§ 1.Når undersøkelse skal foretas.

Forliser et merkepliktig fiskefartøy som er i bruk som fiskefartøy eller etterlates det i sjøen, og er det dessuten grunn til å frykte at hele mannskapet er omkommet, skal ulykken granskes av den faste undersøkelseskommisjon for ulykker innen fiskeflåten.

Gransking kan unnlates når hendingsforløp og årsak til forliset likevel er på det rene, eller antas å ville kunne bringes på det rene etter reglene om sjøforklaring og sjøfartsinspektørens etterforskning.

Kommisjonen kan, når den finner grunn til det, også foreta gransking av forlis av fiskefartøy på under 35 fot.

§ 2.Varsel til kommisjonens leder.

Når det er inntruffet et forlis som nevnt i § 1 første ledd, skal hovedredningssentral, politi, sjøfartsinspektør eller annen berørt myndighet straks varsle kommisjonens leder.

§ 3.Avgjørelse av om forliset skal granskes av kommisjonen.

Kommisjonens leder tar straks stilling til om forliset skal granskes av kommisjonen. Dersom lederen ikke på forhånd har tatt kontakt med vedkommende sjøfartsinspektør, må denne straks gis melding om den endelige avgjørelse slik at begjæring om sjøforklaring eller om oppnevning av en særskilt undersøkelseskommisjon etter kapittel 2 kan inngis uten forsinkelse.

Lederen avgjør også – i samråd med vedkommende sjøfartsinspektør – om gransking skal unnlates i medhold av § 1 annet ledd.

§ 4.Sammensetting mm.

Den faste kommisjon skal bestå av 3 medlemmer. Lederen (med personlig varamedlem) skal fylle vilkårene for å være høyesterettsdommer. Lederen og de to medlemmene (de to siste med to personlige varamedlemmer hver) oppnevnes av Justisdepartementet for fire år av gangen. Utenom lederen bør kommisjonen bestå av en fisker (fortrinnsvis med nautisk utdanning) og en skipsteknisk sakkyndig med særlig tilknytning til fiskefartøyer. Medlemmene og varamedlemmene oppnevnes i samråd med Sjøfartsdirektoratet og Fiskeridirektoratet.

Departementet kan i tillegg oppnevne ett eller flere medlemmer for den enkelte sak.

§ 5.Initiativ for å få nedsatt kommisjon.

Finner Sjøfartsdirektoratet eller påtalemyndighet at det bør nedsettes en særskilt undersøkelseskommisjon etter sjøfartslovens § 314 første ledd, skal de henvende seg til Justisdepartementet. Også andre kan henvende seg til Justisdepartementet i høve som er nevnt. Før departementene tar standpunkt til slik henvendelse, bør det høre Sjøfartsdirektoratet og påtalemyndigheten.

Mener Justisdepartementet at vilkårene for å nedsette en særskilt undersøkelseskommisjon er til stede, oppnevner departementet leder og medlemmer og fastsetter mandat for kommisjonen.

§ 6.Sammensetning.

Lederen skal fylle vilkårene for å være høyesterettsdommer. I tillegg skal kommisjonen i alminnelighet ha 2 medlemmer. Disse skal ha den nautiske og tekniske sakkyndighet som saken krever, og oppnevnes etter samråd med Sjøfartsdirektoratet. Gjelder saken forhold som er spesielle for fiske- og fangstfartøyer, skal Justisdepartementet også samrå med fiskeridirektoratet. I tilfelle hvor det anses hensiktsmessig, kan etter samråd med riksadvokaten en representant for påtalemyndigheten oppnevnes som medlem.

§ 7.Sjøforklaring.

Sjøforklaring pliktes ikke holdt når et forlis mm. granskes av en særskilt oppnevnt undersøkelseskommisjon eller av den faste undersøkelseskommisjon for ulykker innen fiskeflåten.

§ 8.Kontorhold mm.

Justisdepartementet sørger om nødvendig for kontor til kommisjonen og for protokollfører samt annen sekretærhjelp som måtte trengs. Er det hensiktsmessig, bistår vedkommende utenriksstasjon med dette når kommisjonen holder møtet utenfor riket, jfr. § 12 annet ledd.

§ 9.Ugildhet.

Reglene for dommere i domstolloven § 106 til § 108 gjelder tilsvarende for kommisjonens medlemmer. Reglene for protokollsekretærer, utredere og protokollførere i § 110 gjelder tilsvarende for henholdsvis kommisjonens sekretær og protokollfører. Reglene for sakkyndige i tvisteloven § 25-3 tredje ledd gjelder tilsvarende for sakkyndige som oppnevnes av Justisdepartementet etter § 16 femte ledd.

§ 10.Godtgjørelser, utgifter.

