Felleserklæring om utarbeidelse av felles rapporter i henhold til nr. 5 i protokoll 1 om gjennomgående tilpasning

I forbindelse med vurdering og rapportering i henhold til nr. 5 i protokoll 1 om gjennomgående tilpasning, forutsettes det at EØS-komiteen, når den finner det hensiktsmessig, kan anmode om at det utarbeides en felles rapport.

Felleserklæring om avtaler om anerkjennelse og vern av betegnelser på vin og alkoholsterke drikker

Avtalepartene er enige om å forhandle med sikte på å inngå særskilte avtaler innen 1. juli 1993 om gjensidig anerkjennelse og vern av betegnelser på vin og alkoholsterke drikker, idet det tas hensyn til bestående bilaterale avtaler.

Felleserklæring om en overgangsperiode for utstedelse eller utferdigelse av dokumenter som opprinnelsesbevis

Felleserklæring om artikkel 10 og artikkel 14 nr. 1 i protokoll 11 til avtalen

Avtalepartene understreker den betydning de tillegger vern av persondata. De forplikter seg til å vurdere dette spørsmålet nærmere med sikte på å sikre behørig vern av slike data i henhold til protokoll 11 i et omfang som minst tilsvarer det som er fastsatt i Europarådets konvensjon av 28. januar 1981.

Felleserklæring om elektromedisinsk utstyr

Avtalepartene tar i betraktning at Kommisjonen har fremlagt for Rådet et forslag til et rådsdirektiv om elektromedisinsk utstyr, som til nå har vært omfattet av virkeområdet for direktiv 84/539/EØF (EFT nr. L 300 av 19.4.1984, s. 179) (vedlegg II).

Kommisjonens forslag styrker vernet av pasienter, brukere og tredjemann, ved at det viser til harmoniserte standarder som skal vedtas av CEN-CENELEC i samsvar med lovfestede krav, og fastsetter hensiktsmessige fremgangsmåter for samsvarsvurdering av slike produkter, herunder tredjemanns medvirkning når det gjelder bestemte innretninger.

Felleserklæring om statsborgere i Republikken Island som innehar diplom for lege med spesialistutdannelse, tannlege med spesialistutdannelse, veterinær, farmasøyt, allmennpraktiserende lege eller arkitekt utstedt i et tredjeland

Avtalepartene tar i betraktning at rådsdirektiv 75/362/EØF, 78/686/EØF, 78/1026/EØF 85/384/EØF, 85/433/EØF og 86/457/EØF, tilpasset for EØS-avtalens formål, omhandler bare diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis utstedt av avtalepartene.

Imidlertid ønsker avtalepartene å ta hensyn til den spesielle situasjon for statsborgere i Republikken Island som har studert i et tredjeland, ettersom det på universitetsnivå ikke tilbys fullstendig spesialistutdannelse for lege eller tannlege, veterinærutdannelse eller arkitetktutdannelse, ettersom det er begrensede muligheter for spesialistutdannelse for tannlege, særskilt opplæring til allmennpraktiserende lege og andre medisinske spesialiteter, og ettersom det først i den senere tid tilbys fullstendig farmasøytutdannelse på universitetsnivå i Island.

Avtalepartene anbefaler derfor at de berørte regjeringer tillater at statsborgere i Republikken Island som innehar diplom for tannlege med spesialistutdannelse, veterinær, arkitekt eller farmasøyt eller fra særskilt opplæring til allmennpraktiserende lege eller andre medisinske spesialiteter utstedt i et tredjeland og godkjent av vedkommende myndigheter på Island, kan starte og utøve virksomhet som tannlege med spesialistutdannelse, veterinær, arkitekt, farmasøyt, allmennpraktiserende lege eller spesialist innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, ved å godkjenne disse diplomene på sitt territorium.

Felleserklæring om statsborgere i Republikken Island som innehar diplom utstedt for høyere yrkeskompetansegivende utdannelse av minst tre års varighet fullført i et tredjeland

Avtalepartene tar i betraktning at rådsdirektiv 89/48/EØF av 21. desember 1988 (EFT nr. L 19 av 24.1.1989, s. 16) om en generell ordning for godkjennelse av diplomer for høyere yrkeskompetansegivende utdannelse av minst tre års varighet, tilpasset for EØS-avtalens formål, omhandler bare diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis hovedsaklig utstedt av avtalepartene.

Imidlertid ønsker avtalepartene å ta hensyn til den spesielle situasjon for statsborgere i Republikken Island som har studert i et tredjeland, ettersom det er begrensede muligheter for post-gymnasial utdannelse på Island og lang tradisjon for at studenter tar slik utdannelse i utlandet.

Avtalepartene anbefaler derfor at de berørte regjeringer tillater at statsborgere i Republikken Island som innehar diplom fra studier som omfattes av den generelle ordning, utstedt i et tredjeland og godkjent av vedkommende myndigheter på Island, kan starte og utøve virksomhet i de aktuelle yrker innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, ved å godkjenne disse diplomene på sitt territorium.

Felleserklæring om godstransport på vei

Dersom Det europeiske fellesskap utarbeider nytt regelverk som endrer, erstatter eller forlenger anvendelsen av regler om adgang til markedet for godstransport på vei (første rådsdirektiv av 23. juli 1962 om visse typer godstransport på vei mellom medlemstatene, EFT nr. 70 av 6.8.1962, s. 2005/62; rådsdirektiv 65/269/EØF, EFT nr. 88 av 24.5.1965, s. 1469/65; rådsforordning (EØF) nr. 3164/76, EFT nr. L 357 av 29.12.1976, s. 1; rådsvedtak 80/48/EØF, EFT nr. L 18 av 24.1.1980, s. 21; rådsforordning (EØF) nr. 4059/89, EFT nr. L 390 av 30.12.1989, s. 3), skal avtalepartene i samsvar med de fremgangsmåter de blir enige om i fellesskap, ta beslutning om endring i vedkommende vedlegg, slik at avtalepartenes transportører på like vilkår gis gjensidig adgang til markedet for godstransport på vei.

Så lenge avtalen mellom Det europeiske økonomiske felleskap og Østerrike om godstransport på vei og med jernbane gjelder, skal fremtidige endringer av denne avtale ikke berøre de eksisterende gjensidige rettigheter til markedsadgang som det er vist til i artikkel 16 i avtalen mellom De europeiske felleskap og Østerrike om godstransport på vei og med jernbane, og som er fastsatt i de bilaterale avtaler mellom på den ene side Østerrike og på den annen side Finland, Norge, Sveits og Sverige, med mindre annet er avtalt mellom de berørte parter.

Felleserklæring om konkurransereglene

Avtalepartene erklærer at gjennomføringen av konkurransereglene i EØS i saker som hører under EF-kommisjonens ansvarsområde, er basert på den eksisterende fellesskapskompetanse, utfylt med avtalens bestemmelser. I saker som hører under EFTAs overvåkningsorgans ansvarsområde, er gjennomføringen av konkurransereglene i EØS basert på avtalen om opprettelse av overvåkningsorganet samt på EØS-avtalens bestemmelser.

