Ot.prp.nr.39 (1983–1984), Innst.O.nr.48 (1983–1984) og Besl.O.nr.60 (1983–1984). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 10. og 14. mai 1984. Fremmet av Handels- og skipsfartsdepartementet.
I.
I lov 9. juni 1903 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1 annet ledd skal lyde:
Skip på mellom 25 og 50 registertonn brutto skal bygges etter Skipskontrollens regler. Når skip av denne størrelse innkjøpes fra utlandet, gjelder § 35 nr. 2. Lovens § 12 nr. 2 og 3 og kap. 4 kommer til anvendelse på skip uansett størrelse når skipet brukes i næring eller det plikter å ha fartstillatelse eller annet sertifikat etter bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her.
§ 3 siste ledd siste punktum skal lyde:
Departementet gir nærmere regler om rådet, dets oppgaver, saksbehandling og samarbeidet med sjøfartsinspektørene, jf. § 5.
§ 4 første ledd skal lyde:
Sjøfartsdirektoratet og andre forvaltningsorganer som er tillagt myndighet i henhold til § 3, kan utøve denne ved hjelp av:
a)
sjøfartsinspektører,
b)
tjenestemenn i Sjøfartsdirektoratet og Skipskontrollen og personer som nevnt i § 8,
c)
Televerket og Elektrisitetstilsynet samt andre offentlige institusjoner,
d)
konsuler,
e)
Det norske Veritas og andre av departementet godkjente besiktelsesinstitusjoner (jf. § 9),
f)
andre private institusjoner eller personer og
g)
fremmede lands myndigheter.
§ 5 annet ledd skal lyde:
Av det sakkyndige råd nevnt i § 3 siste ledd kan Sjøfartsdirektoratet for den enkelte sak utpeke ett eller flere medlemmer til å bistå vedkommende sjøfartsinspektør.
§ 6 skal lyde:
Tjenestemenn i Sjøfartsdirektoratet og Skipskontrollen som hovedsakelig utfører slike undersøkelser og ettersyn av skip og utrustning som forutsetter sjømannsmessig innsikt, må være i besittelse av erfaring i sjøvesen og skipsanliggender, og være minst 30 år.
Tjenestemenn i Sjøfartsdirektoratet og Skipskontrollen som utfører slike undersøkelser av skip og utrustning som vesentlig er av teknisk art, må være særlig kyndige i skips- eller maskinbygging, og være minst 25 år.
§ 7 skal lyde:
Sjøfartsinspektører og tjenestemenn i Sjøfartsdirektoratet og Skipskontrollen må ikke være interessert i noe skip som er underlagt deres tilsyn. Område for deres virksomhet og grensene for de distrikter som er tillagt dem fastsettes, hvis denne lov ikke inneholder nærmere bestemmelser om dette, ved instruks utferdiget av Sjøfartsdirektoratet.
§ 8 skal lyde:
For enkelt leilighet eller enkelt tilfelle kan departementet oppnevne en eller flere personer til å bistå tilsynet i gjøremål som utkrever spesiell kyndighet, eller som det savner anledning til selv å behandle.
Ny § 9 a skal lyde:
For innretninger som nevnt i § 1 tredje ledd nr. 2 kan Kongen ved forskrift pålegge rederen å etablere et system for internkontroll til sikkerhet for at bestemmelser gitt i eller i medhold av lov eller av godkjent besiktelsesinstitusjon overholdes.
§ 15 skal lyde:
Tilsynet skal sende innberetning til Sjøfartsdirektoratet om hendelser og forhold innen sitt distrikt som kan antas å være av interesse og betydning for sikkerheten for menneskeliv til sjøs.
Sjøfartsdirektoratet skal besørge utarbeidet en statistisk oversikt over de i det forløpne år inntrufne forlis og havarier som norske fartøyer har vært utsatt for. Oversikten skal så vidt mulig inneholde opplysninger om de nærmere omstendigheter hvorunder sjøulykkene har funnet sted, og om ulykkenes sannsynlige årsaker og omfang.
Sjøfartsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av reglene i denne paragraf, samt om offentliggjøring av innberetninger og årlige statistiske oversikter.
§ 34 skal lyde:
Tilsynet kan nedlegge forbud mot at norsk skip som befinner seg i utenlandsk havn forlater havnen dersom tilsynet ikke anser skipet sjødyktig for den reise det er bestemt for. Slikt forbud kan også nedlegges om rederen eller noen i hans tjeneste hindrer tilsynet i å gå om bord for å besikte skipet eller ikke etterkommer påbud som blir gitt etter § 12 nr. 2, Skip som ikke har gyldig sertifikat om bord, kan på samme måte holdes tilbake.
Blir forbud nedlagt, fastsetter tilsynet samtidig de pålegg som må etterkommes for at skipet skal anses sjødyktig for den påtenkte reise. Reglene i § 24 tredje ledd, § 25 første og tredje ledd og § 26 gjelder tilsvarende. Tilsynet skal underrette også skipets mannskap om innholdet av vedtak som er truffet.
Vedtak etter første ledd kan ikke påklages, men kan av skipets reder eller fører innbringes til prøving ved skjønn av herreds- eller byretten på skipets hjemsted eller av konsulretten på det sted hvor skipet ligger. Reglene i §§ 29-31 og 33 gjelder tilsvarende.
Sjøfartsdirektoratet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av reglene i denne paragraf, herunder om henvendelse fra tilsynet til nasjonale myndigheter i vedkommende fremmede land når dette er nødvendig for å håndheve tilsynets forbud og pålegg.
§ 36 skal lyde:
Skip som ikke er klassifisert, skal besiktes inngående med visse mellomrom. Det er tilsynet som fastsetter hvor ofte besiktelsen skal foregå. Ved besiktelsen skal det kontrolleres:
1.
at skrog og rigg med tilbehør er i sjødyktig stand for den fart som skipet er bestemt for;
2.
at maskineri, kjeler og rørledninger m.v. er betryggende forarbeidet, utstyrt og vedlikeholdt, samt i fullt arbeidsmessig stand;
3.
at redningsutstyr, skipsinstrumenter, lugarer, anordninger mot brann, dekksanordninger, helse- og sikkerhetsanordninger og den øvrige utrustning er i forsvarlig og forskriftsmessig forfatning.
Når tilsynet finner spesiell grunn til det, kan det også besikte klassifiserte skip på tilsvarende måte.
Finner man at skipet, enten ved klassebesiktelse eller ved den besiktelse som tilsynet foretar, tilfredsstiller de kravene som er angitt ovenfor, skal det utstedes et sertifikat om dette. Sertifikatet skal ha den form som vedkommende departement bestemmer. Ett eksemplar av sertifikatet skal oversendes skipets reder eller fører og skal oppbevares om bord, og ett eksemplar skal oppbevares i Sjøfartsdirektoratet.
Hvis helse- og sikkerhetsforanstaltninger viser seg å være mangelfulle, skal dette ikke nødvendigvis utelukke at det blir utstedt sertifikat. Men da skal manglene innføres i sertifikatet, og det skal fastsettes en frist for å rette på manglene.
Med hensyn til besiktelse av og utstedelse av sertifikat for passasjerskip skal man følge de regler som er fastsatt i åttende kapittel.
§ 49 oppheves.
Overskriften i femte kapittel nr. 6 skal lyde:
Navigasjonshjelpemidler.
§ 50 skal lyde:
Sjøfartsdirektoratet kan gi forskrifter om at skip skal være utstyrt med navigasjonshjelpemidler og utstyr til bruk i navigeringen, herunder lanterner, signalfigurer, lydsignalapparater, utstyr for nødsignalering og annet utstyr for signalering, samt om de krav som skal stilles til slikt utstyr eller innretning og om deres godkjenning, plassering og betjening.
§ 51 oppheves.
§ 52 skal lyde:
Forskrifter om skips forsyning med vann og proviant, vannets og proviantens mengde, kvalitet, oppbevaringsmåte og tilsyn på reiser gis av Kongen.
