§ 1.^​1Lovens virkeområde.

Denne loven gjelder for hele landet. Departementet^​2 kan likevel fastsette at loven ikke skal gjelde i en kommune eller del av den. Før departementet avgjør saken, skal kommunestyret, fylkesutvalget og fylkesmannen ha hatt høve til å uttale seg.

For driftsbygninger for jord- eller skogbruk som nevnt i § 81 og for sportshytter, sommerhus, kolonihagehus m.v. som nevnt i § 82, gjelder loven bare i den utstrekning det er bestemt i eller i medhold av disse paragrafer.

§ 2.Område som grenser til tettbygd strøk i nabokommune.

Etter søknad fra kommunestyret kan departementet^​1 bestemme at en begrenset del av kommunens område som grenser til tettbygd strøk^​2 i nabokommune, skal høre under nabokommunen ved anvendelse av loven.^​3 Før slikt vedtak blir gjort, skal kommunestyret i nabokommunen ha hatt høve til å uttale seg. I saker som gjelder vedkommende område skal en representant som velges av den kommune hvor området ligger, tiltre bygningsrådet.^​4

§ 3.^​1Vedtekt.

Ved vedtekt kan det for en kommune eller del av kommune fastsettes de lempinger, skjerpelser, tillegg eller unntak fra bestemmelsene i denne loven som finnes påkrevd under hensyn til forholdene på stedet, dersom loven ikke bestemmer noe annet.

Bestemmelsene i lovens kapitler, I, II, VII, XV, XVI og XVII kan likevel ikke fravikes ved vedtekt, med mindre det er særskilt sagt i vedkommende bestemmelse. Lovens bestemmelser om ekspropriasjon og refusjon^​2 kan ikke fravikes til skade for grunneiere eller rettighetshavere. Heller ikke kan det ved vedtekt gjøres lempinger i bestemmelsene i §§ 65 første ledd eller 66 nr. 1.

§ 4.^​1Fastsetting av vedtekt.

Vedtekt gis av kommunestyret etter at bygningsrådet er gitt anledning til å uttale seg. Dersom ikke annet er bestemt i denne lov, må vedtekten stadfestes av departementet^​2 for å bli gyldig. Ved stadfestingen kan departementet gjøre de endringer som finnes påkrevd.

Endring i eller oppheving av vedtekt skjer på samme måte.

§ 5.Pålegg om vedtekt.

Når departementet^​1 finner det påtrengende nødvendig, kan det pålegge en kommune å gi vedtekt eller å endre eller oppheve gjeldende vedtekt. Blir pålegget ikke etterkommet innen en fastsatt frist, kan departementet gi de vedtektsbestemmelser det finner påkrevd.

§ 6.Forskrift.

Departementet^​1 kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i denne loven.

§ 7.^​1Dispensasjon.

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet, dersom ikke annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse, etter søknad gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser i denne lov, vedtekt eller forskrift eller fra reguleringsplan. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.

Midlertidig dispensasjon kan gis tidsbestemt eller for ubestemt tid og innebærer at søkeren ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg uten utgift for kommunen må fjerne eller endre det utførte eller opphøre med midlertidig tillatt bruk eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, å gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjon kan gjøres betinget av erklæring der også eier (fester) for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet, og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst.

Før bygningsrådet gjør vedtak, skal naboer og gjenboere varsles på den måten som er nevnt i § 94 nr. 3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknaden fremmes samtidig med søknaden om tillatelse etter § 93 eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser.

I enkeltsaker der bygningsrådet ikke har kompetanse skal bygningsrådet gi uttalelse før saken behandles av vedkommende dispensasjonsmyndighet.

§ 8.^​1Delegasjon av kommunestyrets myndighet til formannskapet.

Kommunestyret kan delegere sin myndighet etter loven til formannskapet. Dette gjelder ikke gjøremål etter lovens kapittel I, kapittel II, med unntak av §§ 9 annet ledd og 14 nr. 2, kapittel III-IV, med unntak av § 28 nr. 2 annet punktum og §§ 35 nr. 1 første ledd, 36, 37, 69 nr. 4 eller 109 annet ledd.

§ 8 a.(Opphevet)

§ 9.^​1Bygningsråd, reguleringsråd og fasaderåd.

I hver kommune skal det være et bygningsråd.^​2 Bygningsrådet skal utføre de gjøremål som er lagt til rådet i denne lov, forskrift og vedtekt, og føre tilsyn med at bygningslovgivningen holdes i kommunen.^​3 Kommunestyret kan legge andre gjøremål til bygningsrådet.

Kommunestyret kan gi generelle retningslinjer for virksomheten.

Bygningsrådet skal søke samarbeid med andre offentlige myndigheter som har interesser innenfor rådets arbeidsområde og innhente uttalelse i spørsmål som hører under vedkommende myndighets sakområde.

Ved vedtekt^​4 kan det gis bestemmelse om å opprette særskilt reguleringsråd og om dets sakområde. I tilfelle skal bestemmelsene om sammensetning og saksbehandling for bygningsrådet^​5 gjelde tilsvarende for reguleringsrådet. Ved vedtekt kan det også bestemmes at flere kommuner skal ha felles bygningsråd eller reguleringsråd.

Kommunen kan opprette et konsultativt fasaderåd.

§ 10.^​1Bygningsrådets sammensetning.

Kommunestyret kan fastsette et annet medlemstall enn nevnt i første ledd. Medlemstallet kan ikke settes lavere enn 3.

§ 11.^​1Valg av medlemmer til bygningsrådet.

Medlemmer med varamenn velges for kommunevalgperioden. Valget foregår som forholdsvalg når noe medlem av kommunestyret krever det. I så fall skal bestemmelsen i § 7 annet ledd i lov nr. 1 av 12 november 1954 om styret i herreds- og bykommunene gjelde tilsvarende.

Den som har vært medlem, kan nekte å motta valg i så lang tid som han har gjort tjeneste.

§ 12.^​1Bygningsrådets møter.^​2

Må det antas at det kan oppstå spørsmål om ugildhet (jfr. lov av 12. november 1954 om styret i herreds- og bykommunene § 31, jfr. § 15), innkalles også varamannen til møtet.

I stedet for tjenestemann som nevnt i første ledd kan annen faglig kvalifisert representant for vedkommende administrasjon møte.

Bygningsrådet kan tillate andre interesserte å møte og uttale seg.

Ved vedtekt^​3 som er gyldig uten departementets stadfesting kan det vedtas at også andre tjenestemenn enn dem som er nevnt i nr. 4 første punktum skal delta i bygningsrådets møter.

§ 13.^​1Bygningssjef, reguleringssjef m.v.

Kommunestyret kan opprette stillinger som bygningssjef og reguleringssjef og kan bestemme at det skal tilsettes tekniske og andre kyndige tjenestemenn.

Hvor bygningssjef ikke er tilsatt, utføres de gjøremål som er pålagt denne, av formannen i bygningsrådet.

§ 14.^​1Bygningssjefens gjøremål. Delegasjon.

Før kommunestyret gjør vedtak om delegasjon, skal bygningsrådet og bygningssjefen ha hatt høve til å uttale seg. Fylkesmannen skal underrettes om vedtaket.

Bygningsrådet kan selv treffe beslutning om delegasjon i enkeltsaker og ellers for et avgrenset, kort tidsrom.

§ 14 a.^​1Fylkeskommunens administrasjon. Delegasjon.

§ 15.^​1Fylkeskommunen – Fylkesmannen – Delegasjon av departementets myndighet.

Fylkeskommunen skal så langt det er mulig gi kommuner og bygningsråd hjelp og veiledning med deres gjøremål etter denne loven. Til fremme av samarbeid om planleggingsvirksomheten innen fylket kan fylkesutvalget oppnevne rådgivende utvalg, jfr. § 17 a nr. 3 annet ledd.

Departementet^​2 kan overføre myndighet som det har etter loven, til fylkesutvalget eller fylkesmannen. Gjøremål som på denne måte er lagt til fylkesutvalget, kan fylkestinget legge til faste utvalg i samsvar med bestemmelsen i lov 16 juni 1961 nr. 1 om fylkeskommuner § 27. Myndighet til å gi forskrift og til å stadfeste fylkesplanvedtekter og region- og generalplanvedtekter kan ikke overføres fra departementet. Departementets myndighet til å samtykke i ekspropriasjon kan bare overføres til fylkesmannen.

Etter at vedkommende kommune har hatt høve til å uttale seg, avgjør fylkesmannen i tvilstilfelle om et område skal anses som tettbygd strøk etter bestemmelsene i denne lov.^​3

Fylkeskommunen skal bistå fylkesmannen med de gjøremål som legges til ham. I nødvendig utstrekning kan departementet gi nærmere bestemmelser om dette.

