Forskrift om behandling av tillatelser etter forurensningsloven.

DatoFOR-2002-04-16-362
DepartementMiljøverndepartementet
PublisertI 2002 hefte 4 (Vedlegg)
Ikrafttredelse16.04.2002
Sist endretFOR-2004-06-01-931 fra 01.07.2004
EndrerFOR-1983-07-11-1328
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1981-03-13-6-§9, LOV-1981-03-13-6-§11, LOV-1981-03-13-6-§12, LOV-1981-03-13-6-§85
Kunngjort23.04.2002
KorttittelForskr. om behandl. av forurensningstillatelser

Fastsatt av Miljøverndepartementet 16. april 2002 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 11, § 12 og § 85, jf. EØS-avtalen vedlegg XX pkt. 2g (direktiv 96/61/EF). Opphevet fra 1 juli 2004, jf. forskrift 1 juni 2004 nr. 931.



Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1.Virkeområde

Forskriften gjelder behandling av saker som omfattes av forurensningsloven § 11, § 18 og § 29.

Bestemmelsene i kapittel 4 gjelder bare for de former for virksomhet som er oppført i vedlegg I.

Kapittel 2. Søknaden

§ 2.Innhold i søknad om tillatelse

Søknad om tillatelse i medhold av forurensningsloven § 11 og § 29 skal inneholde:

1.søkerens navn og adresse
2.entydig angivelse av den eller de eiendommer hvor virksomheten foregår
3.redegjørelse for forholdet til eventuelle oversikts- og reguleringsplaner
4.beskrivelse av anlegget, arten og omfanget av virksomheten og den teknologi som er valgt
5.oversikt over råstoffer og hjelpestoffer
6.beskrivelse av energikilder, forbruk av energi og energi som genereres av virksomheten
7.beskrivelse av alle utslipp til luft, vann og grunn som virksomheten kan forårsake og hvilken virkning denne kan få
8.redegjørelse for miljøtilstanden i området der virksomheten ligger
9.oversikt over interesser som antas å bli berørt av virksomheten, herunder en oversikt over hvem som bør varsles jf. § 4 og § 5
10.beskrivelse av tiltak for å begrense generering av avfall, herunder muligheter for gjenvinning, og øvrig håndtering av avfall
11.beskrivelse av teknikker som kan forebygge eller begrense forurensning og skadevirkningene av denne
12.beskrivelse av andre tiltak for å ivareta prinsippene fastlagt i § 8
13.forslag til måleprogram for utslipp til det ytre miljø
14.henvisning til vedtak eller uttalelser fra offentlige organer som saken har vært forelagt
15.et sammendrag av konsekvensutredning der det skal være gjennomført, herunder oversikt over de vesentligste alternativer som søkeren har utredet.

Søkeren redegjør for det enkelte punkt i den utstrekning det har relevans for den enkelte virksomhet. Ved søknad om endring av tillatelse, er det tilstrekkelig at søknaden inneholder opplysninger på de punkter hvor det er endringer i forhold til de faktiske forhold som ble lagt til grunn da gjeldende tillatelse ble utstedt.

Søknaden skal inneholde et sammendrag av de ovennevnte opplysninger.

Forurensningsmyndigheten kan gi utfyllende bestemmelser om søknadens form og innhold, og dersom det er nødvendig for behandlingen av saken, kreve ytterligere opplysninger enn de som er listet i punkt 1 – 15 ovenfor.

Kapittel 3. Forhåndsvarsling

§ 3.Plikt til å varsle og rett til å avgi uttalelse før vedtak treffes

Forurensningsmyndigheten skal sørge for at det gis anledning til å avgi uttalelse i henhold til § 4 – § 7. Disse bestemmelser innskrenker ikke rettigheter og plikter etter forvaltningsloven og offentlighetsloven.

Varslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at den som får varslet skal kunne uttale seg om saken.

§ 4.Forhåndsvarsel til sakens parter

Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, i henhold til forvaltningsloven § 16 og § 17.

Søkeren skal forelegges uttalelser som måtte være innkommet fra andre etter § 5 og § 6 og gis anledning til merknader innen en kort frist.

§ 5.Forhåndsvarsel til andre enn sakens parter

Berørte offentlige organer og myndigheter, organisasjoner som ivaretar allmenne interesser som vedtaket angår, eller andre som kan bli særlig berørt, skal forhåndsvarsles direkte før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.

