Verktøylinje
Lov om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Tvangsfullbyrdelsesloven - tvangsloven
-
Første del. Innledning (§§ 1-1 - 3-5)
-
Kapittel 1. Område, definisjoner m m (§§ 1-1 - 1-10)
- § 1-1. Saklig virkeområde
- § 1-2. Krav mot staten, fylkeskommuner, kommuner, samkommuner, interkommunale selskaper, regionale helseforetak, helseforetak og Norges Bank
- § 1-3. Ufravikelighet
- § 1-4. Forholdet til folkeretten
- § 1-5. Utenlandske skip
- § 1-6. Særskilt om utenlandske statsskip
- § 1-7. Utenlandske statlige luftfartøyer
- § 1-8. Definisjoner
- § 1-9. Hvor visse formuesgoder skal anses for å være
- § 1-10. Elektronisk kommunikasjon
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Lov om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven)
Annen del. Tvangsfullbyrdelse
Kapittel 13. Tvangsfullbyrdelse av krav på annet enn penger
II. Utlevering av løsøre og verdipapirer
§ 13-8.Fullbyrdelsesmåte
Utlevering av en bestemt løsøregjenstand eller et verdipapir, eller av en viss mengde løsøregjenstander eller verdipapirer av en bestemt art, skjer ved at namsmannen tar det som skal leveres fra saksøkte og leverer det til saksøkeren. Dersom det kommer inn flere begjæringer om utlevering av løsøre eller verdipapirer bestemt etter sin art, gjelder § 7-8 tilsvarende.
Dersom en bestemt løsøregjenstand eller et verdipapir ikke finnes i saksøktes besittelse, og saksøkte ikke gjør sannsynlig at oppfyllelse er umulig, skal namsmannen underrette saksøkeren om at denne innen en frist fastsatt av namsmannen kan begjære at saksøkte pålegges en løpende mulkt for å fremtvinge utlevering. Begjærer saksøkeren det innen fristen, skal namsmannen sende saken til tingretten, som ved kjennelse kan pålegge saksøkte en løpende mulkt for hver dag eller uke som går uten at gjenstanden blir utlevert. Oversitter saksøkeren fristen eller underretter saksøkeren namsmannen om at løpende mulkt ikke vil bli begjært, skal namsmannen heve saken.
Mulkten tilfaller statskassen og skal betales til namsmannen. Tvangsmulkten inndrives etter reglene i denne loven om inndriving av pengekrav etter begjæring av saksøkeren. Den kan ikke inndrives for mer enn åtte uker om gangen. Lar saksøkeren det gå lengre tid med inndrivingen, løper ingen videre mulkt før den påløpte mulkten er betalt eller det er tatt utlegg for den.
Når saksøkte godtgjør at utleveringskravet er oppfylt, eller sannsynliggjør at det er umulig å oppfylle kravet, skal retten på saksøktes begjæring stanse inndrivingen av mulkten og oppheve utlegg som måtte være gitt. Dette gjelder bare mulkt som er påløpt etter oppfyllelsen eller etter at hindringen er inntrådt.
Kongen kan i særlige tilfeller ettergi påløpt mulkt.
§ 13-9.Tredjepersons eiendomsrett
Løsøregjenstander og verdipapirer som befinner seg hos saksøkte og som er bestemt betegnet i tvangsgrunnlaget, skal utleveres selv om en tredjeperson er eier.
Er gjenstanden for utleveringen bestemt etter sin art, skal den ikke utleveres hvis tredjepersons påstand om å være eier blir godtgjort med det samme, eller hvis den da blir sannsynliggjort og beviset etter en kort utsettelse blir gjort fullstendig.
🔗Del paragraf§ 13-10.Varsel om forretningen
Namsmannen skal gi saksøkte meddelelse om tid og sted for forretningen. Meddelelse kan unnlates dersom tvangsfullbyrdelsen ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort. Saksøkeren skal gis meddelelse dersom vedkommende blir pålagt å være til stede eller har bedt om å bli varslet.
🔗Del paragraf