Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.

Loven gjelder for anadrome laksefisk og innlandsfisk på det norske fastland. Loven gjelder også for anadrome laksefisk i norsk indre farvann, norsk territorialfarvann og i Norges økonomiske sone utenfor det norske fastland. Lov om saltvannsfiske m.v. av 3. juni 1983 § 1 første ledd bokstav b og c, annet og tredje ledd får tilsvarende anvendelse.

Loven gjelder for fiske etter saltvannsfisk når dette går fram av bestemmelsene.

Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for Svalbards landterritorium, indre farvann og territorialfarvann.

Denne lov gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten eller overenskomst med fremmed stat. Når avtaler med fremmed stat eller internasjonale konvensjoner gjør det nødvendig, kan Kongen gi regler uten hinder av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

Kongen kan ved forskrift bestemme at loven skal gjøres gjeldende for andre ferskvannsorganismer (planter og dyr) enn anadrome laksefisk og innlandsfisk.

Anadrome laksefisk er fredet med mindre annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Det samme gjelder annen fisk i vassdrag og deler av vassdrag hvor det går anadrome laksefisk, jfr. § 34 annet ledd.

I denne lov menes med:

Rømt eller utsatt oppdrettet laksefisk som kan vandre fra sjø til ferskvann regnes som anadrom laksefisk når de lever fritt i sjø eller vassdrag med de begrensninger som følger av lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. § 9.

Lovens bestemmelser for innlandsfisk gjelder også for kreps så langt de passer.

Fiskeforvaltningen etter denne lov er:

Kongen kan gi nærmere regler om etablering av særskilte organer for forvaltning av anadrome laksefisk.

Departementet gir nærmere regler om fiskeforvaltningens virksomhet og saksbehandling.

Hensynet til fiskeinteressene og fiskens leveområder skal innpasses i oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven i kommune og fylke.

I områder som har særlig verdi for fiskeressursene, kan Kongen fastsette forbud mot anlegg, bygging og annen virksomhet eller bruk av vannressursene dersom dette er nødvendig for å bevare eller utvikle fiskens livsmiljø. Behandlingen av slikt vedtak skjer etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 18. Departementet kan på forhånd treffe vedtak om midlertidig forbud inntil saken er avgjort.

Departementet kan gi bestemmelser om at fysiske tiltak, herunder terskler og fiskehøler skal godkjennes.

Departementet kan forlange at tiltak, anlegg eller annen virksomhet som er satt i verk i strid med bestemmelsene i denne paragraf fjernes og at den opprinnelige tilstand i vassdraget blir gjenopprettet. Dersom pålegget ikke blir etterfulgt innen den frist som blir satt, kan departementet la arbeidet bli utført for vedkommendes regning. Utgifter ved dette kan inndrives ved utpanting.

Andre og tredje ledd gjelder ikke for saker som behandles etter vassdragsloven eller vassdragsreguleringsloven.

Uten tillatelse fra departementet må ingen importere levende anadrome laksefisk, innlandsfisk, rogn eller unger av slik fisk eller næringsdyr for fisk.

Departementet kan fastsette forskrifter og treffe enkeltvedtak om slik import.

Uten tillatelse fra departementet er det forbudt å sette ut anadrome laksefisk, innlandsfisk og levende rogn eller unger av disse arter i vassdrag, fjorder og havområder, samt andre levende organismer i vassdrag.

Tillatelse til utsetting kan gis ved forskrift for visse arter og områder eller ved enkeltvedtak etter søknad.

Uten tillatelse fra departementet må ingen sette i verk kultiveringstiltak for anadrome laksefisk og innlandsfisk.

Tillatelse til kultiveringstiltak kan gis ved forskrift for visse typer arbeider og områder eller ved enkeltvedtak etter søknad.

Departementet kan gi forskrift om etablering og drift av kultiveringsanlegg for anadrome laksefisk og innlandsfisk med unntak av anlegg som er beregnet for kommersielt havbeite.