Felleserklæring om avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav b)

Avtalepartene erklærer at ved vurderingen av om det kan gis unntak i henhold til artikkel 61 nr. 3 bokstav b), skal EF-kommisjonen ta hensyn til EFTA-statenes interesser og EFTAs overvåkningsorgan ta hensyn til Fellesskapets interesser.

Felleserklæring om avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c)

Avtalepartene merker seg at selv om områdene ikke finnes berettiget innen rammen av av artikkel 61 nr. 3 bokstav a) og kriteriet ved første trinns undersøkelse i henhold til bokstav c) (jfr. Kommisjonens melding om fremgangsmåten ved anvendelse av artikkel 92 paragraf 3 bokstav a) og c) på regionalstøtte, EFT nr. C 212 av 12.8.1988, s. 2), er det mulig å vurdere etter andre kriterier, for eksempel meget lav befolkningstetthet.

Felleserklæring om støtte gjennom EFs strukturfond eller andre økonomiske støtteordninger

Avtalepartene erklærer at økonomisk støtte til foretak som finansieres gjennom EFs strukturfond eller mottar bistand fra Den europeiske investeringsbank eller andre lignende økonomiske støtteordninger eller fond, skal være i samsvar med bestemmelsene om statsstøtte i denne avtale. De erklærer at det skal finne sted en utveksling av opplysninger om og synspunkter på slike former for støtte på anmodning fra ett av overvåkningsorganene.

Felleserklæring om protokoll 27 bokstav c) om samarbeid om statsstøtte

Underretningen omhandlet i protokoll 27 bokstav c) skal inneholde en beskrivelse av den aktuelle statsstøtteordning eller enkeltsak, herunder alle opplysninger som er nødvendige for en grundig vurdering av ordningen eller saken (avhengig av hvilke elementer i statsstøtten det gjelder, som f.eks type statsstøtte, budsjett, hvem som mottar støtten, varighet). Videre skal det annet overvåkningsorgan underrettes om grunnene for å innlede prosedyren i henhold til artikkel 93 paragraf 2 i traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap eller den tilsvarende prosedyre i henhold til avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av EFTAs overvåkningsorgan. Utveksling av opplysninger mellom de to overvåkningsorganer skal skje på gjensidig grunnlag.

Felleserklæring om skipsbygging

Avtalepartene er enige om at så lenge det syvende skipsbyggingsdirektiv gjelder (det vil si til utgangen av 1993), vil de unnlate å gi de alminnelige regler for statsstøtte fastsatt i avtalens artikkel 61 anvendelse på skipsbyggingssektoren.

Avtalens artikkel 62 nr. 2 og protokollene som gjelder statsstøtte, får anvendelse på skipsbyggingssektoren.

Felleserklæring om fremgangsmåter som får anvendelse når EFTA-stater i henhold til avtalens artikkel 76 og del VI med tilhørende protokoller deltar fullt ut i EF-komiteer

EFTA-statene skal ha de samme rettigheter og plikter som EFs medlemsstater i EF-komiteer der de deltar fullt ut i henhold til avtalens artikkel 76 og del VI med tilhørende protokoller, med unntak av avstemningsreglene, når slike er fastsatt. Når EF-kommisjonen skal treffe beslutning, skal den ta tilbørlig hensyn til synspunktene som EFTA-statene har uttrykt, på samme måte som den tar hensyn til synspunktene som EFs medlemsstater har uttrykt forut for stemmegivningen.

I tilfeller der EFs medlemsstater har mulighet til å påklage EF-kommisjonens beslutning til EF-rådet, kan EFTA-statene ta saken opp i EØS-komiteen i samsvar med avtalens artikkel 5.

Felleserklæring om samarbeid i kulturelle saker

Avtalepartene, som tar i betraktning samarbeidet i Europarådet, som minner om erklæringen av 9. april 1984 fra ministermøtet i Luxembourg mellom Det europeiske fellesskap og dets medlemsstater og statene i Det europeiske frihandelsforbund, og som er klar over at innføringen av fritt varebytte og fri bevegelighet for tjenester, kapital og personer innen EØS vil få betydelig innvirkning på det kulturelle området, erklærer at de har til hensikt å styrke og utvide samarbeidet på det kulturelle området for å bidra til en bedre forståelse mellom folkene i et flerkulturelt Europa, og å sikre og videreutvikle den nasjonale og regionale arv som beriker den europeiske kultur ved sitt mangfold.

Felleserklæring om samarbeid for å motvirke ulovlig handel med varer som har kulturell verdi

Avtalepartene erklærer sin vilje til å innføre samarbeidsordninger og fremgangsmåter for å motvirke ulovlig handel med varer som har kulturell verdi, og ordninger som gjelder administrasjonen av den lovlige handel med varer som har kulturell verdi.

Med forbehold for EØS-avtalens bestemmelser og andre internasjonale forpliktelser, skal ordningene og fremgangsmåtene ta hensyn til det regelverk som Fellesskapet utarbeider på dette området.

Felleserklæring om den tilknytning sakkyndige fra Fellesskapet skal ha til arbeidet i komiteer mellom EFTA-statene eller i komiteer som nedsettes av EFTAs overvåkningsorgan

Under henvisning til den tilknytning EFTA-statenes sakkyndige har til arbeidet i EF-komiteene nevnt i avtalens protokoll 37, skal Fellesskapets sakkyndige, når Fellesskapet anmoder om det, på samme grunnlag knyttes til arbeidet i tilsvarende organer mellom EFTA-statene, eller til arbeidet i organer som opprettes av EFTAs overvåkningsorgan, og som behandler samme type saker som EF-komiteene oppført i protokoll 37.

Felleserklæring om avtalens artikkel 103

Avtalepartene er innforstått med at henvisningen til oppfyllelsen av forfatningrettslige krav i EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 og henvisningen til midlertidig anvendelse i artikkel 103 nr. 2 ikke har praktisk betydning for interne fremgangsmåter i Fellesskapet.

Felleserklæring om protokoll 35 til avtalen

Avtalepartene er innforstått med at protokoll 35 ikke begrenser virkningene av eksisterende internrettslige regler som fastsetter direkte rettsvirkning og forrang for internasjonale avtaler.

Felleserklæring om låne- og tilskuddsordningen

Dersom en avtalepart fra EFTA trer ut av EFTA og inn i Fellesskapet, bør det treffes egnede tiltak for å sikre at dette ikke fører til økonomiske tilleggsforpliktelser for de gjenværende EFTA-statene. I den forbindelse merker avtalepartene seg at EFTA-statene har vedtatt å beregne den enkeltes bidrag til låne- og tilskuddsordningen på grunnlag av bruttonasjonalinntekt til markedspris de siste tre år. For tiltredende EFTA-stater bør det finnes formålstjenlige og rimelige løsninger innenfor rammen av tiltredelsesforhandligene.

Felleserklæring om forholdet mellom EØS-avtalen og bestående avtaler

EØS-avtalen skal ikke berøre rettigheter som er sikret gjennom bestående avtaler som er bindende for en eller flere av EFs medlemsstater på den ene side, og en eller flere EFTA-stater på den annen side, eller som er bindende for to eller flere EFTA-stater, blant annet avtaler som gjelder enkeltpersoner, markedsdeltakere, regionalt samarbeid og forvaltningsordninger, før minst tilsvarende rettigheter er oppnådd gjennom avtalen.

