Verktøylinje
Forskrift om frivillig deltaking for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Forskrift om deltaking i miljøstyring - EMAS
- § 1.
- § 2. Akkreditering og registrering
- § 3. Logo
- § 4. Nasjonalt standardiseringsorgan
- § 5. Gebyrpliktige organisasjoner
- § 6. Gebyr
- § 7. Endring av gebyrsatsene
- § 8. Unntak
- § 9. Klage
- § 10. Ikrafttredelse
- Europaparlaments- og rådsforordning av 19. mars 2001 om frivillig deltaking for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisj...
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Opphevet
Opphevet
Del dokument
Forskrift om frivillig deltaking for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS).
Fastsatt av Miljøverndepartementet 21. mars 2003 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a, § 52c, § 81 og § 85. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 2fa (forordning (EF) nr. 761/2001). Endret 26 juni 2003 nr. 908 (bl.a. hjemmel), 22 jan 2004 nr. 285. Opphevet fra 1 juli 2004, jf. forskrift 1 juni 2004 nr. 931.
§ 1.
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 2fa (forordning (EF) nr. 761/2001) om frivillig deltaking for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
🔗Del paragraf§ 2.Akkreditering og registrering
Norsk Akkreditering er nasjonalt akkrediteringsorgan, jf. forordningens artikkel 4.
Brønnøysundregistrene er nasjonalt registreringsorgan, jf. forordningens artikkel 6, og krever også inn gebyr etter denne forskriften, jf. forordningens artikkel 16.
§ 3.Logo
Norsk versjon 1 av logoen, jf. forordningens vedlegg IV, er: «Kontrollert miljøledelsessystem».
Norsk versjon 2 av logoen, jf. forordningens vedlegg IV, er: «Bekreftet informasjon».
🔗Del paragraf§ 4.Nasjonalt standardiseringsorgan
Nasjonalt standardiseringsorgan, jf. forordningens vedlegg I, er Standard Norge.
§ 5.Gebyrpliktige organisasjoner
Hver enkelt registreringsenhet, jf. forordningens artikkel 2, skal betale gebyr etter denne forskriften.
§ 6.Gebyr
Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Brønnøysundregistrenes kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollen.
For førstegangsregistrering av organisasjoner, jf. forordningens artikkel 3 nr. 2 skal organisasjonen betale et gebyr på kr 5000.
For å opprettholde registreringen og få miljøstyringsordningen og revisjonsprogrammet kontrollert, jf. forordningens artikkel 3 nr. 3 a, jf. vedlegg V nr. 5.6 første punktum, skal organisasjonen betale et gebyr på kr 5000.
For å opprettholde registreringen og få en årlig ajourføring av informasjonen, herunder godkjenning av endringer, jf forordningens artikkel 3 nr. 3 b, jf. vedlegg V nr. 5.6 annet punktum og vedlegg III nr. 3.4, skal organisasjonen betale et gebyr på kr 3000.
Forfalt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 7.Endring av gebyrsatsene
Brønnøysundregistrene kan endre gebyrsatsene avrundet til nærmeste 100 kr, i samsvar med endring i konsumprisindeksen i perioden 1. oktober til 30. september. Endringen trer i kraft den påfølgende 1. januar.
§ 8.Unntak
I særskilte tilfelle, forutsatt at det ikke vil stride mot EØS-avtalen, kan Miljøverndepartementet eller den departementet bemyndiger gjøre unntak fra denne forskriften.
§ 9.Klage
Vedtak truffet av Brønnøysundregistrene eller Justervesenet i medhold av forskriften kan påklages til Miljøverndepartementet.
§ 10.Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks.
Europaparlaments- og rådsforordning av 19. mars 2001 om frivillig deltaking for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS)
Nedenfor gjengis EØS-avtalens vedlegg XX, nr. 2fa, forordning (EF) nr. 761/2001 om frivillig deltaking for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS), med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen forøvrig.
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 761/2001
av 19. mars 2001
om frivillig deltaking for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS)
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 175 nr. 1,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,1
under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité,2
etter samråd med Regionkomiteen,
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251,3 på grunnlag av Forlikskomiteens felles forslag av 20. desember 2000 og
ut fra følgende betraktninger:
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Miljøstyrings- og miljørevisjonsordningen og dens formål
Artikkel 2
Definisjoner
I denne forordning menes med
Hvilke enheter som skal registreres som organisasjoner i EMAS, avgjøres av miljøkontrolløren, og om nødvendig av vedkommende organer, idet det tas hensyn til Kommisjonens retningslinjer utarbeidet i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2, men den enkelte enheten skal ikke overskride grensene til en medlemsstat. Områder skal være de minste enhetene som kan tas i betraktning. Under særlige omstendigheter, bestemt av Kommisjonen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2, kan den enhet som skal tas i betraktning for registrering i EMAS være mindre enn et område, f.eks. en underavdeling som har egne funksjoner.
