Adopsjon skjer ved bevilling fra departementet.

Adopsjonsbevilling må bare gis når det kan antas at adopsjonen vil bli til gagn for barnet. Det kreves videre at den som søker om å adoptere, enten ønsker å oppfostre barnet eller har oppfostret det, eller at det foreligger annen særlig grunn til adopsjonen.

Bevilling til å adoptere kan bare gis til den som har fylt 25 år. Når sterke grunner taler for det, kan departementet likevel gi bevilling til den som har fylt 20 år. Bevilling til å adoptere egnefødte barn kan bare gis dersom adopsjonen vil ha betydning for barnets rettsstilling, eller det gjelder ny adopsjon av barn som har vært adoptert.

Umyndiggjorte kan bare adoptere med samtykke fra sin verge.

Den som er gift, kan bare adoptere sammen med sin ektefelle, bortsett fra når ektefellen er sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet eller er forsvunnet. Den ene ektefelle kan likevel med samtykke fra den andre ektefelle adoptere dennes barn. Andre enn ektefeller kan ikke adoptere sammen.

Den som har fylt 12 år, kan ikke adopteres uten eget samtykke.

Den som er under 18 år kan ikke adopteres uten samtykke fra den eller dem som har foreldreansvaret. Er en av dem forsvunnet, sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet, er samtykke fra den andre tilstrekkelig. Er begge forsvunnet, sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet, kreves samtykke fra verge. Foreldrenes samtykke kan ikke gis før to måneder etter at barnet er født.

Far eller mor som ikke har del i foreldreansvaret, skal såvidt mulig få uttale seg før vedtak blir gjort. Er noen annen enn far eller mor oppnevnt som verge for den som ønskes adoptert, skal også vergen få adgang til å uttale seg.

Umyndiggjorte kan ikke adopteres uten samtykke fra vergen.

Kongen kan godkjenne med tilbakevirkende kraft en adopsjonsbevilling som er gitt uten at lovens vilkår forelå.

Spørsmålet om gyldigheten av en adopsjonsbevilling kan ikke tas opp til prejudisiell prøving i en sak som gjelder et annet spørsmål.

Forvaltningsloven § 18 første ledd skal ikke være til hinder for at partene i en adopsjonssak holdes ukjent for hverandre (anonym adopsjon).

Adoptivforeldre skal så snart som tilrådelig fortelle adoptivbarnet at det er adoptert. Fra barnet er 18 år har det krav på å få opplyst fra departementet eller den fylkesmann som har gitt bevillingen, hvem de opprinnelige foreldre er.

Ved adopsjonen får adoptivbarnet og dets livsarvinger samme rettsstilling som om adoptivbarnet hadde vært adoptivforeldrenes egnefødte barn, om ikke annet følger av § 14 eller annen lov. Samtidig faller rettsforholdet til den opprinnelige slekten bort, om ikke annet følger av særskilt lov. Har en ektefelle adoptert den andre ektefellens barn, får barnet samme rettsstilling i forhold til ektefellene som om det var deres felles barn.

Adoptivbarnets statsborgerskap blir ikke endret ved adopsjonen. Om adoptivbarnets religiøse oppdragelse kan det treffes særskilt bestemmelse i adopsjonsbevillingen.

Blir barnet adoptert på ny av noen annen enn adoptantens ektefelle, opphører rettsvirkningene av den første adopsjonen i forholdet til de første adoptivforeldrene og deres slektninger.

Adopsjonsbevilling skal anmerkes ved adoptivbarnets navn i folkeregisteret og i de andre offentlige protokoller som departementet bestemmer.

Søknad om bevilling til adopsjon avgjøres i Norge dersom søkeren har bopel her i riket, eller dersom departementet samtykker i at saken behandles her.

Søknaden avgjøres etter norsk rett. Dersom det søkes om adopsjon av barn under 18 år, skal det ved avgjørelsen legges vekt på om adopsjonen vil ha gyldighet også i fremmed stat som søkeren eller barnet har så sterk tilknytning til ved bopel, statsborgeskap eller på annen måte, at det ville medføre betydelig ulempe for barnet om adopsjonen ikke blir gjeldende der.