§ 16.Departementet.

Vedkommende departement^​1 er den sentrale bygningsmyndighet.

Departementet^​2 kan oppnevne rådgivende utvalg til hjelp ved behandling av spørsmål som krever særlig kyndighet.

§ 17.^​1Klage.

Avgjerder av bygningsrådet kan påklages til departementet.^​2 Klagen settes skriftlig fram for bygningsrådet, som enten kan omgjøre avgjerda dersom det finner klagen begrunnet, eller gi uttalelse om klagen og sende saken til departementet.

Avgjerder av myndighet som nevnt i § 14 nr. 2 første ledd pkt. a og b, kan påklages til departementet. Klagen settes skriftlig fram for vedkommende myndighet, som kan omgjøre avgjerda dersom den finner klagen begrunnet. I motsatt fall forelegges saken for bygningsrådet, som behandler saken etter bestemmelsene i første ledd annet punktum.

Avgjerder av fylkesutvalget og fylkesmannen i medhold av denne loven kan påklages til departementet. Avgjerd som fylkesutvalget eller fylkesmannen har tatt i klagesak i henhold til fullmakt etter § 15 annet ledd, kan likevel ikke påklages videre. Klagen settes fram skriftlig for det forvaltningsorgan som har gjort vedtak og sendes fra dette til departementet sammen med uttalelse om klagen.

Bestemmelsene i foranstående ledd gjelder tilsvarende for avgjerder som er tatt av utvalg i henhold til fullmakt etter § 15 annet ledd annet punktum.

§ 17 a.^​1Fylkesplan.

Fylkesplanen bør således omfatte:

Fylkesplanen skal legges til grunn ved utbyggingen innen de fylkeskommunale og kommunale virksomhetsfelter i fylket og tjene som rettleiing ved utarbeidingen av regionplaner, generalplaner og reguleringsplaner.

Dersom det under utbygging innen de statlige virksomhetsfelter blir aktuelt å fravike fylkesplanens forutsetninger, skal vedkommende statsorgan ta spørsmålet opp med fylkeskommunenes planleggingsmyndigheter.

Departementet^​2 skal føre tilsyn med at plikten i samsvar med første ledd blir oppfylt og skal i tilfelle ta spørsmålet om utarbeiding av fylkesplan opp med fylkeskommunen.

Når det finnes hensiktsmessig og forsvarlig, kan fylkesplan utarbeides for avgrensede geografiske områder innen fylket og for enkelte av de tiltak fylkesplanarbeidet omfatter. Departementet kan gi bestemmelser om dette etter at fylkeskommunen har hatt høve til å uttale seg.

Departementet kan gi bestemmelser om samarbeid mellom 2 eller flere fylkeskommuner – idet Oslo kommune i denne forbindelse likestilles med en fylkeskommune – om fylkesplanlegging. Herunder kan departementet gi bestemmelser om oppretting av de nødvendige samarbeidsorganer, om hvilke oppgaver samarbeidet skal gjelde, og om hvilket geografisk område det skal omfatte. Før slike bestemmelser gis, skal vedkommende fylkeskommuner – og i tilfelle Oslo kommune – ha hatt høve til å uttale seg.

Fylkeskommunen skal forestå sekretærarbeidet. Kommunale og statlige organer i fylket skal yte nødvendig bistand i planarbeidet, og skal herunder delta i de samarbeidsutvalg som måtte bli bestemt av fylkesutvalget, jfr. § 15 første ledd. Det samme gjelder andre statlige distriktsorganer når fylket helt eller delvis faller under deres virkeområde. Fylkesmannen skal føre tilsyn med at statlige organer oppfyller sin plikt til å yte bistand. Etter at fylkesutvalget og vedkommende organ har uttalt seg, kan Kongen frita kommunalt eller statlig organ for å delta i samarbeidsutvalg. Saken sendes gjennom fylkesmannen til departementet. Sentrale statsorganer skal yte nødvendig bistand.

Fylkeskommunen skal på et så tidlig tidspunkt som råd er, søke samarbeid med organisasjoner m.v. som har interesser i planarbeidet. For samarbeidet med slike organisasjoner m.v. som i særlig grad har interesser i planarbeidet, kan det opprettes særlige fagutvalg med representanter for vedkommende organisasjoner og fylkeskommunen og – i tilfelle det finnes grunn til det – andre av de offentlige organer som er nevnt i annet ledd.

§ 17 b.^​1Fylkesplanvedtekt.

Ved fylkesplanvedtekt kan det fastsettes at bestemte arealer innenfor fylkesplanområdet ikke kan tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i fylkesplanen. Hvis vedtatt plan ikke foreligger, kan det på samme måte fastsettes at bestemte arealer ikke kan nyttes på annen måte enn vanlig der arealet ligger, og heller ikke tas i bruk på en måte som i vesentlig grad ville kunne vanskeliggjøre planleggingen eller gjennomføringen av planen.

Vedtekten kan gjøres gjeldende for et tidsrom av inntil 10 år. Hvor forholdene gjør det nødvendig, kan departementet forlenge gyldighetstiden for vedtekten med inntil 5 år om gangen.

Fylkeskommunen skal utarbeide forslag til fylkesplanvedtekt, når det er påkrevd. Fylkesutvalget kan gi de pålegg og generelle retningslinjer for arbeidet som trengs.

Forslag til fylkesplanvedtekt skal etter forutgående kunngjøring legges ut til offentlig ettersyn i de berørte kommuner. Kunngjøringen skal i alminnelighet skje i minst 2 aviser som er alminnelig lest i distriktet. Den skal klart angi det område forslaget omfatter, og skal gi en rimelig frist for merknader til forslaget. Etter at fristen er ute og etter at kommunestyrene og regionplanrådene i de distrikter forslaget omfatter, har hatt høve til å uttale seg, tas saken opp til behandling.

Når forslaget er ferdigbehandlet av administrasjonen, legges det fram for fylkesutvalget. Er fylkesutvalget ikke enig i forslaget, kan det sende saken tilbake til administrasjonen til ny behandling, i tilfelle med retningslinjer for det videre arbeid.

Fylkesplanvedtekt som er vedtatt av fylkesutvalget, skal sendes til departementet, som avgjør om den skal stadfestes. I samband med stadfesting kan departementet etter at fylkeskommunen er gitt høve til å uttale seg, gjøre de endringer i vedtekten som finnes påkrevd. Dette må imidlertid ikke medføre at vedtekten endres i hovedtrekkene. Når vedtekten er stadfestet, skal fylkeskommunen så snart som råd er, kunngjøre vedtekten, i alminnelighet i minst 2 aviser, som er alminnelig lest i distriktet. Kunngjøringen skal klart angi det område vedtekten omfatter.

For endring i og oppheving av fylkesplanvedtekt gjelder bestemmelsene foran tilsvarende.

Paragrafene 5 og 31 nr. 1 første ledd og 33 gjelder tilsvarende. Fylkeskommunen og fylkesutvalget trer i stedet for henholdsvis kommunen og bygningsrådet.

Når ikke annet er bestemt, gjelder fylkesplanvedtekt foran eldre reguleringsplan, generalplanvedtekt og regionplanvedtekt, men faller bort i den utstrekning den strider mot slike bestemmelser som seinere blir stadfestet.

Når særlige grunner foreligger, kan fylkesutvalget – eller fylkesrådmannen etter fullmakt fra fylkesutvalget – gjøre unntak fra vedtekten. Avgjerd i slike saker kan påklages til departementet.^​2

§ 18.^​1Regionplan.

Regionplanen skal tjene som rettleiing ved utarbeiding av generalplaner og reguleringsplaner.^​2

Finner fylkesutvalget eller fylkesmannen at regionplan bør utarbeides, skal spørsmålet tas opp med vedkommende kommuner og melding gis til departementet.

Departementet kan gi pålegg om å ta opp samarbeid om regionplan, etter at vedkommende kommuner, fylkesutvalg og fylkesmenn har hatt høve til å uttale seg. På tilsvarende måte kan departementet gi nærmere bestemmelser om hvilke oppgaver samarbeidet skal gjelde, og om hvilket geografisk område – regionplanområde – det skal omfatte. Herunder kan departementet bestemme at samarbeidet skal utvides til å omfatte andre kommuner og likeså at det skal innskrenkes eller opphøre. Nødvendige særbestemmelser for regionplansamarbeid mellom kommuner som ikke ligger i samme fylke, gis av departementet.^​3

Etter at vedkommende regionplanråd, fylkesutvalg og fylkesmenn har uttalt seg, kan departementet gi bestemmelser om samarbeid mellom 2 eller flere regionplanråd om spørsmål av felles interesse og om oppretting av de nødvendige samarbeidsorganer.

