§ 1-1.Formuessatser

Er ikke annet bestemt i skatteloven eller i den enkelte paragraf nedenfor, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. skatteloven § 4-1 første ledd.

§ 1-1-1.Bolig- og fritidseiendommer

Boligeiendommer (herunder i boligselskap som omfattes av skatteloven § 7-3) formuesverdsettes etter reglene i skatteloven § 4-10.

Bolig- og fritidseiendommer i utlandet og på Svalbard verdsettes etter de regler som gjelder for fritidseiendommer i Norge. Om fritidseiendommer leid ut i eierens næringsvirksomhet, se § 2-1-1.

For fritidseiendommer (herunder i boligselskap som omfattes av skatteloven § 7-3) skal det ikke foretas noen generell økning av formuesverdiene for inntektsåret 2025. Dette gjelder også for fritidseiendommer på Svalbard og i utlandet.

Har en fritidseiendom i løpet av 2025 steget i verdi pga. påkostninger mv., skal eiendommens formuesverdi heves til takstnivået (formuesverdier) for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen. Dette gjelder også når påkostninger mv. er foretatt tidligere uten å være tatt hensyn til pga. manglende eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene. Omsetning eller endrede eiendomsskattetakster i kommunen gir i seg selv ikke grunnlag for å endre formuesverdien.

Ved første gangs taksering av nybygde fritidseiendommer skal formuesverdien verken overstige 30 prosent av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 30 prosent av eiendommens markedsverdi. Samme norm kan benyttes for tilbygg og påkostninger.

Formuesverdien på fritidseiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan settes ned av skattepliktige.

§ 1-1-2.Annen fast eiendom utenfor virksomhet, herunder ubebygde tomter

Det skal ikke foretas noen generell økning av formuesverdiene for inntektsåret 2025.

Ved første gangs taksering skal formuesverdien verken overstige 80 prosent av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 80 prosent av eiendommens markedsverdi.

Formuesverdier som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan settes ned av skattepliktige.

Omsetning av en eiendom eller endrede eiendomsskattetakster i kommunen gir i seg selv ikke grunnlag for endring av formuesverdien.

Skattepliktige kan sette ned etablerte formuesverdier som overstiger 80 prosent av dokumentert markedsverdi. Formuesverdien skal i slike tilfeller settes til maksimalt 80 prosent av dokumentert markedsverdi.

§ 1-1-3.Private biler/motorsykler/snøscootere/bobil

Private biler/motorsykler/snøscootere/bobil verdsettes med utgangspunkt i hovedimportørs listepris for kjøretøyet ved registrering som ny med tillegg av listepris for eventuelt ekstrautstyr:

Kjøretøy registrert som ny i 1995 eller tidligere anses som veterankjøretøy og verdsettes til antatt salgsverdi.

Har kjøretøyet av spesielle grunner gått særskilt ned i verdi, kan verdien settes lavere enn hva som følger av skalaen ovenfor.

§ 1-1-4.Campingvogner

Campingvogner verdsettes med utgangspunkt i campingvognens listepris som ny etter skalaen i § 1-1-3.

§ 1-1-5.Lystfartøy

Båt med antatt salgsverdi (medregnet motor og fast utstyr) på kr 50 000 eller høyere, regnes som lystfartøy. Formuesverdien kan i utgangspunktet settes til 75 prosent av forsikringssummen eller antatt salgsverdi. For båt med antatt salgsverdi på mindre enn kr 50 000, se § 1-1-6.

§ 1-1-6.Innbo og annet løsøre som ikke gir inntekt

Innbo og annet løsøre (unntatt motorkjøretøy, campingvogn og lystfartøy, som omfattes av bestemmelsene ovenfor) kan vanligvis verdsettes i forhold til forsikringssummen slik:

Er forsikringssummen ikke kjent, for eksempel ved kollektiv hjemforsikring, eller når innbo og løsøre ikke er forsikret, kan antatt gjenanskaffelsesverdi tre i stedet for forsikringssummen ved beregningen ovenfor.

Formue som faller inn under § 1-1-6, er bare skattepliktig med den del av samlet verdi som overstiger kr 100 000, jf. skatteloven § 4-20 første ledd bokstav b.

§ 1-1-7.Festeavgift til bolig- og fritidsformål

Formuesverdien av bortfesters krav på festeavgift beregnes ved å multiplisere den årlige festeavgiften med en kapitaliseringsfaktor, se § 2-1-5.

Fester kan kreve fradrag for beregnet festeavgift ved fastsettelse av formuen. Gjeldsfradraget beregnes ved å multiplisere den årlige festeavgiften med en kapitaliseringsfaktor, se § 2-1-5.

§ 1-2.Inntektssatser

§ 2-1.Formuessatser

Er ikke annet bestemt i takseringsreglene for øvrig, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. skatteloven § 4-1.

