipp	Komprimert hydrogen i en brenselcelle	52,7
Plastavfall som utvinnes av fossile råstoffer	Bensin, diesel eller gassolje	86

3.	Elektrisk kraft

For rapportering av klimagassintensitet for elektrisk kraft til veitransport skal det tas utgangspunkt i den nasjonale kraftproduksjonen.

0	Opphevet ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013), tilføyd igjen ved forskrift 21 des 2017 nr. 2398.

Vedlegg VI. Vaskemiddelforordningen

Se her for å lese forordning (EF) nr. 648/2004 i konsolidert utgave med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 907/2006 og forordning (EF):

Se her for å lese forordning (EF) nr. 1336/2008:

Se her for å lese forordning (EU) nr. 259/2012:

0	Endret ved forskrift 29 nov 2013 nr. 1393 (vedlegg VI A og B opphevet).

Vedlegg VII: Vedlegg til § 2-24 til § 2-26 om organiske forbindelser i maling- og lakkeringsprodukter

Avsnitt 1: Virkeområde

§ 2-24 til § 2-26 omfatter maling- og lakkeringsprodukter i de underkategoriene som er angitt under pkt. 1.1. Aerosoler omfattes ikke. Underkategoriene gjelder belegg som med dekorative, funksjonelle og beskyttende formål brukes til bygninger, disses utsmykning og beslag, samt dertil knyttede strukturer.

1.1.	Underkategorier

a.	Matt innendørs vegg- og takmaling: maling med glansverdi < 25 60° beregnet til bruk på vegger og tak innendørs.

b.	Blank innendørs vegg- og takmaling: maling med glansverdi >25 60° beregnet til bruk på vegger og tak innendørs.

c.	Utendørs maling for mineralske flater: maling beregnet til bruk på yttervegger av mur, murstein eller puss.

Maling for treverk, metall og plast innendørs/utendørs: maling beregnet til utsmykking og kledning, og som danner en dekkende film. Disse malingene er beregnet for enten tre-, metall- eller plastunderlag. Denne underkategorien omfatter også grunninger uten spesielle egenskaper og mellomstrøksmalinger.

Lakk, lasur og beis for innendørs/utendørs behandling av tre, metall og plast: transparente eller halvtransparente malinger beregnet til dekorasjon og beskyttelse av tre, metall og plast. Denne underkategori omfatter også dekkbeis. Med dekkbeis menes beis som gir en dekkende film for dekorasjon og beskyttelse av tre mot værpåvirkning jf. definisjonen i EN 927-1 i kategorien halvstabil.

f.	Tynnsjiktet lasur, olje eller beis: produkter til tre som har en gjennomsnittlig filmtykkelse på under 5μm, når de testes etter ISO 2808: 1997, metode 5A jf. EN 927-1:1996.

g.	Grunning: grunning med forseglings- og/eller isoleringsegenskaper beregnet til bruk som grunnlag på tre, vegger og tak.

h.	Heftgrunning: produkt beregnet til å stabilisere løse underlag eller å gi vannavvisende egenskaper og/eller beskytte treverk mot blåved (soppangrep).

Enkomponent spesialmaling: overflatebehandlingsprodukter basert på filmdannende materiale. De er beregnet til bruksområder som krever spesielle egenskaper, som f.eks. grunning og topplag til plast, grunning til jernunderlag, grunning til reaktive metaller som f.eks. sink og aluminium, korrosjonshindrende topplag, overflatebehandlingsprodukter til gulv, herunder tre- og sementgulv, produkter med graffitiavvisende og brannhemmende egenskaper, og produkter som skal overholde helsekrav i næringsmiddelindustrien eller i helsesektoren.

j.	Tokomponent spesialmaling: overflatebehandlingsprodukter med samme bruksområde som enkomponents spesialmaling, men hvor det tilsettes ennå en komponent (f.eks. tertiære aminer) før påføring.

k.	Flerfargede malinger: malinger beregnet å gi tofarget eller flerfarget effekt direkte ved første påføring.

l.	Effektmaling: maling beregnet å gi spesielle estetiske effekter på spesielt forberedte og allerede malte eller grunnede underlag, og som deretter behandles med forskjellig verktøy under tørkingen.