Felleserklæring om den omforente fortolkning av artikkel 4 nr. 1 og 2 i protokoll 9 om handel med fisk og andre produkter fra havet

Når en EFTA-stat opprettholder eller innfører nye nasjonale bestemmelser om markedsordningen i fiskerisektoren, skal bestemmelsene i utgangspunktet anses forenlige med prinsippene omhandlet i første ledd dersom de i det minste inneholder følgende elementer:

Felleserklæring om anvendelse av tollinnrømmelser for visse landbruksvarer

Avtalepartene erklærer at dersom det gis tollinnrømmelser for samme vare både i henhold til EØS-avtalens protokoll 3 og i henhold til en bilateral avtale om handel med landbruksvarer som nevnt i EØS-avtalens protokoll 42, skal den gunstigste tollbehandling anvendes ved fremleggelse av den relevante dokumentasjon.

Dette skal ikke berøre de forpliktelser som følger av avtalens artikkel 16.

Felleserklæring om plantesanitære forhold

Avtalepartene tar i betraktning at de eksisterende rettsakter innen Fellesskapet på dette område er under revisjon. EFTA-statene skal derfor ikke overta denne lovgivning. Nye regler skal behandles i henhold til avtalens artikkel 99 og 102.

Felleserklæring om gjensidig bistand mellom kontrollmyndighetene med hensyn til alkoholsterke drikker

Avtalepartene er enige om at Fellesskapets fremtidige regelverk om gjensidig bistand mellom vedkommende myndigheter i EFs medlemsstater med hensyn til alkoholsterke drikker, skal behandles i samsvar med avtalens alminnelige bestemmelser om beslutningsprosessen dersom det er relevant for denne avtale.

Felleserklæring om protokoll 47 om avskaffelse av tekniske hindringer for handel med vin

Den tilpasning som gjelder betegnelsene «Federweiss» og «Federweisser» i henhold til tillegget til protokoll 47, skal ikke berøre fremtidige endringer i Fellesskapets aktuelle regelverk, der det kan innføres bestemmelser som regulerer anvendelsen av disse betegnelsene og av de motsvarende betegnelser på vin produsert i Fellesskapet.

Inndelingen av EFTA-statenes vindyrkingsområder i vindyrkingssone B for denne avtales formål skal ikke berøre fremtidige endringer av Fellesskapets inndelingssystem, som kan få følger for inndelingen i avtalen. Slike endringer skal behandles i samsvar med avtalens alminnelige bestemmelser.

Felleserklæring om endring av tollinnrømmelser og om særordning for Spania og Portugal

En fullstendig gjennomføring av den ordning som er skissert i protokoll 3, er hos noen avtaleparter avhengig av endringer i det nasjonale prisutjevningssystem. Disse endringene er ikke mulige uten endringer i tollinnrømmelsene. Slike endringer ville ikke innebære behov for utjevning mellom avtalepartene i EØS-avtalen.

Ordningen skissert i protokoll 3 er ikke til hinder for å anvende de aktuelle overgangsbestemmelser i tiltredelsesakten for Spania og Portugal og skal ikke føre til at Fellesskapet i dets sammensetning pr. 31. desember 1985 innrømmer avtaleparter i EØS-avtalen en ordning som er gunstigere enn den som anvendes overfor EFs nye medlemsstater. I særdeleshet er gjennomføringen av denne ordning ikke til hinder for å anvende de prisutjevningsbeløp som er innført ved gjennomføringen av tiltredelsesakten for Spania og Portugal.

Felleserklæring om dyrs velferd

Til tross for bestemmelsene i kapittel I (veterinære forhold) nr. 2 i vedlegg I til avtalen merker avtalepartene seg den nye utviklingen i Fellesskapets regelverk på dette område og er enige om å rådføre seg med hverandre dersom forskjeller i deres dyrevernlovgivning er til hinder for det frie varebytte. Avtalepartene er enige om å overvåke situasjonen på dette område.

Felleserklæring om Det harmoniserte system

Avtalepartene er enige om så snart som mulig og senest pr. 31. desember 1992 å harmonisere den tyske tekst til Det harmoniserte systems varebeskrivelser inntatt i de aktuelle protokoller og vedlegg til EØS-avtalen.

Erklæring om lettelser i grensekontrollen

For å fremme den frie bevegelighet for personer skal EFs medlemsstater og EFTA-statene samarbeide i henhold til de praktiske fremgangsmåter som skal fastlegges i hensiktsmessige fora, med sikte på lettelser i kontrollen av hverandres statsborgere og deres familiemedlemmer på grensene mellom sine territorier.

Erklæring om politisk dialog

Det europeiske fellesskap og dets medlemsstater og Det europeiske frihandelsforbunds medlemsstater ga uttrykk for ønsket om å styrke den politiske dialog om utenrikspolitiske spørsmål for å utvikle nærmere forbindelser på områder av felles interesse.

For dette formål ble de enige om:

Erklæring fra regjeringene i Finland, Island, Norge og Sverige om alkoholmonopoler

Uten at det berører forpliktelsene som følger av avtalen, minner Finland, Island, Norge og Sverige om at deres alkoholmonopoler er opprettet på grunnlag av viktige helse- og sosialpolitiske vurderinger.

Erklæring fra regjeringene i Liechtenstein og Sveits om alkoholmonopoler

Uten at der berører forpliktelsene som følger av avtalen, erklærer regjeringene i Sveits og Liechtenstein at deres alkoholmonopoler er opprettet på grunnlag av viktige landbruks-, helse- og sosialpolitiske vurderinger.

Erklæring fra Det europeiske fellesskap om gjensidig bistand i tollsaker

Det europeiske fellesskap og dets medlemsstater erklærer at artikkel 11 nr. 1 siste punktum i protokoll 11 om gjensidig bistand i tollsaker etter deres oppfatning er omfattet av bestemmelsene i artikkel 2 nr. 2 i nevnte protokoll.

Erklæring fra EFTA-statenes regjeringer om fri omsetning av nyttekjøretøy med lav avgift

EFTA-statene godtar fri omsetning, som definert i vedlegg II om tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering, kapittel I kjøretøyer, av nyttekjøretøyer med lav avgift fra 1. januar 1995 forutsatt at et nytt regelverk er gjeldende på det tidspunkt, på linje med andre kjøretøykategorier.

Erklæring fra regjeringen i Liechtenstein om produktansvar

Regjeringen i Fyrstedømmet Liechtenstein erklærer med hensyn til artikkel 14 i rådsdirektiv 85/374/EØF at Fyrstedømmet Liechtenstein innen denne avtale trer i kraft, i nødvendig utstrekning skal ha vedtatt lovgivning om vern mot atomulykker tilsvarende det som vern som er fastsatt i internasjonale konvensjoner.