§ 2-1-1.Næringseiendom

Utleid næringseiendom i Norge og utlandet, samt ikke-utleid næringseiendom i Norge verdsettes etter reglene i skatteloven § 4-10 og forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 4-10-2 til 4-10-9.

Som næringseiendom regnes bl.a. kontorlokaler, butikker, lager, verksteder, fabrikker, hotell, parkeringshus, samt tomter. Fritidseiendommer som leies ut i eierens næringsvirksomhet skal formuesverdsettes etter reglene for utleid næringseiendom.

Ved første gangs taksering av ikke-utleid næringseiendom i utlandet skal formuesverdien verken overstige 80 prosent av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 80 prosent av eiendommens markedsverdi, sml. sktl § 4-10 7. ledd.

Omsetning av eiendommen gir i seg selv ikke grunnlag for endring av formuesverdien.

Kraftverk: Bestemmelsene over gjelder ikke kraftanlegg som verdsettes etter skatteloven § 18-5.

Skogbrukseiendommer verdsettes etter reglene i § 3-1-1.

Jordbrukseiendommer verdsettes etter reglene i § 3-1-2.

§ 2-1-2.Driftsløsøre

Formuesverdien for driftsløsøre (saldogruppene a, c og d) settes til 70 prosent av den skattemessig nedskrevne verdien ved utgangen av inntektsåret. Er saldoen negativ, settes den skattemessige formuesverdien til kr 0. Positiv saldoverdi reduseres dersom den skattepliktige påviser at den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn nedskrevet verdi.

Fast teknisk utstyr skal formuesfastsettes sammen med bygningen (driftsmidlet). Dette gjelder også den delen av det faste utstyret som inngår i saldogruppe d. Vanligvis skal likevel ikke verdien på saldogruppe d reduseres ved formuesberegningen. Slik reduksjon skal bare foretas dersom det kan dokumenteres at samlet salgsverdi på driftsmidlene i saldogruppe d, ikke medregnet det faste tekniske utstyret, er lavere enn gruppens saldoverdi.

Saldo i saldogruppe j (fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l.) inngår ved formuesfastsettingen som en del av bygningen, og skal derfor ikke anses som egen formuespost.

§ 2-1-3.Innkjøpt varelager

Innkjøpt varelager verdsettes til anskaffelsesverdien, jf. skatteloven § 14-5 annet ledd, bokstav a.

§ 2-1-4.Verdsetting av skip, fiskefartøyer, borefartøyer mv.

Generelt gjelder for tilfellene a–d:

I samsvar med skatteloven § 4-17 andre ledd fastsettes verdien av driftsmidler i inntektsgivende aktivitet til 70 prosent av skattemessig formuesverdi.

Eksempel: 10 år gammelt skip med historisk kostpris kr 1000 settes til skattemessig formuesverdi lik kr 190 etter nedenstående tabell. Verdien som skal inn i skattemeldingen settes til 70 prosent av skattemessig formuesverdi, lik kr 190 × 0,70 = kr 133.

Verdsettingsreglene gjelder alle typer skip, borefartøyer, boligrigger, fiskefartøyer, taubåter mv. (jf. Ot.prp.nr.1 (1997–1998) punkt 6.4)

Nybygde skip skal i leveringsåret (år 1) verdsettes til 85 prosent av kostpris uansett når i året de leveres. Fra år 2 til og med år 15 skal gjenværende skattemessig formuesverdi årlig reduseres med 15 prosent. Avrundet uten desimaler vil den skattemessige formuesverdien utgjøre i prosent av kostpris som ny.

Skip levert i 2010 eller tidligere, verdsettes til 10 prosent av kostpris. Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede skattemessige formuesverdien, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven § 4-1 første ledd. Med «salgsverdien» menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner.

Selv om et skip skifter eier, skal skipets kostpris som nytt legges til grunn for beregningen.

Ved kjøp av skip hvor det ikke er mulig å fastslå byggeprisen, kan det tas utgangspunkt i 85 prosent av kjøpers kostpris. Det gis videre 15 prosent årlig reduksjon av gjenværende formuesverdi inntil skipet har nådd en alder på 15 år fra det var ferdigbygd. Restverdien blir stående videre som skattemessig formuesverdi.

Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede skattemessige formuesverdien, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven § 4-1 første ledd. Med «salgsverdien» menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner.

Betydelige påkostninger skal vurderes for seg og verdsettes særskilt. Påkostninger på 20 prosent og over av skipets kostpris som nytt eller brukt, anses som betydelige. Slike påkostninger skal verdsettes til 85 prosent i år 1 med en årlig reduksjon på 15 prosent av gjenværende verdi i 15 år. Verdien kan ikke settes lavere enn 10 prosent av påkostningens kostpris. En betydelig påkostning vil etter dette behandles tilsvarende anskaffelsen av et nytt skip, jf. § 2-1-4 a.

