I.

I vegtrafikklova av 18. juni 1965 nr. 4 skal følgjande reglar lyde: 

§ 1 første ledd:

Denne lov gjelder all trafikk med motorvogn. Den gjelder også annen ferdsel, men da bare på veg eller på område som har alminnelig trafikk med motorvogn. 

§ 2 andre og tredje ledd:

Med kjøretøy forstås innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner. Med motorvogn forstås kjøretøy som blir drevet fram med motor.

Departementet kan bestemme at også annen innretning skal regnes som kjøretøy etter denne lov. Tilsvarende kan departementet bestemme at innretning som etter foregående ledd er kjøretøy, ikke skal omfattes av loven. 

§ 3 første ledd og nytt andre ledd:

Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen. 

§ 4 nytt andre ledd:

Departementet kan gi særlige trafikkbestemmelser for en kommune eller del av en kommune. Departementet kan delegere sin myndighet til å gi slike bestemmelser til vegsjefen, kommunen eller lokal politimyndighet. 

Tredje og fjerde ledd blir oppheva. 

§ 5 andre og fjerde ledd:

Departementet gir regler om offentlige trafikkskilt, signaler og oppmerkinger, herunder om hvilke myndigheter som kan treffe vedtak om oppsetting og oppmerking. Myndighet til å treffe vedtak om oppsetting og oppmerking kan også delegeres til kommuner.

Offentlig trafikkskilt, signal eller oppmerking må ikke brukes på eller ved veg uten tillatelse av vedkommende myndighet. Det samme gjelder skilt, signal eller oppmerking som kan forveksles med offentlige. Dersom det uten tillatelse er satt opp skilt eller signal eller foretatt oppmerking, kan dette fjernes eller kreves fjernet av myndigheten. 

§ 6:

Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.

Dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt ved offentlig trafikkskilt, må det i tettbygd strøk ikke kjøres fortere enn 50 km/t, og utenfor tettbygd strøk ikke fortere enn 80 km/t. Departementet kan delegere til vegsjefen, politiet eller kommunen å avgjøre om et område skal regnes som tettbygd strøk etter denne lov, og kan fastsette grensene for det tettbygde strøk.

I trafikkregler gitt i medhold av § 4 kan det fastsettes nærmere bestemmelser om fartsgrenser, herunder om lavere fartsgrense for bestemte grupper av motorvogner.

Departementet kan gi særlige regler om fartsgrenser for område utenfor veg, eller på veg stengt for alminnelig ferdsel.

Departementet kan som forsøksordning sette lavere generelle fartsgrenser enn hva som er bestemt i andre ledd for bestemte områder og/eller for bestemte tider.

Fartsgrensene gjelder ikke for konkurransekjøring som med politiets tillatelse holdes på særskilt bane eller på privat veg som er stengt for all annen trafikk. 

§ 7:

Kongen eller den han gir fullmakt kan forby bestemte grupper av kjøretøyer. Forbudet kan begrenses til å gjelde på eller utenfor visse veger og innenfor et bestemt tidsrom. Det kan på samme måte gjelde bestemte trafikantgrupper.

Det kan treffes midlertidig vedtak om forbud mot all trafikk eller om annen regulering av trafikk på veg dersom forhold på vegen eller i dens omgivelser, arbeid på vegen eller vegens tilstand tilsier det. Slikt vedtak treffes for riksveg og fylkesveg av vegsjefen og for kommunal veg av kommunen. 

§ 8:

Kongen kan gi forskrift om avgift for parkering av kjøretøy på veg åpen for alminnelig ferdsel og om forbud mot slik parkering uten at avgift blir betalt på forhånd. Kommunen kan gis myndighet til å innføre og håndheve slike ordninger.

Kongen kan gi forskrift om kommunens adgang til å reservere parkering etter behovsprøving i nærmere avgrenset område for personer bosatt i området, eller andre med særlig behov for slik parkering. Det samme gjelder adgang til å reservere enkelte parkeringsplasser for bestemte kjøretøy, kjøretøygrupper eller personer, eller gi disse adgang til å parkere utover eventuell maksimaltid på stedet. 

