Lov om endringer i lov av 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing, lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp, lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr og enkelte andre lover
Lov om endringer i lov av 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing, lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp, lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr og enkelte andre lover.
Ot.prp.nr.49 (1989–1990), Innst.O.nr.57 (1989–1990), Besl.O.nr.62 (1989–1990). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 5. og 12. juni 1990. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Den som har forlangt registreringen, skal straks i anbefalt brev underrettes om nektelsen og grunnen til den samt om adgangen til kjæremål og fristen for det.
Avgjørelser av registerføreren kan påkjæres av enhver som har rettslig interesse.
For kjæremål etter første ledd gjelder reglene i tvistemålsloven og domstolloven dersom ikke annet følger av paragrafen her. Kjæremålet hører under lagmannsretten i det lagdømme der registerføreren har sete.
For den som har fått underretning etter § 16 tredje eller fjerde ledd, er fristen for å erklære kjæremål to uker fra den dag da underretningen ble sendt. For andre er fristen to uker fra den dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, jf. likevel sjette ledd. I særlige tilfeller kan registerføreren sette en kjæremålsfrist som er lengre enn to uker.
Om oversitting av kjæremålsfristen gjelder forvaltningsloven § 31 tilsvarende, jf. likevel sjette ledd.
Om registerførerens behandling av kjæremålet og om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder tinglysingsloven § 10 tredje og fjerde ledd tilsvarende.
Reglene i tinglysingsloven §§ 10 a og 10 b om enkelte innskrenkninger i adgangen til å ta et kjæremål til følge gjelder tilsvarende.
Tjeneste som sakkyndig rettsvitne ved sjøforklaring godtgjøres etter forskrifter gitt av Kongen. Godtgjørelsen fastsettes av rettens formann. Fastsettingen kan påkjæres til lagmannsretten etter reglene i rettshjelploven § 28 a. For fastsettinger foretatt av norsk konsulrett i utlandet er Eidsivating lagmannsrett kjæremålsinstans.
For tjeneste i vergemålsretten og for skyss- og kostutgifter i den forbindelse har forliksmennene krav på godtgjørelse av staten etter forskrifter gitt av Kongen. Godtgjørelsen fastsettes av rettens formann. Fastsettingen kan påkjæres til lagmannsretten etter reglene i rettshjelploven § 28 a.
Avgjørelser om godtgjørelse etter paragrafen her kan påkjæres eller påklages etter reglene i lov av 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. § 12.
Avgjørelser om godtgjøring etter denne lov kan påkjæres eller påklages på følgende måte:
1.
Avgjørelser truffet av en domstol kan påkjæres til overordnet domstol etter reglene i rettshjelploven § 28 a. Avgjørelser truffet av Arbeidsretten kan ikke påkjæres. Avgjørelser truffet ved norsk konsulrett kan påkjæres til Eidsivating lagmannsrett.
2.
Avgjørelser truffet av Trygderetten kan påkjæres til Eidsivating lagmannsrett etter reglene i rettshjelploven § 28 a.
3.
Avgjørelser truffet av en namsmann kan påklages til namsretten etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 49. Avgjørelsen kan påklages selv om fullbyrdelsen er avsluttet.
4.
Avgjørelser truffet av andre organer enn nevnt i nr. 1 til 3 kan påklages til departementet etter reglene i forvaltningsloven.
Godtgjørelse til skjønnsmenn fastsettes av skjønnsbestyreren etter forskrifter gitt av Kongen. Ved skjønn som styres av en lensmann, kan fastsettingen påklages til herreds- eller byretten etter reglene i § 31. Ved skjønn som holdes av en domstol kan fastsettingen påkjæres etter reglene i rettshjelploven § 28 a.
Dersom ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov kan avgjørelser under notarialforretninger påkjæres til lagmannsretten. For den som har fått underretning om avgjørelsen, er fristen for å erklære kjæremål to uker fra den dag vedkommende mottok underretningen. For andre er fristen to uker fra den dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, likevel ikke utover tre måneder fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet. Tinglysingsloven § 3 annet ledd og § 10 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende. For avgjørelser truffet av norsk notarius i utlandet er Eidsivating lagmannsrett kjæremålsinstans.
