EØS-avtalen – Protokoll 19 om sjøtransport

IdentAVT-1992-05-02-1-P19
KorttittelEØS-avtalen – Protokoll 19 om sjøtransport
Tittel (originalspråk)The EEA Agreement – Protocol 19 on maritime transport
Ikrafttredelsesdato01-01-1994

Avtalepartene skal seg imellom ikke anvende tiltakene nevnt i rådsforordning (EØF) nr. 4057/86 (EFT nr. L 378 av 31.12.1986, s. 14) og nr. 4058/86 (EFT nr. L 378 av 31.12.1986, s. 21) og rådsvedtak 83/573/EØF (EFT nr. L 332 av 28.11.1983, s. 37) eller andre lignende tiltak, forutsatt at det avledede regelverk om sjøtransport som er inntatt i avtalen, gjennomføres fullt ut.

Avtalepartene vil samordne sine forholdsregler og tiltak overfor tredjestater og selskaper i tredjestater på sjøtransportområdet i samsvar med følgende bestemmelser:

1.Dersom en avtalepart beslutter å overvåke visse tredjestaters virksomhet innen fraktfart, skal den underrette EØS-komiteen, og den kan foreslå for andre avtaleparter at de deltar i tiltakene.
2.Dersom en avtalepart beslutter å gjøre diplomatiske henvendelser overfor en tredjestat som svar på en hindring eller en trussel om å hindre adgangen til last i internasjonal skipsfart, skal den underrette EØS-komiteen. De øvrige avtaleparter kan beslutte å delta i slike diplomatiske henvendelser.
3.Dersom en avtalepart akter å beslutte tiltak eller forholdsregler overfor en tredjestat og/eller redere i tredjestater som svar på blant annet illojal priskonkurranse fra enkelte redere i tredjestater som deltar i internasjonal linjefart, eller på hindringer eller trusler om å hindre adgangen til last i internasjonal skipsfart, skal avtaleparten underrette EØS-komiteen om dette. Avtaleparten som iverksetter tiltakene eller forholdsreglene kan, når det er formålstjenlig, be de øvrige avtaleparter om å samarbeide om dem.

De øvrige avtaleparter kan beslutte de samme tiltak eller forholdsregler innen sitt eget jurisdiksjonsområde. Når en avtaleparts tiltak eller forholdsregler omgås via territoriet til andre avtaleparter som ikke har besluttet tiltak eller forholdsregler kan den avtalepart hvis tiltak eller forholdsregler omgås, gjøre det som er nødvendig for å rette opp situasjonen.

4.Dersom en av avtalepartene ønsker å forhandle frem ordninger med lastdeling som beskrevet i rådsforordning (EØF) nr. 4055/86 (EFT nr. L 378 av 31.12.1986, s. 1) artikkel 5 nr. 1 og artikkel 6 eller å utvide anvendelsesområdet for bestemmelsene i forordningen, som fastsatt i forordningens artikkel 7, til å gjelde statsborgere i en tredjestat, skal den underrette EØS-komiteen om dette.

Dersom en eller flere av de andre avtaleparter motsetter seg den planlagte forholdsregel, skal EØS-komiteen forsøke å finne en tilfredsstillende løsning. Dersom avtalepartene ikke kommer frem til enighet, kan passende tiltak treffes. Dersom ingen andre midler kan benyttes, kan tiltakene omfatte opphevelse mellom avtalepartene av prinsippet om adgang til å yte sjøtransporttjenester, fastsatt i forordningens artikkel 1.

5.Såfremt det er mulig, skal underretningene nevnt i nr. 1 til 4 gis i god tid for at avtalepartene skal kunne samordne sine tiltak.
6.Etter anmodning fra en avtalepart skal avtalepartene rådføre seg med hverandre om skipsfartsspørsmål som behandles i internasjonale organisasjoner, og om de forskjellige sider ved utviklingen som har funnet sted i forholdet mellom avtaleparter og tredjestater innen skipsfart, og om hvorledes bilaterale eller multilaterale avtaler inngått på dette området virker.