Dersom en stor krets av personer har krav på direkte varsel, eller det viser seg uforholdsmessig byrdefullt å finne fram til enhver som har krav på varsel etter første ledd, kan forurensningsmyndigheten i det enkelte tilfelle isteden høre saken i henhold til § 6. Direkte varsel gis i slike tilfelle likevel til representanter for berørte interesser i henhold til første ledd i den utstrekning disse er kjent for forurensningsmyndigheten.

§ 6.Forhåndsvarsel til allmennheten («høring»)

I saker som gjelder virksomheter som omfattes av vedlegg I og i andre saker som kan ha vesentlig betydning for en ubestemt krets av personer, skal forurensningsmyndigheten før vedtak treffes gi allmennheten anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, som ikke skal være kortere enn 4 uker. Dersom det av hensyn til miljøet, behov for løsning på et akutt problem eller tungtveiende samfunnsinteresser haster med å gi tillatelse, kan fristen settes kortere.

Varsel til allmennheten skal kunngjøres på måter som er egnet til å gjøre allmennheten oppmerksom på saken. Tilhørende dokumenter skal gjøres tilgjengelig på måter som er egnet til å gi allmennheten mulighet til gjennomsyn. Utgiftene til slik kunngjøring betales av søker eller innehaver av tillatelse.

§ 7.Unntak fra forhåndsvarsel

Forhåndsvarsel etter § 4 og § 5 kan unnlates dersom

a.varsling ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres,
b.vedkommende ikke har kjent adresse og ettersporing av ham vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig i forhold til vedkommendes interesser og til betydningen av varslet,
c.vedkommende allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig.

Forhåndsvarsel etter § 5 – § 6 kan unnlates dersom

a.det av hensyn til miljøet, behov for løsning på et akutt problem eller tungtveiende samfunnsinteresser haster med å gi tillatelse, eller
b.vedtaket, herunder vedtak om omgjøring av eksisterende tillatelse, vil være av mindre miljømessig betydning. Omgjøring som innebærer betydelig forlengelse av frist for å sette i verk utslippsreduserende eller avbøtende tiltak, eller som tillater en ikke ubetydelig økning i forurensning eller fare for forurensning, skal ikke anses å være av mindre miljømessig betydning.

Kapittel 4. Prinsipper for tillatelse til virksomhet i vedlegg I

§ 8.Grunnleggende prinsipper ved behandling av tillatelser

Ved behandling av spørsmål om tillatelse og ved fastsettelse av vilkår, jf. § 9, skal forurensningsmyndigheten legge til grunn følgende prinsipper:

1.Alle hensiktsmessige forebyggende tiltak mot forurensning skal treffes, særlig ved å ta i bruk de beste tilgjengelige teknikker jf. vedlegg II
2.Det skal ikke forårsakes vesentlig forurensningsskade
3.Utslipp av prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikalier skal reduseres eller opphøre helt så langt det er teknisk og økonomisk mulig
4.Avfallsproduksjon skal i størst mulig utstrekning unngås. Dersom avfall produseres skal det gjenvinnes, og dersom gjenvinning ikke er teknisk og økonomisk mulig, skal avfallet disponeres på en slik måte at miljøskade unngås eller begrenses
5.Energi skal utnyttes effektivt
6.Det skal treffes nødvendige tiltak for å forebygge uhell og begrense følgene av dem
7.Det skal treffes nødvendige tiltak ved opphør av virksomheten for å unngå enhver forurensningsrisiko og for å sette driftsstedet i tilfredsstillende stand igjen
8.Informasjon om virksomhetens utslippsforhold og miljøvirkninger av utslipp skal være tilgjengelig for allmennheten.