Kongen kan likeledes gi forskrifter om hva skip skal være forsynt med av legemidler, desinfeksjonsmidler, sykepleieartikler og annet som anses nødvendig til behandling av syke og skadede og til forebyggelse av sykdom om bord. Bestemmelsen i dette ledd gjelder også skip som ikke er undergitt kontroll ellers etter denne lov (jf. § 1).
§ 54 skal lyde:
Enhver plikter å gi tilsynet slike rapporter og opplysninger som det krever for å kunne utføre sine gjøremål etter denne lov.
Tilsynet kan også kreve utlånt tegninger, besiktelsesrapporter og andre dokumenter som er av betydning.
Overskriften til åttende kapittel skal lyde:
Kontroll med passasjerskip.
§ 94 skal lyde:
Norsk maskindrevet skip som fører passasjerer, skal i slik fart som bestemmes av Kongen eller den han bemyndiger være undergitt besiktelse og tilsyn overensstemmende med de i nærværende kapittel fastsatte bestemmelser.
Herfra unntas skip som fører et færre antall passasjerer enn 1 voksen person for hver 25 registertonn brutto.
Denne unntagelse gjelder dog ikke hvis skip av hvilken som helst størrelse fører mer enn 12 passasjerer.
Føres passasjerer i skip som slepes, skal såvel dette som slepebåten være undergitt besiktelse og tilsyn etter de i nærværende kapittel fastsatte bestemmelser i den utstrekning som Sjøfartsdirektoratet finner at disse bestemmelser bør anvendes.
Skip skal, når de ikke anvendes i regelmessig passasjerfart, men kun leilighetsvis fører passasjerer, ikke være underlagt dette kapittels regler. Nærmere forskrifter om kontroll med disse skip samt om hva som skal forstås med «regelmessig passasjerfart», utferdiges av Kongen eller den han bemyndiger til det.
§ 96 skal lyde:
Norsk skip som fører passasjerer, skal undergis fullstendig besiktelse før det første gang settes i fart. Senere skal det som regel besiktes en gang hvert år. Dessuten skal det besiktes, fullstendig eller delvis, når skrog, kjel eller maskindeler har gjennomgått en reparasjon som kan føre til at soliditeten blir forandret. Det samme gjelder etter skade som kan føre til slik forandring. Men Kongen eller den han bemyndiger til det, kan gjøre unntak fra forannevnte påbud i spesielle tilfeller.
Kongen bestemmer hvorvidt og i hvilken utstrekning passasjerskip skal ha vanntette skott,
§ 103 skal lyde:
Politiet har plikt til å påse at skip ikke fører flere passasjerer enn det har rett til ifølge sitt sertifikat.
§ 104 skal lyde:
Fører av passasjerskip kan nekte synlig beruset person adgang til skipet og kan landsette i første passende havn passasjer som viser seg beruset, opptrer anstøtelig eller tross advarsler sjenerer eller er til skade for andre ombord.
Føreren må likevel ikke landsette person som er i en slik tilstand at denne kan forventes å ville forstyrre den alminnelige ro og orden, eller som ikke uten fare for seg selv eller andre kan overlates til seg selv uten at politiet tilkalles eller det på annen betryggende måte sørges for at personen tas i forvaring eller ytes nødvendig bistand.
§ 121.(undersøkelse av skip).
Tilsynet kan gå om bord i skip i norsk havn, indre farvann og ved installasjon på norsk kontinentalsokkel eller i Norges økonomiske sone for å undersøke om skipet:
1.
har foretatt utslipp i strid med forskrifter eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av § 114 nr. 4.
2.
har om bord gyldig sertifikat påbudt i medhold av § 114 nr. 5.
3.
tilfredsstiller krav til konstruksjon og utrustning fastsatt i medhold av § 114 nr. 5.
4.
fører last i strid med forskrifter eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av § 114 nr. 1.
5.
har foretatt dumping i strid med forskrifter eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av § 114 nr. 8.
