Verktøylinje
Forskrift om behandling av tillatelser etter forurensningsloven
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Forskr. om behandl. av forurensningstillatelser
-
Kapittel 1. Innledende bestemmelser (§1)
- § 1. Virkeområde
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Opphevet
Opphevet
Del dokument
Forskrift om behandling av tillatelser etter forurensningsloven.
Fastsatt av Miljøverndepartementet 16. april 2002 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 11, § 12 og § 85, jf. EØS-avtalen vedlegg XX pkt. 2g (direktiv 96/61/EF). Opphevet fra 1 juli 2004, jf. forskrift 1 juni 2004 nr. 931.
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1.Virkeområde
Forskriften gjelder behandling av saker som omfattes av forurensningsloven § 11, § 18 og § 29.
Bestemmelsene i kapittel 4 gjelder bare for de former for virksomhet som er oppført i vedlegg I.
🔗Del paragrafKapittel 2. Søknaden
§ 2.Innhold i søknad om tillatelse
Søknad om tillatelse i medhold av forurensningsloven § 11 og § 29 skal inneholde:
Søkeren redegjør for det enkelte punkt i den utstrekning det har relevans for den enkelte virksomhet. Ved søknad om endring av tillatelse, er det tilstrekkelig at søknaden inneholder opplysninger på de punkter hvor det er endringer i forhold til de faktiske forhold som ble lagt til grunn da gjeldende tillatelse ble utstedt.
Søknaden skal inneholde et sammendrag av de ovennevnte opplysninger.
Forurensningsmyndigheten kan gi utfyllende bestemmelser om søknadens form og innhold, og dersom det er nødvendig for behandlingen av saken, kreve ytterligere opplysninger enn de som er listet i punkt 1 – 15 ovenfor.
🔗Del paragrafKapittel 3. Forhåndsvarsling
§ 3.Plikt til å varsle og rett til å avgi uttalelse før vedtak treffes
Forurensningsmyndigheten skal sørge for at det gis anledning til å avgi uttalelse i henhold til § 4 – § 7. Disse bestemmelser innskrenker ikke rettigheter og plikter etter forvaltningsloven og offentlighetsloven.
Varslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at den som får varslet skal kunne uttale seg om saken.
🔗Del paragraf§ 4.Forhåndsvarsel til sakens parter
Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, i henhold til forvaltningsloven § 16 og § 17.
Søkeren skal forelegges uttalelser som måtte være innkommet fra andre etter § 5 og § 6 og gis anledning til merknader innen en kort frist.
🔗Del paragraf§ 5.Forhåndsvarsel til andre enn sakens parter
Berørte offentlige organer og myndigheter, organisasjoner som ivaretar allmenne interesser som vedtaket angår, eller andre som kan bli særlig berørt, skal forhåndsvarsles direkte før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.
Dersom en stor krets av personer har krav på direkte varsel, eller det viser seg uforholdsmessig byrdefullt å finne fram til enhver som har krav på varsel etter første ledd, kan forurensningsmyndigheten i det enkelte tilfelle isteden høre saken i henhold til § 6. Direkte varsel gis i slike tilfelle likevel til representanter for berørte interesser i henhold til første ledd i den utstrekning disse er kjent for forurensningsmyndigheten.
🔗Del paragraf§ 6.Forhåndsvarsel til allmennheten («høring»)
I saker som gjelder virksomheter som omfattes av vedlegg I og i andre saker som kan ha vesentlig betydning for en ubestemt krets av personer, skal forurensningsmyndigheten før vedtak treffes gi allmennheten anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, som ikke skal være kortere enn 4 uker. Dersom det av hensyn til miljøet, behov for løsning på et akutt problem eller tungtveiende samfunnsinteresser haster med å gi tillatelse, kan fristen settes kortere.
Varsel til allmennheten skal kunngjøres på måter som er egnet til å gjøre allmennheten oppmerksom på saken. Tilhørende dokumenter skal gjøres tilgjengelig på måter som er egnet til å gi allmennheten mulighet til gjennomsyn. Utgiftene til slik kunngjøring betales av søker eller innehaver av tillatelse.