§ 9.Vilkår i tillatelse

For å bidra til at den konsesjonspliktige overholder grunnleggende prinsipper i § 8 og i forurensningsloven, og iverksetter de tiltak som er nødvendige for å sikre et høyt vernenivå for miljøet som helhet, skal tillatelsen inneholde nødvendige vilkår, herunder

1.utslippsgrenseverdier for forurensende stoffer, særlig stoffer listet i vedlegg III, der hvor virksomheten har utslipp av disse stoffene av betydning. Fastsettelse av grenseverdier skal ta hensyn til at forurensningen kan spres i miljøet til både luft, jord og vann. Hvis det er hensiktsmessig kan utslippsgrenseverdier erstattes med likeverdige parametre eller krav om tekniske tiltak. Utslippsgrenseverdier, parametre og krav om tekniske tiltak skal bygge på hva de beste tilgjengelige teknikker kan yte, men uten at en særskilt teknikk eller teknologi pålegges tatt i bruk. Det skal tas hensyn til de konkrete tekniske forhold ved den aktuelle virksomhet, dens beliggenhet og miljøforholdene på stedet.
2.vilkår om reduksjon og, så langt det er teknisk og økonomisk mulig, eliminering av utslipp av det som til enhver tid er prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikalier.
3.om nødvendig spesielle vilkår som skal sikre at grunn og grunnvann beskyttes i tilstrekkelig grad mot forurensning.
4.vilkår om minimering av langtransportert eller grensekryssende forurensning.
5.krav til periodisk rapportering til forurensningsmyndigheten og utarbeidelse av program for utslippsmålinger som inkluderer angivelse av målemetode, målingenes hyppighet og vurderingsprosedyrer.
6.krav om å gi forurensningsmyndigheten de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere at vilkårene i tillatelsen overholdes.
7.vilkår om forebygging av forurensning ved annet enn normale driftsforhold, slik som perioder med driftsstans og oppstart, eller opphør av driften.

Dersom en miljøstandard gjør det nødvendig med strengere vilkår enn det som kan oppnås ved bruk av de beste tilgjengelige teknikker, skal det fastsettes utfyllende vilkår i tillatelsen.

Kapittel 5. Vedtaket

§ 10.Vedtaket

Vedtaket skal være begrunnet. Av begrunnelsen skal det framgå:

a.hvilke regler vedtaket bygger på, og
b.de viktigste faktiske forhold vedtaket bygger på, og
c.de hovedhensyn som har vært avgjørende for vedtaket, og
d.hvordan innkomne uttalelser har vært vurdert og hvilken betydning de er tillagt ved vedtaket.

§ 11.Underretning om vedtaket

Forurensningsmyndigheten skal sørge for at parter og andre som er varslet etter § 5, eller som har uttalt seg, skal gis underretning om vedtaket. Når flere har avgitt felles uttalelse, er det tilstrekkelig at underretning gis til en representant for disse.

Allmennheten skal gis underretning om vedtak som er forhåndsvarslet etter § 6. Underretning skal kunngjøres på måter som er egnet til å gjøre allmennheten kjent med vedtaket. Utgiftene betales av innehaver av tillatelsen.

Underretningen skal opplyse om vedtakets resultat og begrunnelse.

Tillatelsen skal gjøres allment tilgjengelig.

§ 12.Periodisk vurdering av tillatelsen

Forurensningsmyndigheten skal på eget initiativ periodisk ta tillatelsen opp til ny vurdering, blant annet i lys av utviklingen av beste tilgjengelige teknikker. Om nødvendig kan forurensningsmyndigheten endre tillatelsen i samsvar med bestemmelser om omgjøring av tillatelser etter forurensningsloven § 18, eller utstede ny tillatelse til erstatning for den eksisterende.

Forurensningsmyndigheten kan i tillatelsen fastsette at den bortfaller dersom den ikke er tatt i bruk innen et nærmere fastsatt tidspunkt.

Kapittel 6. Generelle bestemmelser

§ 13.Informasjon om utslippsdata

Forurensningsmyndigheten skal sørge for at rapporterte data om årlige utslipp og genererte avfallsmengder fra virksomheter som omfattes av vedlegg I, føres inn i et utslippsregister. Informasjonen i registeret skal være allment tilgjengelig.

§ 14.Dispensasjon

I særskilte tilfelle kan Miljøverndepartementet eller Statens forurensningstilsyn dispensere fra forskriften dersom EØS-avtalen eller andre folkerettslige forpliktelser ikke er til hinder for det.

§ 15.Ikrafttreden

Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 11. juli 1983 nr. 1328 om saksbehandling etter forurensningsloven.