Artikkel 3
Deltaking i EMAS
Organisasjoner som har en sertifisert miljøstyringsordning som er anerkjent i samsvar med kravene i artikkel 9, trenger imidlertid ikke å foreta noen formell miljøgjennomgåelse når de går over til EMAS, dersom den informasjonen som er nødvendig for å bestemme og vurdere miljøaspektene oppført i vedlegg VI, framgår av den sertifiserte miljøstyringsordningen,
Artikkel 4
Akkrediteringsordning
Medlemsstatene skal påse at slike ordninger har en sammensetning som sikrer at deres oppgaver utføres på en uavhengig og upartisk måte.
Forumet skal utarbeide retningslinjer for saker som gjelder akkreditering av og tilsyn med miljøkontrollører, og miljøkontrollørenes kompetanse. Dokumenter med slike retningslinjer skal utarbeides etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2.
For å sikre en harmonisert utvikling av akkrediteringsorganenes virkemåte og av framgangsmåtene for kontroll i alle medlemstater, skal forumet utarbeide framgangsmåter for akkrediteringsorganenes gjensidige vurdering («peer review»). Formålet med slik gjensidig vurdering skal være å sørge for at medlemsstatenes akkrediteringsordninger oppfyller kravene i denne forordning. Det skal framlegges en rapport om de gjensidige vurderingene for Kommisjonen, som skal videresende den til komiteen nevnt i artikkel 14 nr. 1 til orientering og offentliggjøre den.
Artikkel 5
Vedkommende organer
Artikkel 6
Registrering av organisasjoner
Vedkommende organer skal foreta registrering av organisasjoner på grunnlag av følgende kriterier:
skal den registrere søkerorganisasjonen og tildele den et registreringsnummer. Vedkommende organ skal underrette organisasjonens ledelse om at organisasjonen er oppført i registeret.
skal organisasjonen strykes midlertidig eller endelig fra registeret, alt etter misligholdets karakter og omfang. Vedkommende organ skal underrette organisasjonens ledelse om årsakene til de tiltak som treffes.
Dersom vedkommende organ blir underrettet av vedkommende håndhevingsmyndighet om at organisasjonen har brutt relevante regelverkskrav om miljøvern, skal det enten nekte å registrere organisasjonen eller suspendere den fra listen, alt etter omstendighetene.
Artikkel 7
Liste over registrerte organisasjoner og miljøkontrollører
Artikkel 8
Logo
Kommisjonen skal imidlertid, som en del av vurderingen fastsatt i artikkel 15 nr. 3, vurdere under hvilke ekstraordinære omstendigheter logoen kan brukes, og skal vedta bestemmelser for disse tilfellene etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2, som skal forhindre forveksling med miljømerker.
Artikkel 9
Forholdet til europeiske og internasjonale standarder
Henvisninger til de anerkjente standardene (herunder de relevante delene av EMAS som de får anvendelse på) og de anerkjente akkrediteringskravene skal offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Artikkel 10
Forholdet til annet miljøvernregelverk i Fellesskapet
Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om de tiltak som treffes i denne forbindelse. Kommisjonen skal oversende den informasjon den mottar fra medlemsstatene til Europaparlamentet og Rådet så snart den er tilgjengelig, og minst hvert tredje år.
Artikkel 11
Fremme av organisasjoners deltaking, særlig små og mellomstore bedrifters deltaking
For å fremme SMBers deltaking, herunder SMBer som er konsentrert i bestemte geografiske områder, kan lokale myndigheter, særlig i samarbeid med industrisammenslutninger, handelskamre og berørte parter, bistå i arbeidet med å klarlegge betydelige miljøvirkninger. SMBene kan deretter benytte seg av dette når de utarbeider sine miljøprogrammer og når de fastsetter miljømål og -delmål for sine EMAS-styringsordninger. I tillegg kan det på regionalt eller nasjonalt plan utarbeides programmer til fremme av SMBers deltaking, f.eks. en trinnvis tilnærming som fører til registrering i EMAS. Ordningen skal fungere etter målsettingen om å unngå unødvendige administrative byrder for deltakerne, særlig for små organisasjoner.
Artikkel 12
Informasjon
Når det er hensiktsmessig, skal medlemsstatene i samarbeid med blant andre industrisammenslutninger, forbrukerorganisasjoner, miljøorganisasjoner, fagforeninger og lokale institusjoner benytte fagtidsskrifter, lokale aviser, reklamekampanjer eller andre egnede midler for å gjøre EMAS allment kjent.
Artikkel 13
Overtredelser
Medlemsstatene skal treffe passende lovgivningsmessige eller administrative tiltak for det tilfellet at bestemmelsene i denne forordning ikke overholdes, og de skal underrette Kommisjonen om disse tiltakene.
Artikkel 14
Komité
Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.
Artikkel 15
Fornyet vurdering
Artikkel 16
Kostnader og avgifter
Artikkel 17
Oppheving av forordning (EØF) nr. 1836/93
Artikkel 18
Ikrafttredelse
Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 19. mars 2001.