Rådet skal ha en formann og representanter fra alle deltakende kommuner. Etter at kommunene har uttalt seg, bestemmer departementet hvor mange representanter hver kommune skal ha, under hensyn bl.a. til kommunenes interesser og folkemengde. Ingen kommune bør aleine ha flertall i rådet.

Kommunens representanter med varamenn velges for kommunevalgperioden av kommunestyrene. Valg foregår som forholdsvalg når noe medlem av vedkommende kommunestyre krever det. I så fall skal bestemmelsen i § 7 annet ledd i lov nr. 1 av 12 november 1954 om styret i herreds- og bykommunene gjelde tilsvarende. Departementet oppnevner formannen for kommunevalgperioden. Rådet velger varaformann blant sine medlemmer. Ved valget gjelder § 8 tredje ledd i lov om styret i herreds- og bykommunene tilsvarende.

Rådet kan ikke gjøre noe gyldig vedtak uten at minst to tredjedeler av medlemmene er til stede.

Rådet kan nedsette et arbeidsutvalg og gi det fullmakt til å gi uttalelser i sitt sted og til å gi samtykke etter § 19. Valg av medlemmer til utvalget foregår som forholdsvalg når noe medlem av rådet krever det, jfr. tredje ledd. Fylkeskommunen skal så langt råd er gi rådet fagkyndig sekretærhjelp om ikke departementet bestemmer noe annet. Rådet tilsetter den hjelp som ellers finnes nødvendig.

Utgiftene til rådet og til regionplanleggingen skal bæres av de deltakende kommuner i fellesskap. Hvis kommunene ikke blir enige om fordelingen, fastsettes den av fylkesmannen under hensyn bl.a. til kommunenes interesser og folkemengde.

Rådet skal gi uttalelser om generalplaner og om reguleringsplaner som har betydning for spørsmål som omfattes av regionplanarbeidet.

Ved planleggingen må det tas hensyn til det sannsynlige behov, og til at utgiftene ved gjennomføringen av de planlagte tiltak ikke overstiger kommunenes økonomiske evne. Regionplan bør ikke gjøres mer detaljert enn nødvendig for å klarlegge og fremme løsningen av de spørsmål innenfor planarbeidets ramme som er felles for regionen eller en større del av den.

Når det finnes hensiktsmessig og forsvarlig, kan regionplan utarbeides og vedtas særskilt for enkelte av de tiltak regionplansamarbeidet omfatter.

§ 19.^​1Regionplanvedtekt.

Ved regionplanvedtekt kan det fastsettes at bestemte arealer innenfor regionplanområdet ikke uten samtykke av regionplanrådet^​2 kan tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i regionplanen. Hvis vedtatt plan ikke foreligger, kan det på samme måte fastsettes at bestemte arealer ikke uten samtykke av regionplanrådet kan nyttes på annen måte enn vanlig der arealet ligger, og heller ikke tas i bruk på en måte som i vesentlig grad vil kunne vanskeliggjøre planleggingen eller gjennomføringen av planen.

Vedtekten kan gjøres gjeldende for et tidsrom av inntil 10 år. Hvor forholdene gjør det nødvendig, kan departementet^​3 forlenge gyldighetstiden for vedtekten med inntil 5 år om gangen.

Paragrafene 5, 27 nr. 3-5, 28 nr. 1, 31 nr. 1 første ledd og 33 gjelder tilsvarende. Kommunestyrets vedtak sendes regionplanrådet og derfra gjennom fylkeskommunen og fylkesmannen til departementet. Regionplanrådet skal henstille til de enkelte kommuner å sørge for at de nødvendige vedtekter blir gitt, og gi melding til departementet hvis henstillingen ikke blir etterkommet.

Når ikke annet er bestemt, gjelder regionplanvedtekt foran eldre reguleringsplan og generalplanvedtekt (§ 21), men faller bort i den utstrekning den strider mot slike bestemmelser som seinere blir stadfestet.

§ 20.^​1Generalplan.

Generalplanen skal tjene som rettleiing ved utarbeiding av reguleringsplaner.

Departementet^​2 kan etter søknad gi kommunen utsetting med å la utarbeide generalplan.

Kommunen skal på et så tidlig tidspunkt som råd er søke samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v. som har interesser i planarbeidet. Før utkast til generalplan legges ut til ettersyn etter nr. 4, skal kommunen legge saken fram for fylkeskommunen og, dersom planen ligger innenfor et regionplanområde også for regionalplanrådet^​3 til uttalelse.

§ 21.^​1Generalplanvedtekt.

Ved generalplanvedtekt kan fastsettes:

Dersom vedtatt generalplan ikke foreligger, kan det på samme måte fastsettes at bestemte arealer ikke kan nyttes på annen måte enn vanlig der arealet ligger, og heller ikke tas i bruk på en måte som i vesentlig grad vil kunne vanskeliggjøre planleggingen eller gjennomføringen av planen.

Vedtekten kan gjøres gjeldende for et tidsrom av inntil 10 år. Departementet^​3 kan forlenge gyldighetstiden for vedtekt etter første ledd bokstav a med inntil 10 år om gangen. Hvor forholdene gjør det nødvendig, kan gyldighetstiden for vedtekt etter første ledd bokstav b eller annet ledd på samme måte forlenges med inntil 5 år om gangen.

Paragrafene 5, 27 nr. 3-5, 28 nr. 1, 31 nr. 1 første ledd og 33 gjelder tilsvarende.

Når ikke annet er bestemt, gjelder generalplanvedtekt foran eldre reguleringsplan, men faller bort i den utstrekning den strider mot reguleringsplan som seinere blir stadfestet.

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

§ 22.Definisjon.

Ved reguleringsplan forstås i denne loven en detaljplan med tilhørende bestemmelser som regulerer utnytting av grunn og bebyggelse i bestemte områder i en kommune innenfor den ramme som §§ 25 og 26 angir.

Hvor forholdene ikke gjør det nødvendig å utarbeide fullstendig plan, kan den innskrenkes til bare å omfatte enkelte av de formål og bestemmelser som er nevnt i §§ 25 og 26.

§ 23.^​1Plikt til å utarbeide reguleringsplan.

Fylkesmannen kan frita kommunen for å utarbeide reguleringsplan for område som ikke nyttes og ikke skal nyttes til tettbebyggelse. Departementet^​3 kan gjøre om fylkesmannens vedtak.

Departementet kan etter søknad gi kommunen fritak for eller utsetting med å oppfylle sin plikt etter første ledd.

Kommunen skal sørge for at reguleringsplaner blir tatt opp til revisjon når forholdene tilsier det. Departementet kan gi pålegg om dette.

§ 24.Om regulering av ødelagt strøk.

Er et regulert strøk ødelagt ved brann eller på annen måte, skal kommunen straks ta opp til behandling spørsmålet om omregulering og la utarbeide ny reguleringsplan. Departementet^​1 kan frita kommunen for å utarbeide ny plan, hvis dette ikke anses nødvendig.^​2

Inntil det er endelig bestemt om ny plan skal utarbeides, må nybygging eller slike byggearbeid som er nevnt i § 87 nr. 2, a-c, ikke finne sted i det ødelagte strøk eller i den del av tilstøtende områder som bygningsrådet fastsetter.

§ 25.^​1Reguleringsformål.

I reguleringsplan avsettes i nødvendig utstrekning:

§ 26.^​1Andre bestemmelser i reguleringsplanen.

§ 27.^​1Utarbeiding av reguleringsplan.

Kommunestyret kan pålegge bygningsrådet å la utarbeide reguleringsplan for område som ikke går inn under § 23 nr. 1 første ledd eller § 24. Reglene i foregående ledds annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

Bygningsrådet skal på et så tidlig tidspunkt som mulig søke samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v. som har interesser i planarbeidet. Før bygningsrådet ferdigbehandler reguleringsplan innenfor et regionplanområde, skal bygningsrådet legge saken fram for regionplanrådet til uttalelse, dersom reguleringsplanen har betydning for regionplanarbeidet. Reguleringsplaner bør, for så vidt de forutsetter endret utnytting av grunn, ny bebyggelse eller nye anlegg, ikke gis større omfang enn at de kan påregnes gjennomført innen rimelig tid.

I de kommuner som er nevnt i nr. 6, skal bygningsrådet i samband med kunngjøring etter reglene i første ledd legge saken fram for fylkeskommunen og de statlige fagorganer som har særlige interesser i området, med en rimelig frist for uttalelse.

Departementets vedtak etter foregående ledd kan ikke påklages.

Kommunestyrets vedtak etter foregående ledd kan påklages etter forvaltningslovens regler uten hensyn til unntaket i dennes § 28 annet ledd. Departementet er klageinstans. Klagen settes fram skriftlig for kommunestyret, som gir uttalelse og sender saken gjennom fylkesmannen til departementet.