Erklæring fra regjeringen i Liechtenstein om landets spesielle situasjon

Regjeringen i Fyrstedømmet Liechtenstein,

som viser til punkt 18 i felleserklæringen av 14. mai 1991 fra ministermøtet mellom Det europeiske fellesskap, dets medlemsstater og statene i Det europeiske frihandelsforbund (EFTA),

som erkjenner plikten til å sikre at alle bestemmelser i EØS-avtalen overholdes, og til å anvende dem i god tro,

forventer at det ved anvendelse av EØS-avtalen tas tilbørlig hensyn til Liechtensteins spesielle geografiske situasjon,

mener at det særlig skal antas å foreligge en situasjon som gjør det berettiget å treffe tiltak i henhold til EØS-avtalens artikkel 112, dersom kapitalstrømmen fra en annen avtalepart kan sette den fastboende befolkningens tilgang til fast eiendom i fare, eller dersom antallet statsborgere fra EFs medlemsstater eller de øvrige EFTA-stater eller det samlede antall arbeidsplasser øker i uvanlig høy grad, i begge tilfeller i forhold til den fastboende befolkning.

Erklæring fra regjeringen i Østerrike om beskyttelsestiltak

Østerrike erklærer at på grunn av landets spesielle geografiske situasjon er det tilgjengelige nybyggingsareal (særlig arealet til husbygging) mer begrenset i noen deler av Østerrike enn i andre. Forstyrrelser på eiendomsmarkedet vil dermed kunne føre til alvorlige økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige vanskeligheter innen et distrikt i henhold til bestemmelsen om beskyttelsestiltak i EØS-avtalens artikkel 112 og gjøre det nødvendig å treffe tiltak etter denne artikkel.

Erklæring fra Det europeiske fellesskap

Det europeiske fellesskap er av den oppfatning at erklæringen fra regjeringen i Østerrike om beskyttelsestiltak ikke berører avtalepartenes rettigheter og plikter i henhold til avtalen.

Erklæring fra regjeringen på Island om anvendelse av beskyttelsestiltak i henhold til EØS-avtalen

På bakgrunn av Islands ensidige økonomi og tynt befolkede territorium, erklærer Republikken Island som sin oppfatning at den, uten at det berører forpliktelsene etter avtalen, kan treffe beskyttelsestiltak særlig dersom det ved anvendelsen av avtalen oppstår:

Erklæring fra regjeringen i Sveits om beskyttelsestiltak

På grunn av landets spesielle geografiske og demografiske sitauasjon erklærer Sveits som sin oppfatning at det kan treffe tiltak for å begrense innvandringen fra EØS-landene dersom det oppstår demografisk, sosial eller økologisk ubalanse som følge av EØS-borgernes forflytninger.

Erklæring fra Det europeiske fellesskap

Det europeiske fellesskap er av den oppfatning at erklæringen fra regjeringen i Sveits om beskyttelsestiltak ikke skal berøre avtalepartenes rettigheter og plikter etter avtalen.

Erklæring fra regjeringen i Sveits om innføring av arkitektstudier over diplomnivå ved de tekniske høyskoler

Ved å anmode om at diplomer for arkitekter tildelt ved de sveitsiske tekniske høyskoler tas inn artikkel 11 i direktiv 85/384/EØF, erklærer Det sveitsiske edsforbund at det har til hensikt å innføre en akademisk tilleggsutdannelse av ett års varighet over diplomnivå, avsluttet ved en eksamen, slik at studiet i sin helhet oppfyller kravene i artikkel 4 nr. 1 bokstav a). Forbundskontoret for industri og arbeid skal innføre slik tilleggsutdannelse ved begynnelsen av studieåret 1995/1996.

Erklæring fra regjeringene i Østerrike og Sveits om audiovisuelle tjenester

Under henvisning til rådsdirektiv 89/552/EØF av 3. oktober 1989 om samordning av visse bestemmelser om utøvelse av fjernsynsvirksomhet, fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstatene, erklærer regjeringen i Østerrike og regjeringen i Sveits at de i samsvar med gjeldende EF-rett, som fortolket av De europeiske fellesskaps domstol, har adgang til å treffe egnede tiltak i tilfeller av forflytning med sikte på å omgå deres nasjonale lovgivning.

Erklæring fra regjeringene i Liechtenstein og Sveits om administrativ bistand

Under henvisning til de bestemmelser i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde som omhandler samarbeid mellom tilsynsmyndighetene for finansielle tjenester (bankvirksomhet, investeringsselskaper og handel med verdipapirer), understreker regjeringene i Sveits og Liechtenstein den betydning de tillegger prinsippene om taushetsplikt og spesialisering, og erklærer som sin oppfatning at de opplysninger deres kompetente myndigheter gir, blir behandlet i samsvar med disse prinsippene av de myndigheter som mottar opplysningene. Med forbehold for særskilte tilfeller omhandlet i de aktuelle fellesskapsrettsakter innebærer dette at:

Erklæring fra Det europeiske fellesskap

Det europeiske fellesskap er av den oppfatning at erklæringen fra regjeringene i Liechtenstein og Sveits om administrativ bistand ikke skal berøre avtalepartenes rettigheter og plikter etter avtalen.

Erklæring fra regjeringen i Sveits om anvendelse av beskyttelsestiltak i forbindelse med kapitalbevegelser

På bakgrunn av at tilgangen på landområder til produktiv utnyttelse er særdeles begrenset i Sveits, at den utenlandske etterspørsel etter fast eiendom tradisjonelt har vært høy, og dessuten at andelen av den fastboende befolkning som bor på egen eiendom, er lav i forhold til resten av Europa, erklærer Sveits som sin oppfatning at det kan treffe beskyttelsestiltak særlig dersom kapitalstrømmen fra andre avtaleparter fører til forstyrrelser på eiendomsmarkedet, noe som blant annet kan sette den fastboende befolkningens tilgang til fast eiendom i fare.

Erklæring fra Det europeiske fellesskap

Det europeiske fellesskap er av den oppfatning at erklæringen fra regjeringen i Sveits om anvendelse av beskyttelsestiltak i forbindelse med kapitalbevegelser ikke skal berøre avtalepartenes rettigheter og plikter etter avtalen.

Erklæring fra regjeringen i Norge om direkte tvangskraft for EF-organenes vedtak om pengeforpliktelser rettet til foretak i Norge

Avtalepartene gjøres oppmerksom på at Norges gjeldende forfatning ikke tillater direkte tvangskraft for EF-organenes vedtak om pengeforpliktelser rettet til foretak i Norge. Norge aksepterer at slike vedtak fortsatt kan rettes direkte til foretakene, og at de bør oppfylle sine forpliktelser i samsvar med den nåværende praksis. De nevnte forfatningsrettslige begrensninger i den direkte tvangskraft for EF-organenes vedtak om pengeforpliktelser gjelder ikke for datterselskaper og aktiva på Fellesskapets territorium som tilhører foretak som ligger i Norge.

Dersom det skulle oppstå vanskeligheter, er Norge innstilt på å drøfte spørsmålene og arbeide for en gjensidig tilfredsstillende løsning.

Erklæring fra Det europeiske fellesskap

Situasjonen som det er vist til i Norges ensidige erklæring, vil bli løpende vurdert av Kommisjonen. Den kan på ethvert tidspunkt innlede drøftelser med Norge for å finne tilfredsstillende løsninger på de problemer som måtte oppstå.