For Europaparlamentet
N. FONTAINE
President
For Rådet
A. LINDH
Formann
VEDLEGG I
A. KRAV TIL MILJØSTYRINGSSYSTEM
Miljøstyringssystemet skal gjennomføres i samsvar med kravene nedenfor (del 4 i EN ISO 14001:1996):*
Organisasjonen skal etablere og holde ved like et miljøstyringssystem i henhold til de kravene som er beskrevet i dette vedlegg.
Den øverste ledelsen skal fastsette organisasjonens miljøpolitikk og sikre at den
Organisasjonen skal etablere og holde ved like (en) prosedyre(r) for å identifisere miljøaspektene forbundet med dens aktiviteter, produkter eller tjenester som den kan styre og som det kan forventes at den har en innvirkning på, for å bestemme de aspektene som har eller kan ha betydelige miljøpåvirkninger. Organisasjonen skal påse at aspektene som er forbundet med disse betydelige påvirkningene blir tatt i betraktning når dens miljømål fastsettes.
Organisasjonen skal holde denne informasjonen oppdatert.
Organisasjonen skal etablere og holde ved like en prosedyre for å identifisere og få tilgang til lovbestemte og andre krav som organisasjonen slutter seg til og som er anvendbare for miljøaspektene i forbindelse med dens aktiviteter, produkter eller tjenester.
Organisasjonen skal etablere og holde ved like dokumenterte miljømål og -delmål for hver aktuell funksjon og hvert aktuelt nivå i organisasjonen.
Når en organisasjon etablerer og gjennomgår målene, skal den ta hensyn til de lovbestemte og de andre kravene, sine betydelige miljøaspekter, sine teknologiske valgmuligheter og sine økonomiske, driftsmessige og forretningsmessige krav, samt berørte parters syn.
Målene og delmålene skal være i samsvar med miljøpolitikken, inkludert forpliktelsen til å forebygge forurensning.
Organisasjonen skal etablere og holde ved like (et) program(mer) for å oppnå sine mål og delmål. De(t) skal inkludere
Hvis et prosjekt går ut på nyutviklinger og nye eller modifiserte aktiviteter, produkter eller tjenester, skal program(mer) endres når dette er aktuelt for å sikre at miljøstyring blir anvendt på slike prosjekter.
Oppgaver, ansvar og myndighet skal fastsettes, dokumenteres og kommuniseres for å oppnå en virkningsfull miljøstyring.
Ledelsen skal skaffe ressurser som er nødvendige for iverksetting og kontroll med miljøstyringssystemet. Ressurser omfatter menneskelige ressurser og spesielle ferdigheter, teknologi og økonomiske ressurser.
Organisasjonens øverste ledelse skal peke ut (en) spesiell(e) representant(er) for ledelsen som, uavhengig av annet ansvar, skal ha fastsatte oppgaver, ansvar og myndighet til å
Organisasjonen skal identifisere opplæringsbehov. Den skal kreve at alt personell hvis arbeid kan forårsake en betydelig miljøpåvirkning, har fått hensiktsmessig opplæring.
Den skal etablere og holde ved like prosedyrer for å gjøre de ansatte eller medarbeiderne i hver aktuell funksjon og på hvert nivå oppmerksom på
Personell som utfører de oppgavene som kan forårsake betydelige miljøpåvirkninger skal være kompetente ut fra utdannelse, hensiktsmessig opplæring og/eller erfaring.
Med hensyn til sine miljøaspekter og miljøstyringssystem skal organisasjonen etablere og holde ved like prosedyrer for
Organisasjonen skal ta i betraktning prosesser for å kommunisere sine betydelige miljøaspekter utad og registrere sin beslutning.
Organisasjonen skal etablere og holde ved like informasjon, i papir eller elektronisk format, for å
Organisasjonen skal etablere og holde ved like prosedyrer for styring med alle dokumenter som kreves i denne standarden for å sikre at
Dokumenter skal være lesbare, daterte (med utgavedato) og lett identifiserbare, holdt ved like på en systematisk måte og oppbevares for en fastsatt periode. Prosedyrer og ansvar for utarbeidelse og endring av de forskjellige dokumenttypene skal etableres og holdes ved like.
Organisasjonen skal, i henhold til sin politikk, sine mål og delmål, identifisere de oppgavene og aktivitetene som er forbundet med de identifiserte betydelige miljøaspektene. Organisasjonen skal planlegge disse aktivitetene, inkludert vedlikehold, for å sikre at de utføres under fastsatte betingelser ved å
Organisasjonen skal etablere og holde ved like prosedyrer for å identifisere muligheten for og innsats ved ulykker og nødsituasjoner, og for å forebygge og minske miljøpåvirkningene som kan være forbundet med dem.
Organisasjonen skal gjennomgå og, om nødvendig, oppdatere sine prosedyrer for beredskap og innsats, spesielt etter ulykker eller nødsituasjoner.
Organisasjonen skal også periodisk prøve ut slike prosedyrer når dette er praktisk mulig.
Organisasjonen skal etablere og holde ved like dokumenterte prosedyrer for å overvåke og måle, på en rutinemessig måte, de viktigste egenskapene ved sin virksomhet og sine aktiviteter som kan ha en betydelig miljøpåvirkning. Dette skal omfatte registrering av informasjon for å spore prestasjon, aktuelle styringstiltak og overensstemmelse med organisasjonens miljømål og -delmål.