Dersom det foreligger innsigelser mot planen fra fylkeskommunen eller fra statlig fagmyndighet hvis saksområde blir berørt, skal det behandles etter bestemmelsene i nr. 5.

§ 28.^​1Endring i og oppheving av reguleringsplan. Tomteinndeling. Bebyggelsesplan.

§ 29.^​1Pålegg om utarbeiding og endring av reguleringsplan.

Når gjennomføringen av viktige anlegg som hører under staten eller en fylkeskommune gjør det nødvendig eller når særlige samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan departementet^​2 pålegge en kommune å utarbeide eller endre reguleringsplan. Blir pålegget ikke etterkommet innen en fastsatt frist, kan departementet gi de bestemmelser det finner påkrevd.

Bestemmelsene i § 27 nr. 3 og 5 om offentlig ettersyn og kunngjøring gjelder tilsvarende for bestemmelser som gis etter første ledd.

§ 30.Pålegg om samarbeid mellom flere kommuner om regulering.

Når et område som reguleringsmessig bør behandles som en enhet, strekker seg gjennom flere kommuner, kan departementet^​1 pålegge kommunene å samarbeide om reguleringsplan.

Har samarbeidet ikke ført fram, kan departementet samtykke i at én kommune lar utarbeide reguleringsplan som også omfatter mindre del av nabokommunene.^​2 Hver kommune skal likevel forestå gjennomføringen av planen innen sitt område.

§ 31.^​1Virkning av reguleringsplan.

Bygningsrådets vedtak etter § 28 nr. 2 og 3 er straks bindende.

§ 32.^​1Erstatning for tap ved reguleringsplan.

Krav om erstatning må være satt fram seinest 1 år etter at reguleringsplanen er kunngjort etter § 27 nr. 5, eller vedtak etter § 28 nr. 2 eller 3 er gjort kjent.

Er grunnen bebygd, har eieren (festeren) det samme krav når bebyggelsen er fjernet. Kravet må i så fall være satt fram seinest 1 år etter dette tidspunktet.

Krav om erstatning må være satt fram seinest 1 år etter at byggetillatelse er gitt. Eier (fester) av eiendom som gis bedre utnytting, kan kreve forhåndsskjønn til avgjerd av erstatningsspørsmålet når reguleringsplanen er stadfestet. Erstatningsbeløpet forfaller til betaling når byggearbeidet er satt i gang, men tidligst 3 måneder etter at beløpet er endelig fastsatt.

§ 33.^​1Midlertidig forbud mot deling og byggearbeid m.v.

Finner bygningsrådet at et område bør reguleres eller omreguleres, kan rådet bestemme at eiendommer innenfor området ikke må deles, heller ikke ved skylddeling, og arbeid eller tiltak som nevnt i §§ 84 og 93 ikke settes i gang før reguleringsspørsmålet er endelig avgjort. Det samme gjelder andre tiltak som i vesentlig grad vil kunne vanskeliggjøre planleggingen eller gjennomføringen av planen.

Når særlige grunner gjør det nødvendig, kan vedtak som nevnt i første ledd treffes av departementet.^​2 Bestemmelsene i forvaltningslovens § 17 og § 27 første og annet ledd gjelder i så fall tilsvarende i forhold til vedkommende kommune.

Bygningsrådet kan samtykke i at en eiendom blir delt eller et arbeid utført, hvis det etter rådets skjønn ikke vil vanskeliggjøre den nye regulering.

Er reguleringsspørsmålet ikke endelig avgjort seinest 2 år etter at forbud er nedlagt, faller forbudet bort. Tidligere innsendte forslag til deling og søknader om byggetillatelse tas straks opp til behandling og avgjerd. Bygningsrådet kan i så fall fastsette tomtegrenser og bebyggelsens beliggenhet, høyde og grunnflate. Avviker rådets vedtak fra gjeldende regulering, kreves departementets godkjenning.

Departementet kan i særlige tilfelle forlenge fristen, men ikke for mer enn 1 år om gangen.

§ 34.^​1Definisjon.

Ekspropriasjon foreligger etter denne loven når eiendomsretten til fast eiendom eller til bygning eller annet som har fast tilknytning til slik eiendom, blir ervervet ved tvang mot erstatning etter skjønn, eller når bruksrett, servitutt eller annen rett til, i eller over fast eiendom blir ervervet, endret, overført eller avløst ved tvang mot erstatning etter skjønn.

§ 35.^​1Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan.

Samtykke er ikke nødvendig^​5 når det gjelder grunn som i planen er satt av til:

Oreigningslovens § 12 første ledds annet punktum skal likevel ikke gjelde når det foretas ekspropriasjon i medhold av denne paragrafen.

§ 36.Ekspropriasjoner uavhengig av reguleringsplan.

§ 37.^​1Ekspropriasjon til avløpsanlegg.

Til avløpsanlegg for regulert strøk kan kommunestyret med samtykke av departementet^​2 foreta ekspropriasjon utenfor veggrunn for ledning med tilhørende innretninger. I samband med ekspropriasjon etter første punktum kan det også foretas ekspropriasjon for vannledning med tilhørende innretninger.

Paragraf 35 nr. 2 første ledd gjelder tilsvarende.

§ 38.^​1Grunneiers rett til ekspropriasjon til atkomst, avløpsanlegg og felles areal.

Hvor det ved vedtekt i henhold til § 67, jfr. § 63 nr. 3, er bestemt at deling eller bebyggelse ikke må skje med mindre veg eller hovedavløpsanlegg er lagt, kan grunneieren (festeren) med samtykke av kommunestyret foreta ekspropriasjon til disse formål. I samband med ekspropriasjon til avløpsanlegg gjelder § 37 første ledds annet punktum tilsvarende.

På samme måte kan grunneier (fester) i kvartal hvor det er regulert til felles avkjørsel, felles gårdsplass og annet felles areal for flere eiendommer, gis samtykke til å foreta ekspropriasjon til hel eller delvis gjennomføring av reguleringen.

§ 39.Tomtearrondering.

§ 40.Tidspunktet for ekspropriasjon.

Ekspropriasjon som kommunen etter denne loven kan foreta uten særskilt samtykke av departementet,^​1 kan skje etter hvert og i den utstrekning kommunen bestemmer og uten hensyn til om ekspropriasjonsformålet først aktes gjennomført seinere.^​2

§ 41.^​1Forsøkstakst.

Når forslag til reguleringsplan er vedtatt av bygningsrådet, kan kommunestyret kreve skjønn til fastsetting av erstatning for tilfelle av ekspropriasjon etter § 35. Før tvangsfullbyrdelse kan kreves på grunnlag av et slikt skjønn, jfr. § 41 i lov 1 juni 1917 nr 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker, må planen være stadfestet og departementets^​2 samtykke til ekspropriasjon være gitt i tilfelle hvor slikt samtykke trengs.

§ 42.^​1Grunneiers rett til å kreve innløsning.

Medfører reguleringsplan at kommunen etter § 35 nr. 1 annet ledd har rett til å ekspropriere en ubebygd eiendom i dens helhet, kan grunneieren (festeren) kreve at ekspropriasjonen straks blir foretatt. Det samme gjelder når retten til ekspropriasjon omfatter ubebygd del av en eiendom, dersom ekspropriasjonen vil føre til at eiendommen ikke lenger kan anses skikket til å nyttes på en, etter hele eiendommens størrelse, beliggenhet eller etter øvrige forhold regningssvarende måte.

Krav etter første ledd må være satt fram seinest 3 år etter at reguleringsplanen er kunngjort etter § 27 nr. 5, eller vedtak etter § 28 nr. 2 eller 3 er gjort kjent.

Er grunnen bebygd, har eieren (festeren) det samme krav når bebyggelsen er fjernet. Kravet må i så fall være satt fram seinest 3 år etter dette tidspunkt.

§ 43.Utviding av ekspropriasjon.

Når det ved skjønn^​1 godtgjøres at vilkårene for erstatning etter § 32 nr. 1 er til stede, kan det etter krav fra kommunen bestemmes at kommunen kan ekspropriere vedkommende eiendom, dersom det finnes at kommunen har en grunnet interesse i den.

§ 44.Erstatningstomt. Midlertidig husrom.

Når kommunen har foretatt ekspropriasjon av grunn bebygd med bolighus, bør huseieren så vidt mulig gis høve til å overta en annen boligtomt i nærheten.

Kommunen skal skaffe midlertidig husrom til den som blir uten bolig som følge av ekspropriasjon etter denne loven.

§ 45.^​1Statens og fylkets overtaking av eiendom.

§ 46.^​1Refusjonsplikt for veg, vann- og avløpsanlegg som legges av kommunen. Alminnelige vilkår. Frafalling.

