Utgifter til legehjelp godtgjøres ikke for behandling hos lege som har etablert seg etter 10. oktober 1992 og som ikke har avtale med kommunen eller fylkeskommunen om driftstilskudd til privat praksis. Departementet kan gjøre unntak i særlige tilfeller. Godtgjørelse skal gis dersom legehjelp ytes som del av kommunalt organisert legevaktordning eller som øyeblikkelig hjelp.
Utgifter til fysikalsk behandling som nevnt i første ledd bokstav a, og utgifter til behandling hos psykolog som nevnt i første ledd bokstav d, godtgjøres ikke dersom fysioterapeuten eller psykologen har etablert seg etter 10. oktober 1992 og ikke har avtale med kommunen eller fylkeskommunen om driftstilskudd til privat praksis. Departementet kan gjøre unntak i særlige tilfeller.
Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, og som er borte fra arbeidet på grunn av nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt, har rett til sykepenger under fraværet. Det samme gjelder arbeidstaker som har omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn under 16 år. Retten gjelder til og med det året barnet fyller henholdsvis 12 og 16 år. Vilkårene i § 3-3 nr. 1 gjelder tilsvarende.
2.
Den enkelte arbeidstaker ytes sykepenger etter nr. 1 i inntil 10 dager pr. kalenderår, men i inntil 15 dager dersom vedkommende har omsorg for mer enn to barn. Har arbeidstaker omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn, ytes sykepenger i inntil 20 dager.
Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn, har rett til ytelser i inntil 20 dager pr. kalenderår, men i inntil 30 dager dersom vedkommende har omsorg for mer enn to barn. Har arbeidstaker alene omsorg for barn som er kronisk sykt eller funksjonshemmet, ytes sykepenger i inntil 40 dager. Samme regler gjelder dersom det er to om omsorgen, men en av dem langvarig er avskåret fra tilsynet med barnet på grunn av egen funksjonshemming, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.
Som kronisk syke eller funksjonshemmede i forhold til bestemmelsene i første og annet ledd regnes barn med sykdom eller funksjonshemming som medfører en markert økning av risikoen for at foreldrene får fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet når det er sykt. For å få utvidet rett til sykepenger på dette grunnlag, må saken forelegges trygdekontoret til forhåndsgodkjenning. Sykepenger etter utvidet antall stønadsdager kommer til utbetaling uansett om det konkrete fraværet skyldes omsorgen for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn eller for andre barn under 12 år.
3.
Arbeidsgiveren yter stønad etter denne paragraf i samsvar med bestemmelsene i § 3-5 nr. 1 første ledd og § 3-6. Bestemmelsen i § 3-6 nr. 3 første ledd annet punktum skal likevel ikke gjelde. Dersom arbeidsgiveren etter de nevnte bestemmelsene ikke er stønadspliktig ytes sykepenger av trygden. Av sykepenger ved barns sykdom som arbeidsgiver får refundert fra trygden, yter trygden feriepenger med 10,2 pst. Sykepenger til den enkelte arbeidstaker utover 10 dager pr. kalenderår, og sykepenger til foreldre som bare har omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, kan arbeidsgiveren kreve refundert av trygden. Det samme gjelder sykepenger utbetalt til arbeidstakere som omfattes av § 3-7.
Trygdet som har omsorg for barn under 16 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, har rett til sykepenger dersom vedkommende av hensyn til barnet må oppholde seg ved helseinstitusjon mens barnet er innlagt.
Retten til sykepenger etter nr. 1 og 2 er betinget av at lovens alminnelige vilkår er oppfylt. Sykepenger ytes i inntil 780 dager for det enkelte barn. I tillegg ytes feriepenger med 10,2 pst av utbetalte sykepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) hvert opptjeningsår. Ved beregning av feriepenger legges de 12 første stønadsukene i opptjeningsåret til grunn.
Sykepengegrunnlaget fastsettes etter de samme regler som gjelder ved utbetaling av sykepenger fra trygden ved egen sykdom. De første 260 utbetalingsdagene ytes sykepengene med den prosent av grunnlaget som gjelder ved egen sykdom. I den resterende periode ytes sykepengene med 65 prosent av sykepengegrunnlaget. Til arbeidsledige ytes sykepenger med det dekningsnivå som følger av § 3-16, hele perioden.