§ 13 andre ledd:

Departementet gir nærmere bestemmelser om bruk, og om konstruksjon, innretning, vekt, mål og utstyr, herunder verneutstyr, m.m. for de forskjellige grupper av kjøretøyer, og om last og antall personer kjøretøyet kan føre. 

Siste ledd blir oppheva. 

§ 16 første ledd:

Departementet kan unnta bestemte grupper av kjøretøy eller bestemt bruk av kjøretøy fra registreringsplikt m.m. etter § 15. 

§ 18 nytt andre ledd:

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om utstyr for transport av farlig gods på veg, og om hvilke instanser som kan kontrollere og godkjenne slikt utstyr. 

Tidlegare andre ledd blir nytt tredje ledd. 

§ 19:

Eier av kjøretøy eller den som på eierens vegne har rådighet over det, plikter å sørge for at kjøretøyet blir framstilt til kontroll når politiet eller biltilsynet krever det. Han plikter også å gi de opplysninger om kjøretøyet som kreves.

Biltilsynet har rett til å foreta inspeksjon hos den som driver handel med motorvogn eller med godkjenningspliktig utstyr til motorvogn, for å kontrollere motorvogner, tilhengere og utstyr til motorvogn som forhandleren har til salgs. 

§ 22 a:

§ 22 a. Alkotest, utåndingsprøve, blodprøve.

Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) av motorvognfører når:

Dersom resultatet av alkotesten eller andre forhold gir grunn til å tro at fører av motorvogn har overtrådt bestemmelsene i § 22, kan politiet fremstille ham for utåndingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når føreren nekter å medvirke til alkotest.

Utåndingsprøve tas av politiet. Blodprøve kan tas av lege, offentlig godkjent sykepleier eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det.

Departementet gir nærmere bestemmelser om undersøkelsene nevnt i de foregående ledd. 

§ 23 ny overskrift og nytt siste ledd:

§ 23. Ansvar for kjøretøyets stand m.m.

Eier av kjøretøy eller den som på eierens vegne har rådighet over det, plikter å sørge for at kjøretøyet ikke brukes dersom det ikke er i forsvarlig stand. 

§ 24 a andre ledd:

Den som har kjørt motorvogn uten å ha førerkort for vedkommende gruppe av motorvogner, kan ikke få slikt førerkort første gang før det er gått minst 6 måneder siden den ulovlige kjøringen fant sted. Er han yngre enn den lovlige minstealderen for slikt førerkort, regnes sperrefristen fra den dagen han oppnår minstealderen. Er det voldt større skade ved kjøringen, skal sperrefristen etter første og andre punktum være minst ett år. Ulovlig kjøring med moped får samme virkning når det gjelder mopedførerbevis. Tilsvarende gjelder også for den som ulovlig endrer maksimal hastighet eller ytelse for motorvogn i strid med § 13 fjerde ledd. 

§ 31 nytt femte ledd:

For parkeringsovertredelser av regler gitt i medhold av § 8 første ledd fastsetter Kongen tilleggsavgift. 

Sjuande og niande ledd blir oppheva og noverande åttande ledd blir nytt sjuande ledd. 

§ 31 a med ny overskrift:

§ 31 a. Gebyr for parkeringsovertredelser og visse andre overtredelser.

Gebyr etter § 31 ilegges av politiet. Kongen kan gi andre offentlige organer tilsvarende gebyrmyndighet.

Kongen kan, etter at uttalelse er innhentet fra vedkommende politimester, bestemme at slik myndighet som etter denne paragraf er tillagt politiet også skal kunne utøves av kommunen. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av slike ordninger og kan bestemme hvordan kommunalt oppkrevde gebyrer skal brukes.

Blir ilagt gebyr ikke betalt innen tre uker etter ileggelsen, forhøyes gebyret med 50 prosent. Dette gjelder selv om gebyret er påklaget.