En adopsjon som er gitt og er gyldig i fremmed stat (utenlandsk adopsjon), gjelder her i riket, såframt adoptanten(e) da adopsjonen ble gitt hadde sin bopel i eller var statsborger(e) av den fremmede stat hvor adopsjonen er gitt. Slik gyldighet har også en adopsjon som er gitt i en annen stat enn den nevnte, såframt adopsjonen anerkjennes i den stat hvor adoptanten(e) hadde sin bopel på tidspunktet for adopsjonen. En adopsjon av et barn som var under 18 år og bosatt i Norge på tidspunktet for adopsjonen, gjelder likevel ikke her i riket med mindre departementet har samtykket i adopsjonen.

Departementet kan i det enkelte tilfelle avgjøre om en utenlandsk adopsjon gjelder her i riket etter reglene i første ledd. Departementet kan anerkjenne en utenlandsk adopsjon som ikke omfattes av første ledd.

En utenlandsk avgjørelse om opphevelse av adopsjon i et tilfelle hvor en av adoptivforeldrene eller adoptivbarnet er bosatt i Norge på opphevelsestiden, gjelder ikke her i riket med mindre departementet samtykker i opphevelsen.

En utenlandsk adopsjon gjelder ikke her i riket dersom dette åpenbart vil virke støtende på norsk rettsorden (ordre public).

Når en utenlandsk adopsjon gjelder her i riket, skal adoptivbarnet med hensyn til vergemål, foreldreansvar og underholdsplikt anses som adoptanten(e)s eget barn. Om rett til arv på grunn av utenlandsk adopsjon gjelder den lov som ellers får anvendelse for retten til arv etter avdøde (arvestatuttet), uten hensyn til etter hvilket lands rett avgjørelsen om adopsjon er truffet.

Den som er bosatt i Norge, må ikke adoptere i fremmed stat med mindre departementet samtykker på forhånd. Når samtykke er gitt, gjelder den utenlandske adopsjonen her i riket. Departementet kan bestemme at den skal ha samme rettsvirkning som en norsk adopsjon.

Kongen kan i forskrift fravike bestemmelsen i §§ 17 til 22 dersom det er nødvendig for å oppfylle Norges forpliktelser etter overenskomst med fremmed stat.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra den tid loven trer i kraft, oppheves lov 2 april 1917 nr. 1 om adoption.

Fra samme tid gjøres følgende endringer i andre lover:

Med fengsel inntil 5 år straffes den som har eller medvirker til at en annen har utuktig omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller myndling, som står under hans myndighet eller oppsikt.

I forhold til adoptivbarn gjelder forbudet overfor både den opprinnelige slekt og adoptivforeldrene og deres slekt. Er adoptivbarnet blitt adoptert på ny, kan fylkesmannen likevel samtykke i ekteskap mellom adoptivbarnet og en av de opprinnelige adoptivforeldrene eller dennes slektning.

Arbeidstakere som er i slekt med arbeidsgiveren eller hans samlevende ektefelle i rett opp- eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som søsken eller står i like nært fosterskaps- eller svogerskapsforhold til dem.

den som høyrer til huslyden hos arbeidsgjevaren og er i slekt med han eller med ektemake han lever såman med, i rett opp- eller nedstigande line eller i sidelina så nær som sysken.

Overtredelse av slik forskrift eller av bestemmelsene i §§ 3 og 24 annet ledd, kan påtales så vel av gjenlevende ektefelle som av enhver av opphavsmannens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken, eller av den som er oppnevnt i medhold av denne paragrafs annet ledd.

Når skog eller eigedom der skogverdet er det viktigaste, vert seid til andre enn ektemaken eller nokon som har arverett etter skyldskap, er avtale om attkjøps- eller løysingsrett for seljaren eller nokon annan ikkje bindande for lengre tid enn 3 år frametter.

Reglene i loven gjelder også for adoptivforhold som er stiftet før loven trådte i kraft. For adoptivforhold stiftet før 1 juli 1957 er dette likevel bare tilfellet når de har bestemmelse etter § 15 b i lov 2 april 1917 nr. 1 om adoption, slik den lød etter endring ved lov 24 mai 1935 nr. 2.