6.
har foretatt utslipp i Norges økonomiske sone eller i internasjonalt farvann i strid med internasjonale overenskomster tiltrådt av Norge om forurensning av det marine miljø.
Ved skjellig grunn til mistanke om utslipp i strid med forskrifter eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av § 114 nr. 4 kan skip som befinner seg i norsk territorialfarvann stanses og bordes for undersøkelse.
De geografiske grenser for undersøkelsesadgangen i første og annet ledd gjelder ikke for norske skip.
Undersøkelse av skip skal begrenses til kontroll av skipets dokumenter med mindre:
1.
det foreligger skjellig grunn til mistanke om at skipets tilstand og utstyr i vesentlig grad fraviker fra innholdet i dokumentene, eller
2.
innholdet i dokumentene ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å fastslå hvorvidt en overtredelse har funnet sted.
I slike tilfeller kan tilsynet inspisere skipets tank- og rørsystem, maskin- og lasterom, samt ta prøver hvor det anses nødvendig.
Undersøkelse foretatt i medhold av denne paragraf må ikke medføre unødig forsinkelse eller unødig utgift for skipet.
Går fører av skip til sjøs med et sjøudyktig skip eller et skip som er tilbakeholdt i medhold av lov av 9. juni 1903 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed §§ 24 og 34, eller gjør han forberedelser som tydelig viser at dette er hans hensikt, straffes han med fengsel inntil 3 år.
Lov om endringer i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. og lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov.
Ot.prp.nr.39 (1983–1984), Innst.O.nr.48 (1983–1984) og Besl.O.nr.60 (1983–1984). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 10. og 14. mai 1984. Fremmet av Handels- og skipsfartsdepartementet.
I.
I lov 9. juni 1903 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1 annet ledd skal lyde:
Skip på mellom 25 og 50 registertonn brutto skal bygges etter Skipskontrollens regler. Når skip av denne størrelse innkjøpes fra utlandet, gjelder § 35 nr. 2. Lovens § 12 nr. 2 og 3 og kap. 4 kommer til anvendelse på skip uansett størrelse når skipet brukes i næring eller det plikter å ha fartstillatelse eller annet sertifikat etter bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her.
§ 3 siste ledd siste punktum skal lyde:
Departementet gir nærmere regler om rådet, dets oppgaver, saksbehandling og samarbeidet med sjøfartsinspektørene, jf. § 5.
§ 4 første ledd skal lyde:
Sjøfartsdirektoratet og andre forvaltningsorganer som er tillagt myndighet i henhold til § 3, kan utøve denne ved hjelp av:
§ 5 annet ledd skal lyde:
Av det sakkyndige råd nevnt i § 3 siste ledd kan Sjøfartsdirektoratet for den enkelte sak utpeke ett eller flere medlemmer til å bistå vedkommende sjøfartsinspektør.
§ 6 skal lyde:
Tjenestemenn i Sjøfartsdirektoratet og Skipskontrollen som hovedsakelig utfører slike undersøkelser og ettersyn av skip og utrustning som forutsetter sjømannsmessig innsikt, må være i besittelse av erfaring i sjøvesen og skipsanliggender, og være minst 30 år.
Tjenestemenn i Sjøfartsdirektoratet og Skipskontrollen som utfører slike undersøkelser av skip og utrustning som vesentlig er av teknisk art, må være særlig kyndige i skips- eller maskinbygging, og være minst 25 år.
§ 7 skal lyde:
Sjøfartsinspektører og tjenestemenn i Sjøfartsdirektoratet og Skipskontrollen må ikke være interessert i noe skip som er underlagt deres tilsyn. Område for deres virksomhet og grensene for de distrikter som er tillagt dem fastsettes, hvis denne lov ikke inneholder nærmere bestemmelser om dette, ved instruks utferdiget av Sjøfartsdirektoratet.
§ 8 skal lyde:
For enkelt leilighet eller enkelt tilfelle kan departementet oppnevne en eller flere personer til å bistå tilsynet i gjøremål som utkrever spesiell kyndighet, eller som det savner anledning til selv å behandle.