Kommunen kan kreve refusjon for sine utgifter til erverv av nødvendig grunn med mulig bebyggelse, til ulempeerstatning og til utføring av tiltaket innenfor den ramme som er gitt i § 47.

§ 47.^​1Særskilte begrensninger av refusjonsplikten for veg, vann og avløpsanlegg.

Hvor veggrunn erverves eller utføring skjer i større bredder enn nevnt i første ledd, skal det beløp som faller på den enkelte eiendom nedsettes etter forholdet mellom refusjonspliktig og faktisk bredde.

Hvor avløpet legges med rør av større dimensjoner enn nevnt i første ledd, kan kreves refundert et beløp som svarer til utgiftene nedsatt etter forholdet mellom refusjonspliktig og faktisk rørdiameter.

Hvor vann legges med rør av større dimensjoner enn nevnt i første ledd, kan kreves refundert et beløp som svarer til utgiftene nedsatt etter forholdet mellom refusjonspliktig og faktisk rørdiameter.

§ 48.^​1Fordeling av refusjonsbeløp for veg, vann og avløpsanlegg.

Refusjon for utgifter til grunnerverv, jfr. § 46 nr. 1 annet ledd, kan fastsettes og fordeles av skjønnsretten ved det skjønn som fastsetter erstatningen for ekspropriasjon etter kapittel V, dersom retten finner det hensiktsmessig og ubetenkelig.

§ 49.^​1Vedtekt om særlige fordelingsregler og om faste priser ved utlikning av refusjon for veg, vann og avløpsanlegg.

§ 50.^​1Refusjon for veg, vann og avløpsanlegg langs kommunegrense.

Når en kommune har lagt veg, vann eller avløpsanlegg langs grensen mellom to kommuner, kan departementet^​2 samtykke i at den gjør krav om refusjon gjeldende også overfor eiendommer i nabokommunen. Før samtykke blir gitt, skal nabokommunen og de interesserte grunneiere gis høve til å uttale seg.

§ 51.^​1Forfall av refusjonsbeløp for veg, vann og avløpsanlegg. Avkorting av erstatning i refusjonsbeløp.

Refusjonsbeløpet forfaller ikke i noe tilfelle til betaling før 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. Dersom eieren (festeren) ønsker det, kan han betale beløpet i høyst 10 årlige terminer mot å svare 10 prosent rente p.a. av det beløp som til enhver tid står tilbake.

§ 52.^​1Refusjon for felles areal og anlegg.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsettingen av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn.^​3 Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

§ 53.Refusjon for parkbelte langs industristrøk.

Hvor det i reguleringsplan er fastsatt plass til parkbelte langs industristrøk, skal eierne (festerne)^​1 av de eiendommer som tillates nyttet til industriformål i strøket, refundere kommunen dens utgifter til erverv av nødvendig grunn inntil en bredde av 50 m med mulig bebyggelse, og til ulempeerstatning. Det refusjonsbeløp som pålegges den enkelte eiendom, skal være begrenset til den verdauke som det antas å føre med seg for eiendommen at den kan nyttes til industriformål. Refusjonen fordeles mellom eiendommene i forhold til verdauken. Fastsettingen av refusjonen og fordelingen mellom eierne (festerne) foretas ved skjønn.^​2 Refusjonsbeløpet forfaller for hver eiendom, når den avhendes eller bebygges eller på annen måte tas i bruk for industrielt øyemed. For eiendommer som allerede er tatt i bruk for industriformål forfaller refusjonsbeløpet 3 måneder etter at det er endelig fastsatt.

§ 54.Refusjon til stat og fylke.

Hvor stat eller fylke har lagt, omlagt eller utvidet veg – herunder offentlig plass – kan de kreve refusjon etter de samme regler som er fastsatt for kommunen. De gjøremål som i dette kapittel er lagt til kommunen, skal for refusjonskrav fra stat eller fylke tilligge vedkommende vegmyndighet, jfr. vegloven av 21. juni 1963 § 9.

§ 55.^​1Refusjon til grunneier (fester).

Grunneier (fester) kan kreve refusjon etter første ledd selv om kommunen har vedtekt^​2 om at den ikke skal kreve refusjon. I så fall fastsettes refusjonen og foretas fordelingen ved skjønn.^​3 Kommunen plikter da ikke å gi hjelp som nevnt i første ledd.

§ 56.Fordeling av refusjonsplikt mellom grunneier og fester.

Hvor grunn er bortfestet, påhviler refusjonsplikten, med mindre annet er avtalt, festeren i stedet for grunneieren dersom grunnen er bortfestet ved arvefeste eller på så lang tid at det ennå er minst 30 år igjen av festetiden, regnet fra den tid refusjonsbeløpet eller noen del av det forfaller til betaling. Det samme gjelder dersom festeren etter avtalen har rett til å kreve festet forlenget for så lang tid at den samlede gjenstående festetid i tilfelle av at avtalen forlenges, blir minst 30 år.

I alle tilfelle skal refusjonsplikten for grunnerverv påhvile grunneieren for den del av refusjonsbeløpet som faller innenfor rammen av den erstatning han har fått for grunnavståingen.

§ 57.^​1Overprøving ved skjønn av refusjonskrav som er fastsatt av en kommune eller vegmyndighet.

Når skjønn kreves etter punkt b, c eller d, skal alle som kan antas å bli berørt av en endret fordeling, stevnes til skjønnet.

§ 58.^​1Tinglysing. Panterett for refusjonskrav.

Når et refusjonsbeløp etter dette kapittel er endelig fastsatt, kan den som har kravet, la det tinglyse på vedkommende eiendoms blad i grunnboka.

Går eiendommen over til ny eier (fester), kan refusjonsbeløpet inndrives hos denne dersom han har ervervet eiendommen innen 4 måneder etter at beløpet ble endelig fastsatt, eller dersom refusjonskravet var tinglyst på ervervstiden eller erververen på dette tidspunkt kjente eller burde kjent kravet.^​2 I andre tilfelle er den som var eier (fester) da beløpet ble endelig fastsatt, ansvarlig for betalingen.

Refusjonsbeløpet har panterett i eiendommen. Panteretten faller bort hvis tinglysing ikke har funnet sted senest 4 måneder etter at refusjonsbeløpet er endelig fastsatt. Refusjonsbeløpet kan ellers også inndrives ved utpantning.

§ 59.^​1Ordinær skjønnsmyndighet.

Skjønn behandles etter lov 1 juni 1917 nr 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker når ikke noe annet følger av bestemmelsene i dette kapittel eller § 41.

I saker som ikke gjelder § 32 eller kapittel V, VI eller XVII styres skjønnet i lensmannsdistrikt av lensmannen.

§ 60.^​1Særskilt skjønnsrett for bygningssaker.

Når særlige grunner taler for det, kan departementet^​2 etter søknad fra en kommune vedta at det i kommunen skal være en skjønnsrett på 5 medlemmer til å avgi skjønn etter denne loven og i saker om frivillige erverv av grunn og rettigheter som kunne vært ekspropriert av erververen etter bestemmelsene i denne lov. Når sakmengden tilsier det, kan departementet vedta at en rett skal ha flere avdelinger, sammensatt som nevnt i første punktum. Departementet kan gi regler om sakfordelinga.

Formannen i skjønnsretten med personlig varamann oppnevnes av departementet,^​3 de øvrige medlemmer med varamenn oppnevnes av herreds- eller byretten. Oppnevningen gjelder for 4 år. Formannen og hans varamann skal ha de egenskaper som er foreskrevet for herreds- og bydommere.

Er det i den enkelte sak på grunn av forfall eller ugildhet ikke mulig å sette fulltallig rett, kan stedfortredere oppnevnes av vedkommende myndighet etter annet ledd.

Hvor det er hensiktsmessig, kan departementet bestemme at flere kommuner skal ha felles skjønnsrett. – Dersom en skjønnsrett er felles for flere kommuner som ikke har samme herreds- eller byrett, eller en kommune har flere herredsretter, bestemmer departementet hvilken rett som skal oppnevne medlemmene.

Medlemmer av skjønnsrett for bygningssaker skal ha godtgjøring av kommunen. Godtgjøringen fastsettes av fylkesmannen etter tilråding av kommunestyret. Hvor flere kommuner har felles skjønnsrett, fastsetter fylkesmannen fordelingen mellom kommunene.

For øvrig gjelder reglene om rettslige skjønn i skjønnsloven ved behandlingen av skjønn som nevnt i første ledd, jfr. likevel §§ 41 og 61 i nærværende lov.

§ 61.^​1Sakskostnader.

Ved skjønn etter denne loven, som ikke gjelder ekspropriasjon,^​2 kan skjønnsmyndigheten bestemme at den ene av partene helt eller delvis skal erstatte den annen de utgifter som er nevnt i §§ 42 og 43 i lov 1 juni 1917 nr 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.