Skifterettens avgjørelser etter §§ 114 og 120 kan etter begjæring av den innsatte testamentsfullbyrder eller av en loddeier eller legatar innen 14 dager bringes inn for departementet. Reglene i forvaltningsloven §§ 28 til 34 får for øvrig tilsvarende anvendelse på disse avgjørelser.
Skifterettens fastsetting av godtgjørelse til testamentsfullbyrderen etter § 121 og til revisor etter § 115 kan angripes ved kjæremål, jf. §§ 27 og 28.
Avgjørelser av dommeren kan påkjæres av enhver som har rettslig interesse.
For kjæremål etter første ledd gjelder reglene i tvistemålsloven og domstolloven dersom ikke annet følger av § 10. Kjæremålet hører under lagmannsretten i det lagdømme der dommeren har sete.
Den som har forlangt tinglysingen, skal straks i anbefalt brev underrettes om nektelsen og grunnen til den samt om adgangen til kjæremål og fristen for det.
For den som har fått underretning etter § 9, er fristen for å erklære kjæremål to uker fra den dag da underretningen ble sendt. For andre er fristen to uker fra den dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, jf. likevel §§ 10 a og 10 b. I særlige tilfeller kan dommeren sette en kjæremålsfrist som er lengre enn to uker.
Om oversitting av kjæremålsfristen gjelder forvaltningsloven § 31 tilsvarende, jf. likevel §§ 10 a og 10 b.
Dommeren skal tilrettelegge saken for kjæremålsretten og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for kjæremålsretten.
Om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder forvaltningsloven § 36 første og annet ledd og fjerde ledd første og annet punktum tilsvarende.
Erklæres kjæremål over at et dokument er nektet tinglyst etter utløpet av fristen etter § 10 første ledd første punktum eller i tilfelle tredje punktum, kan kjæremålet ikke tas til følge dersom dette kan medføre tap for noen som i god tro har fått dagbokført et dokument etter at det dokument som ble nektet tinglyst, var innført i dagboken.
Er det senere dagbokførte dokument en pantobligasjon som følger reglene for omsetningsgjeldsbrev, kan et kjæremål heller ikke tas til følge dersom dette kan medføre tap for noen som i god tro har ervervet obligasjonen etter utløpet av fristen i § 10 første ledd første punktum. Innehaveren av en slik pantobligasjon som er dagbokført etter det dokument som kjæremålet gjelder, plikter etter pålegg av dommeren å innlevere obligasjonen til påtegning om kjæremålet eller til oppbevaring under saken. Dommeren kan nedlegge forbud mot at innehaveren avhender obligasjonen før påtegning er gitt eller kjæremålet er endelig avgjort. Kjæremålet kan ikke tas til følge uten at obligasjonen er gitt påtegning eller oppbevares hos dommeren eller på annen betryggende måte.
Kjæremål over at en pantobligasjon som følger reglene for omsetningsgjeldsbrev, er blitt tinglyst, kan ikke tas til følge dersom obligasjonen etter utløpet av fristen i § 10 første ledd første punktum er ervervet av noen i god tro.
Innehaveren av obligasjonen plikter etter pålegg av dommeren å innlevere den til påtegning om kjæremålet eller til oppbevaring under saken. § 10 a annet ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
Registerførerens avgjørelser kan påklages til departementet av enhver som har rettslig klageinteresse. For den som har fått underretning om avgjørelsen, er fristen for å klage tre uker fra den dag da underretningen ble sendt. For andre er fristen tre uker fra den dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, jf. likevel femte punktum. I særlige tilfeller kan registerføreren sette en frist som er lengre enn tre uker. Reglene i tinglysingsloven §§ 10 a og 10 b om enkelte innskrenkninger i adgangen til å ta et kjæremål til følge gjelder tilsvarende.
XI
I lov av 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverksatt vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet nordisk land gjøres følgende endringer:
Godtgjørelse til den oppnevnte forsvarer betales av statskassen etter de bestemmelser som gjelder for betaling til offentlig forsvarer etter straffeprosessloven § 107.
Reglane i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr kapittel 1 og § 27 gjeld tilsvarande dersom ikkje anna er fastsatt i eller i medhold av denne lova. Avgjerd om gebyr kan påkjærast til lagmannsretten etter reglane i kap. 26 i lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål.