Ileggelse av gebyr kan innklages for forhørsretten innen en fastsatt frist. Blir klage fremsatt etter utløpet av fristen skal den avvises med mindre retten finner at oversittelsen hverken kan legges eier eller bruker av kjøretøyet til last og klagen er fremsatt så snart det var mulig. Retten kan oppheve ilagt gebyr hvis den finner at vilkårene for ileggelse ikke forelå. Avgjørelsen treffes ved kjennelse og kan påkjæres. Ileggelse av gebyr kan ikke prøves av namsmyndighetene.

Ilagt gebyr og tilleggsgebyr kan inndrives etter reglene i § 38, fjorten dager etter at varsel om inndriving er kommet fram til eieren av kjøretøyet.

Kongen fastsetter størrelsen av gebyret og gir nærmere regler om ileggelse og inndriving, om betalings- og klagefrist og om klagebehandlingen. 

§ 33 ny overskrift:

§ 33 Inndragning av førerkort m.m. 

§ 33 nr. 1:

Blir den som har førerkort, ilagt straff eller domfelt for en straffbar handling, kan politimesteren eller den han gir myndighet, treffe vedtak om inndragning av førerkortet eller mopedførerbeviset for nærmere fastsatt tid eller for alltid, dersom hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det. Det samme gjelder dersom innehaveren ikke er edruelig eller hans vandel forøvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn. 

§ 33 nr. 2:

Førerkort eller mopedførerbevis skal inndras for minst et år dersom innehaveren blir ilagt straff eller domfelt for overtredelse av bestemmelsene i § 22 første eller annet ledd. 

§ 33 nr. 3:

Førerkort eller mopedførerbevis skal inndras for minst 2 år dersom innehaveren nekter å medvirke til at det blir tatt utåndingsprøve, blodprøve eller foretatt klinisk legeundersøkelse som nevnt i § 22 a tredje ledd. 

§ 33 nr. 4 første ledd bokstav a og b:

Dersom innehaveren tidligere i de siste 5 år er ilagt straff eller domfelt for overtredelse av bestemmelsene i § 22, eller dersom hans førerkort har vært inndratt etter nr. 3 foran, skal førerkortet inndras for alltid

§ 33 nr. 5:

Finner politiet at fører eller eier av motorvogn eller den som på eierens vegne har rådigheten over motorvognen med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre inndragning av førerkort, kan politimesteren eller den han gir myndighet ta det fra ham inntil saken er endelig avgjort. Dersom den mistenkte ikke samtykker i beslaget, må spørsmålet om fortsatt førerkortbeslag oversendes forhørsretten til avgjørelse innen 3 uker. Dette gjelder tilsvarende for mopedførerbevis etter § 24 andre ledd. 

§ 34 ny overskrift:

Inndragning av førerkort m.m. av særlige grunner. 

§ 34 nytt siste ledd:

Det som er bestemt foran gjelder så langt det passer også for mopedførerbevis utstedt i medhold av § 24 andre ledd. 

§ 36 nr. 1:

Politiet eller biltilsynet kan forby bruken av en motorvogn og tilhenger til motorvogn for så lang tid som nødvendig, dersom

§ 36 nr. 2:

Når hensynet til trafikksikkerheten krever det, kan politimesteren eller den han gir myndighet forby bruken av motorvogn og tilhenger til motorvogn for bestemt tid inntil 1 år, dersom eieren eller noen som stadig bruker kjøretøyet med hans samtykke,

§ 36 nr. 3:

Når bruken av en motorvogn, eller tilhenger til motorvogn blir forbudt etter nr. 1, 2 eller 5, kan politiet, biltilsynet og tollvesenet inndra kjennemerker og vognkort dersom kjøretøyet er registrert. Det samme gjelder i tilfelle som er nevnt i § 5 første ledd i lov av 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter og dersom trafikktrygd ikke blir holdt i kraft jf. bilansvarsloven § 19. 

§ 36 nr. 6 siste punktum:

Reglene i § 37 fjerde ledds annet og tredje punktum og femte-sjuende ledd gjelder tilsvarende. 

§ 36 nytt nr. 7:

Departementet kan bestemme at det skal betales gebyr for å få tilbake kjennemerker og vognkort i de tilfellene disse er inndratt. 