§ 62.(Opphevet)

§ 63.^​1Deling av eiendom.

Ved forskrift kan departementet gi nærmere bestemmelser om søknaden.

Bestemmelsene i § 94 nr. 3 om varsel til naboer og gjenboere m.v. gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 64.(Opphevet)

§ 65.^​1Vannforsyning.

Bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er tilfredsstillende adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann.

Når offentlig vannledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen knyttes til vannledningen.

Hvor det etter bygningsrådets skjønn vil være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad å gjennomføre bestemmelsene i annet ledd, eller hvor særlige grunner ellers tilsier det, kan bygningsrådet godkjenne en annen ordning.

Også i andre tilfelle enn dem som er nevnt i annet ledd, kan bygningsrådet kreve at bygningen skal knyttes til offentlig vannledning når særlige hensyn tilsier det.

§ 66.^​1Atkomst og avløp.

Hvor vegforbindelse etter bygningsrådets skjønn ikke kan skaffes uten uforholdsmessig vanske eller utgift, kan rådet godta en annen ordning.

Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i vei som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning på eiendommen knyttes til avløpsledningen. Bygningsrådet kan fravike dette krav hvis det vil medføre uforholdsmessige kostnader eller det foreligger andre særlige grunner.

Også i andre tilfelle enn nevnt i annet ledd kan bygningsrådet kreve at bygningen skal knyttes til avløpsledning når særlig hensyn tilsier det.

§ 67.^​1Vedtekt om atkomst, vann- og avløpsanlegg i regulert strøk.

Ved vedtekt kan det bestemmes at tomt i regulert strøk bare kan deles eller bebygges dersom

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og

Bygningsrådet kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg, og

Kommunen kan gi regler om utføringen. Hvor vedtekt er gitt etter første ledd, skal veg, hovedavløpsanlegg og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes ved like av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

§ 68.Byggegrunn. Drenering.

Grunn kan bare bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot synking, vannsig, flom, ras e.l.

Bygningsrådet kan nedlegge forbud mot bebyggelse av grunn eller område som etter første ledd anses uskikket til å bebygges, selv om ikke søknad om byggetillatelse foreligger.

Grunnen må dreneres og grunn- og overvann ledes bort etter bygningsrådets nærmere bestemmelse.

§ 69.^​1Den ubebygde del av tomta. Fellesareal.

§ 70.^​1 Bygningens plassering, høyde og avstand fra nabogrense.

Bygningsrådet skal påse at veglovens bestemmelser om byggegrense og frisikt blir fulgt.

Bygningsrådet kan godkjenne at bygning plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i første ledd eller i nabogrense

§ 71.(Opphevet)

§ 72.(Opphevet)

§ 73.(Opphevet)

§ 74.^​1Planløsning og utseende.

Bygning som faller inn under lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø, skal videre tilfredsstille kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Nærmere bestemmelser kan gis ved forskrift.

§ 75.^​1Privet – W.C.

§ 76.Tilleggsrom.

Bygning med mer enn én leilighet skal ha nødvendige rom for vask og tørring av klær, oppbevaring av sykler, barnevogner o.l. Hver leilighet skal videre ha nødvendige rom til oppbevaring av klær, matvarer og brensel. Ved vedtekt kan bestemmes at bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov.

§ 77.^​1Utføring av byggearbeid. Godkjenning og kontroll av materialer.

For behandling av søknad om godkjenning og for kontroll og prøving i medhold av forskrift etter første ledd kan det kreves gebyr etter satser som fastsettes av departementet. Krav på betaling etter denne bestemmelse kan inndrives ved utpanting når betaling ikke skjer i rett tid.

§ 78.Plassering av bedrifter og anlegg m.v. innenfor kommunen.

I industristrøk kan boligbygg ikke føres opp. Heller ikke kan boliger innredes i bygning som nyttes til industri. Fra denne bestemmelse kan bygningsrådet i særlige tilfelle gjøre unntak.

Ved vedtekt kan bestemmes at bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig generende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

§ 79.Uvanlig bebyggelse.

Bygningsrådet kan forby bebyggelse som etter sin art eller størrelse avviker vesentlig fra det som er vanlig i strøket, når den etter rådets skjønn vil hindre eller i særlig grad vanskeliggjøre en forsvarlig utvikling av strøket i framtiden.

§ 80.^​1Bygning og virksomhet som medfører fare eller særlig ulempe.

§ 81.^​1Driftsbygninger for jord- eller skogbruk.

For driftsbygninger for jord- eller skogbruk som ikke er innredet til beboelse gjelder reglene i kapitlene III og IV og § 65 første ledd og § 68. Slike bygninger må ikke føres opp nærmere nabogrensen enn 15 m og ikke nærmere offentlig veg enn bestemt i vegloven^​2 eller i reguleringsplan. Når særlige grunner taler for det, og det finnes forsvarlig med hensyn til brannsikkerhet og helsemessige forhold, kan bygningsrådet tillate en avstand til nabogrense ned til 5 m. Driftsbygninger av tre over 250 m^​2 må ikke føres opp nærmere annen bebyggelse enn 10 m. Departementet^​3 kan gi forskrifter til sikring mot brann.

Ved vedtekt^​4 kan det bestemmes at loven også ellers helt eller delvis skal gjelde for driftsbygninger.

For bygninger som helt eller delvis er innredet til beboelse – men ikke husvær for seterbruk og skogsdrift – gjelder lovens bestemmelser fullt ut.

§ 82.^​1Sportshytter, sommerhus og kolonihagehus.

For sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt for tilhørende uthus, gjelder reglene i kapitlene III og IV og i § 65 første ledd og § 68.

Ved vedtekt^​2 kan det bestemmes at loven også ellers helt eller delvis skal gjøres gjeldende for slik bebyggelse. På samme måte kan bestemmes at slik bebyggelse skal være undergitt meldeplikt,^​3 eller at den bare kan føres opp i bestemte områder.

Hvor særlige hensyn tilsier det, kan ved vedtekt bestemmes at det helt skal være forbudt å føre opp bebyggelse som nevnt i første ledd innenfor kommunen.

Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet dispensere fra vedtekt etter annet og tredje ledd.

Blir bygningen tatt i bruk til annet enn det som er nevnt i første ledd, gjelder lovens bestemmelser fullt ut.

§ 83.Lagerhus, pakkhus, sjøbuer og fiskebruk.

Om lagerhus, pakkhus, sjøbuer og fiskebruk kan departementet^​1 ved forskrift gi særlige bestemmelser. Ellers gjelder lovens regler for så vidt ikke annet følger av bestemmelsene.

§ 84.^​1Andre varige konstruksjoner og anlegg.

Det som er bestemt om bebyggelse og bygninger i §§ 68, 74 nr. 2, 79 og 80 nr. 2, gjelder tilsvarende for konstruksjoner og anlegg som nevnt. De må ikke føres opp nærmere nabogrense enn 4 m. Bygningsrådet kan fastsette en annen avstand.

§ 85.Midlertidige og transportable konstruksjoner og anlegg. Skur og opplag.

Oppføring av midlertidige konstruksjoner eller anlegg skal^​1 på forhånd meldes til bygningsrådet. Midlertidige eller transportable konstruksjoner eller anlegg må ikke anbringes for et lengere tidsrom enn 3 måneder uten at bygningsrådet på forhånd har gitt samtykke, og skal straks fjernes når tiden er utløpt, eller, hvis samtykke er gitt på ubestemt tid, når bygningsrådet krever det.

Telt med større areal enn 50 m^​2 må ikke settes opp uten samtykke av bygningsrådet.

For skur, arbeidsbrakker og opplag kan departementet^​2 gi særlige bestemmelser ved forskrift.

§ 86.^​1Hemmelige militære anlegg.

Når område, anlegg eller byggverk er erklært hemmelig i medhold av lovgivningen om forsvarshemmeligheter, påhviler det vedkommende militære myndighet å se til at de bestemmelser som er gitt i denne lov, vedtekt eller forskrift blir holdt. Tillatelse etter § 93 kreves ikke, og kontroll ved bygningsrådet finner ikke sted, unntatt for avløp og atkomst.

§ 86 a.^​1Mindre byggearbeid på boligeiendom.

Mindre byggearbeid på boligeiendom som er bebygd med småhus, kan utføres uten byggetillatelse etter § 93 dersom

For byggearbeid som utføres i samsvar med reglene i første ledd gjelder ikke lovens kap. XIII.

Dersom lovens kapittel XIII eller deler av det, ved vedtekt er gjort gjeldene for bygninger som nevnt i § 82, gjelder første ledd tilsvarende. Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke i områder der det i eller i medhold av lov er nedlagt byggeforbud.

Nærmere bestemmelser gis ved forskrift.