Ny § 9 a skal lyde:
For innretninger som nevnt i § 1 tredje ledd nr. 2 kan Kongen ved forskrift pålegge rederen å etablere et system for internkontroll til sikkerhet for at bestemmelser gitt i eller i medhold av lov eller av godkjent besiktelsesinstitusjon overholdes.
§ 15 skal lyde:
Tilsynet skal sende innberetning til Sjøfartsdirektoratet om hendelser og forhold innen sitt distrikt som kan antas å være av interesse og betydning for sikkerheten for menneskeliv til sjøs.
Sjøfartsdirektoratet skal besørge utarbeidet en statistisk oversikt over de i det forløpne år inntrufne forlis og havarier som norske fartøyer har vært utsatt for. Oversikten skal så vidt mulig inneholde opplysninger om de nærmere omstendigheter hvorunder sjøulykkene har funnet sted, og om ulykkenes sannsynlige årsaker og omfang.
Sjøfartsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av reglene i denne paragraf, samt om offentliggjøring av innberetninger og årlige statistiske oversikter.
§ 34 skal lyde:
Tilsynet kan nedlegge forbud mot at norsk skip som befinner seg i utenlandsk havn forlater havnen dersom tilsynet ikke anser skipet sjødyktig for den reise det er bestemt for. Slikt forbud kan også nedlegges om rederen eller noen i hans tjeneste hindrer tilsynet i å gå om bord for å besikte skipet eller ikke etterkommer påbud som blir gitt etter § 12 nr. 2, Skip som ikke har gyldig sertifikat om bord, kan på samme måte holdes tilbake.
Blir forbud nedlagt, fastsetter tilsynet samtidig de pålegg som må etterkommes for at skipet skal anses sjødyktig for den påtenkte reise. Reglene i § 24 tredje ledd, § 25 første og tredje ledd og § 26 gjelder tilsvarende. Tilsynet skal underrette også skipets mannskap om innholdet av vedtak som er truffet.
Vedtak etter første ledd kan ikke påklages, men kan av skipets reder eller fører innbringes til prøving ved skjønn av herreds- eller byretten på skipets hjemsted eller av konsulretten på det sted hvor skipet ligger. Reglene i §§ 29-31 og 33 gjelder tilsvarende.
Sjøfartsdirektoratet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av reglene i denne paragraf, herunder om henvendelse fra tilsynet til nasjonale myndigheter i vedkommende fremmede land når dette er nødvendig for å håndheve tilsynets forbud og pålegg.
§ 36 skal lyde:
Skip som ikke er klassifisert, skal besiktes inngående med visse mellomrom. Det er tilsynet som fastsetter hvor ofte besiktelsen skal foregå. Ved besiktelsen skal det kontrolleres:
Når tilsynet finner spesiell grunn til det, kan det også besikte klassifiserte skip på tilsvarende måte.
Finner man at skipet, enten ved klassebesiktelse eller ved den besiktelse som tilsynet foretar, tilfredsstiller de kravene som er angitt ovenfor, skal det utstedes et sertifikat om dette. Sertifikatet skal ha den form som vedkommende departement bestemmer. Ett eksemplar av sertifikatet skal oversendes skipets reder eller fører og skal oppbevares om bord, og ett eksemplar skal oppbevares i Sjøfartsdirektoratet.
Hvis helse- og sikkerhetsforanstaltninger viser seg å være mangelfulle, skal dette ikke nødvendigvis utelukke at det blir utstedt sertifikat. Men da skal manglene innføres i sertifikatet, og det skal fastsettes en frist for å rette på manglene.
Med hensyn til besiktelse av og utstedelse av sertifikat for passasjerskip skal man følge de regler som er fastsatt i åttende kapittel.
§ 49 oppheves.
Overskriften i femte kapittel nr. 6 skal lyde:
Navigasjonshjelpemidler.