Erklæring fra regjeringen i Østerrike om fullbyrdelse av EF-organenes vedtak om pengeforpliktelser på dets territorium

Østerrike erklærer at plikten til å fullbyrde EF-organenes vedtak om å ilegge pengeforpliktelser på dets territorium, bare skal omfatte vedtak med klar hjemmel i EØS-avtalens bestemmelser.

Erklæring fra Det europeiske fellesskap

Etter Fellesskapets oppfatning innebærer erklæringen fra Østerrike at vedtak om å ilegge foretak pengeforpliktelser vil bli fullbyrdet på Østerrikes territorium i den utstrekning vedtakene om å ilegge slike forpliktelser er – om ikke utelukkende – hjemlet i EØS-avtalens bestemmelser.

Kommisjonen kan når som helst innlede drøftelser med regjeringen i Østerrike for å finne tilfredsstillende løsninger på de problemer som måtte oppstå.

Erklæring fra Det europeiske fellesskap om skipsbygging

Det er i Det europeiske fellesskap enighet om gradvis å senke nivået for den kontraktsbetingede produksjonsstøtte som betales til skipsverft. Kommisjonen arbeider med å senke den øvre grense så mye og så fort som det er forenlig med syvende direktiv (90/684/EØF).

Syvende direktiv gjelder til utgangen av 1993. Ved avgjørelsen av om et nytt direktiv er nødvendig, vil Kommisjonen også gjennomgå på ny konkurransesituasjonen innenfor skipsbygging i EØS-området i lys av de fremskritt som er gjort for å redusere eller avskaffe kontraktsbetinget produksjonsstøtte. Når denne gjennomgåelse skal foretas, vil Kommisjonen rådføre seg med EFTA-statene samtidig som det tas tilbørlig hensyn til resultatene av det som er oppnådd i en bredere internasjonal sammenheng, og ha som mål å skape vilkår som gjør at konkurransevridning unngås.

Erklæring fra regjeringen i Irland om protokoll 28 om opphavsrett – internasjonale konvensjoner

Irland erkjenner at artikkel 5 nr. 1 i protokoll 28 pålegger regjeringen i Irland, med forbehold for forfatningsmessige krav, å treffe alle nødvendige tiltak for å etterkomme de oppførte konvensjoner.

Erklæring fra EFTA-statenes regjeringer om pakten om grunnleggende sosiale rettigheter for arbeidstakere

EFTA-statenes regjeringer er alle av den oppfatning at et utvidet økonomisk samarbeid må ledsages av fremskritt for integrasjonsprosessens sosiale dimensjon, som skal oppnås i fullt samarbeid med partene i arbeidslivet. EFTA-statene ønsker å bidra aktivt til utviklingen av den sosiale dimensjon innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. De er derfor glad for det styrkede samarbeidet på det sosiale område som er opprettet med Fellesskapet og dets medlemsstater gjennom denne avtale. I erkjennelsen av hvor viktig det er i denne sammenheng å garantere de grunnleggende sosiale rettigheter for arbeidstakere innen hele EØS-området, støtter de ovennevnte regjeringer de prinsipper og grunnleggende rettigheter som er fastsatt i Pakten av 9. desember 1989 om grunnleggende sosiale rettigheter for arbeidstakere, og minner om nærhetsprinsippet nevnt i pakten. Regjeringene merker seg at det ved gjennomføringen av slike rettigheter må tas tilbørlig hensyn til mangfoldet i nasjonal praksis, særlig når det gjelder hvilken rolle partene i arbeidslivet og tariffavtaler har.

Erklæring fra regjeringen i Østerrike om gjennomføringen av artikkel 5 i direktiv 76/207/EØF med hensyn til nattarbeid

Republikken Østerrike erklærer,

under henvisning til prinsippet om likebehandling nedfelt i denne avtale,

på bakgrunn av Østerrikes plikt etter denne avtale til å innarbeide Fellesskapets regelverk i det østerrikske juridiske system,

i betraktning av de øvrige forpliktelser Østerrike har påtatt seg i henhold til folkeretten, og

av hensyn til de skadelige helsevirkninger av nattarbeid og til kvinnelige arbeidstakeres særlige behov for vern,

at den er villig til å ta hensyn til det særlige behov for vern av kvinnelige arbeidstakere.

Erklæring fra Det europeiske fellesskap

Det europeiske fellesskap er av den oppfatning at den ensidige erklæringen fra regjeringen i Østerrike om gjennomføringen av artikkel 5 i direktiv 76/207/EØF når det gjelder nattarbeid, ikke skal berøre avtalepartenes rettigheter og plikter etter avtalen.

Erklæring fra Det europeiske fellesskap om EFTA-statenes rettigheter ved EF-domstolen

Erklæring fra Det europeiske fellesskap om rettigheter for EFTA-statenes advokater i henhold til felleskapsretten

Fellesskapet forplikter seg til å endre vedtektene for De europeiske fellesskaps domstol og De europeiske felleskaps domstol i første instans slik at befullmektigede oppnevnt for den enkelte sak, når de representerer en EFTA-stat eller EFTAs overvåkningsorgan, kan bistås av en rådgiver eller av en advokat som har rett til å opptre for domstolene i en EFTA-stat. Fellesskapet forplikter seg også til å sikre at advokater som har rett til å opptre for domstolene i en EFTA-stat, kan representere enkeltpersoner og markedsdeltagere ved De europeiske fellesskaps domstol og De europeiske fellesskaps domstol i første instans.

Når slike partsrepresentanter, rådgivere og advokater opptrer for De europeiske fellesskaps domstol og De europeiske fellesskaps domstol i første instans, skal de ha de rettigheter og den immunitet som er nødvendig for fritt å kunne utøve sine verv, på de vilkår som skal fastsettes i domstolenes prosessordning.

Dessuten vil Fellesskapet treffe nødvendige tiltak for å sikre EFTA-statenes advokater de samme rettigheter med hensyn til juridiske privilegier i henhold til fellesskapsretten som advokater i EFs medlemsstater.

Erklæring fra Det europeiske fellesskap om deltakelse av EFTA-statenes sakkyndige i EF-komiteer som gjelder EØS, i henhold til avtalens artikkel 100

Kommisjonen for De europeiske fellesskap bekrefter at anvendelsen av prinsippene fastsatt i artikkel 100 forstås slik at hver EFTA-stat utpeker sine egne sakkyndige. De skal delta på like linje med nasjonale sakkyndige fra EFs medlemsstater i det forberedende arbeid før sammenkalling av de EF-komiteer som er aktuelle for det regelverk saken angår. EF-kommisjonen vil fortsette rådslagningene så lenge det anses nødvendig, inntil Kommisjonen fremlegger sitt forslag i et formelt møte.

Erklæring fra Det europeiske fellesskap om EØS-avtalens artikkel 103

Det er Det europeiske fellesskaps oppfatning at inntil de forfatningsrettslige krav omhandlet i avtalens artikkel 103 nr. 1 er oppfylt av EFTA-statene, kan Fellesskapet utsette den endelige anvendelse av EØS-komiteens beslutning omhandlet i samme artikkel.