Den skattemessige formuesverdien av det «opprinnelige» skipet må reduseres med eventuell forholdsmessig verdi av utstyr som tas ut i forbindelse med en ombygging.

Påkostninger på under 20 prosent av skipets kostpris skal ikke verdsettes særskilt. Slike mindre påkostninger vil dermed ikke ha innvirkning på den skattemessige formuesfastsettingen. Påkostninger fordelt over flere år vil kunne ses i sammenheng ved anvendelse av 20-prosentgrensen.

Nybyggingskontrakter for skip skal verdsettes til 85 prosent av kontraktsprisen.

§ 2-1-5.Kapitaliseringsfaktor

Kapitaliseringsfaktoren for 2025 er fastsatt til 10. Denne skal nyttes ved beregningen av formuesverdien på varige rettigheter, utleierettigheter (jf. §§ 3-1-1 og 3-1-2), formuesverdien på retten til å kreve festeavgift (jf. §§ 1-1-7 og 3-1-3) og gjeldsfradrag (jf. § 1-1-7).

§ 2-2.Inntektssatser

§ 2-2-1.Uttak

(Opphevet)

§ 2-2-2.Uttak av klær i bloggvirksomhet

Når klær som det gis fradrag for i bloggvirksomhet tas ut til privat bruk, skal inntektsføring foretas med et beløp tilsvarende 60 prosent av varens kostpris.

Privat bruk omfatter også når varene gis bort til venner, veldedige organisasjoner eller lignende.

Andre varer verdsettes til det beløp skattyter ville oppnådd ved salg av de uttatte varene.

§ 2-3.Fradragssatser

Bokføringspliktige skattytere gis fradrag for faktiske kostnader, dokumentert ved bilag, med mindre annet er bestemt nedenfor.

§ 2-3-1.Kostnader til kost og losji til ansatte (når disse ikke er fastsatt etter tariff)

Satsene tilsvarer satsene for fri kost og losji i forskrift 27. november 2024 nr. 2889 (satsforskriften) § 6.

Satser for inntektsåret 2025:

Det skal bare regnes med det antall dager som arbeidstakeren faktisk mottar slike ytelser

§ 2-3-2.Lønn til hjemmeværende barn som samtidig går på skole

Normalsatser for arbeid utført av barn:

Det kan bare unntaksvis bli tale om å fradragsføre lønn til egne barn under 13 år.

For barn mellom 13 og 15 år er timesatsene redusert skjønnsmessig i forhold til satsene for barn i alderen 16–17 år. Eventuell overgang til høyere sats gjelder fra og med den måneden vedkommende fyller år.

Satsene bør normalt legges til grunn uansett til hvilke tider arbeidet er utført. Kost til forsørgede barn kan ikke ses på som betaling for arbeid.

§ 2-3-3.Eierens private campingvogn brukt av ansatte i virksomheten

For campingvogn, som er anskaffet til privat bruk, som også brukes til spisebrakke/overnattingsbrakke for ansatte i eierens virksomhet, kan det bare gis fradrag for den ekstra verdiforringelsen som skyldes bruken i virksomheten. Slik ekstra verdiforringelse settes skjønnsmessig til kr 156 per døgn. Det årlige fradraget begrenses oppad til 10 prosent av vognens kostpris som ny dersom skattyteren eier den, eller til den årlige leie dersom campingvognen leies.

§ 2-3-4.Diverse satser ved bruk av private formuesobjekter i virksomhet

Der skattepliktige benytter egne private formuesobjekter i virksomhet, gis fradrag etter samme satser som for lønnstakere, se kapittel 1.

Se § 1-3-20

Se § 1-3-1.

Se § 1-3-25.

Se § 1-3-26.

§ 2-3-5.

(Opphevet)

§ 2-3-6.Kostnader til sjøhyre mv. for ikke bokføringspliktige fiskere

Foreligger ikke dokumentasjon, kan fradrag for merkostnad til sjøhyre mv. godtas med inntil kr 3300 for helårsfiskere og kr 2200 for sesongfiskere. Fradraget inngår i et evt. minstefradrag.

§ 3-1.Formuessatser

Er ikke annet bestemt i denne forskriften, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. skatteloven § 4-1.

§ 3-1-1.Skogbrukseiendommer

Skogeiendommer verdsettes til avkastningsverdien skogen har på lengre sikt ved rasjonell skjøtsel og drift, jf. skatteloven § 4-11, andre ledd og kapittel 4 i denne forskriften.

Verdien av skogbrukseiendom i inntektsgivende aktivitet, fastsettes til 70 prosent av skattemessig formuesverdi, jf. skatteloven § 4-17 andre ledd. Formuesverdien for 2025 vil fremgå av forhåndsutfylt skattemelding.