Kommisjonens medlemmer, sekretær og protokollfører får skyss- og kostgodtgjørelse etter gjeldende regulativ for reiser for statens rekning og slik godtgjørelse for sitt arbeid som departementet bestemmer.

Ønsker kommisjonen å utføre undersøkelser eller forøvrig foreta seg noe som vil påføre det offentlige utgifter av betydning, må den innhente Justisdepartementets samtykke.

§ 11.Alminnelige regler om undersøkelsen. Formål.

Kommisjonen skal sette i gang undersøkelsene så snart som mulig og bringe dem til avslutning uten ugrunnet opphold. Undersøkelsene skjer ved vitneavhør, besiktelse og gransking som nevnt i sjøfartsloven § 303 annet ledd.

Ved undersøkelsen skal det søkes så vidt mulig fullstendige opplysninger om de faktiske omstendigheter ved og årsakene til vedkommende hending, særlig om forhold som er av betydning for bedømmelsen av skipets sjødyktighet eller for vurderingen av reglene om sjødyktighet og sikkerhet til sjøs, og om forhold som kan tenkes å begrunne straffeansvar eller annet ansvar for rederen, skipsføreren, mannskapet eller andre, jfr. § 20 første ledd.

§ 12.Sted for undersøkelsene.

Kommisjonen kan holde møter hvor som helst i riket den finner det hensiktsmessig.

Med samtykke av Justisdepartementet og vedkommende fremmede stat, kan kommisjonen holde møter utenfor riket. Ellers kan kommisjonen begjære bevisopptak utenfor riket etter domstolloven § 50.

§ 13.Varsling mm.

Til møte som kommisjonen holder for å motta forklaring av vitner eller foreta en besiktelse eller gransking, skal den varsle vedkommende sjøfartsinspektør og politimester samt skipsføreren og rederen og så vidt mulig lasteeiere, assurandører og andre interesserte. Den som får sitt forhold gransket av kommisjonen, skal også varsles.

Finner kommisjonen at den vil granske en persons forhold, skal vedkommende straks underrettes om dette.

Uansett bestemmelsene i første ledd får sjøfartsloven § 308 tilsvarende anvendelse i sammenstøtstilfelle.

§ 14.Innkalling av vitner. Rett og plikt til å møte i kommisjonen.

Vitnene innkalles på den måten som finnes mest hensiktsmessig. Vitner som hører til skipets mannskap, kan alltid innkalles gjennom skipsføreren.

Den som er varslet etter § 13 første ledd, har rett til å være til stede i kommisjonens møter. Skal han avgi forklaring for kommisjonen, jfr. § 16, må han likevel ikke høre andres forklaringer før han selv har forklart seg. Kommisjonens møter kan holdes selv om noen som er eller skulle vært varslet, ikke møter.

Vitnene har plikt til å møte personlig til kommisjonens møter i Norge. Det samme gjelder den som får sitt forhold gransket av kommisjonen. Skipsføreren og skipets mannskap har alltid plikt til å komme til kommisjonens møter, både i Norge og i utlandet, jfr. sjømannsloven 30. mai 1975 nr. 18 §§ 10 og 18 samt §§ 32 og 37.

Istedenfor å høre vitner personlig kan kommisjonen begjære vitner avhørt av vedkommende domstol på stedet ved bevisopptak etter domstolloven § 43 annet ledd.

§ 15.Bruk av advokat eller annen fullmektig.

Enhver som får sitt forhold gransket av kommisjonen, har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig. Det samme gjelder innkalte vitner og andre som som skal varsles etter § 13 første ledd. Reglene i tvisteloven kapittel 3 om prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere gjelder i tilfelle tilsvarende så langt de passer.

§ 16.Forklaringsplikt. Avhør. Gransking mm.

Skipsføreren og de øvrige vitner plikter å forklare seg for kommisjonen i den utstrekning som følger av bestemmelsene i tvisteloven kapittel 24. Avgjørelser som nevnt i tvisteloven § 22-8 annet ledd, § 22-9 annet, tredje og fjerde ledd og § 22-10 annet punktum, treffes av tingretten.

Vitnene avhøres etter de regler som gjelder for sjøforklaring, jfr. sjøfartloven § 310 første og annet ledd.

Den som får sitt forhold gransket av kommisjonen, har ikke plikt til å forklare seg. Dersom han er villig til å avgi forklaring, skjer dette etter reglene i kapittel 23 om parters møte- og forklaringsplikt, likevel slik at sjøfartsloven § 310 annet ledd gjelder tilsvarende. Han har rett til å høre på forklaring som gis av vitner eller andre, men ikke før han selv har gitt forklaring, sjøfartloven § 310 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

Skipsbøkene legges fram etter reglene i sjøfartloven § 309. Når det er av betydning for saken, skal det også legges fram det kart som er brukt under navigeringen (originalkartet).