Erklæring fra EFTA-statenes regjeringer om EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1

EFTA-statene vil med sikte på å oppnå et ensartet EØS og med forbehold for sine demokratiske institusjoners virkemåte, gjøre sitt beste for å sikre at de nødvendige forfatningsmessige krav oppfylles i samsvar med EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 første ledd.

Erklæring fra Det europeiske fellesskap om transitt i fiskerisektoren

Det er Fellesskapets forståelse at artikkel 6 i protokoll 9 vil få anvendelse også om en gjensidig tilfredsstillende ordning for spørsmålet om transitt ikke er funnet før avtalen trer i kraft.

Erklæring fra Det europeiske fellesskap og regjeringene i Østerrike, Finland, Liechtenstein, Sverige og Sveits om hvalprodukter

Det europeiske fellesskap, Østerrike, Finland, Liechtenstein, Sverige og Sveits erklærer at tillegg 2 tabell I i protokoll 9 ikke berører importforbudet som de anvender for hvalprodukter.

Erklæring fra regjeringen i Sveits om fiskaltoll

Behandlingen med sikte på å omdanne fiskaltoll til intern beskatning er innledet.

Med forbehold for protokoll 5 til avtalen skal Sveits avskaffe fiskaltollen for de tollposisjoner som er oppført i tabellen vedlagt protokoll 5, forutsatt at de nødvendige forfatningsmessige endringer og lovendringer er godkjent i samsvar med den nasjonale lovgivning på det tidspunkt den interne beskatning iverksettes.

Det skal holdes en folkeavstemning om dette innen utgangen av 1993.

Dersom den forfatningsbestemte folkeavstemningen får positivt utfall, vil Sveits gjøre sitt beste for å omdanne fiskaltoll til interne skatter innen utgangen av 1996.

Erklæring fra Det europeiske fellesskap om bilaterale avtaler

Fellesskapet anser

til tross for at avtalene er nedfelt i særskilte rettslige dokumenter, som en del av det samlede resultat av forhandlingene og en vesentlig del av grunnlaget for godkjennelse av EØS-avtalen.

Fellesskapet forbeholder seg derfor retten til å utsette inngåelsen av EØS-avtalen inntil vedkommende EFTA-stater har underrettet Kommisjonen om at de ovennevnte bilaterale avtaler er ratifisert. Videre tar Fellesskapet forbehold for sitt standpunkt til hvilke følger det vil få dersom avtalene ikke blir ratifisert.

Erklæring fra regjeringen i Sveits om avtalen mellom EØF og Det sveitsiske edsforbund om godstransport på vei og med jernbane

Sveits skal bestrebe seg på å ratifisere den bilaterale avtalen mellom EØF og Det sveitsiske edsforbund om godstransport på vei og med jernbane innen EØS-avtalen ratifiseres, men fastholder at EØS-avtalen og nevnte bilaterale avtale må anses som særskilte rettslige dokumenter med egen verdi.

Erklæring fra regjeringen i Østerrike om avtalen mellom EØF og republikken Østerrike om godstransitt på vei og med jernbane

Østerrike skal bestrebe seg på å ratifisere den bilaterale avtalen mellom EØF og Republikken Østerrike om godstransitt på vei og med jernbane innen EØS-avtalen ratifiseres, men fastholder at EØS-avtalen og nevnte bilaterale avtale må anses som særskilte juridiske dokumenter med egen verdi.

Erklæring fra EFTA-statenes regjeringer om låne- og tilskuddsordningen

EFTA-statene er av den oppfatning at de «formålstjenlige og rimelige løsninger» nevnt i felleserklæringen om låne- og tilskuddsordningen enten bør ha som følge at en EFTA-stat som tiltrer Fellesskapet, ikke skal pålegges økonomiske forpliktelser inngått gjennom låne- og tilskuddsordningen etter vedkommende stats tiltredelse til Fellesskapet, eller at denne stats bidrag til EFs alminnelige budsjett skal justeres tilsvarende.

Erklæring fra regjeringene i EFTA-statene om en domstol i første instans

EFTA-statene vil opprette en domstol i første instans for konkurransesaker dersom det blir behov for det.

Om multilateral/diagonal kumulasjon for handel med varer, herunder tekstiler

Brussel,

Herr Generaldirektør,

Under henvisning til våre drøftinger i HLNG og i Luxemburg 21. oktober 1991 vil jeg få lov til å foreslå følgende:

Mitt forslag går ut på at EF- og EFTA-statene, innenfor rammen av sine forhandlinger om preferanseavtaler med Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia osv., skal samarbeide om å opprette et system for multilateral/diagonal kumulasjon for handel med varer, herunder tekstiler. Det bør også undersøkes om de nåværende administrative ordninger fra 1984 om tekstiler mellom Østerrike-EF og Sveits-EF bør utvides til å omfatte andre EFTA-stater.

Jeg tør foreslå at disse spørsmål tas opp i løpet av første halvdel av 1992, i forbindelse med den ordinære informasjonsutveksling mellom EF-kommisjonens kontorer og representanter for EFTA-statene og EFTA-sekretariatet, med henblikk på å kunne iverksette resultatene snarest mulig.

Motta, Herr Generaldirektør, forsikringen om min høyaktelse.

Hannes Hafstein, Ambassadør
Sjef for den islandske delegasjon
til De europeiske fellesskap

Generaldirektør Horst G. Krenzler
Kommisjonen for De europeiske fellesskap
Generaldirektorat I
Avenue d'Auderghem 35
Brussel

Brussel,

Ambassadør H. Hafstein
Sjef for EFTA-delegasjonen
EFTA-sekretariatet
Rue Arlon 118
1040 Brussel

Herr Ambassadør,

Jeg erkjenner hermed mottagelsen idag av Deres brev om opprinnelsesregler for foredlede produkter.

Jeg har merket meg Deres forslag. Jeg vil se nærmere på dem sammen med vedkommende kontor i Kommisjonen og medlemsstatene med henblikk på å holde forhåndsdrøftelser om saken. Jeg vil ta kontakt snarest mulig angående et tidspunkt for slike drøftelser i løpet av første halvår 1992.

Med hilsen,

Horst G. Krenzler
Sjef for delegasjonen for
Kommisjonen for
De europeiske fellesskap

Om den rådgivende komité for bankspørsmål og forsikringskomiteen

Brussel,

Ambassadør H. Hafstein
Sjef for EFTA-delegasjonen
EFTA-sekretariatet
Rue Arlon 118
1040 Brussel

Herr Ambassadør,

Under henvisning til avtalen mellom Fellesskapet, dets medlemsstater og EFTA-statene om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, som ble parafert idag, har jeg den ære å bekrefte overfor Dem at når det gjelder Den rådgivende komité for bankspørsmål, får artikkel 100 i EØS-avtalen anvendelse for de oppgaver der komiteen bistår Kommisjonen i å utføre den utøvende myndighet som er tildelt den av Rådet. Når det gjelder andre oppgaver for Den rådgivende komité for bankspørsmål, vil representanter for Kommisjonen og komiteens formann utveksle opplysninger og rådføre seg med representanter for vedkommende myndigheter i EFTA-statene før og etter komiteens møter. Ordningen får tilsvarende anvendelse for Forsikringskomiteen så snart det relevante regelverk er vedtatt i EF og deretter integrert i EØS-avtalen.