Overvåkingsutstyr skal kalibreres og holdes ved like, og registreringer fra dette arbeidet skal oppbevares i henhold til organisasjonens prosedyrer.
Organisasjonen skal etablere og holde ved like en dokumentert prosedyre for periodisk å bedømme om aktuelle lover og forskrifter for miljø overholdes.
Organisasjonen skal etablere og holde ved like prosedyrer for å fastsette ansvar og myndighet for å behandle og undersøke avvik, iverksette tiltak for å minske de påvirkningene som er oppstått og for å sette i verk og fullføre korrigerende og forebyggende tiltak.
Ethvert korrigerende og forebyggende tiltak som er satt i verk for å eliminere årsakene til virkelige og potensielle avvik skal være tilpasset problemets størrelse og svare til den miljøpåvirkningen som er oppstått.
Organisasjonen skal foreta og registrere aktuelle endringer i de dokumenterte prosedyrene som følge av korrigerende og forebyggende tiltak.
Organisasjonen skal etablere og holde ved like prosedyrer for identifisering, vedlikehold og anvendelse av miljøregistreringer. Disse registreringene skal omfatte registreringer fra opplæring og resultater fra revisjoner og gjennomgåelser.
Miljøregistreringene skal være leselige, identifiserbare og sporbare til aktiviteten, produktet eller tjenesten de gjelder for. Miljøregistreringer skal lagres og oppbevares på en slik måte at de lett kan gjenfinnes og at de er beskyttet mot ødeleggelse, forringelse eller tap. Oppbevaringstiden for registreringer skal fastsettes og nedtegnes.
Registreringer skal oppbevares, på en måte som er hensiktsmessig for systemet og organisasjonen, for å bevise overensstemmelse med kravene i denne standarden.
Organisasjonen skal etablere og holde ved like (et) program(mer) og prosedyrer for å gjennomføre periodiske revisjoner av miljøstyringssystemet for å
Organisasjonens revisjonsprogram, inkludert tidsplan, skal baseres på den miljømessige betydningen av den aktuelle aktiviteten og resultatene av tidligere revisjoner. For å være fullstendige skal revisjonsprosedyrene dekke revisjonsomfang, hyppighet og metoder såvel som ansvaret for og kravene til gjennomføring av revisjoner og rapportering av resultater.
Organisasjonens øverste ledelse skal, med mellomrom som den selv bestemmer, gjennomgå miljøstyringssystemet, for å sikre at det fortsatt er velegnet, tilstrekkelig og virkningsfullt. Prosessen for ledelsens gjennomgåelse skal sikre at den nødvendige informasjonen samles inn for å gi ledelsen mulighet til å utføre bedømmelsen. Denne gjennomgåelsen skal dokumenteres.
Ledelsens gjennomgåelse skal omfatte mulige behov for å endre politikken, målene og andre elementer i miljøstyringssystemet, i lys av resultater fra revisjon av miljøstyringssystemet, endrede forhold og forpliktelsen til kontinuerlig forbedring.
Liste over nasjonale standardiseringsorganer
B. FORHOLD SOM MÅ REDEGJØRES FOR AV ORGANISASJONER SOM DELTAR I EMAS
Organisasjonene skal kunne vise at de
Organisasjonene skal kunne vise at styringssystemet og framgangsmåtene for revisjon er rettet mot organisasjonens faktiske miljøprestasjon med henblikk på de aspekter som nevnes i vedlegg VI. Som en del av ledelsens gjennomgåelse skal organisasjonens prestasjon vurderes i forhold til dens miljømål og -delmål. Organisasjonen skal også forplikte seg til kontinuerlig forbedring av sin miljøprestasjon. I dette arbeidet kan organisasjonen basere sine tiltak på lokale, regionale og nasjonale miljøprogrammer.
Midlene som anvendes for å nå miljømålene og -delmålene, kan ikke i seg selv utgjøre miljømål. Dersom organisasjonen omfatter flere områder, skal hvert område som EMAS gjelder for, oppfylle alle EMAS-krav, herunder kravet om kontinuerlig forbedring av miljøprestasjonen som definert i artikkel 2 bokstav b).
Organisasjonene skal kunne vise til en åpen dialog med allmennheten og andre berørte parter, herunder lokalsamfunn og kunder, om miljøvirkningene som følger av organisasjonens virksomhet, produkter og tjenester, for å kartlegge allmennhetens og andre berørte parters interesser og synspunkter.
I tillegg til kravene i vedlegg I-del A er det et krav at medarbeiderne skal delta i arbeidet med å kontinuerlig forbedre organisasjonens miljøprestasjon. For dette formål bør det tas i bruk hensiktsmessige former for deltaking, som f.eks. forslagsbok, prosjektbasert gruppearbeid eller miljøkomiteer. Organisasjonene skal følge Kommisjonens retningslinjer for beste praksis på dette området. Arbeidstakerrepresentanter som anmoder om det skal også kunne delta.