Selv om det er tillatt å fiske i henhold til bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan departementet for å sikre en rasjonell utnytting eller for å sikre fiskebestanden, gi regler om fangstintensiteten og tillatt oppfisket mengde i vassdrag eller fastsette andre hensiktsmessige tiltak innenfor vedkommende fiskesesong.

Departementet kan med øyeblikkelig virkning forlenge eller stoppe et fiske når vannføringen eller andre særlige forhold tilsier det.

Når anadrome laksefisk eller innlandsfisk er truet av akutt forurensning eller andre akutte miljøforstyrrelser, kan departementet sette i verk de tiltak som anses nødvendige for å forebygge, begrense eller hindre skade, herunder stoppe fiske, oppfisking for å bevare fisken m.m.

Ved gjennomføringen av tiltak etter denne paragraf kan det bestemmes at det mot vederlag kan gjøres bruk av eller voldes skade på tredjemanns eiendom såfremt virkningen er vesentlig større enn skaden eller ulempen ved inngrepet. Det offentliges utgifter, herunder erstatningsutbetalinger, kan uansett skyld kreves erstattet av den ansvarlige for forurensningen eller miljøforstyrrelsen.

Denne paragraf får ikke anvendelse på sykdom hos fisk eller andre forhold hos fisk som er regulert av annen lovgivning.

Departementet kan uten hensyn til den enkelte grunneier eller rettighetshaver, eller til bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, gi tillatelse til å fange stamfisk og settefisk og til vitenskapelige undersøkelser eller praktiske forsøk og fiskekulturtiltak. Før fangst eller arbeid igangsettes, skal grunneiere og fiskeberettigete varsles.

Departementet kan gi pålegg om at vanninntak og utløp skal ha sperreanordning og hvorledes denne skal være konstruert og tilpasset for å sikre fiskens gang og for å hindre at fisk går inn i anlegget eller skades.

Etterkommes ikke pålegg gitt i medhold av første ledd, kan departementet iverksette nødvendige tiltak for den ansvarliges regning og risiko. Utgifter ved slike tiltak kan inndrives ved utpanting.

Det er forbudt å fange fisk i fisketrapp, fiskerenne eller liknende anlegg, øke eller minske vannføringen eller hindre eller forsøke å hindre fisk i å komme inn i eller gjennom anlegget. Forbudet gjelder også på en strekning fra 50 meter ovenfor og til 50 meter nedenfor fisketrapp, fiskerenne eller liknende anlegg. Departementet kan fastsette en annen fredningssone der dette er nødvendig.

Grensene skal avmerkes med tydelige merker. Utgiftene til dette dekkes av statskassen. Departementet gir nærmere regler om merkingen. For vedlikehold eller nedlegging av slike anlegg gjelder bestemmelsene i §§ 115 og 116 i lov av 15. mars 1940 om vassdragene.

Med de innskrenkninger som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, sedvane, alders tids bruk eller annen hjemmel, gjelder følgende:

Eneretten for eieren av nærmest tilstøtende grunn gjelder også for øy, holme eller skjær som ikke ligger under havflaten ved vanlig flo sjø.

Ved utløpet av elv hvor anadrome laksefisk går opp, har eieren av den nærmest tilstøtende grunn enerett til slikt fiske med kastenot ut til 250 meter fra utløpet.

I fjord eller sund strekker eneretten seg ikke i noe tilfelle lenger enn til en fjerdedel av fjordens eller sundets bredde ved vanlig fjære sjø midtsommers, målt så vidt mulig på tvers av fjordens eller sundets retning på hvert punkt.

Med de innskrenkninger som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, sedvane, alders tids bruk eller annen hjemmel, har grunneieren enerett til fiske etter innlandsfisk i vassdrag slik det har vært fra gammelt av så langt hans grunn går.

I vassdrag der rettighetshaver utsteder fiskekort har personer som ikke har fylt 16 år rett til fiskekort uten vederlag for å fiske innlandsfisk med stang og håndsnøre i perioden fra og med 1. januar til og med 20. august.

I andre vassdrag har personer som ikke har fylt 16 år rett til, uten rettighetshavers tillatelse, å fiske innlandsfisk med stang og håndsnøre i samme periode som nevnt i første ledd.

Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke i vassdrag eller deler av vassdrag som fører anadrome laksefisk. Bestemmelsene er også underordnet regler gitt i medhold av § 34.

Der fiske etter denne paragraf vil være til skade for fiskekulturtiltak eller hvor barns fiske er til vesentlig fortrengsel for rettighetshavernes fiske, kan departementet regulere utøvelsen av fisket. Departementet kan gi retningslinjer.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kreps.

Fiskerett som hører til fast eiendom kan ikke skilles fra eiendomsretten for lengre tid enn 10 år om gangen, uten når fiskerett følger bruksrett til eiendommen.

Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at det ved avtale mellom flere grunneiere kan fastsettes at fisket helt eller delvis skal drives felles for mer enn 10 år. Bestemmelsen gjelder heller ikke ved jordskifte.

Ved salg av statens jord i Finnmark kan fiskeretten holdes tilbake til fordel for allmennheten.

Utleie av fiskerett til fordel for allmennheten kan med godkjenning av departementet avtales for lengre tid enn 10 år.

Dersom bruksrett til fast eiendom overdras, får brukeren den fiskerett som hører til eiendommen når ikke annet er avtalt.

Når mindre grunnstykker som tomter med eller uten bebyggelse, hager og liknende fraskilles med tilhørende eiendomsrett ut i sjø eller vassdrag, kan det avtales at det ikke skal følge med fiskerett. Hvis parsellen ikke får eiendomsrett ut i sjø eller vassdrag, følger det ikke med fiskerett med mindre annet er avtalt.

Hvor fisket i vassdrag er fritt, jfr. § 5 bokstav d, gir departementet bestemmelser om hvordan fisket skal forvaltes.

I bygdeallmenninger hvor det ikke er alminnelig rett til krokfiske, skal alle som har bruksrett i allmenningen med huslyd og andre som bor fast på og er knyttet til driften av eiendom som har bruksrett, ha adgang til å fiske med krok. Andre fiskeredskaper kan bare anvendes etter regler som er godkjent av det lokale fiskeorgan.

Den som vil drive fiske, skal løse fiskekort etter de regler som gjelder for allmenningen. Fiske forvaltes av allmenningsstyret eller den det bemyndiger etter regler som fastsettes av departementet. Forslag til slike regler skal utarbeides av allmenningsstyret i samarbeid med det lokale fiskeorgan og legges ut til ettersyn for de bruksberettigede i minst fire uker før de fastsettes av departementet. Utleggingen skal kunngjøres på den måte som er vanlig i distriktet.

I reglene kan det bestemmes at allmenningsstyret skal ha myndighet til å foreta innskrenkninger med hensyn til tiden, området og måten for utøving av fiske i allmenningen, når dette etter styrets mening er nødvendig. Før slike innskrenkninger foretas, skal det lokale fiskeorgan gis anledning til å uttale seg. Motsetter dette seg at innskrenkninger foretas, avgjør departementet om allmenningsstyrets vedtak om innskrenkninger skal godkjennes.

Allmenningsstyret fastsetter også, etter at det lokale fiskeorgan har hatt anledning til å uttale seg, i hvilken utstrekning det skal gis andre enn de som etter bestemmelser i denne paragraf er fiskeberettiget, adgang til å drive fiske i allmenningen.

Departementet kan pålegge allmenningsstyret å gi andre adgang til å drive fiske. Reglene i § 25 gjelder tilsvarende.

På statsgrunn som ikke reguleres av lov av 6. juni 1975 nr. 31 (fjelloven), er fiske med stang og håndsnøre tillatt mot løsing av fiskekort for alle som siste året har vært og fortsatt er fast bosatt i Norge. Fiske med faststående (bundne) redskaper i sjøen kan bare foregå etter utvisning.

Reindriftssamenes fiske reguleres av reindriftsloven av 9. juni 1978 nr. 49 § 14.

Departementet kan fastsette nærmere regler om fiske på statens grunn utenom statsallmenning, herunder om lavere pris og fortrinnsrett til fiske for fast bosatte i kommunen og om utlendingers fiske.