Generell revisjon av de skattemessige formuesverdiene skal skje når Skattedirektoratet bestemmer.

Har skogverdien endret seg vesentlig i året (f.eks. pga. tilkjøp, frasalg, fredning, naturskade eller lignende), må verdien beregnes på nytt, og rapporteres i skattemeldingen.

Skogfaktor som skal nyttes ved beregningen er satt til 5, jf. § 4-9 i denne forskriften.

For å beregne den skattemessige formuesverdien av utleide rettigheter (jakt-, fiske- og fallrettigheter mv.) knyttet til skogeiendommen, kapitaliseres brutto leieverdi med kapitaliseringsfaktor 10, se § 2-1-5.

Om bortfestede tomter til bolig- og fritidsformål, se § 3-1-3.

Den skattemessige formuesverdien på jaktrettighet utnyttet av den skattepliktige selv, beregnes ved at antall felte dyr innen de forskjellige kategoriene som er nevnt under § 3-2-5, multipliseres med de verdiene som er angitt der. Det totale produktet multipliseres med kapitaliseringsfaktoren, se § 2-1-5.

§ 3-1-2.Jordbrukseiendommer

Jordbrukseiendommer skal verdsettes under ett med bygninger og rettigheter som hører til eiendommen, jf. skatteloven § 4-11 første ledd.

Det skal ikke foretas noen generell økning av de skattemessige formuesverdiene per 1. januar 2025. Verdien av jordbrukseiendom i inntektsgivende aktivitet fastsettes til 70 prosent av skattemessig formuesverdi, jf. skatteloven § 4-17 andre ledd. Formuesverdien for 2025 vil fremgå av forhåndsutfylt skattemelding.

Eksempel: Jordbrukseiendom ble for skattefastsettingsåret 2016 satt til skattemessig formuesverdi lik kr 1000. Etter at 10 prosent formuesrabatt ble lagt inn for skattefastsettingsåret 2017 ble verdien i forhåndsutfylt skattemelding satt til kr 900. For skattefastsettingsåret 2025 settes verdien til 70 prosent av verdien i 2016. Det er samme verdi som ble nyttet ved forhåndsutfyllingen for 2024.

Skattemessig formuesverdi for enkeltstående eiendommer som er vesentlig lavere enn skattemessig formuesverdi for sammenlignbare eiendommer, skal økes. Har en eiendom steget i verdi fra 1. januar 2025 pga. vesentlige påkostninger mv., skal den skattemessige formuesverdien økes. Det samme gjelder for påkostninger mv. foretatt tidligere år, men som pga. manglende eller ufullstendige opplysninger først er blitt kjent for skattemyndighetene på et senere tidspunkt.

Skattemessig formuesverdi på eiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan settes ned.

Omsetning av en eiendom gir i seg selv ikke grunnlag for endring av den skattemessige formuesverdien. Retningslinjene ovenfor gjelder selv om det er fastsatt endrede eiendomsskattetakster i kommunen.

Den skattemessige formuesverdien skal settes ned, dersom den for våningshus overstiger 30 prosent av husets dokumenterte omsetningsverdi, se sktl. § 4-10 første ledd.

For den øvrige del av eiendommen skal formuesverdien før verdsettingsrabatt etter skatteloven § 4-17 andre ledd, verken overstige 80 prosent av eiendommens kostpris (for nybygg inkludert grunn) eller 80 prosent av eiendommens markedsverdi.

Den skattemessige formuesverdien på jakt-, fiske- og fallrettigheter skal inngå i jordbrukseiendommens totale skattemessige formuesverdi, jf. skatteloven § 4-11, første ledd. Ved tilkjøp eller frasalg av rettigheter må formuesverdien vurderes på nytt og i slike tilfeller benyttes metoden som er beskrevet i § 3-1-1 åttende ledd.

Om bortfestede tomter til bolig- og fritidsformål, se § 3-1-3.

Om driftsløsøre, se til § 2-1-2.

§ 3-1-3.Bortfestede tomter til bolig- og fritidsformål

Formuesverdien av kravet på festeavgift beregnes ved å multiplisere den årlige festeavgiften med kapitaliseringsfaktor 10, se § 2-1-5.

§ 3-1-4.Varelager, buskap og oppdrettsfisk

Varebeholdning settes til anskaffelsesverdi, eller tilvirkningsverdi for egentilvirkede varer, jf. skatteloven § 14-5 annet ledd, bokstav a. Som tilvirkningsverdi regnes kostpris for råstoff, halvfabrikata, hjelpestoffer og produksjonslønn.

a. Buskap

Reglene om verdsetting av buskap er gitt i kapittel 5 i denne forskriften.