Etternemnde føresegner i lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål gjeld i jordskifte- og grensegangssaker, enten
a)
på tilsvarande måte så langt dei høver, for § 22, kap. 3, kap. 4, § 64, § 70, §§ 75-79, §§ 85-88, § 91, §§ 97-99, jfr. §§ 285-287, kap. 12, §§ 169-170, heile andre delen, § 338 andre ledd, § 361, § 369, §§ 467-471, jfr. § 472, eller
b)
slik det er vist til i ymse paragrafer i loven her, for kap. 9, kap. 11, § 144, § 154 første ledd, § 164 andre ledd, § 165 andre ledd, kap. 13, kap. 15, § 301, § 335, kap. 25, kap. 26 og kap. 27. For jordskiftesak etter § 2 pkt. h og grensegangssak etter kap. 11 gjeld også § 63.
Avgjørelser etter § 23 tredje ledd om godtgjøring til prosessfullmektig eller sakkyndig truffet av en domstol kan påkjæres til overordnet domstol. Avgjørelser truffet av Arbeidsretten kan ikke påkjæres. Avgjørelser truffet av Trygderetten kan påkjæres til Eidsivating lagmannsrett.
For kjæremål etter første ledd gjelder reglene i tvistemålsloven og domstolloven dersom ikke annet følger av paragrafen her.
For den som har fått underretning om avgjørelsen, er fristen for å erklære kjæremål to uker fra den dag vedkommende mottok underretningen. For andre er fristen to uker fra den dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen likevel ikke utover tre måneder fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet.
Avgjørelser etter denne lov eller etter bestemmelser gitt i medhold av denne lov kan påkjæres eller påklages på følgende måte:
1.
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 2, 3, 4 og 5 hos en domstol kan påkjæres til overordnet domstol etter de regler som gjelder for kjæremål i forbindelse med forretningen. Avgjørelser truffet av Arbeidsretten kan ikke påkjæres.
2.
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 3 hos en lensmann kan påklages til herreds- eller byretten etter reglene i skjønnsloven § 31.
3.
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 4 og § 25 hos en namsmann eller et stevnevitne kan påklages til namsretten etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 49. Avgjørelsen kan påklages selv om fullbyrdelsen er avsluttet.
4.
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 6 og 7 kan påkjæres eller påklages etter de regler som gjelder for overprøving av tinglysings- og registreringsavgjørelser under forretningen.
5.
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i § 25 hos en notarius kan påkjæres etter reglene i lov av 14. august 1918 nr. 4 rettergangsordningens ikrafttræden § 8.
6.
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i § 26 kan påklages til departementet etter reglene i forvaltningsloven.
7.
Avgjørelser etter § 27 a kan påkjæres etter de regler som gjelder for kjæremål mot avgjørelser under vedkommende forretning.
Kjæremål eller klage etter § 5 a har ikke oppsettende virkning.
For kjæremål eller klage etter § 5 a betales ikke gebyr. For kjæremål mot en domstols avgjørelse av et kjæremål eller en klage etter § 5 a betales 2 ganger rettsgebyret.
Underinstansen skal tilrettelegge saken for overinstansen og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for overinstansen.
Om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder forvaltningsloven § 36 første og annet ledd og fjerde ledd første og annet punktum tilsvarende.
For følgende særlige kjæremål betales 2 ganger rettsgebyret:
1.
kjæremål etter rettshjelploven § 28 a eller etter bestemmelser som viser til rettshjelploven § 28 a.
2.
kjæremål mot avgjørelser under notarialforretninger.
XVII
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.
Endringene i adgangen til å angripe avgjørelser skal gjelde i alle tilfeller der en avgjørelse angripes etter ikrafttredelsestidspunktet. For avgjørelser truffet før ikrafttredelsestidspunktet skal et angrep likevel alltid anses som rettidig dersom fristen for angrep etter de tidligere regler er oppfylt.
Lov om endringer i lov av 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing, lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp, lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr og enkelte andre lover.
Ot.prp.nr.49 (1989–1990), Innst.O.nr.57 (1989–1990), Besl.O.nr.62 (1989–1990). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 5. og 12. juni 1990. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Endringer i andre lover:
I
I lov av 20. juli 1893 nr. 1 om sjøfarten gjøres følgende endringer:
§ 16 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Den som har forlangt registreringen, skal straks i anbefalt brev underrettes om nektelsen og grunnen til den samt om adgangen til kjæremål og fristen for det.