Fiske i vassdrag på statens grunn i Finnmark er fritt for alle som er fast bosatt i fylket. Departementet kan fastsette egne regler for fiske på statens grunn i Finnmark.

Første og fjerde ledd gjelder ikke for fiske i den lakseførende del av Altaelva, Tanaelva og Neiden, samt i vassdrag hvor fiske med stang og håndsnøre er bortforpaktet.

Kommunene skal utnytte retten til fiske etter anadrome laksefisk og innlandsfisk på sine eiendommer i samsvar med lovens formål, samt gi et best mulig tilbud om fiske for allmennheten blant annet ved salg av fiskekort. Inntektene av salget skal gå til fiskekulturtiltak og til administrasjon av fisket. Kommunene kan overlate administrasjonen av fisket til en organisasjon med fremme av fiske som formål eller delformål.

Denne lov medfører ingen endringer i de særlige regler som gjelder for den lokale befolknings rett til fiske i Finnmark etter kgl. res. av 27. mai 1775 angående Jorddelingen i Finnmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning sammesteds, og lov av 23. juni 1888 om Retten til Fiskeri i Tanavassdraget i Finnmarkens Amt.

For å fremme en forsvarlig og rasjonell forvaltning av fiskeressursene skal fiskeforvaltningen arbeide for felles organisering.

Der utnyttelsen av fiskeressursene tilsier det, plikter fiskerettshaverne å gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene. Fiskerettshaverne organiserer selv arbeidet, om nødvendig med bistand fra fiskeforvaltningen. Oppnås det ikke enighet, kan et flertall av fiskerettshaverne med bindende virkning beslutte at fiskeressursene skal forvaltes i fellesskap. Flertallet regnes etter den enkeltes andel i fisket. Departementet gir nærmere bestemmelser om varsel og gjennomføring av slikt vedtak. Om nødvendig kan departementet gi pålegg om at fiskerettshaverne skal gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene.

Når det finnes hensiktsmessig skal det utarbeides driftsplan for et vassdrag eller et fiskeområde. Driftsplanen bør inneholde oversikt over fiskeressursene i det aktuelle området med forslag til kultiverings- og utnyttelsesplan. Videre bør den inneholde forslag om det innbyrdes forhold og størrelse av fiskerettighetene i vassdraget, om organisering av fiskeinteressene, om bortleie eller salg av fiskekort, mengden av fisk som skal tas opp, om redskapsbruk, om minstemål, fredningstider og økonomiske forhold ved tiltaket. Driftsplan utarbeides av fiskerettshaverne, om nødvendig med bistand fra fiskeforvaltningen. Bestemmelsene om flertallsvedtak i annet ledd gjelder tilsvarende. Om nødvendig kan departementet utarbeide driftsplan på eget initiativ.

Fordeling av utgifter og inntekter av tiltak i medhold av bestemmelsene ovenfor skal skje etter rettighetshavernes andel i fiskerettighetene. Departementet kan gi nærmere regler om fordelingen.

For gjennomføring av driftsplan kan bruksordning kreves etter jordskifteloven. Bruksordning fastsetter blant annet fordelingen av utgifter og inntekter. Departementet kan kreve bruksordning etter jordskiftelovens § 2 bokstav c når ingen av partene vil kreve det eller resultatet av minnelig ordning ikke er hensiktsmessig.

Når det gis økonomisk støtte til kultiveringsarbeid fra det offentlige eller fra fiskefondet, kan det som vilkår for tilskudd settes krav om at fiske eller en forholdsmessig andel av fiske skal forvaltes til fordel for allmennheten. Departementet kan utarbeide retningslinjer om vilkår for tilskudd til fiskekulturtiltak.

Fiskeforvaltningen skal gjennom frivillige ordninger tilrettelegge for best mulig tilbud om fiske til allmennheten. I vassdrag hvor allmennheten ikke har rimelig adgang til fiske, eller fiskerettshaverne ikke utnytter fiskeproduksjonen, kan departementet, dersom forholdene ellers gjør det rimelig, gi pålegg om et bedre tilbud til fiske ved bortleie eller kortsalg. Det skal i tilfelle tas hensyn til rettighetshavernes egen utnytting av fiske.