Storfe

Griser

Småfe

Fjørfe

Etter forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. skatteloven § 14-5-3 skal verpehøner og kyllinger som skal settes inn i eggproduksjon verdsettes til slakteverdi. Slakteverdien settes til:

Innkjøpte dyr (kyllinger) til oppfôring skal settes til innkjøpsprisen med tillegg av medgåtte fôrkostnader mv. fram til årsskiftet.

Pelsdyr

Satsene nedenfor skal nyttes ved fastsetting av formuesverdier på usolgte skinn.

Aksjeselskaper skal ved fastsettingen bruke satsene på skinn som ikke er solgt. Enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper skal ved fastsettingen bare bruke satsene på markedsførte skinn som ikke er solgt.

Hester

Trav- og galopphester føres opp med antatt salgsverdi. Hester av eget oppal under 1 år bør normalt settes til minst kr 27 100. Denne verdi økes for hvert år inntil 3 år. Hester som har nådd denne alder i 2024, skal verdsettes til minst kr 63 700. Er hesten forsikret og 15 prosent av forsikringssummen overstiger satsene foran, legges 15 prosent av forsikringssummen til grunn. Verdien for slike hester eid utenfor næringsvirksomhet, kan ikke settes ned før det er sannsynlig at vedkommende hest har en lavere salgsverdi.

Satser for eget oppal:

Verdien av voksne hester under romertall III blir stående uendret inntil realisasjon.

Andre dyr

Formuessatsene for rein er fastsatt etter bestemmelsene i skatteloven § 4-11, tredje ledd. Satsene har ingen betydning for fastsettingen av inntekt, jf. skatteloven § 8-1, første ledd, bokstav a.

b. Korn

c. Poteter

d. Avlingslager til oppfôring på egen buskap

Tilvirkningsverdien på andre fôrmidler settes til kr 1,60 per fôrenhet. (FEm)

e. Lager av skogsvirke (som ikke er levert)

Tilvirkningsverdien settes til kostnadene ved hogst, kjøring mv. Verdien av eget arbeid skal ikke tas med.

f. Annet varelager for salg

Salgsprodukter verdsettes til ca. 40 prosent av netto salgsverdi.

Planter på friland i planteskoler verdsettes til 20 prosent av netto salgsverdi ved engrossalg.

g. Oppdrettsfisk, skjell mv.

På grunn av risikoen for sykdom, skade, svinn etc. settes verdien på oppdrettsfisk og skjell til 65 prosent av tilvirkningsverdien. I tilvirkningsverdien inngår kostnader til innkjøp av yngel/smolt/settefisk, til fôr og til leid arbeidskraft.

Beholdning av blåskjell og lignende stående i sjøen, verdsettes ikke.

§ 3-1-5.Akvakulturtillatelse som gir rett til oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret

Akvakulturtillatelse som gir rett til oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret er skattepliktig formue jf. skatteloven § 4-1 jf. § 4-54. Akvakulturtillatelser verdsettes til 25 prosent av omsetningsverdien, se skatteloven § 4-17 tredje ledd.

For nærmere veiledning se Skattedirektoratets veiledning «Veiledning til bruk ved fastsettelse av formuesverdi av akvakulturtillatelser» 3. juli 2023.

Bestemmelsen gjelder ikke-tidsbegrensede kommersielle matfisktillatelser som er i selskapets eie etter akvakulturregisteret, det vil si akvakulturtillatelser registrert som Matfisk, Matfisk (5 prosent MTB økning), Matfisk-Grønn A-C, Matfisk-Grønn A (5 prosent MTB økning), Matfisk Grønn-konvertert og Økologisk Matfisk.

§ 3-2.Inntektssatser

§ 3-2-1.Veiledende produksjonsmengder når pålitelige oppgaver ikke foreligger

§ 3-2-2.Verdsetting av produkter uttatt til husholdning og føderåd

Produkter/varer som tas ut fra næringen til husholdning og føderåd verdsettes til omsetningsverdi, dvs. den verdien produktet/varen ville fått ved salg.

§ 3-2-3.Normer for verdsetting av uttatte naturalier til eget bruk

For personer over 70 år reduseres satsen for melk til det halve.

For barn under 10 år og for personer over 70 år reduseres satsen for poteter til det halve.

For barn under 10 år og personer over 70 år reduseres satsen til det halve.

For barn under 10 år og personer over 70 år reduseres satsen til det halve.

§ 3-2-4.Brutto leieverdi av kårbolig på gårdsbruk

Leieverdiene beregnes etter følgende sjablongverdier:

Bruksareal er det arealet i boligen som er innredet til boformål. Det inkluderer kott, ganger, vindfang mv., og innredede rom i kjeller og loft (for eksempel vaskerom, stue, soverom mv.). Det er bare areal innenfor en takhøyde på min. 1,90 m som teller med. Det er uten betydning om bare deler av boligen faktisk benyttes.