§ 2-24 til § 2-26 omfatter lakkeringsprodukter for reparasjon av kjøretøy i de underkategoriene som framgår av pkt. 2.1. Produktene benyttes til overflatebehandling som utføres som del av reparasjonsarbeid, vedlikehold eller dekorering av motorkjøretøy eller til deler av motorkjøretøy utenfor bilfabrikkene jf. kjøretøyforskriften jf. direktiv 70/156/EØF.

2.1.	Underkategorier

a.	Forbehandlings- og rengjøringsprodukter: produkter beregnet på fjerning av gamle lakklag og rust, mekanisk eller kjemisk eller for å gi feste for ny lakkoppbygging.

i.	forbehandlingsprodukter: vasketynnere (et produkt beregnet for rengjøring av sprøytepistol og annet utstyr), maling-/lakkfjerner, avfettingsmiddel (herunder antistatprodukter for plast) og silikonfjernere.

ii.	rengjøringsprodukter: produkter for rengjøring av overflateforurensning ved klargjøring til og før påføring av dekklag.

b.	Sparkelmasse: fyldige materialer beregnet for å påføres for å utfylle dype overflateskader før påføring av grunning.

c.	Grunningsprodukt: lakkprodukt beregnet for å påføres på ren metall eller eksisterende lakkflater for å gi korrosjonsbeskyttelse eller for å fylle mindre ujevnheter.

i.	fyller: lakkprodukt beregnet for å påføres før påføring av topplakk med henblikk på korrosjonsbestandighet, for å sikre feste for topplakk og for å fremme dannelsen av en jevn overflate ved å utfylle mindre uregelmessigheter i overflaten.

ii.	generell metallgrunning: lakkprodukt beregnet til påføring som grunning, for f.eks. å fremme festeevne for eksempel sealer, grunnfyller, plastgrunning, vått-i-vått, «non-sanding» sparkel og sprøytesparkel.

iii.	etsgrunning, wash-primer: lakkprodukt som inneholder minst 0,5 vektprosent fosforsyre, beregnet til påføring direkte på rent metall for å gi korrosjonsbestandighet og feste, samt grunning som brukes som sveisegrunning og etsende løsninger til galvaniserte overflater og sinkoverflater.

d.	Topplakk: pigmentert lakk beregnet for påføring enten i ett enkelt lag eller i flere lag, for å gi glans og holdbarhet. Det omfatter alle anvendte produkter som f.eks. baselakk og klarlakk.

i.	baselakk: pigmentert lakkprodukt beregnet på å gi farge og optiske virkninger, men ikke glans eller overflatebestandighet.

ii.	klarlakk: transparent lakkprodukt beregnet på å sikre lakkoppbyggingen den endelige glans og bestandighet.

Spesiallakker: topplakkprodukter med spesielle egenskaper, som f.eks. metallik- eller perlemorseffekt i et enkelt lag, dekkende og klare lakker (f.eks. ripefast og fluorholdig klarlakk), reflekterende baselakk, strukturlakk (f.eks. hammerlakk), sklisikker lakk, understellmasse, steinslagsbeskyttende lakk, interiørlakk og aerosoler.

Avsnitt 2: Grenseverdier for maksimalt VOC-innhold

Tabell A: maksimalt VOC-innhold i bygningsmaling og -lakk

	Underkategori av produkter	Type^**	Fase I VOC g/l^ fra 1.1.2007*	Fase II VOC g/l^ fra 1.1.2010*
a	Matt vegg- og takmaling (glansnivå < 25 60°)	VF LB	75 400	30 30
b	Blank vegg- og takmaling (glansnivå >25 60°)	VF LB	150 400	100 100
c	Utendørs maling for mineralske flater	VF LB	75 450	40 430
d	Maling for treverk, metall eller plast innendørs/utendørs	VF LB	150 400	130 300
e	Lakk, lasur og beis for innendørs/utendørs behandling av tre, metall og plast	VF LB	150 500	130 400
f	Tynnsjiktet lasur, olje eller beis	VF LB	150 700	130 700
g	Grunning	VF LB	50 450	30 350
h	Heftgrunning	VF LB	50 750	30 750
i	Enkomponent spesialmaling	VF LB	140 600	140 500
j	Tokomponent spesialmaling	VF LB	140 550	140 500
k	Flerfargede malinger	VF LB	150 400	100 100
l	Effektmaling	VF LB	300 500	200 200