Pålegget skal være tidsbegrenset og kan gis for inntil 10 år om gangen. Prisen på fisket settes til det som er vanlig for tilsvarende fiske. Pålegget kan gjennomføres ved tvangsmulkt.

Spørsmål om rettighetshaverne etter alminnelige rettsgrunnsetninger har krav på erstatning for tap som følge av vedtak etter denne paragraf, avgjøres ved rettslig skjønn om ikke annet blir avtalt. Begjæring om skjønn må fremmes innen ett år etter at vedtaket er kunngjort. Departementet kan forlenge fristen. Reglene i domstolloven §§ 153-158 gjelder så langt de passer. Lov av 23. oktober 1959 om oreigning av fast eiendom kommer ikke til anvendelse.

Kongen kan gi regler om forbud mot framleie av fiskerett.

Fiskeforvaltningen skal påse at hensiktsmessige tiltak for vern og utvikling av fiskestammer blir organisert og utført på en tilfredsstillende måte for de enkelte vassdrag.

Når hensynet til fiskestammer ikke blir ivaretatt på en forsvarlig måte, og minnelig ordninger ikke oppnås, kan departementet pålegge rettighetshaverne å utføre tiltak til vern og utvikling etter utarbeidet driftsplan.

Om pålegget ikke blir etterkommet, kan departementet overlate driften av vassdraget til det lokale fiskeorgan for et tidsrom av inntil 10 år. Tilbakeføring til rettighetshaverne skjer vederlagsfritt.

Spørsmål om rettighetshaverne etter alminnelige rettsgrunnsetninger har krav på erstatning for økonomisk tap som følge av vedtak etter denne paragraf, avgjøres ved rettslig skjønn om ikke annet blir avtalt. Begjæring om skjønn må fremmes innen ett år etter at vedtaket er kunngjort. Departementet kan forlenge fristen. Reglene i domstolloven §§ 153-158 gjelder så langt de passer.

Lov av 23. oktober 1959 om oreigning av fast eiendom gjelder ikke for pålegg eller vedtak etter denne paragraf.

For å finansiere fiskekulturtiltak skal det opprettes et fiskefond. I fondet inngår de inntekter som er nevnt i lovens §§ 30 og 47.

Fondet styres av departementet innenfor de rammer Kongen gir for fondets forvaltning og bruken av midlene.

Den som etter å ha fylt 16 år vil fiske etter anadrome laksefisk eller innlandsfisk skal betale avgift til fiskefondet.

Norske og svenske flyttsamer er fritatt for å betale avgift for det fiske som de etter reindriftslovgivningen har rett til å drive.

Betaling av avgift til fiskefondet er et vilkår for utøving av fiske, men gir ikke rett til fiske i noe bestemt område.

Departementet fastsetter størrelsen på avgiften, herunder for hvilket tidsrom betalingen gjelder. Departementet kan gi nærmere regler om betalingen og om kontroll med slik betaling.

Fiskeberettiget eier eller bruker av fiskerett i sjø eller vassdrag, det lokale fiskeorgan, fylkesmannen, politimesteren eller Direktoratet for naturforvaltning kan kreve at departementet avgjør:

Når det er nødvendig, kan departementet avgjøre ovennevnte spørsmål uten at det foreligger krav om det fra de som er nevnt i første punktum.

Departementets vedtak etter første ledd kan ikke påklages etter lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 kap. VI. Partene kan innen 3 måneder etter departementets vedtak kreve spørsmålet avgjort ved rettslig skjønn.

Nytt vedtak av departementet kan kreves når det kan påvises at forholdene i vassdraget eller tilstøtende sjøstrekning er vesentlig endret eller når 10 år er gått siden saken forrige gang ble avgjort. Tredje ledd gjelder tilsvarende.

Når redskap til fiske etter anadrome laksefisk er satt ut fra en eiendom og forringer eller gjør det umulig å fiske med slike redskaper fra naboeiendommen, kan hver av partene kreve avgjort av jordskifteretten hvor stor rett hver eiendom har, og hvordan fisket skal drives for at eiendommene såvidt mulig skal få utnyttet retten sin.