VEDLEGG II
KRAV TIL INTERNE MILJØREVISJONER
Interne revisjoner sikrer at organisasjonens virksomhet utføres i samsvar med fastsatte framgangsmåter. Revisjonen kan også bidra til at eventuelle problemer ved nevnte fastsatte framgangsmåter oppdages, eller til måter å forbedre disse framgangsmåtene på. Omfanget av revisjonene som utføres innenfor en organisasjon, kan variere, fra revisjon av en enkel framgangsmåte til revisjon av sammensatte former for virksomhet. I løpet av et fastsatt tidsrom skal alle former for virksomhet i en organisasjon ha vært gjenstand for en revisjon. Tidsrommet som er nødvendig for å fullføre revisjon av alle former for virksomhet, kalles en revisjonsperiode. Små organisasjoner som har en ukomplisert oppbygning vil kunne revidere alle former for virksomhet samtidig. For slike organisasjoner er revisjonsperioden tidsrommet mellom disse revisjonene.
Interne revisjoner skal utføres av personer som er tilstrekkelig uavhengige av den reviderte formen for virksomhet til å sikre en upartisk holdning. Revisjonene kan utføres av ansatte i organisasjonen eller av eksterne (personer ansatt i andre organisasjoner, ansatte fra andre deler av organisasjonen eller rådgivere).
I organisasjonens miljørevisjonsprogram skal målene for hver revisjon eller revisjonsperiode angis skriftlig, herunder hvor hyppig hver form for virksomhet skal revideres.
Målene skal særlig omfatte en vurdering av eksisterende miljøstyringsordninger, en vurdering av deres samsvar med organisasjonens politikk og program, herunder hvorvidt relevante regelverkskrav på miljøområdet er overholdt.
Det totale omfang av den enkelte revisjonen eller eventuelt av hver enkelt fase i en revisjonsperiode skal være klart fastsatt, og det skal spesifiseres
Miljørevisjonen omfatter en vurdering av de konkrete data som kreves for å vurdere organisasjonens miljøprestasjon.
Miljørevisjoner skal utføres av personer eller grupper av personer som har tilstrekkelig kunnskap om de sektorer og områder som revideres, herunder kunnskap om og erfaring med relevante spørsmål innen miljø, ledelse, teknikk og regelverk, og de skal ha fått tilstrekkelig opplæring og øvelse i de konkrete revisjonsteknikker som kreves for å nå de fastsatte målene. Ressurser og tid som avsettes til revisjonen, skal stå i et rimelig forhold til revisjonens omfang og mål.
Organisasjonens øverste ledelse skal støtte revisjonen.
Revisorene skal være tilstrekkelig uavhengige av de formene for virksomhet de skal revidere til at de kan foreta en objektiv og upartisk bedømmelse.
Hver revisjon skal planlegges og forberedes, særlig for å:
Det hører med til forberedelsene at deltakerne gjør seg kjent med organisasjonens virksomhet og med den eksisterende miljøstyringsordningen, og at de gjennomgår resultatene og konklusjonene fra tidligere revisjoner på nytt.
Revisjonsarbeidet skal omfatte samtaler med personalet, inspeksjon av driftsforhold og utstyr og gjennomgåelse av journaler, skriftlige rutiner og annen relevant dokumentasjon, med det formål å vurdere miljøprestasjonen for den form for virksomhet som revideres, for å fastslå om den oppfyller de relevante standarder og bestemmelser og fastsatte miljømål og -delmål, og om ordningen som er innført for å styre miljøansvaret, er effektiv og hensiktsmessig. Blant annet bør det benyttes stikkprøvekontroll for å kontrollere om disse kriteriene overholdes, for å kunne fastslå hvor effektivt den samlede miljøstyringsordningen fungerer.
Revisjonsarbeidet skal særlig bestå av følgende trinn:
Resultatene og konklusjonene av revisjonen skal sendes formelt til organisasjonens øverste ledelse.
Revisjonsarbeidet skal avsluttes med utarbeiding og gjennomføring av en plan for egnede korrigerende tiltak.
Hensiktsmessige mekanismer skal innføres og iverksettes for å sikre at revisjonsresultatene følges opp.
Revisjonen eller revisjonsperioden skal, alt etter omstendighetene, fullføres med et mellomrom på høyst tre år. Hvor hyppig hver form for virksomhet skal revideres, vil variere etter
Mer sammensatte former for virksomhet som har større miljøvirkninger skal revideres oftere.
Organisasjonene skal selv fastsette sitt revisjonsprogram og sin revisjonshyppighet, idet det tas hensyn til Kommisjonens retningslinjer vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2.