*	g/l bruksklart produkt. For maling- og lakkeringsprodukter som skal ha tilsatt løsemidler eller løsemiddelholdige komponenter for å bli bruksklare, gjelder grenseverdiene for produktet i bruksklar tilstand.
**	(VF) = vannfortynnbar maling, dvs. maling/middel hvor viskositeten er regulert med vann. (LB) = løsemiddelbasert maling, dvs. maling/middel hvor viskositeten er regulert med organiske løsemidler

Tabell B: maksimalt VOC-innhold i lakkeringsprodukter reparasjon av kjøretøy

	Produktkategori	Overflatebehandlingsmiddel	VOC g/l^ fra 1.1.2007*
a	Produkter til forbehandling og rensing	Forbehandlingsprodukt Rengjøringsprodukter	850 200
b	Sparkelmasse	Alle typer	250
c	Grunningsprodukter	Fyller og generell metallgrunning Etsgrunning, wash-primer	540 780
d	Topplakk	Alle typer	420
e	Spesiallakk	Alle typer	840

bruksklart produkt. Med unntak for kategori a skal det ses bort fra eventuelt vanninnhold i det bruksklare produktet. For maling- og lakkeringsprodukter som skal ha tilsatt løsemidler eller løsemiddelholdige komponenter for å bli bruksklare, gjelder grenseverdiene for produktet i bruksklar tilstand.

Avsnitt 3: Analysemetoder

Tillatt analysemetode når VOC-innholdet er under 15 vektprosent og reaktive fortynnere ikke er til stede

		Prøving
Parameter	Måleenhet	Metode	Tidspunkt offentliggjort
VOC-innhold	g/l	ISO 11890-2	2006

Tillatt analysemetode når VOC-innholdet er 15 vektprosent eller mer, og reaktive fortynnere ikke er til stede

		Prøving
Parameter	Måleenhet	Metode	Tidspunkt offentliggjort
VOC-innhold	g/l	ISO 11890-1	2007
VOC-innhold	g/l	ISO 11890-2	2006

Tillatt analysemetode for VOC-innhold når reaktive fortynnere er til stede

		Prøving
Parameter	Måleenhet	Metode	Tidspunkt offentliggjort
VOC-innhold	g/l	ASTMD 2369	2003

0	Tilføyd ved forskrift 26 okt 2005 nr. 1272, endret ved forskrifter 6 mars 2006 nr. 295 (tidligere vedlegg VI), 17 nov 2011 nr. 1113 (tidligere Vedlegg VII til kapittel 3), 9 juli 2012 nr. 755.

Vedlegg VIII. Vedlegg til § 2-33 om N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer i narresmokker

I. Grunnregler for å bestemme utlekking av N-nitrosaminer og av N-nitrosamindannende stoffer

1.	Væske brukt i utlekkingstester (spyttestløsning)

Væsken som skal brukes i utlekkingstesten, fremstilles ved å løse opp 4,2 g natriumbikarbonat (NaHCO₃), 0,5 g natriumklorid (NaCl), 0,2 g kaliumkarbonat (K₂CO₃) og 30 mg natriumnitritt (NaNO₂) i 1 liter destillert vann eller vann av tilsvarende kvalitet. Løsningens pH-verdi skal være lik 9.

2.	Prøvevilkår

Materialprøver fra et passende antall narresmokker senkes ned i spyttestløsningen i 24 timer ved en temperatur på 40° C (+/– 2° C).

II. Kriterier for metoden for å bestemme utlekking av N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer

Utlekking av N-nitrosaminer bestemmes i en delmengde av hver løsning fremstilt i samsvar med grunnreglene i dette vedlegget punkt I. N-nitrosaminene ekstraheres med diklorometan (DCM) uten frie nitrosaminer og bestemmes ved gasskromatografi. Utlekking av N-nitrosamindannende stoffer bestemmes i en annen delmengde av hver løsning fremstilt i samsvar med grunnreglene i dette vedlegget punkt I. De N-nitrosamindannende stoffene omdannes til nitrosaminer ved syrning av delmengden med saltsyre. Deretter ekstraheres nitrosaminene fra løsningen med DCM og bestemmes ved gasskromatografi.

0	Tilføyd ved forskrift 24 juni 2014 nr. 871.