Vedlegg I. Virksomhet forskriften gjelder for

1. Anlegg eller deler av anlegg som brukes til forskning, utvikling og prøving av nye produkter og prosesser, omfattes ikke av dette direktiv.
2. Terskelverdiene nevnt nedenfor har i alminnelighet referanse til en produksjonskapasitet eller ytelse. Dersom en driftsansvarlig i samme anlegg eller på samme sted gjennomfører flere former for virksomhet som hører inn under samme avsnitt, skal kapasiteten til disse formene for virksomhet legges sammen.
1. Energi-industri
1.1. Forbrenningsanlegg med en nominell termisk tilført effekt på mer enn 50 MW
1.2. Mineralolje- og gassraffinerier
1.3. Koksverk
1.4. Anlegg for omdanning av kull til gass- og væskeform.
2. Produksjon og bearbeiding av metaller
2.1. Anlegg for røsting og sintring av malm, herunder sulfidmalm
2.2. Anlegg for produksjon av råjern eller stål (første- eller andregangs smelting) med tilhørende utstyr for kontinuerlig støping med en kapasitet på over 2,5 tonn per time
2.3. Anlegg for bearbeiding av ferrometaller ved hjelp av
a.varmevalsing med en kapasitet på over 20 tonn råstål per time
b.smiing med hammere med en slagenergi på over 50 kilojoule per hammer når den anvendte varmeytelse er på over 20 MW
c.påføring av beskyttelseslag av smeltet metall med en mating på over 2 tonn råstål per time
2.4. Jern- og stålstøperier med en produksjonskapasitet på over 20 tonn per dag
2.5. Anlegg
a.for produksjon av ikke-jern-metaller fra malm, konsentrater eller sekundærråstoffer ved hjelp av metallurgiske, kjemiske eller elektrolytiske prosesser
b.for smelting av ikke-jern-metaller, medregnet legering, herunder gjenvinningsprodukter (raffinering, støping) med en smeltekapasitet på over 4 tonn per dag for bly og kadmium eller 20 tonn per dag for alle andre metaller
2.6. Anlegg for overflatebehandling av metaller og plast ved hjelp av en elektrolytisk eller kjemisk prosess når behandlingsbadene har et volum på over 30 m​3.
3. Industri for ikke-metalliske mineralprodukter
3.1. Anlegg for produksjon av sementklinker i roterovner med en produksjonskapasitet på over 500 tonn per dag eller av kalk i roterovner med en produksjonskapasitet på over 50 tonn per dag eller i andre ovnstyper med en produksjonskapasitet på over 50 tonn per dag
3.2. Anlegg for produksjon av asbest og framstilling av asbestbaserte produkter
3.3. Anlegg for produksjon av glass, medregnet glassfibrer, med en smeltekapasitet på over 20 tonn per dag
3.4. Anlegg for smelting av mineralske stoffer, medregnet produksjon av mineralfibrer, med en smeltekapasitet på over 20 tonn per dag
3.5. Anlegg for produksjon av keramiske produkter ved brenning, særlig takstein, murstein, ildfast stein, fliser, steintøy eller porselen, med en produksjonskapasitet på over 75 tonn per dag og/eller en ovnskapasitet på over 4 m​3 og en innsettingstetthet på over 300 kg/m​3 i hver ovn.
4. Kjemisk industri

Med produksjon i forbindelse med kategoriene av virksomhet i dette avsnitt menes produksjon i industriell målestokk ved kjemiske reaksjoner av stoffene eller gruppene av stoffer oppført i nr. 4.1 – 4.6.