I samsvar med lovens formål kan Kongen tillate fiske etter anadrome laksefisk. Tillatelsen kan gis for nærmere angitt tidsrom og gjelde bestemte områder, redskaper, fangstmåter, arter eller fangstkvantum.

Departementet kan gi utfyllende bestemmelser. Det kan fastsettes ulike bestemmelser for de enkelte områder og vassdrag.

For å forvalte innlandsfisk i vassdrag på en hensiktsmessig måte, kan departementet for en eller flere kommuner eller deler av disse gi forskrifter om regulering av fisket, herunder forskrifter om fredning av fisket for inntil 5 år, definisjon av redskaper og nødvendig stenging av vassdrag av hensyn til fangst av ål.

I vassdrag hvor det går anadrome laksefisk gjelder de bestemmelser som er fastsatt for anadrome laksefisk også for fiske av innlandsfisk. Departementet kan fastsette egne regler for fiske av innlandsfisk når det vil tjene til bedre utnytting av innlandsfisken og ikke vil være til vesentlig skade for bestanden av anadrome laksefisk.

Det er forbudt å stenge helt for fiskens frie gang. I elv, elvearm eller bekk skal det være et friløp som utgjør minst en åttendedel av vassdragets bredde på hver side av midtstrømslinjen målt ved middels sommervannstand. I stedet for minst en åttendedel skal gjelde minst en sjettedel for redskaper som er satt ut fra hver sin bredd med kortere avstand enn 100 meter regnet langs vassdraget.

Midtstrømslinjen går midt i djupålen hvis denne kan påvises. Ellers går midtstrømslinjen midt i vannløpet eller der hvor den i tilfelle er fastsatt etter § 31 bokstav a. Ved avgjørelsen skal så vidt mulig tas hensyn til at det kan gå omtrent like mye fisk på hver side av midtstrømslinjen på den tid da fisket er størst på vedkommende sted.

Departementet kan innskrenke eller utvide friløpets bredde.

Det er forbudt å sette fiskeredskaper slik at redskapet enten alene eller i forbindelse med ledegarn, stein eller andre naturlige hindringer for fiskens frie gang kommer ut i friløpet. Unntatt fra denne bestemmelse er fiske med stang eller håndsnøre, oter, drivgarn, kastenot som trekkes inn straks etter utsettingen og håv som tas opp av vannet like etter nedsenkingen.

I friløpet er det forbudt å slippe stein eller andre ting som kan være til hinder for fiskens frie gang. Det er også forbudt å gjøre dypere enn friløpet det løp som ovenfra eller nedenfra fører inn til et redskap. Dersom friløpet er oppfylt eller vassdraget utdypet i strid med denne bestemmelse, er det forbudt å fiske på vedkommende sted inntil friløpet eller vassdraget er bragt tilbake i samme tilstand som før det ulovlige tiltak.

Departementet kan gi pålegg om gjenoppretting av endring av friløpet i strid med annet ledd. Bestemmelsene i § 7 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Er oppfylling eller utdyping skjedd uten noens skyld, kan ikke de fiskeberettigede motsette seg at Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE) på anmodning fra departementet setter i verk tiltak for å rense friløpet eller utfylle utdypingen etter plan utarbeidet av NVE. I så tilfelle dekkes omkostningene av staten.

Tiltak av enhver art som ikke har annet formål enn å skremme fisken eller hindre dens frie gang er forbudt.

Så vel i sjøen som i vassdrag er det til fangst, avliving eller skade av fisk forbudt å bruke:

Departementet kan forby andre fangst- og avlivingsmetoder.

Departementet kan for det enkelte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i annet og tredje ledd.

Kongen kan bestemme at det skal være konsesjonsplikt for bestemte fangstmetoder for anadrome laksefisk. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om adgangen til å få konsesjon og om vilkår som kan knyttes til den enkelte konsesjon.

Det er forbudt å drive fiske eller foreta låssetting nærmere fangstsiden til et faststående redskap som står til fangst av anadrome laksefisk enn 200 meter, og forøvrig ikke nærmere enn 50 meter.