§ 19 skal lyde:
Kjæremål
Avgjørelser av registerføreren kan påkjæres av enhver som har rettslig interesse.
For kjæremål etter første ledd gjelder reglene i tvistemålsloven og domstolloven dersom ikke annet følger av paragrafen her. Kjæremålet hører under lagmannsretten i det lagdømme der registerføreren har sete.
For den som har fått underretning etter § 16 tredje eller fjerde ledd, er fristen for å erklære kjæremål to uker fra den dag da underretningen ble sendt. For andre er fristen to uker fra den dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, jf. likevel sjette ledd. I særlige tilfeller kan registerføreren sette en kjæremålsfrist som er lengre enn to uker.
Om oversitting av kjæremålsfristen gjelder forvaltningsloven § 31 tilsvarende, jf. likevel sjette ledd.
Om registerførerens behandling av kjæremålet og om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder tinglysingsloven § 10 tredje og fjerde ledd tilsvarende.
Reglene i tinglysingsloven §§ 10 a og 10 b om enkelte innskrenkninger i adgangen til å ta et kjæremål til følge gjelder tilsvarende.
§ 305 fjerde ledd skal lyde:
Tjeneste som sakkyndig rettsvitne ved sjøforklaring godtgjøres etter forskrifter gitt av Kongen. Godtgjørelsen fastsettes av rettens formann. Fastsettingen kan påkjæres til lagmannsretten etter reglene i rettshjelploven § 28 a. For fastsettinger foretatt av norsk konsulrett i utlandet er Eidsivating lagmannsrett kjæremålsinstans.
II
I lov av 28. november 1898 om Umyndiggjørelse gjøres følgende endringer:
§ 2 tredje ledd skal lyde:
For tjeneste i vergemålsretten og for skyss- og kostutgifter i den forbindelse har forliksmennene krav på godtgjørelse av staten etter forskrifter gitt av Kongen. Godtgjørelsen fastsettes av rettens formann. Fastsettingen kan påkjæres til lagmannsretten etter reglene i rettshjelploven § 28 a.
III
I lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende endringer:
§ 105 a nytt tredje ledd skal lyde:
Avgjørelser om godtgjørelse etter paragrafen her kan påkjæres eller påklages etter reglene i lov av 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. § 12.
IV
I lov av 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. gjøres følgende endringer:
§ 10 tredje ledd oppheves.
Ny § 12 skal lyde:
Avgjørelser om godtgjøring etter denne lov kan påkjæres eller påklages på følgende måte:
V
I lov av 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker gjøres følgende endringer:
§ 20 a første ledd skal lyde:
Godtgjørelse til skjønnsmenn fastsettes av skjønnsbestyreren etter forskrifter gitt av Kongen. Ved skjønn som styres av en lensmann, kan fastsettingen påklages til herreds- eller byretten etter reglene i § 31. Ved skjønn som holdes av en domstol kan fastsettingen påkjæres etter reglene i rettshjelploven § 28 a.
VI
I lov av 14. august 1918 nr. 4 om rettergangsordningens ikrafttræden gjøres følgende endringer:
§ 8 skal lyde:
Dersom ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov kan avgjørelser under notarialforretninger påkjæres til lagmannsretten. For den som har fått underretning om avgjørelsen, er fristen for å erklære kjæremål to uker fra den dag vedkommende mottok underretningen. For andre er fristen to uker fra den dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, likevel ikke utover tre måneder fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet. Tinglysingsloven § 3 annet ledd og § 10 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende. For avgjørelser truffet av norsk notarius i utlandet er Eidsivating lagmannsrett kjæremålsinstans.
VII
I lov av 1. juli 1927 nr. 1 om registrering av elektriske kraftledninger gjøres følgende endringer:
§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:
Tinglysingsloven §§ 2 og 3 og §§ 7 til 10 b gjelder tilsvarende så langt de passer.
