§ 1.

Staten sørger for det politi som trenges for å oprettholde den offentlige orden, forfølge lovbrudd og utføre de andre opgaver, som efter lov eller sedvane påhviler politiet.

§ 2.

Politiet er et rikspoliti under overledelse av det departement Kongen bestemmer.^​1

§ 3.^​1

Riket deles i politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. Inndelingen fastsettes av Kongen, som også bestemmer hvordan distriktsinndelingen skal være i forhold til den norske del av kontinentalsokkelen og områder utenfor sjøterritoriet som norsk rett får anvendelse på.

Kongen^​2 kan bestemme:

§ 4.^​1

Som embetsmenn^​2 utnevnes politimestre. Politiinspektører tilsettes av departementet. Politiadjutanter og politifullmektiger tilsettes av departementet, som kan overlate avgjørelsen til et ansettelsesråd.

Sjefen for politiets overvåkingstjeneste beskikkes av Kongen på åremål for inntil 6 år om gangen. Den som er beskikket som overvåkingssjef kan av Kongen sies opp uten oppsigelsesfrist og har i så fall krav på lønn for inntil 6 måneder. Dette lønnskrav faller bort i den utstrekning vedkommende får utbetalt lønn i annen statsstilling.

Når forholdene gjør det påkrevd, kan Kongen oppnevne ekstraordinære politimestre og departementet ekstraordinære politiinspektører, politiadjutanter og politifullmektiger, med nærmere bestemt arbeidsfelt.

Til sjefstillinger i politiet bør i alminnelighet utnevnes personer som tidligere har vært politiinspektører, politiadjutanter eller politifullmektiger.

Politimester skal ha juridisk embetseksamen. De øvrige embetsmenn i politiet samt politiinspektører, politiadjutanter og politifullmektiger bør i alminnelighet ha slik eksamen. Domstollovens [§ 231]^​3 gjelder tilsvarende.

Kongen kan gi forskrifter om forutgående politiutdanning, herunder om politiskole og praksis som underordnet polititjenestemann, som vilkår for utnevning til politiembetsmann eller tilsetting som politiinspektører, politiadjutant eller politifullmektig.

§ 5.^​1

Politiets embetsmenn, politiinspektører, politiadjutanter og politifullmektiger er forpliktet til i det enkelte tilfelle å gjøre tjeneste uten hensyn til distriktsgrenser.^​2 En politimester kan pålegges å utføre oppgaver som nevnt i § 3 annet ledd nr. 2.

Politiinspektører, politiadjutanter og politifullmektiger tilsettes i alminnelighet med forpliktelse til å gjøre tjeneste i de distrikter som vedkommende regjeringsdepartement til enhver tid bestemmer og til å gjøre tjeneste i departementet eller annet sentralt politiorgan.

Hvor opprettholdelsen av den offentlige orden gjør en felles opptreden av ordenspolitiet i flere politidistrikter hensiktsmessig, kan Kongen for den enkelte anledning gi den felles ledelse av de nødvendige politiforanstaltninger til en enkelt politiembetsmann, politiinspektør, politiadjutant eller politifullmektig.

§ 6.^​1

I lensmannsdistrikt der det ikke er noen politiinspektør, politiadjutant eller politifullmektig på stedet, har lensmannen ledelsen av politiet under politimesteren, med mindre departementet bestemmer noe annet. For det enkelte tilfelle kan politimesteren treffe bestemmelsen.

Departementet kan efterat politimesterens og kommunestyrets uttalelse er innhentet, frita lensmannen helt eller delvis for hans politigjøremål og henlegge disse til særskilte polititjenestemenn.

§ 7.^​1

Gjøremål som er lagt til politimesteren ved lov, kan han overføre til politiinspektør, politiadjutant eller politifullmektig, med mindre loven selv er til hinder for det. Vedkommende departement kan begrense adgangen til slik overføring av myndighet, og gi bestemmelse om adgang til å overføre myndighet også til andre tjenestemenn og til lensmannen.