Forbudet gjelder også fiske etter annen fisk enn anadrome laksefisk.

Forbudet er likevel ikke til hinder for ålefiske, kasting med not etter sild, brisling, lodde, makrell, torsk og sei eller for fiske på fiskerens egen grunn.

Forbudet er heller ikke til hinder for fiske med stang og håndsnøre når dette foregår i større avstand enn 50 meter fra faststående redskap.

Departementet kan gi regler om ferdsel i nærheten av faststående redskap som står til fangst av anadrome laksefisk.

Departementet kan gi regler om avstanden mellom redskaper som står til fangst av anadrome laksefisk.

Departementet kan forby eller gi regler om utøvelsen av alt fiske, herunder saltvannsfiske, ved utløpet av vassdrag, i saltvannsstrøm, i sund og mellom elv og vann der det går anadrome laksefisk. Reguleringen skal ikke overstige 2 km fra munningen når ikke særlige forhold gjør det påkrevet. Det regulerte området skal avmerkes tydelig for statskassens regning.

For å motvirke fiske etter anadrome laksefisk som er forbudt etter denne lov eller forskrift i medhold av denne lov, kan Kongen gi forskrifter om nedsenking av redskap som er bestemt for fiske etter annen fisk enn anadrome laksefisk, når slik redskap også er egnet til å fange anadrome laksefisk.

Departementet skal føre kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov blir overholdt og påse at nødvendig oppsyn blir etablert.

Departementets oppsyn skal under sin kontrollvirksomhet gis uhindret adgang til båt eller fartøy og til områder der virksomheten drives fra. Under denne virksomhet kan båt eller fartøy stanses for undersøkelse. Den ansvarlige for virksomheten skal gi departementet nødvendig bistand og opplysninger. Oppsynet kan om nødvendig kreve hjelp av politiet for å utføre kontrollen.

Departementet kan gi forskrifter om kontroll som utøves etter første ledd og instruks for oppsynsmenn.

Fiskeforvaltningen kan utenom statsallmenning tilsette oppsyn. Oppsynet bør gis politimyndighet etter § 15 i lov av 13. mars 1936 nr. 3 om politiet.

Den som i sjø eller vassdrag fisker anadrome laksefisk med andre redskap enn stang, håndsnøre, dorg og oter, plikter å registrere redskapet før fisket tar til. Er fisket bortleid er såvel eier som leier ansvarlig for at registrering skjer.

Departementet gir nærmere regler om registrering og merking av redskap. Departementet kan utvide plikten til registrering til å gjelde fiske etter innlandsfisk.

Den som i året har fisket anadrome laksefisk skal sende skriftlig oppgave over fangsten til bruk for den offentlige statistikk.

Ved leie av fiskerett, eller kjøp av fiskekort i vassdrag plikter fiskeren å gi oppgave over fangsten til den som eier fiskeretten. Den som eier fiskerett er pliktig til å gi melding innen en nærmere fastsatt frist.

Registrering av redskap etter § 43 kan nektes når fangstoppgave ikke er innsendt.

Departementet gir nærmere bestemmelser om oppgaveplikten, frister og hvem oppgavene skal sendes til.

Departementet kan gjøre denne paragraf gjeldende for fiske etter innlandsfisk.

Den som i sin næring omsetter, foredler eller bruker anadrome laksefisk eller innlandsfisk plikter å oppgi vekt og verdi, hver fiskeart for seg, og selgerens navn og adresse til bruk for den offentlige statistikk.

Departementet gir nærmere bestemmelser om oppgaveplikten og hvem oppgavene skal sendes til.

Den som volder skade på redskaper eller innretninger som lovlig er satt ut for fangst eller for fremme av fiskebestanden, plikter uten hensyn til skyld å erstatte skaden, herunder tap av fangst og tap som følge av avbrekk i fisket.

Erstatningsplikten etter første ledd kan reduseres eller falle bort dersom skadevolder godtgjør at han er uten skyld i skaden.

Anadrome laksefisk som er fanget med redskap som er ulovlig til fangst av slik fisk eller utenfor lovlig fisketid for denne, skal straks kastes ut igjen.

