Norsk statsborger har etter søknad rett til pass etter regler gitt i eller i medhold av denne lov.

Med unntak av § 8 gjelder loven ikke diplomatpass, spesialpass og tjenestepass utstedt etter regler gitt i medhold av lov av 18. juli 1958 nr. 1 om utenrikstjenesten § 2.

Pass utstedes av politiet.

I utlandet utstedes pass av de utenriksstasjoner som har fått myndighet til det.

Vedtak etter denne lov kan påklages til departementet.

Vilkår for rett til pass etter denne lov er at søkeren godtgjør sin identitet og sitt norske statsborgerskap.

Departementet kan gi forskrifter om krav til fotografi og fingeravtrykk.

Søkeren plikter å gi korrekte opplysninger. Med mindre det foreligger særlige grunner, skal søkeren møte personlig for å undertegne nytt pass og innlevere tidligere pass for makulering før nytt mottas.

Ved utstedelse og fornyelse av pass betales et beløp lik halvparten av rettsgebyret slik dette til enhver tid er fastsatt i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. For pass til barn under 16 år betales et kvart rettsgebyr.

Til barn under 18 år utstedes ikke pass uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Har foreldrene felles foreldreansvar, må begge samtykke. Pass kan likevel utstedes til barn med bare den ene av foreldrenes samtykke i tilfelle der vedkommende i henhold til barneloven har anledning til å ta med barnet ut av landet uten den annens samtykke. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet etter barnevernloven § 4-8 eller § 4-12, skal samtykke kun innhentes fra barneverntjenesten.

Til umyndiggjort utstedes ikke pass uten samtykke fra vergen.

Pass kan i særlige tilfeller utstedes til umyndige uten samtykke dersom det er åpenbart ubetenkelig.

Pass skal ikke utstedes

Pass kan nektes utstedt dersom søkeren ikke kan reise ut av riket fordi det følger av

Også ellers kan pass nektes utstedt dersom

Pass må ikke nektes uten at tungtveiende hensyn taler for det. Ved avgjørelsen skal det tas i betraktning hvilken betydning pass vil ha for søkeren. Etter annet ledd skal det vurderes om søkeren vil unndra seg iverksettelse av den lovhjemlede forpliktelse.

Pass skal bare inneholde opplysninger om en enkelt person. Departementet kan likevel gi forskrifter om utstedelse av pass til organisert gruppe av reisende med felles reiseleder (fellespass).

Passet er gyldig ti år etter utstedelsesdagen. Departementet kan gi forskrifter om begrenset eller forlenget gyldighetstid. Passet gjelder for alle stater. Gyldighetsområdet kan likevel begrenses for fellespass og i særlige tilfeller hvor vilkårene for passhindring er til stede.

Passinnehaveren må ikke endre passets utseende. Det skal oppbevares på betryggende måte. Dersom det kommer bort, skal passinnehaveren straks gi melding til passmyndigheten.

Passmyndigheten kan kreve passet innlevert dersom

Om besitter av pass ikke etterkommer krav om innlevering, kan politiet ta beslag i passet. Videre kan politiet i inntil 3 uker ta beslag i pass som forevises i passkontroll og som antas å kunne kreves innlevert etter første ledd.

Det kan opprettes et sentralt passregister. Også utlendingspass og reisebevis for flyktninger kan registreres i registeret.

Registeret kan inneholde opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre denne lov.

Ved passmyndighet som ikke er tilknyttet det sentrale passregister, kan det føres tilsvarende register.

Departementet kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring av denne lov, herunder om passets form og innhold og et sentralt databasert passregister.

Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler Norge er bundet av.

Loven trer i kraft straks.

Bestemmelser gitt i medhold av passinstruksen av 4. april 1952 gjelder inntil videre så langt de passer til de blir endret eller opphevet i medhold av denne lov.

Fra lovens ikrafttredelse oppheves lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 26.