Er det ikke bade-/dusjrom eller wc i boligen, reduseres verdien med 25 prosent. Dersom kåryter og kårmottaker med borett bor sammen (ikke i hver sin leilighet), anses boligen som «kårbolig», og leieverdien er skattepliktig for kårmottaker. Leieverdien beregnes etter sjablongverdiene, men reduseres med 40 prosent. Kåryter kan kreve fradrag for 60 prosent av kostnadene knyttet til boligen.

§ 3-2-5.Netto fordel av egen utnyttet jaktrett

Når den som disponerer en jaktrett selv har utnyttet denne, skal nettofordelen per felte dyr settes lik satsene som er gjengitt nedenfor:

§ 3-2-6.Verdi av uttatt brensel fra egen skog

Uttak av ved til privat bruk og kårytelse, fra skog som er eller inngår i egen virksomhet, inntektsføres med kr 750 per løs m​³ (kr 2 300 per favn).

Dersom uttaket består av energivirke i form av flis, settes inntekten til kr 270 per løs m​³.

§ 3-2-7.Verdien av stallplass og uttatt grovfôr til hester som nyttes utenom jord- og skogbruksnæringen

Verdien av stallplass og uttatt grovfôr til hester som nyttes i travsport eller på annen måte utenom jord- og skogbruksnæringen, settes til kr 21 700 for voksne trav- og galopphester. For hobbyhester utenom trav- og galoppsport, settes uttaket til kr 14 900 og for ponnier til kr 9 800. Satsene reduseres skjønnsmessig for føll og unghester.

§ 3-2-8.Definisjon av «tre normalårsverk» i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 10-42-3 «Om overføring av skjerming mellom virksomheter»

Tre normalårsverk jf. forskriften § 10-42-3 a utgjør 750 dagsverk eller 5625 arbeidstimer.

§ 3-3.Fradragssatser

§ 3-3-1.Kostnader til kost i forbindelse med gårdsturisme, grønn omsorg og forpleining

Drives gårdsturisme, grønn omsorg eller forpleining som virksomhet, og virksomheten omfatter bespisning, kan det, som alternativ til fradrag for dokumenterte kostnader, fastsettes fradrag for kost tilsvarende satsene i § 2-3-1 med et tillegg på 30 prosent.

§ 3-3-2.Kostnader til kost mv. for ikke bokføringspliktige lottfiskere

Ikke bokføringspliktige lottakere som ikke tar del i felles kosthold om bord, kan kreve fradrag for dokumenterte kostnader til kost.

Fradrag for småutgifter kan bare kreves for dokumenterte merkostnader til telefon, ekstra avis mv.

Hjemmefiskere (overnatting hjemme) som ikke kan dokumentere kostutgifter, må fastsette fradraget skjønnsmessig. Som veiledning for skjønnet kan nyttes en sats på kr 128 per dag.

§ 3-3-3.Kostnader ved brutto fastsetting av egen utnyttet jaktrett

Kostnader til gevær, ammunisjon, mv. kan maksimalt føres til fradrag med kr 3 300.

§ 3-3-4.Fradrag for fôrkostnader til gjeterhund i sau- og reindriftsnæring

Hvis høyere kostnader ikke kan dokumenteres med bilag, kan det alternativt kreves et samlet fradrag for kostnader til fôr på kr 2 900 for hver næringsdrivende (ved deling av næringsinntekt mellom ektefeller anses ektefellene i denne sammenheng som én næringsdrivende). For lønnet gjeters hundehold inngår kostnadene i minstefradraget.

§ 3-3-5.Fradrag for merkostnader til kost i reindriftsnæring

Hvis høyere kostnader ikke kan dokumenteres med bilag, kan reineiere som må overnatte utenfor sin bolig eller sekundærbolig, fastsette fradrag for merkostnader til kost etter en sats tilsvarende satsen for kostbesparelse i hjemmet. Satsen er kr 105 per døgn.

Det må godtgjøres at oppholdet har vært nødvendig i forbindelse med reindriften.

§ 4-1.Kapitlets virkeområde

Dette kapitlet for fastsetting av formuesverdi på skogeiendommer gjelder den avkastningsverdien som skogen gir på lengre sikt ved rasjonell skjøtsel og drift. Kapitlet gjelder bare for økonomisk drivbare arealer. Det gjelder ikke fastsettelse av verdi av sandtak, torvtak, steinbrudd, tomter, jaktrettigheter, fiskerettigheter og lignende.

Med økonomisk drivbare arealer menes arealer med skog i hogstklassene 1–5 hvor driftsforholdene (terreng og avstand til vei mv.) er slik at avvirkningen, når skogen er hogstmoden, gir økonomisk overskudd per avvirket kubikkmeter trevirke.