§ 36 nytt nr. 8:

Departementet kan bestemme at kjøretøy som bevis på at det ikke foreligger avskiltingsgrunnlag som nevnt i nr. 3, kan tildeles egen bekreftelse på dette, og gir nærmere bestemmelser om utstedelse og om plassering på kjøretøyet. Det kan også bestemmes at kjøretøy uten slik bekreftelse kan avskiltes der det påtreffes og at kjøring uten slik bekreftelse er forbudt. 

§ 36 a andre ledd første punktum:

Når kjøretøy påtreffes med overlast som medfører gebyrplikt etter første ledd, kan politiet eller biltilsynet ta kjøretøyet i forvaring for eierens regning og risiko eller forby bruk av det inntil gebyr er betalt eller sikkerhet for betalingen er stilt. 

§ 37 nytt andre ledd, nytt tredje og nytt fjerde ledd første punktum:

Kongen kan, etter uttalelse innhentet fra vedkommende politimester, bestemme at myndighet etter første ledd også skal kunne utøves av kommunen.

Den som skal føre tilsyn med overholdelsen av regler gitt med hjemmel i § 8, har tilsvarende rett til å fjerne, kreve fjernet eller ta i forvaring kjøretøy som er parkert i strid med disse regler.

Kjøretøy som er tatt i forvaring etter denne paragraf kan selges dersom det ikke er hentet innen 3 måneder etter at eieren i rekommandert brev er varslet om forvaringen og om at kjøretøyet vil bli solgt dersom det ikke blir hentet. 

Noverande andre til femte ledd blir nye fjerde til sjuande ledd. 

§ 38:

Vedkommende kjøretøy hefter til sikkerhet for tilleggsavgift og gebyrer etter § 31, jfr. § 31 a og § 36 a. Det samme gjelder idømte eller ilagte bøter etter vegtrafikklovgivningen, der fører og eier er samme person. Denne sikkerhetsrett går foran alle andre rettigheter i kjøretøyet, men opphører dersom det overdras til ny eier og denne ikke kjente eller burde kjent sikkerhetsretten. Sikkerhetsretten står likevel tilbake for krav på skatter og avgifter til stat og kommune som er sikret ved pant i kjøretøyet, når utleggs- eller utpantingsforretning er tinglyst før tilleggsavgift, gebyr eller bøter påløp. Kjøretøyet kan kreves utlevert uten lovmål og dom, og kan selges til dekning av tilleggsavgift, gebyr og bøter som hefter på kjøretøyet etter første og andre punktum. Reglene om tvangssalg av løsøre i tvangsfullbyrdelsesloven gjelder så langt de passer.

Tilleggsavgift og gebyrer etter § 31 kan også inndrives ved utpanting, hos den skyldige eller hos den som på tiden for overtredelsen var registrert som eier av kjøretøyet, med mindre dette da var fravendt ham ved en forbrytelse. Gebyr etter § 36 a kan inndrives på samme måte hos den som på tiden for overlasting var eier eller registrert som eier av kjøretøyet. 

Overskrifta til § 39:

Klage og omgjøring i saker om inndragning av førerkort, bruksnekting m.m. 

§ 39 tredje ledd:

Departementet kan i tilfelle som nevnt i § 33 nr. 2 og 3 nedsette inndragningstiden under den minstetid som der er bestemt, så framt inndragning for så lang tid vil virke urimelig hardt og det foreligger særdeles formildende omstendigheter ved det forhold som ga grunnlag for siste inndragningsvedtak. Departementet kan for øvrig sette inndragningstiden under minstetiden når helt spesielle grunner taler for nedsettelse. 

§ 39 nytt siste ledd:

Biltilsynets og politiets vedtak om bruksnekting etter § 36 nr. 1 og § 36 nr. 2 a) og b) kan påklages til Vegdirektoratet. Politiets bruksnekting etter § 36 nr. 2 c) og d), § 36 nr. 4 og § 36 nr. 5 kan påklages til Justisdepartementet.

II.

Endringslova trer i kraft frå den tida Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at dei einskilde reglane i lova skal tre i kraft til ulik tid.