§ 86 b.^​1Byggearbeide innenfor en enkelt bedrifts område.

Etter departementets vedtak kan byggearbeider innenfor en enkelt bedrifts område utføres uten at bygningslovens kapittel XIII om byggetillatelse og kontroll med byggearbeid får anvendelse. Departementet kan knytte vilkår til slik bestemmelse. Før departementet treffer vedtak skal bygningsrådet og kommunestyret ha hatt høve til å uttale seg.

Byggearbeid etter første ledd må ikke utføres før melding om arbeidet er sendt til bygningsrådet.

Nærmere bestemmelser kan gis ved forskrift.

§ 87.^​1Endring og reparasjon av bestående bygning.

Bygning som er i strid med reguleringsplan må ikke tas i bruk til annet formål enn tidligere.

Departementet^​2 kan gi forskrift om hva som skal anses som hovedombygging og om framgangsmåten ved avgjerda,

For de arbeid som er nevnt under a, kommer loven til anvendelse på bygningen i dens helhet, for de arbeid som er nevnt under b-d, bare på de deler av bygningen som arbeidet omfatter.

§ 88.^​1Dispensasjon fra § 87.

Bygningsrådet kan dispensere fra bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven for de arbeid som er nevnt i § 87, når det finnes forsvarlig ut fra helsemessige og brann- og bygningstekniske hensyn, og arbeidet ikke fører til at bygningen kommer ytterligere i strid med loven enn den er fra før. Rådet kan sette vilkår for dispensasjonen.

§ 89.Vedlikehold.

Bygning, konstruksjon eller anlegg som nevnt i § 84, innhegning, forstøtningsmur, skilt, reklame og andre innretninger som ligger under bygningsrådets kontroll, skal^​1 holdes i slik stand at fare eller vesentlig ulempe ikke oppstår for person eller eiendom, og at innretningen ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene.

Bygningsrådet kan gi de pålegg som finnes nødvendig for å forebygge eller få brakt i orden forhold som rammes av bestemmelsene i første ledd.

§ 90.Skadd byggverk m.v.

Er innretning som nevnt i § 89 skadd på slik måte at fare kan oppstå for beboerne eller andre, plikter^​1 eieren å sørge for at faren blir avverget. Bygningsrådet kan gi de pålegg som finnes nødvendig for at plikten blir oppfylt.

§ 91.Pålegg om riving.

Er bygning ved skade eller på annen måte kommet i slik tilstand at den etter bygningsrådets skjønn ikke kan settes i stand uten hovedombygging, jfr. § 87 nr. 2 a, og nybygging eller hovedombygging ikke kan gjennomføres eller ikke blir satt i gang innen en rimelig frist som bygningsrådet setter, kan rådet kreve^​1 at bygningen eller restene av den blir fjernet og tomta ryddet.

Annen innretning som nevnt i § 89 kan på samme måte kreves fjernet dersom den etter bygningsrådets skjønn er kommet i slik tilstand, at den medfører fare eller vesentlig ulempe for person eller eiendom, eller virker sterkt skjemmende, og den ikke er satt i stand innen en fastsatt frist.

§ 91 a.^​1Bruksendring og riving av bolig.

Kommunestyret kan ved vedtekt, som er gyldig uten departementets stadfesting, bestemme at det må foreligge tillatelse fra bygningsrådet for:

Ved avgjørelsen av om tillatelse etter første ledd bokstav a til c skal gis, tas det hensyn til en forsvarlig utnytting av boligmassen. Det kan stilles vilkår om at berørte beboere skal skaffes erstatningsbolig.

Dersom bolig er omgjort i strid med vedtekt gitt etter første ledd, kan bygningsrådet påby at den settes i slik stand at den kan tjene sitt opprinnelige formål.

§ 92.^​1Andre bestemmelser.

Reglene i § 65 annet til fjerde ledd, § 66 nr. 2 annet til tredje ledd om tilknytning til vann og avløpsledning, § 68 tredje ledd, for så vidt angår avledningen av grunn- og overvann, § 69 nr. 1 tredje punktum om fjerning og beskjæring av trær og beplantning, § 80 nr. 2 om bygning eller virksomhet som medfører fare eller særlig ulempe, § 103 om innhegning, § 105 om belysning og reinhold m.v. og § 106 om fyringsanlegg, piper og ventilasjonsanlegg, gjelder også i forhold til bestående bygning. Det samme gjelder § 75 om privet og vannklosett, men slik at påbud etter § 75 nr. 2 annet punktum gis av kommunestyret, og slik at bygningsrådet kan godta at ett vannklosett installeres til felles bruk for flere leiligheter.

Når det på bebygd eiendom finnes ubebygd grunn som etter bygningsrådets skjønn er egnet til å tjene de formål for bebyggelsen som er nevnt i § 69 nr. 1, kan rådet kreve at grunnen blir utlagt og opparbeidet til slike formål.

Ved endring av bestående bygning og ved oppussing av fasade, gjelder § 74 nr. 2 tilsvarende. Bygningsrådet skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til en bygnings ytre, så vidt mulig blir bevart.

§ 93.^​1Arbeid som krever byggetillatelse.

Følgende arbeid – herunder graving og fylling – må^​2 ikke utføres uten at søknad på forhånd er sendt bygningsrådet, og dette deretter har gitt tillatelse:

Tillatelse av bygningsrådet må^​2 også innhentes før bygning eller del av bygning blir brukt til annet formål enn forutsatt i den tillatelse som er gitt, eller til annet formål enn bygningen eller vedkommende del av den tidligere har tjent.

Tillatelse etter første ledd er ikke nødvendig for arbeider som utføres i medhold av § 86 a eller § 86 b.

§ 94.^​1Søknad om byggetillatelse. Nabovarsel.

Nærmere bestemmelser gis ved forskrift.

Bygningsrådet kan kreve at også andre eiere eller festere enn de som er nevnt i foregående ledd skal varsles.

Gjelder søknaden arbeid som nevnt i § 93 første ledds f, skal søkeren varsle dem som har pengeheftelser i eiendommen, og erklæring om at dette er gjort skal følge søknaden.

§ 95.^​1Behandling av søknaden i bygningsrådet.

Når arbeidet etter denne loven eller andre lover krever tillatelse eller samtykke fra helserådet, brannstyret, arbeidstilsynet, vegmyndighet, havnemyndighet, forurensningsmyndighet, Sivilforsvaret, jordlovmyndighet, friluftsmyndighet, fredningsmyndighet og etableringsmyndighet, eller planer for arbeidet skal legges fram for myndighet som nevnt, skal bygningsrådet forelegge saken for vedkommende myndighet, hvis avgjerd eller uttalelse ikke er innhentet på forhånd. Ved forskrift kan denne bestemmelse utvides til også å gjelde overfor andre myndigheter. Etter nærmere regler som fastsettes ved forskrift, kan bygningsrådet sette tidsfrist for andre myndigheters saksbehandling.

Når arbeidet krever tillatelse eller samtykke av myndighet som nevnt i foregående ledd, kan bygningsrådet innenfor sitt myndighetsområde avgjøre søknaden med forbehold om at arbeidet ikke settes i gang før nødvendig tillatelse eller samtykke foreligger fra annen myndighet.

§ 96.^​1Bortfall av byggetillatelse.

Er arbeidet ikke satt i gang seinest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år.

Innstilles et arbeid i lengre tid enn 3 måneder, kan bygningsrådet kreve at stillas og innhegning som støter mot gate som er åpen for offentlig trafikk fjernes, og at gate og fortau settes i stand.

Blir et arbeid stående stille i lengre tid enn 1 år, skal stillasene fjernes og anlegget bringes i slik stand at det virker minst mulig skjemmende. Varer dette lenger enn 2 år, kan bygningsrådet forlange at anlegget helt skal fjernes og grunnen ryddiggjøres. Avbrytes et forandringsarbeid, bestemmer bygningsrådet i hvilken utstrekning bygningen skal bringes tilbake i sin opprinnelige stand.

§ 97.Kontroll med byggearbeid.

Bygningsrådet skal føre tilsyn med at arbeidet blir utført i samsvar med denne lov, forskrift og vedtekt, og at godkjente tegninger og særlige vilkår og pålegg blir fulgt. Rådet har rett til å føre den kontroll og kreve de opplysninger det finner nødvendig. De prøver som er nødvendig for kontrollen, kan bygningsrådet la utføre for byggherrens regning.

Eierskifte under arbeidet skal straks meldes til bygningsrådet.

§ 98.Ansvarshavende.

§ 99.^​1Ferdigattest.

§ 100.Sikringstiltak. Utstyr for byggearbeid.

