Ot.prp.nr.25 (1986–1987), Innst.O.nr.60 (1986–1987), Besl.O.nr.61 (1986–1987). Odels- og Lagtingsvedtak henholdsvis 25. og 29. mai 1987. Fremmet av Sosialdepartementet.
Kunstig befruktning kan bare finne sted ved institusjoner som er spesielt godkjent av departementet for dette formål.
Enhver institusjon som utfører kunstig befruktning skal gi skriftlig rapport om virksomheten til departementet. Departementet fastsetter nærmere regler om rapporteringsplikten.
Bare institusjoner som etter § 2 har adgang til å utføre kunstig befruktning, kan nedfryse eller på annen måte lagre sæd. Import av sæd kan bare skje etter tillatelse fra Helsedirektoratet.
Det er ikke tillatt å fryse ned ubefruktede egg.
Bare institusjoner som etter § 2 har adgang til å utføre kunstig befruktning, kan nedfryse befruktede egg. Disse befruktede eggene kan bare anvendes for tilbakeføring til kvinnen og må ikke lagres i mer enn 12 måneder.
Beslutning om å foreta behandling med sikte på kunstig befruktning treffes av lege. Avgjørelsen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av paret.
Paret skal gis informasjon om behandlingen og om de medisinske og rettslige virkninger behandlingen kan få.
Helsepersonellet plikter å sørge for at sædgivers identitet blir holdt hemmelig. En sædgiver kan ikke gis opplysninger om parets eller barnets identitet.
Befruktning utenfor kroppen kan bare finne sted når kvinnen er befruktningsudyktig. Slik behandling kan bare foretas med parets egne egg- og sædceller.
Befruktede egg kan bare føres tilbake i den kvinne eggene stammer fra.
Den som forsettlig utfører kunstig befruktning, lagrer egg eller sæd eller driver forskning i strid med loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. Medvirkning straffes på samme måte.
Er en straffbar overtredelse som nevnt i første ledd ovenfor, begått av noen som har handlet på vegne av selskap, forening eller stiftelse, stat, fylkeskommune eller annen offentlig innretning, kan foretaket eller den offentlige innretning straffes med bøter.
Er det utført inseminasjon på mora, og ektemann har gitt samtykke til inseminasjonen, skal det seiast dom for at han er faren, dersom det ikkje er lite truleg at barnet er avla ved inseminasjonen.
Sædgiveren kan ikkje dømast til far. Dette gjeld likevel ikkje dersom inseminasjonen er gjort med sæd frå ektemann og det ikkje er lite truleg at barnet er avla ved inseminasjonen.
Lov om kunstig befruktning.
Ot.prp.nr.25 (1986–1987), Innst.O.nr.60 (1986–1987), Besl.O.nr.61 (1986–1987). Odels- og Lagtingsvedtak henholdsvis 25. og 29. mai 1987. Fremmet av Sosialdepartementet.
Endring i følgende lover:
Kap. I. Alminnelige bestemmelser
Med kunstig befruktning forstås i denne lov kunstig inseminasjon og befruktning utenfor kroppen.
🔗Del paragrafKunstig befruktning kan bare finne sted ved institusjoner som er spesielt godkjent av departementet for dette formål.
Enhver institusjon som utfører kunstig befruktning skal gi skriftlig rapport om virksomheten til departementet. Departementet fastsetter nærmere regler om rapporteringsplikten.
🔗Del paragrafBare institusjoner som etter § 2 har adgang til å utføre kunstig befruktning, kan nedfryse eller på annen måte lagre sæd. Import av sæd kan bare skje etter tillatelse fra Helsedirektoratet.
Det er ikke tillatt å fryse ned ubefruktede egg.
Bare institusjoner som etter § 2 har adgang til å utføre kunstig befruktning, kan nedfryse befruktede egg. Disse befruktede eggene kan bare anvendes for tilbakeføring til kvinnen og må ikke lagres i mer enn 12 måneder.
Det er forbudt å forske på befruktede egg.
🔗Del paragrafKunstig befruktning kan bare utføres på kvinne som er gift.
Før behandlingen påbegynnes skal det foreligge skriftlig samtykke fra kvinnen og hennes ektemann.
🔗Del paragrafBeslutning om å foreta behandling med sikte på kunstig befruktning treffes av lege. Avgjørelsen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av paret.
Paret skal gis informasjon om behandlingen og om de medisinske og rettslige virkninger behandlingen kan få.
🔗Del paragrafKongen kan gi forskrifter som fastsetter nærmere vilkår for kunstig befruktning.
🔗Del paragrafKap. II. Kunstig inseminasjon
Med kunstig inseminasjon forstås i denne lov innføring av sæd i kvinnens skjede eller livmorhals på annen måte enn ved seksuell omgang.
🔗Del paragrafKunstig inseminasjon kan bare finne sted når ektemannen er befruktningsudyktig eller bærer av alvorlig arvelig sykdom.
🔗Del paragrafBehandlende lege velger egnet sædgiver.
🔗Del paragrafHelsepersonellet plikter å sørge for at sædgivers identitet blir holdt hemmelig. En sædgiver kan ikke gis opplysninger om parets eller barnets identitet.
🔗Del paragrafKap. III. Befruktning utenfor kroppen
Med befruktning utenfor kroppen forstås i denne lov befruktning av egg utenfor kvinnens kropp.
🔗Del paragrafBefruktning utenfor kroppen kan bare finne sted når kvinnen er befruktningsudyktig. Slik behandling kan bare foretas med parets egne egg- og sædceller.
Befruktede egg kan bare føres tilbake i den kvinne eggene stammer fra.
🔗Del paragrafKap. IV. Øvrige bestemmelser
Kongen kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven.
🔗Del paragrafDen som forsettlig utfører kunstig befruktning, lagrer egg eller sæd eller driver forskning i strid med loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. Medvirkning straffes på samme måte.
Er en straffbar overtredelse som nevnt i første ledd ovenfor, begått av noen som har handlet på vegne av selskap, forening eller stiftelse, stat, fylkeskommune eller annen offentlig innretning, kan foretaket eller den offentlige innretning straffes med bøter.
🔗Del paragrafLoven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Fra samme tid gjøres følgende endringer i andre lover:
1. Lov 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v.: § 9 a oppheves.
2. Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven):
§ 9 nytt tredje ledd og fjerde ledd skal lyde:
Er det utført inseminasjon på mora, og ektemann har gitt samtykke til inseminasjonen, skal det seiast dom for at han er faren, dersom det ikkje er lite truleg at barnet er avla ved inseminasjonen.
Sædgiveren kan ikkje dømast til far. Dette gjeld likevel ikkje dersom inseminasjonen er gjort med sæd frå ektemann og det ikkje er lite truleg at barnet er avla ved inseminasjonen.
🔗Del paragraf