Trenger du brukerveiledning?
Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ)
Lovdata kan dessverre ikke svare på spørsmål angående juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med å tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten spørsmålet gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.
Fant du ikke det du lette etter?
Send en e-post til support@lovdata.no
Lov om Den Norske Stats Husbank.
Loven er opphevet av lov 29 mai 2009 nr. 30 som er satt i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 29 mai 2009 nr. 594.
Kapitel I. Formål og organisasjon.
§ 1.
Den Norske Stats Husbank har til formål:
Når særlige grunner tilsier det, kan banken etter nærmere regler gitt av departementet,1 gi lån eller garanti for lån uten sikkerhet i bebygd eiendom. Banken kan kreve annen sikkerhet for lånet. Departementet fastsetter ved forskrift2 i hvilken grad §§ 10 til 15 skal gjøres gjeldende for slike lån og garantier.
Husbanken kan i særlige tilfeller også tillegges andre oppgaver enn det som er nevnt over. Departementet1 kan gi nærmere retningslinjer eller forskrifter for virksomheten.
§ 2.
Banken har et grunnfond på tyve millioner kroner, som skytes inn av staten.
§ 3.
Banken skal ha et risikofond på ti millioner kroner, som skytes inn av staten. Risikofondet kan økes ved ytterligere innskudd etter bestemmelse av Stortinget. Fondet kan ikke kreves tilbakebetalt før banken er oppløst og dens gjeld dekket.
Risikofondet nyttes til å dekke tap på utlån og garantier.
Overskudd på driften og fondets renter tilføres fondets kapital.
§ 4.
Husbanken skal ha et hovedkontor. Med samtykke av departementet1 kan banken opprette regionkontorer og filialer på steder hvor det anses formålstjenlig.
§ 5.
Banken ledes av et hovedstyre på fem medlemmer.
Kongen oppnevner medlemmene, herunder leder og nestleder, alle med personlige varamedlemmer. Oppnevningen skjer for fire år om gangen.
Banken skal ha en administrerende direktør som tilsettes av Kongen med en oppsigelsesfrist på seks måneder. Administrerende direktør deltar i hovedstyrets møter, men uten stemmerett.
§ 6.
Hvert regionkontor skal ha et regionstyre på tre medlemmer. Departementet1 oppnevner medlemmene, herunder leder, alle med personlige varamedlemmer. Oppnevningen skjer for fire år om gangen.
Regionstyret kan treffe vedtak om lån og tilskudd, innen rammen av fullmakter, retningslinjer og instrukser som blir gitt av hovedstyret.2 Hovedstyret kan også gi regionstyret fullmakt til å treffe vedtak i andre saker.
Hvert regionkontor skal ha en regiondirektør som tilsettes av hovedstyret2 med en oppsigelsesfrist på seks måneder. Regiondirektøren deltar i regionstyrets møter, men uten stemmerett.
§ 7.
Banken forpliktes ved underskrift av 2 styremedlemmer.1
Den administrerende direktør2 har bankens prokura.3 Hovedstyret4 kan gi prokura til andre.
§ 8.
Departementet1 treffer bestemmelse om revisjon av bankens regnskaper og fører ellers på statens vegne tilsyn med dens virksomhet.
Hovedstyret2 har ansvar for regnskapsførselen. Kalenderåret er regnskapsår, og årets regnskap skal være ferdig innen utgangen av mars.
Hovedstyret2 sender minst hvert kvartal til departementet1 et utdrag av bankens regnskaper og hvert år en rapport om dens virksomhet. Riksrevisjonen3 reviderer Husbankens regnskap og forvaltning.
Kapitel II. Bankens innlån og utlån.
§ 9.
Banken kan ta imot innlån fra statskassen.
§ 10.
Kongen kan sette rammer for bankens utlånsøking og innvilgninger av lån. Det kan settes særlige rammer for spesielle utlånsformål og deler av landet.
§ 11.
Lån av bankens midler bevilges av Hovedstyret.1
Hvor regionkontor er opprettet,2 bevilger regionstyret3 lån som gjelder for eiendommer i regionen innenfor rammer som fastsettes av hovedstyret.1
§ 12.