4.1. Kjemiske anlegg for framstilling av organiske basiskjemikalier som
a.hydrokarboner (lineære eller sykliske, mettede eller umettede, alifatiske eller aromatiske)
b.oksygenholdige hydrokarboner som alkoholer, aldehyder, ketoner, karboksylsyrer, estere, acetater, etere, peroksider, epoksymateriale
c.svovelholdige hydrokarboner
d.nitrogenholdige hydrokarboner som aminer, amider, nitrøse forbindelser, nitro- eller nitratforbindelser, nitriler, cyanater, isocyanater
e.fosforholdige hydrokarboner
f.halogenerte hydrokarboner
g.metallorganiske forbindelser
h.basisplastmaterialer (polymerer, syntetfibrer, cellulosebaserte fibrer)
i.syntetisk gummi
j.fargestoffer og pigmenter
k.overflateaktive stoffer og tensider
4.2. Kjemiske anlegg for produksjon av uorganiske basiskjemikalier som
a.gasser som ammoniakk, klor eller hydrogenklorid, fluor eller hydrogenfluorid, karbonoksider, svovelforbindelser, nitrogenoksider, hydrogen, svoveldioksid, karbonylklorid
b.syrer som kromsyre, flussyre, fosforsyre, salpetersyre, saltsyre, svovelsyre, oleum, svovelsyrling
c.baser som ammoniumhydroksid, kaliumhydroksid, natriumhydroksid
d.salter som ammoniumklorid, kaliumklorat, kaliumkarbonat, natriumkarbonat, perborat, sølvnitrat
e.ikke-metaller, metalloksider eller andre uorganiske forbindelser som kalsiumkarbid, silisium, silisiumkarbid
4.3. Kjemiske anlegg for produksjon av fosfor-, nitrogen- eller kaliumgjødsel (ren eller sammensatt gjødsel)
4.4. Kjemiske anlegg for produksjon av basisprodukter for plantevernmidler samt biocider
4.5. Anlegg som benytter en kjemisk eller biologisk metode for produksjon av farmasøytiske basisprodukter
4.6. Kjemiske anlegg for produksjon av sprengstoff.
5. Avfallshåndtering

Med forbehold for artikkel 11 i direktiv 75/442/EØF og artikkel 3 i direktiv 91/689/EØF av 12. desember 1991 om farlig avfall

5.1. Anlegg for disponering eller gjenvinning av farlig avfall som definert i listen nevnt i artikkel 1 nr. 4 i direktiv 91/689/EØF, som definert i vedlegg II A og II B (operasjon R 1, R 5, R 6, R 8 og R 9) i direktiv 75/442/EØF og direktiv 75/439/EØF av 16. juni 1975 om håndtering av spillolje, med en kapasitet på over 10 tonn per dag
5.2. Anlegg for forbrenning av kommunalt avfall som definert i direktiv 89/369/EØF av 8. juni 1989 om forebygging av luftforurensning fra nye kommunale avfallsforbrenningsanlegg og i direktiv 89/429/EØF av 21. juni 1989 om reduksjon av luftforurensning fra eksisterende kommunale avfallsforbrenningsanlegg, med en kapasitet på over 3 tonn per time
5.3. Anlegg for disponering av ufarlig avfall som definert i vedlegg II A til direktiv 75/442/EØF avsnitt D 8 og D 9, med en kapasitet på over 50 tonn per dag
5.4. Fyllplasser som mottar over 10 tonn per dag, eller som har en samlet kapasitet på over 25 000 tonn, med unntak av fyllplasser for inert avfall.
6. Annen virksomhet
6.1. Industrianlegg for produksjon av
a.papirmasse fra tre eller andre fibermaterialer
b.papir og papp med en produksjonskapasitet på over 20 tonn per dag
6.2. Anlegg for forbehandling (vasking, bleking, mercerisering) eller farging av fibrer eller tekstiler, med en behandlingskapasitet på over 10 tonn per dag
6.3. Anlegg for garving av huder og skinn, med en behandlingskapasitet på over 12 tonn ferdige produkter per dag
6.4.
a.Slakterier med en produksjonskapasitet på over 50 tonn skrotter per dag
b.Behandling og bearbeiding med sikte på framstilling av næringsmidler av
-animalske råstoffer (bortsett fra melk), med en kapasitet til produksjon av ferdige produkter på over 75 tonn per dag
-vegetabilske råstoffer, med en kapasitet til produksjon av ferdige produkter på over 300 tonn per dag (kvartalsgjennomsnitt)
c.Behandling og bearbeiding av melk, når den mottatte melkemengde er på over 200 tonn per dag (årsgjennomsnitt)
6.5. Anlegg for disponering eller gjenvinning av skrotter og animalsk avfall, med en behandlingskapasitet på over 10 tonn per dag
6.6. Anlegg for intensiv fjørfeavl eller svineavl med mer enn
a.40.000 plasser til fjørfe
b.2.000 plasser til produksjonssvin (over 30 kg), eller
c.750 plasser til purker
6.7. Anlegg for behandling av overflater på stoffer, gjenstander eller produkter ved bruk av organiske løsemidler, særlig appretur, trykking, belegging, avfetting, isolering, liming, maling, rengjøring eller impregnering, med en forbrukskapasitet på over 150 kg per time eller over 200 tonn per år
6.8. Anlegg for produksjon av karbon (hardbrent kull) eller grafittelektroder ved forbrenning eller grafittisering.