§ 5-3 andre ledd bokstav c skal lyde:
c.
attføringshjelp til skolegang for ungdom i vanlig utdanningsalder bare kan ytes til den som på grunn av sykdom, skade eller lyte er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom.
§ 5-5 fjerde ledd skal lyde:
Departementet gir nærmere regler om ytelse av attføringspenger, og kan herunder fravike beregnings- og graderingsregler som gjelder for uførepensjon. For trygdet som nevnt i § 5-4 nr. 1a og nr. 2a kan departementet bestemme at attføringspenger i en viss periode kan ytes etter en lavere uføregrad enn 50 prosent. For trygdet som nevnt i § 5-4 nr. 2 annet ledd kan departementet fastsette lavere attføringspenger enn etter lovens ordinære bestemmelser.
Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende ved fastsettelsen av uførepensjonen, kan saken prøves på nytt og pensjonen endres eller falle bort. Etter nærmere retningslinjer fra Rikstrygdeverket kan også bestemte typer saker tas opp til etterprøving for å vurdere om forholdene har endret seg.
Gjenlevende ektefelle som trenger utdannelse eller opplæring for å bli i stand til helt eller delvis å forsørge seg selv, får i nødvendig utstrekning dekket utgifter til dette. Departementet gir forskrift om de nærmere vilkår for utdanningsstønad, hvilke utgifter i tilknytning til utdanning som kan dekkes og om utmålingen av utdanningsstønad.
Gjenlevende ektefelle kan også gis tilskott til dekning av flytteutgifter dersom det er nødvendig for å komme i arbeid. I særlige tilfeller kan det gis tilskott og/eller lån for å komme i gang med eget erverv, eller tilskott til anskaffelse av utstyr for å bli helt eller delvis selvforsørget ved eget arbeid. Departementet kan gi forskrift om vilkår for og utmåling av ytelser etter leddet her.
Departementet gir forskrift om fastsetting og endring av forventet ervervsinntekt etter første ledd. Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene om virkningstidspunkt i § 15-3 nr. 1, jf § 15-1 nr. 1 og 3.
utskrevet til tjeneste i brannvesenet i medhold av lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. § 8 annet ledd eller som på forlangende av brannsjefen deltar i rednings- og slukningsarbeidet etter samme lovs § 16 første ledd.
Kongen kan bestemme at trygdet som ikke går inn under nr. 1, likevel skal ha rett til ytelser etter dette kapittel etter nærmere fastsatte regler, dersom vedkommende da yrkesskaden ble påført var
a.
innsatt i en av fengselsvesenets anstalter, anbragt i forpleining i henhold til straffelovens § 39 nr. 1 bokstav d, eller avtjente samfunnstjeneste som er idømt istedenfor ubetinget fengselsstraff i henhold til straffelovens § 28 a,
b.
under arbeidsterapeutisk behandling i helseinstitusjon eller rehabiliteringsinstitusjon, deltok på arbeidsmarkeds-/attføringstiltak i regi av arbeidsmarkedsetaten og/eller trygdeetaten,
Består en del av arbeidsinntekten av naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser, skal disse medregnes i den pensjonsgivende inntekt etter den verdi som legges til grunn ved utligningen av inntektsskatt.
Vilkåret om å være alene om omsorgen for barn anses oppfylt bare dersom den ugifte, skilte eller separerte forsørgeren varig har klart mer av den daglige omsorgen for barnet enn den andre av foreldrene. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om når vilkåret er oppfylt.
Utgiftene til ytelsene etter §§ 3-21 nr. 6 og 3-21 A nr. 5, 5-8, 7-3 nr. 3, 8-2, 8-4 nr. 3 tredje ledd, 10-2, 10-3, 10-9 og kapittel 12 i loven her og til tilbakebetaling etter barneloven § 62 dekkes fullt ut ved tilskudd fra staten. Det samme gjelder utgiftene til bidragsforskott etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven), i den utstrekning utgiftene ikke dekkes ved refusjon fra de bidragspliktige.
§ 16-1 nr. 1 nåværende første og annet ledd blir nye annet og tredje ledd, men slik at innledningen til oppregningen i nåværende første ledd endres til «Utgiftene til øvrige ytelser etter loven her og til administrasjon dekkes ved .....». Videre erstattes ordet «første» i nåværende annet ledd med ordet «annet».