§ 4-2.Hvem har rapporteringsplikt etter dette kapittel

Alle som eier økonomisk drivbar skog med tilvekst ut over det som er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og til mindre reparasjoner, skal fastsette formuesverdien i skattemeldingen.

§ 4-3.Verdsetting

Fastsetting av formuesverdien på skogeiendommer skal skje ved å kapitalisere en soneberegnet nettoverdi av den årlige nyttbare tilveksten.

Nettoverdien per kubikkmeter tilvekst fremkommer ved at det fra gjennomsnittspriser som nevnt i § 4-5, gjøres fradrag for kostnader som nevnt i § 4-6.

§ 4-4.Årlig nyttbar tilvekst

Skogeiendommens årlig nyttbare tilvekst fremkommer ved å multiplisere eiendommens økonomisk drivbare areal, fordelt på 4 bonitetsklasser, med den fastsatte tilvekstraten for den enkelte bonitetsklasse.

Skogeieren skal oppgi størrelsen på det økonomisk drivbare skogarealet på sin eiendom, og hvordan dette fordeler seg på de fire bonitetsklassene, Svært høy (H 23–26), Høy (H 17–20), Middels (H 11–14) og Lav (H 6–8).

Tilvekstratene for de enkelte bonitetsklassene er fastsatt til:

§ 4-5.Priser

Ved verdsettingen legges til grunn at landets skogareal deles i tre prissoner, se vedlegg. I hver sone fastsetter Skattedirektoratet en beregnet gjennomsnittspris. Det er ikke adgang til å foreta individuell korreksjon av prisene. Sjablong for prissone hentes automatisk basert på kommune og gårds- og bruksnummer og verdien beregnes automatisk i skattemeldingen.

§ 4-6.Kostnader

Ved verdsettingen legges til grunn at landets skogareal deles i tre kostnadssoner, se vedlegg. I hver sone fastsetter Skattedirektoratet en gjennomsnittskostnad (kostnadssjablong) som beregnes på grunnlag av erfaringstall for faste kostnader og driftskostnader. Det er ikke adgang til å avvike fra gjennomsnittskostnaden (kostnadssjablongen) med mindre dette følger av § 4-7. Sjablong for kostnadssone hentes automatisk basert på kommune og gårds- og bruksnummer og verdien beregnes automatisk i skattemeldingen.

§ 4-7.Korreksjon for spesielt høye kostnader

Er skogeierens reelle driftskostnader (inkludert indirekte kostnader) vesentlig høyere enn den kostnadssjablongen som gjelder for den kommunen eiendommen ligger i, og årsaken er enten vanskelig terreng eller over gjennomsnittlig lang driftsvei, kan den skattepliktige kreve å nytte en høyere kostnadssjablong.

§ 4-8.Korreksjon for unormal hogstklassefordeling

Kan det dokumenteres at arealet med ungskog (hogstklassene 1, 2 og 3) utgjør 70 prosent eller mer av det økonomisk drivbare arealet, reduseres formuesverdien med 15 prosent. Tilsvarende vil ungskogsareal på 85 prosent eller mer av det økonomisk drivbare arealet, gi en reduksjon i formuesverdien på 25 prosent.

§ 4-9.Kapitalisering

Ved kapitalisering av nettoverdien av den årlige nyttbare tilveksten, er skogfaktoren fastsatt til 5.

§ 4-10.Manglende eller ufullstendig rapportering

Unnlater skogeieren å opplyse om vesentlige endringer i skogeiendommens formuesverdi, eller det oppgis uriktige tall, vil skogeiendommens formuesverdi bli fastsatt ved skjønn. Ved skjønnet kan skattekontoret innhente veiledende grunnlagsmateriale fra den lokale skogforvaltningen.

§ 4-11.Generelle revisjoner

Generelle revisjoner av skogens formuesverdi skal skje når Skattedirektoratet bestemmer det.

§ 4-12.Enkeltrevisjoner

Formuesverdien på den enkelte skogeiendom skal revideres når den formuesverdi som ble fastsatt ved siste revisjon, er uriktig som en følge av følgende forhold:

Revisjonen foretas etter initiativ fra skogeieren, eller når de regionale fastsettingsmyndigheter finner det nødvendig.

§ 5-1.Åpningsbalanse

5-1-1.Overføring av formuesobjekter ved arv, gave eller gavesalg

Ved overføring av formuesobjekter ved arv, gave eller gavesalg skal gavemottaker tre inn i givers inngangsverdier og øvrige skatteposisjoner, som er knyttet til formuesobjektene, jf. skatteloven § 9-7 første til tredje ledd.

Ved overføring av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk når giveren kunne realisert slike eiendommer uten gevinstbeskatning på gavetidspunktet, settes inngangsverdien til ¾ av antatt salgsverdi, jf. skatteloven § 9-7 femte ledd.

