Lov om sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).
Dato
LOV-1987-06-12-56
Departement
Justis- og politidepartementet
Publisert
Avd I 1987 Nr. 13
Ikrafttredelse
Kongen bestemmer.
Gjelder for
Norge
Kunngjort
26.06.1987
Korttittel
Sameloven
Ot.prp.nr.33 (1986–1987), Innst.O.nr.79 (1986–1987), Besl.O.nr.84 (1986–1987). Odels- og Lagtingsvedtak henholdsvis 29. mai og 3. juni 1987. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Kapittel 1. Allmenne bestemmelser.
§ 1-1.Lovens formål.
Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Sametingets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe.
Sametinget kan av eget tiltak reise og avgi uttalelse om alle saker innenfor sitt arbeidsområde. Det kan av eget tiltak også legge fram saker for offentlige myndigheter og private institusjoner m.v.
Sametinget har beslutningsmyndighet når dette følger av andre bestemmelser i loven eller fastsatt på annen måte.
Sørsameområdet (kommunene i Nordland fylke fra og med Rana og Rødøy og sørover, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker og Engerdal kommune i Hedmark fylke),
13.
Sør-Norge (fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oppland, Hedmark (unntatt Engerdal kommune) og Oslo.
Stemmerett ved valg til Sametinget har alle som har stemmerett ved kommunestyrevalg i kretsen, og som på valgdagen står innført i samemanntallet i kretsen (jf. § 2-6).
Valgbar til Sametinget er alle som er innført i samemanntall i kretsen. De som skal velges, må dessuten være innført i folkeregisteret som bosatt i kretsen på valgdagen. Personale ved Sametingets administrasjon er likevel ikke valgbare.
Forslagsrett i valgkretsene har alle som er innført i samemanntall i kretsen. Et forslag til valgliste må være underskrevet av minst femten samer med forslagsrett.
Medlemmer av Sametinget som ikke kan skjøtte sine plikter i vervet uten uforholdsmessig vanskelighet, kan av Sametinget etter søknad fritas fra vervet for en bestemt tid eller for resten av valgperioden.
Medlemmer som mister stemmeretten etter grunnloven § 53, eller som blir ansatt i Sametingets administrasjon, trer ut av Sametinget for resten av valgperioden.
Sametinget er en videreføring av Norsk sameråd. Sametinget trer inn i alle funksjoner, rettigheter og plikter til Norsk sameråd.
Kongen gir regler om sammenkalling av og arbeidsordningen i Sametinget. Disse regler gjelder inntil Sametinget fastsetter forretningsorden i medhold av § 2-14.
Lov om sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).
Ot.prp.nr.33 (1986–1987), Innst.O.nr.79 (1986–1987), Besl.O.nr.84 (1986–1987). Odels- og Lagtingsvedtak henholdsvis 29. mai og 3. juni 1987. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Kapittel 1. Allmenne bestemmelser.
§ 1-1.Lovens formål.
Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
🔗Del paragraf§ 1-2.Sametinget.
Den samiske folkegruppe skal ha et eget landsomfattende sameting valgt av og blant samene.
🔗Del paragraf§ 1-3.Sametingets årsmelding.
Sametingets årsmelding sendes til Kongen.
🔗Del paragraf§ 1-4.Statens økonomiske ansvar.
De særlige utgifter som påføres fylkeskommuner og kommuner ved valg til Sametinget dekkes av staten.
Kongen gir forskrift om gjennomføring av første ledd.
🔗Del paragrafKapittel 2. Sametinget.
§ 2-1.Sametingets arbeidsområde og myndighet.
Sametingets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe.
Sametinget kan av eget tiltak reise og avgi uttalelse om alle saker innenfor sitt arbeidsområde. Det kan av eget tiltak også legge fram saker for offentlige myndigheter og private institusjoner m.v.
Sametinget har beslutningsmyndighet når dette følger av andre bestemmelser i loven eller fastsatt på annen måte.
🔗Del paragraf§ 2-2.Innhenting av uttalelse fra Sametinget.
Andre offentlige organer bør gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer avgjørelse i saker på Sametingets arbeidsområde.
🔗Del paragraf§ 2-3.Valgmåte, valgtidspunkt og valgperiode.
Valg til Sametinget holdes som direkte valg.
Valget holdes som forholdsvalg når mer enn ett forslag til valgliste blir godkjent i en valgkrets. I andre tilfelle holdes valget som flertallsvalg.
Valget holdes på samme dag som stortingsvalg.
Sametinget velges for et tidsrom av fire år. Valgperioden reknes fra første oktober i valgåret.
🔗Del paragraf§ 2-4.Valgkretser og mandatfordeling.
Ved valg til Sametinget velges tre medlemmer med varamedlemmer fra hver av de følgende valgkretser:
§ 2-5.Stemmerett.
Stemmerett ved valg til Sametinget har alle som har stemmerett ved kommunestyrevalg i kretsen, og som på valgdagen står innført i samemanntallet i kretsen (jf. § 2-6).
🔗Del paragraf§ 2-6.Samemanntall.
Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten
kan kreve seg innført i et eget samemanntall i bostedskommunen.
🔗Del paragraf§ 2-7.Valgbarhet og forslagsrett.
Valgbar til Sametinget er alle som er innført i samemanntall i kretsen. De som skal velges, må dessuten være innført i folkeregisteret som bosatt i kretsen på valgdagen. Personale ved Sametingets administrasjon er likevel ikke valgbare.
Forslagsrett i valgkretsene har alle som er innført i samemanntall i kretsen. Et forslag til valgliste må være underskrevet av minst femten samer med forslagsrett.
🔗Del paragraf§ 2-8.Plikt til å motta valg og fritaksgrunner.
Alle som har rett til å stille til valg til Sametinget, har plikt til å motta valget med mindre de blir fritatt etter reglene i andre ledd.
Rett til å kreve seg fritatt for valg har alle som
§ 2-9.Fritak og uttreden i valgperioden.
Medlemmer av Sametinget som ikke kan skjøtte sine plikter i vervet uten uforholdsmessig vanskelighet, kan av Sametinget etter søknad fritas fra vervet for en bestemt tid eller for resten av valgperioden.
Medlemmer som mister stemmeretten etter grunnloven § 53, eller som blir ansatt i Sametingets administrasjon, trer ut av Sametinget for resten av valgperioden.
🔗Del paragraf§ 2-10.Valgmyndighet.
Sametinget er øverste valgmyndighet ved valg til Sametinget.
🔗Del paragraf§ 2-11.Utfyllende bestemmelser om valget.
Kongen gir utfyllende bestemmelser om valg til Sametinget.
🔗Del paragraf§ 2-12.Sametingets administrasjon.
Sametinget skal ha en egen administrasjon. Personalet ved administrasjonen ansettes av Sametinget.
🔗Del paragraf§ 2-13.Forhandlingsspråk.
Under møter i Sametinget har alle rett til å tale samisk eller norsk etter eget ønske.
🔗Del paragraf§ 2-14.Forretningsorden.
Sametinget gir bestemmelser om sammenkalling og arbeidsordningen i Sametinget.
🔗Del paragrafKapittel 3. Overgangsregler og ikrafttredelse.
§ 3-1.Overgangsregler.
Sametinget er en videreføring av Norsk sameråd. Sametinget trer inn i alle funksjoner, rettigheter og plikter til Norsk sameråd.
Kongen gir regler om sammenkalling av og arbeidsordningen i Sametinget. Disse regler gjelder inntil Sametinget fastsetter forretningsorden i medhold av § 2-14.
🔗Del paragraf§ 3-2.Ikrafttredelse.
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
🔗Del paragraf