Anadrome laksefisk som er ulovlig fanget og bragt i land eller verdien av denne tilfaller fiskefondet. Departementet skal så vidt mulig sørge for at fangsten eller dens verdi blir tatt vare på.

Verdien av ulovlig fanget fisk kan inndrives ved utpanting.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om utkasting og inndragning herunder om ulovlig fanget innlandsfisk.

Det er forbudt å ta imot eller omsette fisk som er fanget i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller opprettholdt ved loven eller vilkår fastsatt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år dersom forholdet ikke rammes av et strengere straffebud. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år anvendes.

Det foreligger uaktsomhet når den som foregir å fiske etter saltvannsfisk eller innlandsfisk burde ha skjønt at det i forhold til redskapets art og fiskeeffekt, og mengdeforholdet mellom anadrome laksefisk og saltvannsfisk eller innlandsfisk på fiskeplassen, var en nærliggende mulighet for fangst av anadrome laksefisk.

Overtredelse er å betrakte som forseelse.

Forsøk straffes likt med fullbyrdet overtredelse.

a. Lov av 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene: 

§ 5 nr. 1 skal lyde:

Enhver har rett til å kreve sin eiendoms grenser i vassdrag fastslått med bindende virkning og oppmerket. Forsåvidt angår grunn som ikke er undergitt eiendomsrett, kan kravet rettes mot eller reises av vedkommende departement.

Departementet gir nærmere bestemmelser om kartfesting og merking. 

b. Lov av 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom: 

§ 2 nytt punkt 49 skal lyde:

Vern og kultivering av anadrome laksefisk og innlandsfisk, og tiltak for fiske og anna verksemd i samband med dette. 

§ 30 nr. 29 oppheves. 

c. Lov av 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende i statsallmenningane (fjellova): 

§ 28 nytt andre ledd skal lyde:

For fiske etter anadrome laksefisk gjeld § 4 i lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. 

Nåværende andre ledd blir tredje ledd osv. 

§ 28 siste ledd skal lyde:

Før fjellstyret gjer vedtak etter tredje stykket, andre punktum og fjerde stykket skal det lokale fiskeorgan gje fråsegn. Er det usemje mellom fjellstyret og det lokale fiskeorgan, må fjellstyrevedtaket leggjast fram for departementet som tek avgjerd i saka. 

§ 30 andre ledd skal lyde:

Før det vert gjort vedtak om innskrenkingar i fisket etter første stykket, skal det lokale fiskeorgan gje fråsegn. Er det usemje mellom fjellstyret og det lokale fiskeorgan, må fjellstyrevedtaket leggjast fram for departementet som tek avgjerd i saka. 

§ 31 siste ledd skal lyde:

Før det vert gjort vedtak etter første og andre stykket, skal det lokale fiskeorgan gje fråsegn. Avtale etter paragrafen her må godkjennast av departementet, og må ikkje føre til at dei som er nemnt i § 28 første stykket, vert stilt vesentleg dårlegare enn før med omsyn til å kunne få høve til å fiske. 

d. Lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. 

§ 5 nytt fjerde ledd skal lyde:

I dei høve som § 2 første ledd bokstav c nemner, kan fylkesmannen krevje jordskifte som ledd i tiltak etter § 27 i lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. 

Nåværende fjerde ledd blir femte ledd osv. 

e. Lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 

§ 2 første ledd skal lyde:

Denne lov gjelder for fiske i sjøen med unntak av fiske etter anadrome laksefisk. Med fisk forstås her også skall- og bløtdyr (krepsdyr og skjell). 

§ 2 andre ledd siste punktum skal lyde:

Videre kan Kongen bestemme at kapitel V og X skal gjelde for fiske etter anadrome laksefisk. 

f. Lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. 

§ 3 nytt siste ledd:

Anlegg for klekking og produksjon av anadrome laksefisk og innlandsfisk til kultiveringsformål, reguleres av lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 

§ 15 skal lyde:

Uten tillatelse fra departementet må ingen importere levende marin rogn, fisk skalldyr m.v. for oppdrett eller utsetting.