VEDLEGG III
MILJØREDEGJØRELSE
Hensikten med miljøredegjørelsen er å informere allmennheten og andre berørte parter om organisasjonens miljøvirkninger og miljøprestasjon, og om dens kontinuerlige forbedring av miljøprestasjonen. Miljøredegjørelsen er også et middel til å drøfte og behandle de berørte parters synspunkter som organisasjonen har fått kjennskap til i sammenheng med vedlegg I (del B avsnitt 3), og som den anser som viktige (vedlegg VI nr. 6.4). Miljøinformasjon skal presenteres på en klar og sammenhengende måte og framlegges i trykt versjon for dem som ikke har mulighet til å skaffe denne informasjonen på annen måte. Opplysningene nevnt i nr. 3.2 skal gjøres tilgjengelige i en samlet, trykt utgave av organisasjonen når den registreres for første gang, og deretter hvert tredje år.
Kommisjonen skal vedta retningslinjer om miljøredegjørelsen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2.
Når en organisasjon registreres for første gang, skal den, idet det tas hensyn til kriteriene i nr. 3.5, framlegge miljøinformasjon som skal betegnes miljøredegjørelse og som skal godkjennes av miljøkontrolløren. Når den er blitt godkjent, skal den framlegges for vedkommende organ og deretter gjøres tilgjengelig for allmennheten. Miljøredegjørelsen skal være et middel for kommunikasjon og dialog med allmennheten og andre berørte parter om miljøprestasjonen. Under arbeidet med utforming og utarbeiding av miljøredegjørelsen skal organisasjonen ta hensyn til allmennhetens og andre berørte parters informasjonsbehov.
Miljøredegjørelsen skal minst omfatte følgende:
Rådata fra en miljøstyringsordning kan brukes på mange måter for å vise organisasjonens miljøprestasjon. For dette formål kan organisasjonen bruke relevante eksisterende indikatorer for miljøprestasjon, idet den forsikrer seg om at disse indikatorene
Organisasjonen skal på årsbasis ajourføre informasjonen omhandlet i nr. 3.2 og hvert år sørge for at alle endringer godkjennes av miljøkontrolløren. Det er mulig å fravike reglene for hvor ofte ajourføringene skal foretas, under visse omstendigheter fastsatt i Kommisjonens retningslinjer som er vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2. Etter godkjenning skal endringene også oversendes vedkommende organ og gjøres tilgjengelig for allmennheten.
Organisasjonen kan ønske å henvende seg til ulike målgrupper eller berørte parter med informasjon fra miljøstyringsordningen, og anvende bare utvalgte opplysninger fra miljøredegjørelsen. EMAS-logoen kan brukes på all miljøinformasjon som offentliggjøres av en organisasjon, såframt en miljøkontrollør har godkjent at informasjonen er
og dersom det henvises til organisasjonens nyeste miljøredegjørelse, som informasjonen er hentet fra.
Informasjonen omhandlet i nr. 3.2 bokstav a)-g), som utgjør en organisasjons miljøredegjørelse, og den ajourførte informasjonen omhandlet i nr. 3.4, skal være tilgjengelig for allmennheten og andre berørte parter. Miljøredegjørelsen skal gjøres tilgjengelig for allmennheten. For dette formål oppfordres organisasjonene til å ta i bruk alle tilgjengelige midler (elektronisk publisering, biblioteker osv.). Organisasjonen skal kunne demonstrere for miljøkontrolløren at enhver som er interessert i organisasjonens miljøprestasjon, enkelt og uten kostnader kan få tilgang til den informasjon som kreves i henhold til nr. 3.2 bokstav a)-g) og nr. 3.4.
Organisasjoner som registreres i EMAS vil eventuelt ønske å utarbeide en samlet miljøredegjørelse som dekker forskjellige beliggenheter. Formålet med EMAS er å sikre at det tas ansvar på lokalt plan, og organisasjonene skal derfor sørge for at betydelige miljøvirkninger fra hvert område er tydelig påpekt og beskrevet i den samlede redegjørelsen.
VEDLEGG IV
Logo
/* 301R0761/21/1**/ Figur utelatt.
Alle EMAS-registrerte organisasjoner kan benytte logoen i hvilken som helst av de 11 språkversjonene nedenfor, forutsatt at ordlyden er som følger:
Organisasjonens registreringsnummer skal alltid være påført begge versjoner av logoen.
Logoen skal gjengis enten
VEDLEGG V
AKKREDITERING AV OG TILSYN MED MILJØKONTROLLØRENE SAMT DERES OPPGAVER
Akkrediteringen av miljøkontrollører skal være basert på de allmenne prinsipper om kompetanse som angis i dette vedlegg. Akkrediteringsorganene står fritt til å akkreditere enkeltpersoner og/eller organisasjoner som miljøkontrollører. Kravene til framgangsmåte, og detaljerte kriterier for akkreditering av miljøkontrollører, skal i henhold til artikkel 4 fastsettes av nasjonale akkrediteringsordninger i samsvar med disse prinsippene. Overholdelse av prinsippene skal sikres gjennom den gjensidige vurderingsprosessen fastsatt i artikkel 4.
Dokumentasjon av miljøkontrollørens kunnskaper, relevante erfaring og tekniske kunnskap på områdene nevnt ovenfor skal framlegges for det akkrediteringsorgan som vedkommende kandidat har søkt om akkreditering hos.
Miljøkontrolløren skal dessuten være uavhengig, særlig i forhold til organisasjonens miljørevisor eller rådgiver, samt upartisk og objektiv i utøvelsen av sine oppgaver.