Ingen må utføre bygge- eller rivingsarbeid, graving, sprenging, eller fylling uten at de nødvendige tiltak på forhånd er truffet for å sikre mot at skade kan oppstå på person eller eiendom, og for å opprettholde den offentlige trafikk.

Maskiner, stillaser og alt utstyr for byggearbeid skal være forsvarlig innrettet og vedlikeholdt, og driften skal være ordnet slik at fare for liv og helse ikke oppstår.

Bygningsrådet kan gi de pålegg^​1 det finner påkrevd for at disse bestemmelser blir holdt, herunder om grunnundersøkelser.

§ 101.Tiltak på nabogrunn.

Bygningsrådet kan sette vilkår for tillatelsen, herunder at det på forhånd blir stilt slik sikkerhet som rådet bestemmer.

Erstatning for skade og ulempe fastsettes ved skjønn.^​1 Er de tiltak som nevnt i nr. 1 gjort nødvendig ved at naboen har forsømt sin plikt til å lede bort vannet, kan denne ved skjønn pålegges å erstatte eieren kostnader, skade og ulempe.

§ 102.Undersøking på fast eiendom.

Med sikte på gjennomføring av denne loven eller i henhold til bestemmelse gitt i medhold av den, plikter eier av og rettighetshaver i fast eiendom å finne seg i at det foretas slik undersøking som er nevnt i § 4 i lov om oreigning av fast eigedom av 23. oktober 1959, selv om undersøkingen ikke skjer med sikte på mulig ekspropriasjon. Eieren eller brukeren kan kreve melding fra bygningsrådet om at det har gitt samtykke til undersøkingen. For øvrig gjelder § 4 og § 19 i lov om oreigning tilsvarende.

§ 103.Innhegning.

Også utenfor tettbygd strøk kan bygningsrådet påby at tomt skal forsynes med gjerde mot veg.

Mot veg kan bygningsrådet kreve hekk eller annen beplantning i stedet for gjerde.

Kommunestyret kan gi regler om utforming av gjerde og annen innhegning. Paragraf 74 nr. 2 gjelder tilsvarende.

§ 104.Ubebygd areal i tettbygde strøk.

I tettbygde strøk^​1 skal ubebygd areal holdes i ryddig og ordentlig stand. Bygningsrådet kan forby lagring eller annen bruk av ubebygd areal, når den etter rådets skjønn vil virke sterkt skjemmende eller være til vesentlig ulempe for andre.

§ 105.Belysning og reinhold m.v.

Kommunestyret kan gi bestemmelser om belysning og reinhold for gårdsrom, ganger, trapper, lys- og luftegraver, og om plassering og utforming av husnummer.

§ 106.^​1Fyringsanlegg, piper og ventilasjonsanlegg.

Har anlegget tillatelse etter forurensningsloven, gjelder reglene i forurensningsloven istedenfor bestemmelsene i første ledd.

Mulig erstatning fastsettes ved skjønn.

§ 106 a.^​1Heis, rulletrapp og rullebånd

Eieren av anlegget er ansvarlig for at anlegget som er i bruk er i driftsikker stand. Arbeid med installasjon av slike anlegg må ikke utføres uten at søknad på forhånd er sendt bygningsrådet og dette deretter har gitt tillatelse. Anlegget må ikke settes i drift uten at melding på forhånd er sendt bygningsrådet.

Bygningsrådet kan føre sikkerhetskontroll med heisanlegg. Slik kontroll kan også føres av departementet eller den det bemyndiger.

For øvrig gjelder bestemmelsene i §§ 77, 87, 89, 90, 91 og i kapittelene XIII, XV og XVI tilsvarende så langt de passer.

Ved forskrift kan bestemmelser om

§ 107.Skilt og reklame.

I tettbygde strøk^​1 og i områder hvor det er bestemt ved vedtekt, må skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at bygningsrådet på forhånd har gitt samtykke. Samtykke kan bare gis inntil videre eller for et begrenset tidsrom.

Forhåndssamtykke etter første ledd kreves ikke for mindre skilt, mindre reklameinnretninger o.l. som settes opp på byggverk eller innhegning.

Dersom det kan skje uten hinder av samtykke som er gitt for et bestemt tidsrom, kan bygningsrådet gi pålegg^​2 om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i første eller annet ledd, når den etter rådets skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra rådet.

§ 108.Meldeplikt for andre myndigheter.

Finner de som utfører brannsyn eller annen offentlig besiktigelse, forhold som står i strid med denne lov, forskrift eller vedtekt, skal den som forestår forretningen, snarest melde forholdet til bygningsrådet.

§ 109.^​1Gebyr.

Ved regulativ kan fastsettes gebyr til kommunen for behandling av søknad om deling, byggetillatelse, kontroll, utferding av attester og for andre arbeid som det etter denne lov, forskrift eller vedtekt påhviler de kommunale bygningsmyndigheter å utføre. Ved regulativ kan også fastsettes gebyr for avskrifter og attester fra de særlige skjønnsretter.

Regulativet vedtas av kommunestyret etter tilråding fra bygningsrådet og legges fram for fylkesmannen til godkjenning.

§ 110.^​1

Med bøter straffes den som forsettlig eller aktløst:

§ 111.^​1

Med bøter straffes den som forsettlig eller aktløst:

§ 112.

Med bøter straffes den som for øvrig forsettlig eller aktløst ikke etterkommer:

når bygningsrådet først skriftlig har gjort ham kjent med at straffansvar kan inntre hvis forholdet ikke blir brakt i orden innen en fastsatt frist, og denne frist er oversittet.

§ 113.^​1Stansing av ulovlig arbeid og opphør av ulovlig bruk.

Utføres et arbeid eller brukes bygning eller innretning uten tillatelse i eller i medhold av § 91 a, § 93 eller § 99 eller utføres for øvrig et arbeid i strid med denne loven eller noen bestemmelse som er gitt i medhold av loven, kan bygningsrådet kreve arbeidet stanset eller at bruken opphører. Om nødvendig kan bygningsrådet kreve hjelp av politiet.

§ 114.^​1Forelegg om plikt til å etterkomme pålegg eller forbud.

Er et arbeid på noe vesentlig punkt utført i strid med denne loven eller med noen bestemmelse som er gitt i medhold av loven, kan bygningsrådet utferdige forelegg mot eier eller rettighetshaver med pålegg om at det ulovlig utførte skal fjernes eller rettes innen en frist som settes i forelegget. Forelegg kan også utferdiges mot den som ellers unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med heimel i denne loven.

Forelegget skal om mulig forkynnes for eieren eller rettighetshaveren personlig. Den som forelegget er rettet mot, kan reise søksmål mot kommunen for å få forelegget prøvd. Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som rettskraftig dom og kan fullbyrdes etter reglene for dommer.^​2

Forelegget skal gi opplysning om bestemmelsene i annet ledds annet og tredje punktum.

Før bygningsrådet utferdiger forelegg, skal det gi den som forelegget rettes mot høve til å uttale seg. Bestemmelsene i § 17 om klage over bygningsrådets avgjerder gjelder ikke når forelegg er utferdiget.

§ 115.^​1Tvangsfullbyrding.

Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan bygningsrådet la de nødvendige arbeid utføre på eierens eller rettighetshaverens kostnad uten kjennelse etter § 237 første ledds første punktum i tvangsfullbyrdingsloven av 13. august 1915.

Bygningsrådets pålegg kan fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdingslovens § 237 uten at dom eller forelegg kreves, når det gjelder forhold som medfører fare for dem som oppholder seg i bygningen eller andre, dersom pålegget ikke er etterkommet innen fastsatt frist. Det samme gjelder når midlertidig dispensasjon etter § 7 er tatt tilbake, eller når påbudte arbeid som vilkår for midlertidig brukstillatelse etter § 99 nr. 2 ikke er utført, eller pålegg om å fjerne eller rette skilt m.v. etter § 107 ikke er etterkommet innen fastsatt frist.

§ 116.Erstatning.

Byggherre som i medhold av § 114 blir pålagt å fjerne eller rette et ulovlig arbeid, har rett til erstatning av kommunen, når arbeidet er utført i samsvar med tillatelse etter § 93, dersom han, og i tilfelle også den som har handlet på hans vegne, har gått fram på forsvarlig måte og vært i god tro, og feilen klart gikk fram av søknaden.

§ 117.

§ 118.^​1

Er krav om innløsning satt fram, men ikke endelig avgjort ved denne lovens ikrafttreden, kan grunneieren forlange at kravet skal avgjøres etter reglene i den tidligere loven.

§ 119.

§ 120.

Blir etter lovens ikrafttreden loven gjort gjeldende for nye steder (jfr. § 1), eller blir det gitt ny forskrift eller vedtekt, gjelder bestemmelsene i dette kapittel tilsvarende.

§ 121.Ikrafttreden. Oppheving og endring av andre lover.

– – –

– – –