Lov om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven).

Første del Innledning

Kapittel 1 Område, definisjoner m m

§ 1-1.Saklig virkeområde

Loven gjelder tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring av både privatrettslige og offentligrettslige krav.

§ 1-2.Krav mot staten, fylkeskommuner og kommuner

Krav mot staten kan ikke tvangsfullbyrdes. Pengekrav mot staten kan heller ikke sikres etter kapittel 14.

Om begrensninger i adgangen til tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring av krav mot kommuner og fylkeskommuner m m gjelder lov 12. november 1954 nr 1 om styret i herreds- og bykommunene §§ 54 og 65 og lov 16. juni 1961 nr 1 om fylkeskommuner §§ 51 og 66.

§ 1-3.Ufravikelighet

Avtale om at tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring skal skje gjennom namsmyndigheten på annen måte enn etter denne lov, er ugyldig.

Før et krav er misligholdt, kan det ikke gyldig avtales at tvangsdekning skal skje på annen måte enn gjennom namsmyndighetene. For enkle pantsatte krav gjelder panteloven § 4-6. For børsnoterte verdipapirer og fondsaktiver kan det inngås forhåndsavtale om salg gjennom uavhengig megler.

§ 1-4.Forholdet til folkeretten

Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat.

§ 1-5.Utenlandske skip

Tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring kan ikke gjennomføres i utenlandsk skip som befinner seg i norsk territorialfarvann under uskyldig gjennomfart, unntatt når kravet er blitt til under gjennomfarten eller i den hensikt å foreta gjennomfarten.

Tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring kan bare gjennomføres i utenlandsk skip som er i virksomhet på norsk kontinentalsokkel dersom kravet er blitt til i forbindelse med virksomheten i områder som er underlagt norsk jurisdiksjon.

Tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring kan bare gjennomføres i utenlandsk skip som befinner seg i norsk økonomisk sone dersom kravet er blitt til i forbindelse med virksomhet i områder underlagt norsk jurisdiksjon.

Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for last som føres med skipet.

§ 1-6.Særskilt om utenlandske statsskip

Tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring kan ikke fremmes for så vidt angår krigsskip og andre skip som en fremmed stat eier, nytter eller har befraktet i sin helhet, når skipet brukes utelukkende til statsformål av offentligrettslig art. Tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring kan heller ikke fremmes for så vidt angår last som tilhører fremmed stat, og som føres på skip som nevnt i første punktum eller på handelsskip for statsformål av offentligrettslig art.

Kongen kan etter overenskomst med fremmed stat bestemme at det samme skal gjelde andre skip som en fremmed stat eier eller nytter og annen last som tilhører den, når den fremmede stat i krigstid eller når krig truer setter fram krav om det.

Ved overenskomst med fremmed stat kan det bestemmes at en bevitnelse fra den fremmede stats diplomatiske representant skal gjelde som bevis for at skip og last går inn under bestemmelsene i første ledd når det settes fram krav om å oppheve en avgjørelse om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring.

§ 1-7.Utenlandske statlige luftfartøyer

Tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring kan ikke fremmes for så vidt angår militære luftfartøyer og andre luftfartøyer som en fremmed stat eier eller nytter, når luftfartøyet brukes utelukkende til statsformål av offentligrettslig art. Tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring kan heller ikke gjennomføres i last som tilhører en fremmed stat og føres med luftfartøyer som nevnt i første punktum.

§ 1-8.Definisjoner

Med realregister menes norsk grunnbok, skipsregister (medregnet Norsk Internasjonalt Skipsregister), luftfartøyregister og lignende norsk rettighetsregister ordnet etter de formuesgoder som rettighetene gjelder. Verdipapirsentralen og Løsøreregisterets motorvognregister regnes ikke som realregistre. Med realregister menes også tilsvarende utenlandske registre.

Med skip menes i denne loven foruten skip også flyttbare innretninger som ikke er skip, men som kan registreres i norsk skipsregister eller i tilsvarende utenlandske registre.

Med verdipapir menes omsetningsgjeldsbrev og dermed likestilte dokumenter, samt aksjebrev og lignende omsetningspapirer som representerer en andelsrett i et selskap.

Med adkomstdokument til leierett til bolig menes dokument som representerer en leierett til bolig knyttet til en overførbar fordring på utleieren eller en andelsrett i et selskap.

Med en persons hjemting menes i denne loven den rettskrets eller det namsmannsdistrikt hvor vedkommende har bopel eller slik tilknytning som nevnt i tvistemålsloven §§ 19 til 21. Tvistemålsloven § 17 annet ledd og § 18 annet punktum gjelder tilsvarende.

§ 1-9.Hvor visse formuesgoder skal anses for å være

Når reglene i denne loven lar det være avgjørende hvor et formuesgode er, gjelder følgende regler for andre rettigheter enn eiendomsrett til legemlige gjenstander:

(a)Et krav som gjelder bruksrett eller servitutt over en fast eiendom, anses for å være der eiendommen ligger. Ligger rettigheten til en annen fast eiendom, anses den for å være der den andre eiendommen ligger.
(b)Et krav som gjelder bruksrett eller servitutt over løsøre, anses for å være både der løsøregjenstanden er og der rettighetshaveren har hjemting. Dersom rettighetshaveren ikke har hjemting i riket, anses kravet dessuten for å være der eieren av løsøret har hjemting.
(c)Et krav som er knyttet til verdipapir, anses for å være der verdipapiret er.
(d)Et krav av annen art anses for å være der kravshaveren har hjemting. Dersom kravshaveren ikke har hjemting i riket, anses et krav som en bestemt person er forpliktet til å oppfylle, for å være der den forpliktede har hjemting. Dersom rettighetshaveren ikke har hjemting i riket, anses en immaterialrettighet som er registrert i et særskilt register, for å være der den registrerte fullmektig har hjemting. Finnes ingen registrert fullmektig med hjemting i riket, anses immaterialrettigheten for å være der registeret føres.