Banken kan, når lånet gis eller senere, kreve at vedkommende kommune gir lettelser i eiendomsskatten for den belånte eiendom.1
§ 13.
Bankens lån eller lån garantert av banken skal ha 1. prioritets pant1 i den bebygde eiendom.
Når forholdene tilsier det, kan banken likevel gi lån eller garantere for lån med prioritet etter andre lån eller heftelser.
Når særlige grunner taler for det, kan banken også gi byggelån som ikke må være høyere enn summen av de lån banken har gitt tilsagn om eller har garantert for, eventuelt med tillegg av lån fra andre på foranstående prioritet.
For garanti som nevnt i første ledd får bestemmelsene i §§ 10 til 12 tilsvarende anvendelse.
Nærmere regler om låne- og garantiordningen fastsettes i forskrifter etter § 21.
§ 14.
Bankens lån utbetales til pari kurs. De faste lånene forrentes og avdras etter regler som fastsettes av Stortinget.
Banken kan for kortere eller lengre tid gi utsetting med betaling av renter og avdrag. Banken kan i særlige tilfelle delta i gjeldsforhandlinger.1 Tap på lån, renter og omkostninger kan ettergis i den utstrekning fordringen anses uerholdelig. Departementet2 kan fastsette nærmere retningslinjer eller forskrifter.
Misligholdes låneavtalen eller holdes ikke den pantsatte eiendom forsvarlig vedlike, kan banken kreve ekstraordinære avdrag eller kreve lånene helt innbetalt.
§ 15.
De pantobligasjoner som utstedes for lånene skal avfattes etter formular som hovedstyret1 fastsetter.
Kapitel III. Bostøtte.
§ 16.
Etter retningslinjer som fastsettes av Stortinget, skal det gis bostøtte til personer som bor i bestemte grupper av boliger og som boutgiftene virker særlig tyngende for.
Utgiftene til bostøtte dekkes av staten og eventuelt av kommunene etter retningslinjer som fastsettes av Stortinget.
Støtteordningen administreres av Husbanken og kommunen, dersom ikke departementet1 bestemmer noe annet. Departementet kan gi bestemmelser om at huseiere skal medvirke ved søknadsbehandling, kontroll og utbetaling.
§ 17.
Uforfalt fordring på bostøtte kan bare overdras til kommunal myndighet. Slik overdragelse kan bare skje i den utstrekning det ytes tilskott til dekning av boutgifter til stønadsberettigede for samme tidsrom. Det samme gjelder overdragelse av bostøtte til dekning av lån eller avdrag og renter på lån til dekning av boutgifter. Når særlige grunner tilsier det, kan departementet1 samtykke i at en kommune trer inn i retten til bostøtte i den utstrekning den gir ytelser nevnt ovenfor, uten at det innhentes erklæring om overdragelse fra den stønadsberettigede.
§ 18.
Hvor allmenne interesser tilsier det, kan departementet1 ved forskrift2 eller ved samtykke i det enkelte tilfelle bestemme at opplysningene i bostøtteregistret kan brukes av annen offentlig myndighet. For øvrig gjelder forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt.3
Kapitel IV. Forskjellige bestemmelser.
§ 19.
Fordring på tilbakebetaling av tilskudd kan ettergis i den utstrekning fordringen anses uerholdelig.
§ 20.
Forvaltningslovens regler om klage og omgjøring1 kommer ikke til anvendelse på Husbankens vedtak om lån eller tilskudd. For slike vedtak kan departementet2 fastsette forskrifter3 om særskilte klageordninger.
Kommunale vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån eller tilskudd er gjenstand for klage i henhold til forvaltningslovens regler.1 Klageinstans skal være som nevnt i forvaltningsloven § 28 annet ledd første punktum.
§ 21.
Departementet1 fastsetter nærmere forskrifter2 om bankens virksomhet. Forskriftene kan omfatte bestemmelser om kommunenes behandling av husbanksaker.
Kongen kan gjøre loven eller deler av den gjeldende for Svalbard3 med de endringer som finnes nødvendige av hensyn til de stedlige forhold. Det kan fastsettes særregler om hvem lån eller garanti for lån kan gis til.
§ 22.
Denne lov trer i kraft straks.