Undersøkelse av realbevis skjer etter reglene i tvisteloven kapittel 26 og 27. Anser kommisjonen det nødvendig med sakkyndig bistand, jf. tvisteloven § 25-2 og § 27-2 fjerde ledd, skal den henvende seg til Justisdepartementet, som kan oppnevne sakkyndige etter samråd med Sjøfartsdirektoratet samt Fiskeridirektoratet dersom saken gjelder forhold som er spesielle for fiske- og fangstfartøyer.

Kommisjonen kan be om opplysninger og bistand fra offentlige myndigheter. Etterforskes saken også av politiet eller sjøfartsinspektøren, eller ber kommisjonen politiet eller sjøfartsinspektøren etterforske en eller flere avgrensete deler av saken, kan kommisjonen kreve lagt fram det innsamlede bevismateriale, herunder protokollerte avhør. Taler særlige grunner for det, kan kommisjonen la slikt protokollert avhør tre i stedenfor vitneavhør etter reglene her.

Enhver frammøtt som er varslet etter § 13 første ledd, skal gis adgang til selv å føre bevis, bla. ved vitner og sakkyndige.

§ 17.Møteoffentlighet og taushetsplikt.

Kommisjonen bestemmer selv om møtene skal være offentlige, og om det skal være adgang til å gjengi offentlig det som kommer fram under møtene eller under det enkelte møte. I sammenstøtstilfelle gjelder reglene i sjøfartsloven § 308 tilsvarende.

Når møtene ikke er offentlige, bør kommisjonen holde pressen underrettet om undersøkelsens gang i den utstrekning kommisjonen finner det ubetenkelig.

Kommisjonenes medlemmer, sekretær, protokollfører og sakkyndige plikter å tie over uvedkommende om det de blir kjent med om noens personlige forhold eller om drifts- eller forretningsforhold som det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Den som har fått kjennskap til andre forhold, kan kommisjonen pålegge taushetsplikt inntil kommisjonens rapport er endelig avgitt. Om den finner særlig grunn til det, kan kommisjonen pålegge alle tilstedeværende taushetsplikt uten tidsbegrensing om forhold dom er kommet fram i et møte som ikke er offentlig. For øvrig gjelder bestemmelsene om taushetsplikt i tvisteloven § 22-5 tredje ledd, § 22-10 og § 22-12 tilsvarende.

§ 18.Protokoll mm.

Over kommisjonens undersøkelser og de forklaringer den mottar, føres protokoll etter de regler som gjelder for rettsbok under sjøforklaring, jf. tvisteloven § 13-5 til § 13-9.

I den utstrekning kommisjonen blir bedt om det eller selv finner grunn til det, skal den holde Justisdepartementet, riksadvokaten, Sjøfartsdirektoratet og vedkommende sjøfartsinspektør orientert om undersøkelsens gang og resultatene etter hvert som de foreligger.

§ 19.Utskrift av protokollen mv.

For retten til å undersøke kommisjonens protokoll og dokumenter og til å kreve utskrifter, gjelder tvisteloven kapittel 14 tilsvarende så langt det passer.

§ 20.Rapport, pressemelding, offentlighet.

Når undersøkelsene er avsluttet, skal kommisjonen straks avgi rapport til justisdepartementet. Kommisjonene sender samtidig kopi av rapporten til riksadvokaten, Sjøfartsdirektoratet, vedkommende sjøfartsinspektør samt til fiskeridirektoratet dersom saken gjelder fiske- og fangstfartøy. Rapporten skal inneholde kommisjonens uttalelse om årsaken til ulykken og om andre forhold som er nevnt i § 11 annet ledd. Dessuten skal den inneholde forslag til tiltak som etter kommisjonens mening bør treffes for å hindre nye ulykker av samme eller liknende art. Som vedlegg til rapporten inntas utskrift av den protokoll som er ført, jfr. § 18 første ledd.

Når kommisjonen har avgitt rapport, skal den som regel sende ut pressemelding. Pressemeldingen skal i alminnelighet utarbeides i samråd med vedkommende sjøfartsinspektør. For så vidt kommisjonen finner grunn til det, skal den drøfte et utkast til pressemelding med Sjøfartsdirektoratet og riksadvokaten, og når saken gjelder fiske- eller fangstfartøy også med Fiskeridirektoratet.

Justisdepartementet skal i alminnelighet sørge for at rapporten helt eller delvis blir gjort tilgjengelig for partene og offentligheten, jf lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen. Departementet fastsetter om gebyr skal betales for utskrifter, avskrifter og kopier, jf rettsgebyrloven § 27.

§ 21.Ikrafttredelse.

Forskriftene tar til å gjelde 1. januar 1981.

Fra samme tidspunkt oppheves se foreløbige regler som Justisdepartementet fastsatte 22. august 1968 om undersøkelseskommisjon etter lov 20. juli 1893 nr. 1 om sjøfarten § 314.