Permisjonsretten etter nr. 1 og 2 er tilsammen begrenset til 10 dager pr. kalenderår pr. arbeidstaker, men til 15 dager dersom vedkommende har omsorg for mer enn to barn. Arbeidstaker med omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn som nevnt i nr. 1 har rett til permisjon i 20 dager pr. kalenderår.
Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn, har rett til permisjon som nevnt ovenfor i inntil 20 dager pr. kalenderår, men i inntil 30 dager dersom vedkommende har omsorg for mer enn to barn. Har arbeidstaker alene omsorg for barn som er kronisk sykt eller funksjonshemmet, har vedkommende rett til permisjon i inntil 40 dager pr. kalenderår. Samme regler gjelder dersom det er to om omsorgen, men en av dem langvarig er avskåret fra tilsynet med barnet på grunn av egen funksjonshemming, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.
Arbeidstaker som har omsorgen for barn under 16 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, har rett til permisjon dersom vedkommende av hensyn til barnet må oppholde seg ved helseinstitusjon mens barnet er innlagt der.
Pensjon som enke har rett til fra tjenestepensjonsordning eller etter lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd skal settes ned med et beløp som svarer til 3/4 av folketrygdens grunnbeløp.
Arbeidsgiveren skal videre betale et egenkapitalinnskott som en årlig fastsatt prosent av innskottsgrunnlaget.
Prosentsatsene for premietilskott og for egenkapitaltilskott fastsettes av pensjonsordningens styre og godkjennes av Sosialdepartmentet. Prosentsatsen for premietilskott tas opp til revisjon minst hvert femte år. Prosentsatsen for egenkapitaltilskott fastsettes for ett år ad gangen.
Endringene i folketrygdloven § 7-3 nr. 2 trer i kraft 1. januar 1992 og gis virkning for tilfeller der pensjon tilstås med virkning tidligst fra nevnte dato.
Endringen i samordningsloven § 22 nr. 2 trer i kraft 1. januar 1993 og gis virkning for utbetaling av pensjon etter dette tidspunkt.
3.
Endringen i folketrygdloven § 12-1 trer i kraft 1. januar 1993 og gis virkning for tilfelle hvor krav om ytelser settes fram tidligst nevnte dato.
4.
Endringene i §§ 2-5, 3-17, 5-5 og 8-5 trer i kraft 1. januar 1993.
5.
Endringene i folketrygdloven §§ 3-5 nr. 3, 3-22, 3-23, og endringene i arbeidsmiljøloven § 33 A trer i kraft 1. april 1993. Endringene i § 3-22 gis virkning for nye sykepengetilfeller tidligst nevnte dato.
Lov om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i visse andre lover.
Ot.prp.nr.6 (1992–1993), Innst.O.nr.42 (1992–1993), Besl.O.nr.38 (1992–1993). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 11. og 15. desember 1992. Fremmet av Sosialdepartementet.
Endringer i følgende andre lover:
I.
I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 2-5 nr. 1 nytt tredje ledd skal lyde:
Utgifter til legehjelp godtgjøres ikke for behandling hos lege som har etablert seg etter 10. oktober 1992 og som ikke har avtale med kommunen eller fylkeskommunen om driftstilskudd til privat praksis. Departementet kan gjøre unntak i særlige tilfeller. Godtgjørelse skal gis dersom legehjelp ytes som del av kommunalt organisert legevaktordning eller som øyeblikkelig hjelp.
§ 2-5 nr. 2 nytt andre ledd skal lyde:
Utgifter til fysikalsk behandling som nevnt i første ledd bokstav a, og utgifter til behandling hos psykolog som nevnt i første ledd bokstav d, godtgjøres ikke dersom fysioterapeuten eller psykologen har etablert seg etter 10. oktober 1992 og ikke har avtale med kommunen eller fylkeskommunen om driftstilskudd til privat praksis. Departementet kan gjøre unntak i særlige tilfeller.
§ 3-5 nr. 3 andre ledd oppheves.
§ 3-12 nr. 1 nytt tredje ledd skal lyde:
Varer arbeidsuførheten utover 12 uker, må trygdekontoret treffe særskilt vedtak om fortsatt rett til sykepenger.