Med hilsen,
Horst G. Krenzler
Sjef for delegasjonen for
Kommisjonen for
De europeiske fellesskap

Brussel,

Herr Generaldirektør,

Jeg har den ære å erkjenne mottagelsen idag av Deres brev med følgende ordlyd:

«Under henvisning til avtalen mellom Fellesskapet, dets medlemsstater og EFTA-statene om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, som ble parafert idag, har jeg den ære å bekrefte overfor Dem at når det gjelder Den rådgivende komité for bankspørsmål, får artikkel 100 i EØS-avtalen anvendelse for de oppgaver der komiteen bistår Kommisjonen i å utføre den utøvende myndighet som er tildelt den av Rådet. Når det gjelder andre oppgaver for Den rådgivende komité for bankspørsmål, vil representanter for Kommisjonen og komiteens formann utveksle opplysninger og rådføre seg med representanter for vedkommende myndigheter i EFTA-statene før og etter komiteens møter. Ordningen får tilsvarende anvendelse for Forsikringskomiteen så snart det relevante regelverk er vedtatt i EF og deretter integrert i EØS-avtalen.»

Motta, Herr Generaldirektør, forsikringen om min høyaktelse.

Hannes Hafstein, Ambassadør
Sjef for den islandske
delegasjon til De europeiske
fellesskap

Generaldirektør Horst G. Krenzler
Kommisjonen for De europeiske fellesskap
Generaldirektorat I
Avenue d'Auderghem 35
Brussel

Om Crest-komiteen

Brussel,

Ambassadør H. Hafstein
Sjef for EFTA-delegasjonen
EFTA-sekretariatet
Rue d'Arlon 118
1040 Brussel

Sak: Gjennomføring av protokoll 31 til EØS-avtalen. CREST-komiteen.

Herr Ambassadør,

Som kjent fastsetter artikkel 1 nr. 1 bokstav d) i protokoll 31 i utkastet til EØS-avtale særskilte bestemmelser om EFTA-statenes tilknytning til arbeidet i Komiteen for teknisk og vitenskapelig forskning (CREST). På bakgrunn av diskusjonen under det nylig avholdte møtet mellom CREST og EFTA 29. november 1991, vil jeg gjerne fremlegge Kommisjonens oppfatning av hvordan nevnte bestemmelser bør gjennomføres.

På grunnlag av rådsresolusjonen fra 1974 om opprettelse av CREST og etter EØS-avtalens ikrafttredelse vil CREST med hensyn til sin rådgivende funksjon i saker knyttet til teknisk og vitenskapelig forskning reelt sett ha tre oppgaver:

Det anses som ønskelig at synspunktene til sakkyndige fra EFTA-statene tas i betraktning med hensyn til den tredje oppgaven.

Uten at pågående kontakter innenfor rammen av Luxemburg-erklæringen av 1984 berøres, bør derfor EFTA-statene etter EØS-avtalens ikrafttredelse inviteres til å la sakkyndige delta i møtene i CREST når komiteen møtes i forbindelse med sistnevnte oppgave. Deres synspunkter vil bli nedtegnet i protokollen. Kopi av forslag til protokoll vil på vanlig måte bli distribuert til alle deltakere for kommentarer før endelig versjon utarbeides. EFTA-statene vil på samme måte som EFs medlemsstater få tilsendt foreløpig forslag til arbeidsplan seks måneder i forveien samt relevant dokumentasjon til møter der saker som angår EØS vil bli tatt opp, så snart dokumentasjonen er tilgjengelig.

Med hilsen,
Horst G. Krenzler

Brussel,

Herr generaldirektør,

Jeg har den ære å erkjenne mottakelsen av Deres brev i dag som lyder:

«Sak: Gjennomføring av protokoll 31 til EØS-avtalen. CREST-komiteen.

Som kjent fastsetter artikkel 1 nr. 1 bokstav d) i protokoll 31 i utkastet til EØS-avtale særskilte bestemmelser om EFTA-statenes tilknytning til arbeidet i Komiteen for teknisk og vitenskapelig forskning (CREST). På bakgrunn av diskusjonen under det nylig avholdte møtet mellom CREST og EFTA 29. november 1991, vil jeg gjerne fremlegge Kommisjonens oppfatning av hvordan nevnte bestemmelser bør gjennomføres.

På grunnlag av rådsresolusjonen fra 1974 om opprettelse av CREST og etter EØS-avtalens ikrafttredelse vil CREST med hensyn til sin rådgivende funksjon i saker knyttet til teknisk og vitenskapelig forskning reelt sett ha tre oppgaver:

Det anses som ønskelig at synspunktene til sakkyndige fra EFTA-statene tas i betraktning med hensyn til den tredje oppgaven.

Uten at pågående kontakter innenfor rammen av Luxemburg-erklæringen av 1984 berøres, bør derfor EFTA-statene etter EØS-avtalens ikrafttredelse inviteres til å la sakkyndige delta i møtene i CREST når komiteen møtes i forbindelse med sistnevnte oppgave. Deres synspunkter vil bli nedtegnet i protokollen. Kopi av forslag til protokoll vil på vanlig måte bli distribuert til alle deltakere for kommentarer før endelig versjon utarbeides. EFTA-statene vil på samme måte som EFs medlemsstater få tilsendt foreløpig forslag til arbeidsplan seks måneder i forveien samt relevant dokumentasjon til møter der saker som angår EØS vil bli tatt opp, så snart dokumentasjonen er tilgjengelig.»

Motta, herr generaldirektør, forsikringen om min høyaktelse.

Ambassadør Hannes Hafstein
Sjef for Islands delegasjon
til De europeiske fellesskap

Herr Horst G. Krenzler
Generaldirektør
Generaldirektorat I
Kommisjonen for De europeiske fellesskap
Avenue d'Auderghem 35
Brussel

Om tilleggsopplysninger om budsjettspørsmål i forbindelse med EFTA-statens deltagelse i visse fellesskapsvirksomheter

Brussels,

Ambassadør H. Hafstein
Sjef for EFTA-delegasjonen
EFTA-sekretariatet
Rue d'Arlon 118
1040 Brussel

Sak: Tilleggsopplysninger om budsjettspørsmål med hensyn til EFTA-statenes bidrag til visse fellesskapsvirksomheter.

Herr Ambassadør,

Artikkel 82 i EØS-avtalen fastsetter de vilkår som gjelder EFTA-statenes finansielle bidrag til visse fellesskapsvirksomheter. Forøvrig fastlegger protokoll 32, som er vedlagt avtalen, de finansregler som er nødvendige for gjennomføring av bidraget.

Da forhandlingene om protokoll 32 pågikk, mente begge parter at det var ønskelig å gi EFTA-statene endel utfyllende detaljer – med tanke på interne EF-rutiner – om den budsjettmessige behandlingen av EFTA-statenes bidrag med hensyn til både utforming og gjennomføring.

Jeg har nå den ære å sende Dem som vedlegg den tilleggsinformasjon som jeg mener vil være nyttig på det nåværende stadium. Disse detaljene er selvfølgelig i samsvar med situasjonen slik den fremstår ifølge det någjeldende regelverk.