Vedlegg II. Beste tilgjengelige teknikker

Med beste tilgjengelige teknikker menes det mest effektive og avanserte trinn i utviklingen av virksomhetsformene og driftsmetoder, som er uttrykk for om en teknikk i prinsippet er praktisk egnet som grunnlag for utslippsgrenseverdier med sikte på å forebygge og, dersom det ikke er mulig, generelt begrense, utslippene og innvirkningen på miljøet som helhet. I denne sammenheng betyr:

1.Teknikker: både den anvendte teknologi og måten anlegg konstrueres, bygges, vedlikeholdes, drives og avvikles på.
2.Tilgjengelige: De teknikker som er utviklet i en slik målestokk at de kan anvendes i den aktuelle industrielle sektor på økonomisk og teknisk mulige vilkår, idet det tas hensyn til kostnader og fordeler, uansett om teknikkene anvendes eller produseres i Norge eller ikke, så lenge virksomheten har tilgang til teknikkene på rimelige vilkår.
3.Beste: De teknikker som er mest effektive for å oppnå et høyt allment vernenivå for miljøet som helhet.

Forhold som skal tas i betraktning i alminnelighet eller i et bestemt tilfelle ved fastsettelse av de beste tilgjengelige teknikker som definert ovenfor, idet det tas hensyn til et tiltaks kostnad og fordeler og prinsipper om forsiktighet og forebygging:

1.Bruk av teknologi som gir lite avfall.
2.Bruk av mindre farlige stoffer.
3.At man søker å fremme teknikker for gjenvinning og resirkulering av stoffer som produseres og benyttes i prosessen, og eventuelt av avfall.
4.Prosesser, utstyr eller driftsmetoder som kan sammenlignes, og som er utprøvd med godt resultat i industriell målestokk.
5.Den tekniske utvikling og ny vitenskapelig erkjennelse.
6.De aktuelle utslippenes art, virkninger og omfang.
7.Datoene for når nye eller eksisterende anlegg tas i bruk.
8.Det tidsrom som er nødvendig for å innføre de beste tilgjengelige teknikker.
9.Forbruket og arten av råstoffer (herunder vann) som benyttes i prosessen, og deres energieffektivitet.
10.Behovet for å forebygge eller minimere den samlede miljøpåvirkning som utslippene forårsaker eller kan forårsake.
11.Behovet for å forebygge ulykker og begrense følgene av dem for miljøet.

«BAT Reference Documents» utarbeidet iht. artikkel 16,2 i direktiv 96/61/EF (IPPC-direktivet) skal benyttes som en hjelp til å fastsette beste tilgjengelige teknikker i den enkelte utslippstillatelse.

Vedlegg III. De viktigste forurensende stoffene som det skal tas hensyn til ved fastsettelse av utslippsgrenseverdier

Luft

1.Svoveldioksid og andre svovelforbindelser
2.Nitrogenoksider og andre nitrogenforbindelser
3.Karbonmonoksid
4.Flyktige organiske forbindelser
5.Metaller og deres forbindelser
6.Støv
7.Asbest (svevestøv og fibrer)
8.Klor og klorforbindelser
9.Fluor og fluorforbindelser
10.Arsen og arsenforbindelser
11.Cyanider
12.Stoffer og preparater med påviste kreftframkallende, mutagene eller eventuelt reproduksjonsskadelige egenskaper som kan overføres gjennom luft
13.Polyklorerte dibenzodioksiner og polyklorerte dibenzofuraner.

Vann

1.Organiske halogenforbindelser og stoffer som kan danne slike forbindelser i akvatisk miljø
2.Organiske fosforforbindelser
3.Organiske tinnforbindelser
4.Stoffer og preparater med påviste kreftframkallende, mutagene eller eventuelt reproduksjonsskadelige egenskaper i eller gjennom vann
5.Persistente hydrokarboner og persistente, bioakkumulerbare giftige organiske stoffer
6.Cyanider
7.Metaller og metallforbindelser
8.Arsen og arsenforbindelser
9.Biocider og plantevernmidler
10.Suspenderte faste stoffer
11.Stoffer som bidrar til eutrofiering (særlig nitrater og fosfater)
12.Stoffer som har negativ innvirkning på oksygenbalansen (og som kan måles med parametere som BOF, KOF osv.).