VIII
I lov av 21. februar 1930 om skifte gjøres følgende endringer:
§ 122 skal lyde:
Skifterettens avgjørelser etter §§ 114 og 120 kan etter begjæring av den innsatte testamentsfullbyrder eller av en loddeier eller legatar innen 14 dager bringes inn for departementet. Reglene i forvaltningsloven §§ 28 til 34 får for øvrig tilsvarende anvendelse på disse avgjørelser.
Skifterettens fastsetting av godtgjørelse til testamentsfullbyrderen etter § 121 og til revisor etter § 115 kan angripes ved kjæremål, jf. §§ 27 og 28.
IX
I lov av 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing gjøres følgende endringer:
§ 2 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Finner dommeren grunn til det, kan denne forelegge spørsmålet for Høyesteretts kjæremålsutvalg til avgjørelse.
§ 3 skal lyde:
Avgjørelser av dommeren kan påkjæres av enhver som har rettslig interesse.
For kjæremål etter første ledd gjelder reglene i tvistemålsloven og domstolloven dersom ikke annet følger av § 10. Kjæremålet hører under lagmannsretten i det lagdømme der dommeren har sete.
§ 9 første ledd annet punktum skal lyde:
Den som har forlangt tinglysingen, skal straks i anbefalt brev underrettes om nektelsen og grunnen til den samt om adgangen til kjæremål og fristen for det.
§ 10 skal lyde:
For den som har fått underretning etter § 9, er fristen for å erklære kjæremål to uker fra den dag da underretningen ble sendt. For andre er fristen to uker fra den dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, jf. likevel §§ 10 a og 10 b. I særlige tilfeller kan dommeren sette en kjæremålsfrist som er lengre enn to uker.
Om oversitting av kjæremålsfristen gjelder forvaltningsloven § 31 tilsvarende, jf. likevel §§ 10 a og 10 b.
Dommeren skal tilrettelegge saken for kjæremålsretten og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for kjæremålsretten.
Om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder forvaltningsloven § 36 første og annet ledd og fjerde ledd første og annet punktum tilsvarende.
§ 10 a skal lyde:
Erklæres kjæremål over at et dokument er nektet tinglyst etter utløpet av fristen etter § 10 første ledd første punktum eller i tilfelle tredje punktum, kan kjæremålet ikke tas til følge dersom dette kan medføre tap for noen som i god tro har fått dagbokført et dokument etter at det dokument som ble nektet tinglyst, var innført i dagboken.
Er det senere dagbokførte dokument en pantobligasjon som følger reglene for omsetningsgjeldsbrev, kan et kjæremål heller ikke tas til følge dersom dette kan medføre tap for noen som i god tro har ervervet obligasjonen etter utløpet av fristen i § 10 første ledd første punktum. Innehaveren av en slik pantobligasjon som er dagbokført etter det dokument som kjæremålet gjelder, plikter etter pålegg av dommeren å innlevere obligasjonen til påtegning om kjæremålet eller til oppbevaring under saken. Dommeren kan nedlegge forbud mot at innehaveren avhender obligasjonen før påtegning er gitt eller kjæremålet er endelig avgjort. Kjæremålet kan ikke tas til følge uten at obligasjonen er gitt påtegning eller oppbevares hos dommeren eller på annen betryggende måte.
§ 10 b skal lyde:
Kjæremål over at en pantobligasjon som følger reglene for omsetningsgjeldsbrev, er blitt tinglyst, kan ikke tas til følge dersom obligasjonen etter utløpet av fristen i § 10 første ledd første punktum er ervervet av noen i god tro.
Innehaveren av obligasjonen plikter etter pålegg av dommeren å innlevere den til påtegning om kjæremålet eller til oppbevaring under saken. § 10 a annet ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
§ 10 c oppheves.
X
I lov av 16. desember 1960 nr. 1 om luftfart gjøres følgende endringer:
§ 6 annet ledd skal lyde:
Registerførerens avgjørelser kan påklages til departementet av enhver som har rettslig klageinteresse. For den som har fått underretning om avgjørelsen, er fristen for å klage tre uker fra den dag da underretningen ble sendt. For andre er fristen tre uker fra den dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, jf. likevel femte punktum. I særlige tilfeller kan registerføreren sette en frist som er lengre enn tre uker. Reglene i tinglysingsloven §§ 10 a og 10 b om enkelte innskrenkninger i adgangen til å ta et kjæremål til følge gjelder tilsvarende.