Gjøremål som ved lov er lagt til politiet, skal i lensmannsdistrikt hvor lensmannen har polititjeneste, tilligge lensmannen hvis vedkommende departement ikke fastsetter noe annet.

Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke gjøremål som politimesteren eller politiet har som påtalemyndighet etter straffeprosessloven eller andre lover.

Myndighet som ved lov er lagt til alle politiembetsmenn skal også tilkomme politiinspektører, politiadjutanter og politifullmektiger.

§ 8.^​1

Kongen gir nærmere bestemmelser om politiets organisasjon, og om kompetansefordeling og samarbeid innen politiet. Disse bestemmelser kan også omfatte lensmannskontorer.

§ 13.^​1

Han må ikke være under 21 år eller over 30 år. Han må ved legeattest godtgjøre at han er fri for sådan kroppslyte, sykdom eller annen svakhet som kan være til avbrekk for hans tjenestedyktighet. Departementet^​4 kan gjøre undtagelse fra disse bestemmelser.

§ 14.^​1

Kongen bestemmer grad og betegnelse for politiets tjenestemenn.

Polititjenestemenn ansettes for tjeneste i hele politidistriktet. Lensmannsbetjenter ansettes for tjeneste innen et bestemt lensmannsdistrikt. Polititjenestemenn og lensmannsbetjenter kan også beordres til å gjøre tjeneste uten hensyn til distriktsgrenser, til å gjøre tjeneste i departementet eller annet sentralt politiorgan, samt til å gjennomgå kurs ved Politiskolen eller annen utdannelse for polititjenesten. Lensmannsbetjent kan dessuten beordres til å gjøre tjeneste i lensmannens sted under dennes fravær og til i det enkelte tilfelle å gjøre polititjeneste i hele politidistriktet.

Den enkelte tjenestemann kan, når tjenestens tarv tilsier det, også varig forflyttes til annet distrikt etter departementets bestemmelse.

§ 15.^​1

Fast ansatte polititjenestemenn og lensmannsbetjenter har politimyndighet i kraft av sin stilling. Slik politimyndighet gjelder for hele riket.

Politimesteren gir politimyndighet til politi- og lensmannsbetjentaspiranter, midlertidige polititjenestemenn og lensmannsbetjenter, samt til lensmannsbetjenter som ikke har full utdanning.

Politimesteren kan også gi politimyndighet til personer som ikke er ansatt i politiet eller til polititjenestemann som ikke skal utøve myndigheten i egenskap av tjenestemenn i politiet.

Politimyndighet etter annet eller tredje ledd gjelder for politidistrikt eller for de deler av distriktet den er begrenset til i det enkelte tilfelle. I vedtaket kan politimyndigheten dessuten begrenses i tid eller til bestemte saker eller funksjoner.

Politimester som er pålagt oppgaver som nevnt i § 3 annet ledd nr. 2, kan gi politimyndighet etter annet og tredje ledd for tjeneste i flere eller samtlige politidistrikter i landsdelene.

Departementet kan gi politimyndighet til den som ikke står under noen politimester.

Den som har politimyndighet, skal under utøvelse av politimyndighet ha politilegitimasjon med seg. Begrensninger i politimyndigheten skal fremgå av legitimasjonen. Den som ikke er i politiuniform, skal på forlangende fremvise politilegitimasjon såfremt han ikke er kjent av den som forlanger det.

Bestemmelsene i første, sjette og sjuende ledd gjelder også politiembetsmennene, politiinspektørene, politiadjutantene og politifullmektigene og lensmennene.

§ 16.(Opphevet)

§ 17.^​1

Kongen kan gi regler om:

Bestemmelsene i nr. 1 gjelder også politiembetsmennene, politiinspektørene, politiadjutantene, politifullmektigene og lensmennene.