🔗Del paragraf§ 7.Unntak fra forhåndsvarsel
Forhåndsvarsel etter § 4 og § 5 kan unnlates dersom
Forhåndsvarsel etter § 5 – § 6 kan unnlates dersom
Kapittel 4. Prinsipper for tillatelse til virksomhet i vedlegg I
§ 8.Grunnleggende prinsipper ved behandling av tillatelser
Ved behandling av spørsmål om tillatelse og ved fastsettelse av vilkår, jf. § 9, skal forurensningsmyndigheten legge til grunn følgende prinsipper:
§ 9.Vilkår i tillatelse
For å bidra til at den konsesjonspliktige overholder grunnleggende prinsipper i § 8 og i forurensningsloven, og iverksetter de tiltak som er nødvendige for å sikre et høyt vernenivå for miljøet som helhet, skal tillatelsen inneholde nødvendige vilkår, herunder
Dersom en miljøstandard gjør det nødvendig med strengere vilkår enn det som kan oppnås ved bruk av de beste tilgjengelige teknikker, skal det fastsettes utfyllende vilkår i tillatelsen.
🔗Del paragrafKapittel 5. Vedtaket
§ 10.Vedtaket
Vedtaket skal være begrunnet. Av begrunnelsen skal det framgå:
§ 11.Underretning om vedtaket
Forurensningsmyndigheten skal sørge for at parter og andre som er varslet etter § 5, eller som har uttalt seg, skal gis underretning om vedtaket. Når flere har avgitt felles uttalelse, er det tilstrekkelig at underretning gis til en representant for disse.
Allmennheten skal gis underretning om vedtak som er forhåndsvarslet etter § 6. Underretning skal kunngjøres på måter som er egnet til å gjøre allmennheten kjent med vedtaket. Utgiftene betales av innehaver av tillatelsen.
Underretningen skal opplyse om vedtakets resultat og begrunnelse.
Tillatelsen skal gjøres allment tilgjengelig.
🔗Del paragraf§ 12.Periodisk vurdering av tillatelsen
Forurensningsmyndigheten skal på eget initiativ periodisk ta tillatelsen opp til ny vurdering, blant annet i lys av utviklingen av beste tilgjengelige teknikker. Om nødvendig kan forurensningsmyndigheten endre tillatelsen i samsvar med bestemmelser om omgjøring av tillatelser etter forurensningsloven § 18, eller utstede ny tillatelse til erstatning for den eksisterende.
Forurensningsmyndigheten kan i tillatelsen fastsette at den bortfaller dersom den ikke er tatt i bruk innen et nærmere fastsatt tidspunkt.
🔗Del paragrafKapittel 6. Generelle bestemmelser
§ 13.Informasjon om utslippsdata
Forurensningsmyndigheten skal sørge for at rapporterte data om årlige utslipp og genererte avfallsmengder fra virksomheter som omfattes av vedlegg I, føres inn i et utslippsregister. Informasjonen i registeret skal være allment tilgjengelig.
🔗Del paragraf§ 14.Dispensasjon
I særskilte tilfelle kan Miljøverndepartementet eller Statens forurensningstilsyn dispensere fra forskriften dersom EØS-avtalen eller andre folkerettslige forpliktelser ikke er til hinder for det.
🔗Del paragraf§ 15.Ikrafttreden
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 11. juli 1983 nr. 1328 om saksbehandling etter forurensningsloven.
🔗Del paragrafVedlegg I. Virksomhet forskriften gjelder for
Med produksjon i forbindelse med kategoriene av virksomhet i dette avsnitt menes produksjon i industriell målestokk ved kjemiske reaksjoner av stoffene eller gruppene av stoffer oppført i nr. 4.1 – 4.6.
Med forbehold for artikkel 11 i direktiv 75/442/EØF og artikkel 3 i direktiv 91/689/EØF av 12. desember 1991 om farlig avfall
Vedlegg II. Beste tilgjengelige teknikker
Med beste tilgjengelige teknikker menes det mest effektive og avanserte trinn i utviklingen av virksomhetsformene og driftsmetoder, som er uttrykk for om en teknikk i prinsippet er praktisk egnet som grunnlag for utslippsgrenseverdier med sikte på å forebygge og, dersom det ikke er mulig, generelt begrense, utslippene og innvirkningen på miljøet som helhet. I denne sammenheng betyr:
Forhold som skal tas i betraktning i alminnelighet eller i et bestemt tilfelle ved fastsettelse av de beste tilgjengelige teknikker som definert ovenfor, idet det tas hensyn til et tiltaks kostnad og fordeler og prinsipper om forsiktighet og forebygging:
«BAT Reference Documents» utarbeidet iht. artikkel 16,2 i direktiv 96/61/EF (IPPC-direktivet) skal benyttes som en hjelp til å fastsette beste tilgjengelige teknikker i den enkelte utslippstillatelse.
Vedlegg III. De viktigste forurensende stoffene som det skal tas hensyn til ved fastsettelse av utslippsgrenseverdier
Luft
Vann