Verktøylinje
Lov om sjøfarten (sjøloven)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Sjøloven - sjøl
-
Del I. Skip (§§ 1 - 98)
-
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser (§§ 1 - 10)
-
I. Nasjonalitet m v (§§ 1 - 6)
- § 1. Nasjonalitetsvilkår
- § 2. Dødsbo, uskifte og tvangssalg
- § 3. Bestyrende reder m m
- § 4. Særregler for visse skip
- § 5. Flaggføring. Nasjonalitetsbevis
- § 6. Luftputefartøyer
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Lov om sjøfarten (sjøloven)
nr. 56x (forordning (EF) nr. 392/2009),
nr. 56y (forordning (EU) nr. 1177/2010).
Jf. tidligere NL 4de bok, forordning 16 feb 1725, forordning 18 mars 1776 (med tilleggsforordninger 21 juni 1777, 15 jan 1781), lov 24 mars 1860 (med tilleggslover 6 mars 1869, 3 juni 1874 og 21 mars 1883 nr. 2), 20 juli 1893 nr. 1. Jf. nå lover 12 juni 1987 nr. 48, 4 des 1992 nr. 121, 26 juni 1998 nr. 47, 16 feb 2007 nr. 9, 21 juni 2013 nr. 102.
Kort om loven
Sist endret 08.08.2025
Sjøloven er en norsk lov som regulerer sjø- og skipsfartsvirksomhet i Norge. Loven har bestemmelser om nasjonalitet og registrering av skip, rederi, ansvar for skade forårsaket av ulykker som involverer skip, ansvarsbegrensning, fraktavtaler og håndtering av sjøulykker. Andre sentrale lover som regulerer rettslige forhold i skipsfart er skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven og forurensningsloven. NIS-loven regulerer registrering av skip i Norsk internasjonalt skipsregister.
Sjøloven erstattet den tidligere sjøloven av 1893. Bakgrunnen for den nye sjøloven var Hamburgkonferansen i 1978 hvor FNs konvensjon om godstransport til sjøs, også kjent som Hamburgreglene, ble vedtatt. Sjøloven legger Hamburgreglene til grunn, så langt de er forenlige med forpliktelsene etter Haag-Visby reglene. Sjøloven opprettholder det nordiske sjørettsfelleskapet med Danmark, Sverige og Finland.
Les mer i Store norske leksikon.