Ved gavesalg til nærstående som overtar hele eller deler av virksomheten, kan overdrageren velge å unnlate inntektsoppgjør og i stedet la gavemottakeren tre inn i overdragerens inngangsverdier og skatteposisjoner som er knyttet til den overførte virksomheten, jf. skatteloven § 9-7 tredje til sjette ledd.

5-1-2.Overføring av formuesobjekter uten kontinuitet

I åpningsbalansen skal aktiva være inndelt i grupper og skal for jord- og skogbrukets vedkommende være spesifisert etter gjeldende skjema for rapportering.

Fordringer og gjeld skal være spesifisert i balansen eller på særskilt liste over saldi i reskontroboken. Innestående skogavgiftsmidler som skogeieren ikke har et ubetinget krav på å få utbetalt, tas ikke med i skogbrukets balanse.

Ved verdsettelsen av de forskjellige eiendeler i åpningsbalansen i nye regnskaper skal følgende regler følges:

§ 5-2.Senere balanse

Fast eiendom, maskiner og redskap skal i utgående balanse føres opp med de samme verdier som eiendelene er ført opp med i årets åpningsbalanse, ev. kjøpesum ved overtakelse av næring i løpet av året. Det gjøres tillegg for nyanlegg, forbedringer og aktiveringspliktige tilkjøp, og fradrag for offentlige tilskudd, avskrivninger, frasalg o.l. samt fradrag for skattepliktig del av frigitt skogavgift til nyanlegg i skogbruket.

Dyr som var voksne allerede ved årets begynnelse og som fremdeles er i behold, skal ved årets slutt verdsettes etter beregnet gjennomsnittsverdi av alle voksne dyr innen den enkelte dyreart i åpningsbalansen. Som voksne ved årets begynnelse regnes i denne forbindelse storfe over 2 år, avlsgriser over 1/2 år, geiter over 9 måneder og dessuten sauer, gjess, ender og kalkuner som var over 1 år. Innkjøp av hel besetning (eller del av besetning ved etappevis overtakelse) likestilles med åpningsbalanse i første punktum.

Nye dyr av samme slag som er nevnt i annet ledd og som er av eget oppal, skal i prinsippet verdsettes til tilvirkningsverdien som for andre varer. Skattedirektoratet fastsetter hvert år etter at Landbruks- og matdepartementets uttalelse er innhentet, de enhetspriser som skal nyttes for nye dyr ved årets fastsetting.

Med utgangspunkt i enhetsprisene for nye voksne dyr, jf. 3. ledd, fastsettes enhetspriser for nye dyr av eget oppal etter følgende forholdstall:

Beregnet enhetspris, jf. 3. og 4. ledd, som overstiger kr 1 000, avrundes til nærmeste kr 100. Enhetspriser på kr 500–1 000 avrundes til nærmeste kr 50. Lavere enhetspris avrundes til nærmeste kr 10. Ved beregning av ny enhetspris for dyr fra åpningsbalansen, jf. reglene i 2. ledd, foretas avrunding til nærmeste kr 10.

Innkjøpte dyr av samme slag som nevnt foran til fornyelse og utvidelse av egen buskap, verdsettes etter samme retningslinjer som buskap av eget oppal.

Fôringsdyr og ungdyr innkjøpt med tanke på salg som slakt eller omsetning som livdyr, verdsettes til innkjøpspris med tillegg av beregnede fôrutgifter mv fram til årsskiftet (tilvirkningsverdien).

Hester av eget oppal og innkjøpte hester i jord- og skogbruksnæring ansettes til tilvirkningsverdien ved eget oppal. Verdien av voksne hester blir stående uendret inntil realisasjon.

Verpehøner og kyllinger som skal settes inn i eggproduksjon, verdsettes til slakteverdi.

Lager av grovfôr, korn, frø, grønnsaker, frukt og planter for salg i veksthus eller på friland skal balanseføres etter tilvirkningsverdien, jf. skatteloven § 14-5 andre ledd bokstav a. Den samme verdsettelsesmåte nyttes også for lager av foredlet skogsvirke samt lager av ull, huder og skinn. Dersom ikke noe annet kan dokumenteres nyttes takseringsreglenes bestemmelser om varelagervurdering i landbruket.

Lager av tømmer, kubb, ved mv. skal verdsettes til tilvirkningsverdien. Dette tilsvarer stort sett utgiftsførte beløp til hogging, kjøring mv av lagerpartiet. Verdien av eget arbeid skal ikke tas med, men derimot skal direkte kostnader ved bruk av egne maskiner tas med.

Den årlige sluttbalansen (utgående balanse) blir uten endringer å regne som åpningsbalanse (inngående balanse) for det påfølgende regnskapsår. Dersom skattemyndighetene har endret balanseverdiene med endelig virkning, skal skattyteren gjennomføre tilsvarende rettinger i regnskapet.