Jeg håper disse opplysningene vil klargjøre situasjonen for Dem, og at de vil bidra til å legge forholdene til rette for å gjennomføre det finansielle samarbeid man er blitt enig om i EØS-avtalen.

Med hilsen,
Horst G. Krenzler

Om EFTA-statenes beregning av hver enkelt stats bidrag til låne- og tilskuddsordningen

Brussel,

Herr Generaldirektør,

På vegne av EFTA-statene vil jeg få opplyse Dem om at på Ministermøtet i Luxemburg 21. oktober 1991 ble EFTA-statene enige om å beregne den enkeltes bidrag til låne- og tilskuddsordningen på grunnlag av bruttonasjonalinntekt etter markedspris for de siste tre årene.

Hannes Hafstein, Ambassadør

Sjef for den islandske

delegasjon til De europeiske

fellesskap

Generaldirektør Horst G. Krenzler

Kommisjonen for De europeiske fellesskap

Generaldirektorat I

Avenue d'Auderghem 35

Brussel

Brussel,

Ambassadør Hannes Hafstein

Sjef for den islandske

delegasjon til De europeiske

fellesskap

Herr Ambassadør,

Jeg erkjenner hermed mottagelsen idag av Deres brev med følgende ordlyd:

«På vegne av EFTA-statene vil jeg få opplyse Dem om at på Ministermøtet i Luxemburg 21. oktober 1991 ble EFTA-statene enige om å beregne den enkeltes bidrag til låne- og tilskuddsordningen på grunnlag av bruttonasjonalinntekt etter markedspris for de siste tre årene.»

Med hilsen,

Horst G. Krenzler

Sjef for delegasjonen for

Kommisjonen for De

europeiske fellesskap

Brev nr. 1

Brussel,

Herr ambassadør,

Jeg har den ære å vise til drøftelsene om ordninger for handel med visse landbruksvarer mellom Fellesskapet og Norge som har funnet sted innenfor rammen av forhandlingene om en EØS-avtale, samt til protokoll 42 som er knyttet til den nevnte avtale.

Jeg bekrefter at drøftelsene har gitt følgende resultater:

Denne brevveksling skal godkjennes av avtalepartene i samsvar med deres fremgangsmåter.

Jeg ville være takknemlig for å få Deres bekreftelse på at Regjeringen i Kongeriket Norge er enig i innholdet av dette brev.

Motta, herr ambassadør, forsikringen om min høyaktelse.

På vegne av

Rådet for De europeiske fellesskap

Brev nr. 2

Brussel,

Herr ...,

Jeg har æren av å bekrefte mottagelse av Deres brev av dags dato med følgende innhold:

«Jeg har den ære å vise til drøftelsene om ordninger for handel med visse landbruksvarer mellom Fellesskapet og Norge som har funnet sted innenfor rammen av forhandlingene om en EØS-avtale, samt til protokoll 42 som er knyttet til den nevnte avtale.

Jeg bekrefter at drøftelsene har gitt følgende resultater:

Denne brevveksling skal godkjennes av avtalepartene i samsvar med deres fremgangsmåter.

Jeg ville være takknemlig for å få Deres bekreftelse på at Regjeringen i Kongeriket Norge er enig i innholdet av dette brev.»

Jeg har den ære å bekrefte at min Regjering er enig i innholdet av dette brev.

Motta, herr ..., forsikringen om min høyaktelse.

På vegne av

Regjeringen i Kongeriket Norge

Vedlegg I. Ordning mellom Det europeiske økonomiske fellesskap og Kongeriket Norge om gjensidig handel med ost.

For det formål å fremme en harmonisk utvikling av handelen med landbruksvarer og under hensyntagen til drøftelsene som har funnet sted innenfor rammen av forhandlingene om en EØS-avtale, er Det europeiske økonomiske fellesskap og Kongeriket Norge blitt enige om å inngå en ny ordning^​1 om sin gjensidige handel med ost. I betraktning av at det er i Fellesskapets og Norges felles interesse å tilby forbrukerne flere typer importert ost i tillegg til ost av innenlandsk produksjon, er bestemmelsene i ordningen som følger:

Ost som hører under KN-posisjon 0406, med opprinnelse i Norge og ledsaget av et godkjent sertifikat^​2:

I denne forbindelse er de enige om å utveksle regelmessig informasjon om pristilbud og alle andre nyttige opplysninger om markedet for innenlandske og importerte osteslag.

Dersom det oppstår vanskeligheter når det gjelder prisene som forlanges, vil partene snarest mulig samrå seg med hverandre på anmodning av en av dem for å vedta passende korrigeringstiltak.

Vedlegg II. Ordning mellom Det europeiske økonomiske fellesskap og Kongeriket Norge om gjensidig handel med visse hagebruksprodukter.

For det formål å fremme en harmonisk utvikling av handelen med landbruksvarer, og under hensyntagen til drøftelsene som har funnet sted innenfor rammen av forhandlingene om en EØS-avtale, er Det europeiske økonomiske fellesskap og Kongeriket Norge blitt enige om å inngå en tosidig ordning om handel med visse hagebruksprodukter, og bestemmelsene i ordningen er som følger:

Vedlegg III. Tollinnrømmelser gitt av Kongeriket Norge til Det europeiske økonomiske fellesskap

Fra det tidspunkt EØS-avtalen trer i kraft, vil Kongeriket Norge avskaffe importavgifter for de produkter som er oppført nedenfor, og som har sin opprinnelse i Det europeiske økonomiske fellesskap.

Vedlegg IV. Opprinnelsesregler

(2) Følgende produkter skal anses som fremstilt i sin helhet enten i Fellesskapet eller i Norge:

(3) Emballasje, herunder beholdere presentert sammen med det emballerte produkt, skal ikke regnes som en del av produktet ved bestemmelse av om det er fremstilt i sin helhet, og det skal ikke være nødvendig å fastslå hvorvidt slik emballasje eller slike beholdere er opprinnelsesprodukter eller ikke.

(2) Bevis på at vilkårene i første ledd er oppfylt, skal leveres til tollmyndighetene i importlandet i samsvar med artikkel 13 nr. 2 i protokoll 4 til EØS-avtalen.

(2) Dokumentene omhandlet i første ledd skal tydelig vise vedkommende produkts opprinnelse ved bruk av ordene «Fellesskapet» eller «Norge» på ett av avtalespråkene, etterfulgt av bokstavene «AGRI» i parentes. Med hensyn til fakturaerklæringen skal denne påtegningen erstatte henvisningen til «EØS preferanseopprinnelse» i teksten til erklæringen gitt i tillegg IV i protokoll 4 til EØS-avtalen.

(3) Uten hensyn til første og annet ledd skal sertifikatene omhandlet i vedlegg I for ost godtas som gyldig opprinnelsesbevis i denne avtales forstand uten at det skal være nødvendig å fremlegge varesertifikat EUR.1 eller fakturaerklæring.

Tillegg

Liste over produkter omhandlet i nr. 2 som er undergitt andre vilkår enn kravet om fremstilling i sin helhet