§ 3-17 andre ledd oppheves.
§ 3-22 nr. 1, 2 og 3 skal lyde:
Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn, har rett til ytelser i inntil 20 dager pr. kalenderår, men i inntil 30 dager dersom vedkommende har omsorg for mer enn to barn. Har arbeidstaker alene omsorg for barn som er kronisk sykt eller funksjonshemmet, ytes sykepenger i inntil 40 dager. Samme regler gjelder dersom det er to om omsorgen, men en av dem langvarig er avskåret fra tilsynet med barnet på grunn av egen funksjonshemming, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.
Som kronisk syke eller funksjonshemmede i forhold til bestemmelsene i første og annet ledd regnes barn med sykdom eller funksjonshemming som medfører en markert økning av risikoen for at foreldrene får fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet når det er sykt. For å få utvidet rett til sykepenger på dette grunnlag, må saken forelegges trygdekontoret til forhåndsgodkjenning. Sykepenger etter utvidet antall stønadsdager kommer til utbetaling uansett om det konkrete fraværet skyldes omsorgen for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn eller for andre barn under 12 år.
§ 3-23 nr. 1 første punktum skal lyde:
Trygdet som har omsorg for barn under 16 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, har rett til sykepenger dersom vedkommende av hensyn til barnet må oppholde seg ved helseinstitusjon mens barnet er innlagt.
§ 3-23 nr. 3 skal lyde:
Retten til sykepenger etter nr. 1 og 2 er betinget av at lovens alminnelige vilkår er oppfylt. Sykepenger ytes i inntil 780 dager for det enkelte barn. I tillegg ytes feriepenger med 10,2 pst av utbetalte sykepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) hvert opptjeningsår. Ved beregning av feriepenger legges de 12 første stønadsukene i opptjeningsåret til grunn.
Sykepengegrunnlaget fastsettes etter de samme regler som gjelder ved utbetaling av sykepenger fra trygden ved egen sykdom. De første 260 utbetalingsdagene ytes sykepengene med den prosent av grunnlaget som gjelder ved egen sykdom. I den resterende periode ytes sykepengene med 65 prosent av sykepengegrunnlaget. Til arbeidsledige ytes sykepenger med det dekningsnivå som følger av § 3-16, hele perioden.
§ 5-3 andre ledd bokstav c skal lyde:
§ 5-5 fjerde ledd skal lyde:
Departementet gir nærmere regler om ytelse av attføringspenger, og kan herunder fravike beregnings- og graderingsregler som gjelder for uførepensjon. For trygdet som nevnt i § 5-4 nr. 1a og nr. 2a kan departementet bestemme at attføringspenger i en viss periode kan ytes etter en lavere uføregrad enn 50 prosent. For trygdet som nevnt i § 5-4 nr. 2 annet ledd kan departementet fastsette lavere attføringspenger enn etter lovens ordinære bestemmelser.
§ 8-5 tredje ledd skal lyde:
Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende ved fastsettelsen av uførepensjonen, kan saken prøves på nytt og pensjonen endres eller falle bort. Etter nærmere retningslinjer fra Rikstrygdeverket kan også bestemte typer saker tas opp til etterprøving for å vurdere om forholdene har endret seg.
§ 10-3 skal lyde:
Gjenlevende ektefelle som trenger utdannelse eller opplæring for å bli i stand til helt eller delvis å forsørge seg selv, får i nødvendig utstrekning dekket utgifter til dette. Departementet gir forskrift om de nærmere vilkår for utdanningsstønad, hvilke utgifter i tilknytning til utdanning som kan dekkes og om utmålingen av utdanningsstønad.
Gjenlevende ektefelle kan også gis tilskott til dekning av flytteutgifter dersom det er nødvendig for å komme i arbeid. I særlige tilfeller kan det gis tilskott og/eller lån for å komme i gang med eget erverv, eller tilskott til anskaffelse av utstyr for å bli helt eller delvis selvforsørget ved eget arbeid. Departementet kan gi forskrift om vilkår for og utmåling av ytelser etter leddet her.
§ 10-5 nr. 3 tredje ledd skal lyde:
Departementet gir forskrift om fastsetting og endring av forventet ervervsinntekt etter første ledd. Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene om virkningstidspunkt i § 15-3 nr. 1, jf § 15-1 nr. 1 og 3.