§ 18.^​1

Om ordensstraff for polititjenestemenn og lensmannsbetjenter gjelder lov om statens tjenestemenn. Kongen kan gi forskrift om at polititjenestemenn og lensmannsbetjenter kan gis anmerkning på rulleblad om advarsel og irettesettelse som en mildere ordensstraff. Slik mildere ordensstraff kan også ilegges politi- og lensmannsbetjentaspiranter.

Ordensstraff etter første ledds annet og tredje punktum ilegges av politimesteren eller sjef for politiskole.

Tjenestemennene kan forlange utskrift av sitt rulleblad.

§ 19.^​1

Tjenestemenn ved politiet og lensmannsbetjenter må ikke fortære rusdrikk^​2 når de er i tjeneste, heller ikke når de utenfor tjenesten er i uniform på offentlig sted. De må også ellers vise streng edruelighet.^​3 Når det er grunn til å tro at forbudet i første punktum er overtrådt, er de forpliktet til å la seg underkaste legeundersøkelse og blodprøvetaking.

Bestemmelsene i første ledd gjelder også politiets embetsmenn, politiinspektører, politiadjutanter, politifullmektiger, lensmenn og andre som har politimyndighet.

§ 20.

(Opphevet ved lov 3 feb 1995 nr. 8 (i kraft straks iflg. res. 3 feb 1995 nr. 95).)

§ 20 a.^​1

Når ikke annet uttrykkelig er sagt gjelder bestemmelsene i dette kapittel ikke politiinspektører, politiadjutanter og politifullmektiger.

§ 21.^​1

Utgiftene til politiet utredes av staten.

§ 22.(Opphevet)

§ 23.(Opphevet)

§ 24.(Opphevet)

§ 25.(Opphevet)

§ 26.

Må politiet forsterkes fordi et anlegg settes i gang eller utvides, kan departementet^​1 pålegge anlegget å utrede utgiftene dermed, både under anleggstiden og i de første år under driften.

Gjør stedsforholdene det nødvendig, kan departementet også pålegge anlegget å skaffe arrestrum, tjenesterum og husrum for vedkommende tjenestemenn.

§ 27.^​1

Trenges særlig politiopsyn ved offentlige forestillinger og forevisninger, offentlig dans og lignende som er avhengig av offentlig samtykke, kan dette gjøres betinget av at der betales for politiopsynet overensstemmende med regulativ som er godkjent av departementet.

Også adgang til å holde sportsstevner, offentlige fester og lignende hvor der betales inngangspenger, kan gjøres betinget av at det betales for politiopsynet overensstemmende med regulativ som er godkjent av departementet.

§ 28.

Frivillige ordensvern må ikke oprettes. Den som opretter eller er med i et ordensvern straffes med bøter^​1 eller med fengsel optil 6 måneder,

§ 29.^​1

Kongen utferdiger en alminnelig instruks om polititjenesten. Departementet^​2 gir særinstrukser om tjenesten og tjenestereglementer. Politimesteren utferdiger de utfyllende tjenesteregler som de stedlige forhold gjør påkrevet.

§ 30.^​1

For lensmenn og for lensmannsbetjenter når de ikke utfører polititjeneste, gjelder loven bare når det er sagt uttrykkelig.^​2

§ 31.

Alt materiell, uniformer m.v. som vedkommende politikorps har ved lovens ikrafttreden, går over til staten uten vederlag. Videre kan staten disponere ved leie, eller ved overtagelse til eie, de kommunale faste eiendommer eller lokaler m.v. som benyttes av politiet, herunder politiarrester. Opnåes ikke enighet om leiens eller erstatningens størrelse, blir denne å fastsette ved rettslig skjønn.^​1 Staten kan også tre inn i de leiekontrakter kommunen måtte ha inngått.

§ 32.

Paragraf 28 trer i kraft straks. For øvrig trer loven i kraft 1 januar 1937.

Fra samme tid opheves – – –