Den enkelte miljøkontrollør eller organisasjon som fungerer som miljøkontrollør, skal sikre at han/hun, eller organisasjonen og dens personale, ikke er utsatt for noe kommersielt, økonomisk eller annet press som kunne tenkes å påvirke deres vurdering eller svekke tilliten til deres uavhengige vurdering og deres integritet i forbindelse med den virksomheten de utøver, og at de overholder de regler som gjelder for dette.
For å kunne oppfylle bestemmelsene om kontroll fastsatt i denne forordning skal miljøkontrolløren ha til rådighet dokumenterte metoder og framgangsmåter for kontroll, herunder mekanismer for kvalitetskontroll og bestemmelser om fortrolighet.
Dersom miljøkontrolløren er en organisasjon, skal den ha og på anmodning framlegge en organisasjonsplan med detaljert beskrivelse av strukturer og ansvarsforhold i organisasjonen, samt en erklæring om organisasjonens rettslige status, eierforhold og finansieringskilder.
Miljøkontrollørenes akkrediteringsomfang skal bestemmes i henhold til klassifiseringen av økonomisk virksomhet (NACE-koder) fastsatt ved rådsforordning (EØF) nr. 3037/90.1 Akkrediteringsomfanget skal stå i forhold til miljøkontrollørens kompetanse. Når akkrediteringsomfanget fastsettes, skal det om nødvendig også tas hensyn til virksomhetens omfang og kompleksitet. Dette skal sikres ved tilsyn.
I tillegg til å oppfylle kravene i nr. 5.2.1 og 5.2.2 skal den enkelte miljøkontrollør som utfører kontroller på egenhånd
Ved en vurdering som foretas før akkrediteringen, og gjennom akkrediteringsorganets tilsynsvirksomhet, skal det sikres at miljøkontrollørene oppfyller disse vilkår.
Miljøkontrolløren skal straks underrette akkrediteringsorganet om enhver endring som innvirker på akkrediteringen eller dens omfang.
Med jevne mellomrom som ikke overstiger 24 måneder, skal det treffes forholdsregler for å sikre at miljøkontrolløren fortsatt oppfyller akkrediteringsvilkårene og for å overvåke kvaliteten på den kontrollen som utføres. Tilsynet kan finne sted i form av kontorrevisjoner, observasjon i organisasjoner som kontrolleres, spørreskjemaer, gjennomgåelse av miljøredegjørelser som miljøkontrolløren har godkjent, og ved gjennomgåelse av kontrollrapporter. Tilsynet skal stå i et rimelig forhold til miljøkontrollørens virksomhet.
Akkrediteringsorganet skal ikke treffe beslutning om å trekke tilbake eller midlertidig oppheve akkrediteringen eller begrense omfanget av den uten at miljøkontrolløren har hatt mulighet til å uttale seg.
Når en miljøkontrollør akkreditert i en medlemsstat skal utøve kontrollvirksomhet i en annen medlemsstat, skal vedkommende minst fire uker på forhånd gi akkrediteringsorganet i sistnevnte medlemsstat melding om:
Akkrediteringsorganet kan anmode om ytterligere opplysninger med hensyn til nødvendige juridiske og språklige kunnskaper.
Slik melding skal inngis forut for enhver ny kontroll.
Akkrediteringsorganet skal ikke stille andre vilkår som ville begrense miljøkontrollørens rett til å utøve sin virksomhet i andre medlemsstater enn i den som gav akkrediteringen. Særlig skal det ikke kreves diskriminerende meldingsavgifter. Akkrediteringsorganet skal heller ikke utnytte framgangsmåten for melding til å forhale miljøkontrollørens ankomst. Eventuelle problemer med å føre tilsyn med miljøkontrolløren på den anmeldte datoen skal være behørig begrunnet. Dersom tilsynet medfører kostnader, kan akkrediteringsorganet kreve passende avgifter.
Dersom det akkrediteringsorganet som fører tilsyn med miljøkontrolløren ikke er tilfreds med dennes arbeid, skal tilsynsrapporten oversendes til miljøkontrolløren, til akkrediteringsorganet som gav akkrediteringen, til vedkommende organ i det området der den kontrollerte organisasjonen befinner seg, samt ved ytterligere uenighet, til forumet for akkrediteringsorganer.
Organisasjoner kan ikke motsette seg at akkrediteringsorganet fører tilsyn med miljøkontrolløren ved observasjon av vedkommendes kontrollvirksomhet.
Miljøkontrolløren skal på en faglig forsvarlig måte særlig undersøke den tekniske holdbarheten i den innledende miljøgjennomgåelsen, om relevant, eller miljørevisjonen eller enhver annen framgangsmåte som foretaket benytter, uten at disse framgangsmåtene gjentas unødig. Miljøkontrolløren kan blant annet foreta stikkprøver for å fastslå hvorvidt resultatene fra den interne revisjonen er pålitelige.