§ 11-1 nr. 1 bokstav a første ledd skal lyde:
§ 11-1 nr. 1 bokstav e første ledd skal lyde:
§ 11-1 nr. 2 skal lyde:
§ 11-6 nr. 3 annet ledd annet punktum skal lyde:
Består en del av arbeidsinntekten av naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser, skal disse medregnes i den pensjonsgivende inntekt etter den verdi som legges til grunn ved utligningen av inntektsskatt.
§ 12-1 fjerde ledd skal lyde:
Vilkåret om å være alene om omsorgen for barn anses oppfylt bare dersom den ugifte, skilte eller separerte forsørgeren varig har klart mer av den daglige omsorgen for barnet enn den andre av foreldrene. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om når vilkåret er oppfylt.
§ 16-1 nr. 1 nytt første ledd skal lyde:
Utgiftene til ytelsene etter §§ 3-21 nr. 6 og 3-21 A nr. 5, 5-8, 7-3 nr. 3, 8-2, 8-4 nr. 3 tredje ledd, 10-2, 10-3, 10-9 og kapittel 12 i loven her og til tilbakebetaling etter barneloven § 62 dekkes fullt ut ved tilskudd fra staten. Det samme gjelder utgiftene til bidragsforskott etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven), i den utstrekning utgiftene ikke dekkes ved refusjon fra de bidragspliktige.
§ 16-1 nr. 1 nåværende første og annet ledd blir nye annet og tredje ledd, men slik at innledningen til oppregningen i nåværende første ledd endres til «Utgiftene til øvrige ytelser etter loven her og til administrasjon dekkes ved .....». Videre erstattes ordet «første» i nåværende annet ledd med ordet «annet».
II.
I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endringer:
I § 33 A nr. 1 og nr. 2 erstattes tallet «10» med tallet «12».
§ 33 A nr. 3 skal lyde:
Permisjonsretten etter nr. 1 og 2 er tilsammen begrenset til 10 dager pr. kalenderår pr. arbeidstaker, men til 15 dager dersom vedkommende har omsorg for mer enn to barn. Arbeidstaker med omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn som nevnt i nr. 1 har rett til permisjon i 20 dager pr. kalenderår.
§ 33 A nr. 4 skal lyde:
Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn, har rett til permisjon som nevnt ovenfor i inntil 20 dager pr. kalenderår, men i inntil 30 dager dersom vedkommende har omsorg for mer enn to barn. Har arbeidstaker alene omsorg for barn som er kronisk sykt eller funksjonshemmet, har vedkommende rett til permisjon i inntil 40 dager pr. kalenderår. Samme regler gjelder dersom det er to om omsorgen, men en av dem langvarig er avskåret fra tilsynet med barnet på grunn av egen funksjonshemming, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.
§ 33 A nr. 5 første punktum skal lyde:
Arbeidstaker som har omsorgen for barn under 16 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, har rett til permisjon dersom vedkommende av hensyn til barnet må oppholde seg ved helseinstitusjon mens barnet er innlagt der.
III.
I lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:
§ 22 nr. 2 første ledd første punktum skal lyde:
Pensjon som enke har rett til fra tjenestepensjonsordning eller etter lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd skal settes ned med et beløp som svarer til 3/4 av folketrygdens grunnbeløp.
IV.
I lov av 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere skal § 31 tredje og fjerde ledd (nytt) lyde:
Arbeidsgiveren skal videre betale et egenkapitalinnskott som en årlig fastsatt prosent av innskottsgrunnlaget.
Prosentsatsene for premietilskott og for egenkapitaltilskott fastsettes av pensjonsordningens styre og godkjennes av Sosialdepartmentet. Prosentsatsen for premietilskott tas opp til revisjon minst hvert femte år. Prosentsatsen for egenkapitaltilskott fastsettes for ett år ad gangen.
V.
I lov av 21. desember 1990 nr. 80 om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og visse andre lover skal avsnitt XX nr. 10 siste ledd lyde:
Endringene i folketrygdloven § 7-3 nr. 2 trer i kraft 1. januar 1992 og gis virkning for tilfeller der pensjon tilstås med virkning tidligst fra nevnte dato.
VI.
Ikrafttredelse og overgangsregler