XI
I lov av 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverksatt vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet nordisk land gjøres følgende endringer:
§ 8 første ledd annet punktum skal lyde:
Godtgjørelse til den oppnevnte forsvarer betales av statskassen etter de bestemmelser som gjelder for betaling til offentlig forsvarer etter straffeprosessloven § 107.
XII
I lov av 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt gjøres følgende endringer:
§ 7 nytt femte ledd skal lyde:
Fastsetting av godtgjersle etter denne lova kan påkjærast til høgare domstol etter reglane i rettshjelplova § 28 a.
XIII
I lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. gjøres følgende endringer:
§ 74 nytt niende ledd skal lyde:
Reglane i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr kapittel 1 og § 27 gjeld tilsvarande dersom ikkje anna er fastsatt i eller i medhold av denne lova. Avgjerd om gebyr kan påkjærast til lagmannsretten etter reglane i kap. 26 i lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål.
§ 74 nåværende niende ledd blir nytt tiende ledd.
§ 97 skal lyde:
Etternemnde føresegner i lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål gjeld i jordskifte- og grensegangssaker, enten
XIV
I lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endringer:
§ 28 første ledd første punktum skal lyde:
Vedtak etter denne lov, unntatt avgjørelser som nevnt i § 28 a, kan påklages til departementet etter reglene i forvaltningsloven.
I kapittel VI skal ny § 28 a lyde:
Avgjørelser etter § 23 tredje ledd om godtgjøring til prosessfullmektig eller sakkyndig truffet av en domstol kan påkjæres til overordnet domstol. Avgjørelser truffet av Arbeidsretten kan ikke påkjæres. Avgjørelser truffet av Trygderetten kan påkjæres til Eidsivating lagmannsrett.
For kjæremål etter første ledd gjelder reglene i tvistemålsloven og domstolloven dersom ikke annet følger av paragrafen her.
For den som har fått underretning om avgjørelsen, er fristen for å erklære kjæremål to uker fra den dag vedkommende mottok underretningen. For andre er fristen to uker fra den dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen likevel ikke utover tre måneder fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet.
Om oversitting av kjæremålsfristen gjelder forvaltningsloven § 31 tilsvarende.
Domstolen skal tilrettelegge saken for kjæremålsretten og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for kjæremålsretten.
Om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder forvaltningsloven § 36 første og annet ledd og fjerde ledd første og annet punktum tilsvarende.
XV
I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:
§ 78 annet ledd annet punktum skal lyde:
Rettens fastsetting kan påkjæres etter reglene i rettshjelploven § 28 a.
XVI
I lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:
Ny § 5 a skal lyde:
Avgjørelser etter denne lov eller etter bestemmelser gitt i medhold av denne lov kan påkjæres eller påklages på følgende måte:
Ny § 5 b skal lyde:
Kjæremål eller klage etter § 5 a har ikke oppsettende virkning.
For kjæremål eller klage etter § 5 a betales ikke gebyr. For kjæremål mot en domstols avgjørelse av et kjæremål eller en klage etter § 5 a betales 2 ganger rettsgebyret.
Underinstansen skal tilrettelegge saken for overinstansen og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for overinstansen.
Om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder forvaltningsloven § 36 første og annet ledd og fjerde ledd første og annet punktum tilsvarende.
I kapittel 6 skal ny § 23 a lyde:
For kjæremål mot tinglysings- og registreringsavgjørelser betales 2 ganger rettsgebyret.
Overskriften til kapittel 8 skal lyde:
Forkynnelse og vekselprotest.
§ 26 flyttes fra kapittel 8 til kapittel 9.
Overskriften til kapittel 9 skal lyde:
Forskjellige bestemmelser
I kapittel 9 skal ny § 27 a lyde:
For følgende særlige kjæremål betales 2 ganger rettsgebyret:
XVII
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.
Endringene i adgangen til å angripe avgjørelser skal gjelde i alle tilfeller der en avgjørelse angripes etter ikrafttredelsestidspunktet. For avgjørelser truffet før ikrafttredelsestidspunktet skal et angrep likevel alltid anses som rettidig dersom fristen for angrep etter de tidligere regler er oppfylt.