Miljøkontrolløren skal forsikre seg om at organisasjonen har innført framgangsmåter for å kontrollere de sider ved virksomheten som er underlagt relevant fellesskapsrett eller relevante nasjonale lover, og at disse framgangsmåtene er tilstrekkelige til å sikre overholdelse. Kontroll av revisjoner skal særlig utføres med henblikk på å fastslå hvorvidt framgangsmåtene er tilstrekkelige til å sikre overholdelse av lovgivning/regelverk.
Miljøkontrolløren skal ikke godkjenne miljøredegjørelsen dersom han/hun under kontrollen, f.eks. ved stikkprøvekontroll, oppdager at organisasjonen ikke overholder lovgivning/regelverk.
Ved kontroll av miljøstyringsordningen og godkjenning av miljøredegjørelsen skal miljøkontrolløren påse at organisasjonens ulike deler er entydig beskrevet og svarer til den faktiske inndelingen av formene for virksomhet. Innholdet i miljøredegjørelsen skal tydelig omhandle de ulike delene av organisasjonen som EMAS gjelder for.
I samråd med organisasjonen skal miljøkontrolløren utarbeide et program for å sikre at alle elementer som kreves for å bli registrert i EMAS, kontrolleres i løpet av et tidsrom som ikke skal overstige 36 måneder. I tillegg skal miljøkontrolløren med mellomrom som ikke skal overstige 12 måneder, godkjenne all ajourført informasjon i miljøredegjørelsen. Det er mulig å fravike reglene for hvor ofte ajourføringene skal foretas, under omstendigheter fastsatt i Kommisjonens retningslinjer som er vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2.
VEDLEGG VI
MILJØASPEKTER
En organisasjon skal vurdere alle miljøaspekter ved sine former for virksomhet, produkter og tjenester, og avgjøre, på grunnlag av kriterier som tar hensyn til Fellesskapets regelverk, hvilke av dens miljøaspekter som i betydelig grad påvirker miljøet, som et grunnlag for å fastsette organisasjonens miljømål og -delmål. Kriteriene skal gjøres tilgjengelige for allmennheten.
En organisasjon skal vurdere både de direkte og de indirekte miljøaspekter ved sine former for virksomhet, produkter og tjenester.
Disse gjelder de av organisasjonens former for virksomhet som ledelsen har kontroll over, og kan bl.a. omfatte:
En organisasjons virksomhet, produkter og tjenester kan også ha betydelige miljøaspekter som organisasjonen ikke har full kontroll over.
De kan bl.a. omfatte:
Organisasjonene må kunne vise at de har kartlagt de betydelige miljøaspekter i forbindelse med deres innkjøpsprosedyrer, og at de betydelige miljøvirkningene som er forbundet med disse miljøaspektene er tatt i betraktning i miljøstyringsordningen. Organisasjonen bør bestrebe seg på å sikre at leverandører og de som opptrer på organisasjonens vegne, overholder organisasjonens miljøpolitikk innenfor rammen av de former for virksomhet som utføres etter kontrakten.
Når det gjelder indirekte miljøaspekter, skal organisasjonen vurdere i hvilken grad den kan påvirke disse aspektene og hvilke tiltak som kan treffes for å begrense virkningene de gir.
Det er organisasjonens ansvar å fastsette kriterier som skal anvendes for å vurdere betydningen av miljøaspektene til organisasjonens virksomhet, produkter og tjenester, med det formål å fastslå hvilke miljøaspekter som har betydelige miljøvirkninger. De kriterier organisasjonen fastsetter skal være omfattende, kunne etterprøves uavhengig, være reproduserbare og skal gjøres tilgjengelige for allmennheten.
Når det skal fastsettes kriterier for vurdering av hvor betydelige organisasjonens miljøaspekter er, kan bl.a. følgende tas i betraktning:
I arbeidet med å vurdere hvor betydelige de ulike miljøvirkninger av organisasjonens former for virksomhet er, skal organisasjonen ikke bare ta i betraktning normale driftsvilkår, men også vilkår ved oppstart og avslutning av virksomhet og til nødssituasjoner som med rimelighet kan forutses. Det skal tas hensyn til tidligere, nåværende og planlagte former for virksomhet.
VEDLEGG VII
MILJØGJENNOMGÅELSE
Dersom organisasjonen ikke har framlagt all informasjon som er nødvendig for å bestemme og vurdere de betydelige miljøaspektene nevnt i vedlegg VI, må den utrede sin aktuelle situasjon med hensyn til miljøet ved hjelp av en miljøgjennomgåelse. Formålet er å gjennomgå alle organisasjonens miljøaspekter som et grunnlag for å utarbeide en miljøstyringsordning.
Miljøgjennomgåelsen skal dekke fem hovedområder:
VEDLEGG VIII
REGISTRERINGSINFORMASJON
Minstekrav
Organisasjonens adresse:
Kontaktperson:
NACE-kode for virksomheten:
Antall ansatte:
Akkrediteringsnummer:
Akkrediteringsomfang:
Dato for neste miljøredegjørelse:
Utferdiget i ............ den .../.../2000
Underskrift til organisasjonens representant
..................