§ 50 skal lyde:
Sjøfartsdirektoratet kan gi forskrifter om at skip skal være utstyrt med navigasjonshjelpemidler og utstyr til bruk i navigeringen, herunder lanterner, signalfigurer, lydsignalapparater, utstyr for nødsignalering og annet utstyr for signalering, samt om de krav som skal stilles til slikt utstyr eller innretning og om deres godkjenning, plassering og betjening.
§ 51 oppheves.
§ 52 skal lyde:
Forskrifter om skips forsyning med vann og proviant, vannets og proviantens mengde, kvalitet, oppbevaringsmåte og tilsyn på reiser gis av Kongen.
Kongen kan likeledes gi forskrifter om hva skip skal være forsynt med av legemidler, desinfeksjonsmidler, sykepleieartikler og annet som anses nødvendig til behandling av syke og skadede og til forebyggelse av sykdom om bord. Bestemmelsen i dette ledd gjelder også skip som ikke er undergitt kontroll ellers etter denne lov (jf. § 1).
§ 54 skal lyde:
Enhver plikter å gi tilsynet slike rapporter og opplysninger som det krever for å kunne utføre sine gjøremål etter denne lov.
Tilsynet kan også kreve utlånt tegninger, besiktelsesrapporter og andre dokumenter som er av betydning.
Overskriften til åttende kapittel skal lyde:
Kontroll med passasjerskip.
§ 94 skal lyde:
Norsk maskindrevet skip som fører passasjerer, skal i slik fart som bestemmes av Kongen eller den han bemyndiger være undergitt besiktelse og tilsyn overensstemmende med de i nærværende kapittel fastsatte bestemmelser.
Herfra unntas skip som fører et færre antall passasjerer enn 1 voksen person for hver 25 registertonn brutto.
Denne unntagelse gjelder dog ikke hvis skip av hvilken som helst størrelse fører mer enn 12 passasjerer.
Føres passasjerer i skip som slepes, skal såvel dette som slepebåten være undergitt besiktelse og tilsyn etter de i nærværende kapittel fastsatte bestemmelser i den utstrekning som Sjøfartsdirektoratet finner at disse bestemmelser bør anvendes.
Skip skal, når de ikke anvendes i regelmessig passasjerfart, men kun leilighetsvis fører passasjerer, ikke være underlagt dette kapittels regler. Nærmere forskrifter om kontroll med disse skip samt om hva som skal forstås med «regelmessig passasjerfart», utferdiges av Kongen eller den han bemyndiger til det.
§ 96 skal lyde:
Norsk skip som fører passasjerer, skal undergis fullstendig besiktelse før det første gang settes i fart. Senere skal det som regel besiktes en gang hvert år. Dessuten skal det besiktes, fullstendig eller delvis, når skrog, kjel eller maskindeler har gjennomgått en reparasjon som kan føre til at soliditeten blir forandret. Det samme gjelder etter skade som kan føre til slik forandring. Men Kongen eller den han bemyndiger til det, kan gjøre unntak fra forannevnte påbud i spesielle tilfeller.
Kongen bestemmer hvorvidt og i hvilken utstrekning passasjerskip skal ha vanntette skott,
§ 103 skal lyde:
Politiet har plikt til å påse at skip ikke fører flere passasjerer enn det har rett til ifølge sitt sertifikat.
§ 104 skal lyde:
Fører av passasjerskip kan nekte synlig beruset person adgang til skipet og kan landsette i første passende havn passasjer som viser seg beruset, opptrer anstøtelig eller tross advarsler sjenerer eller er til skade for andre ombord.
Føreren må likevel ikke landsette person som er i en slik tilstand at denne kan forventes å ville forstyrre den alminnelige ro og orden, eller som ikke uten fare for seg selv eller andre kan overlates til seg selv uten at politiet tilkalles eller det på annen betryggende måte sørges for at personen tas i forvaring eller ytes nødvendig bistand.
Tilsynet kan gå om bord i skip i norsk havn, indre farvann og ved installasjon på norsk kontinentalsokkel eller i Norges økonomiske sone for å undersøke om skipet:
Ved skjellig grunn til mistanke om utslipp i strid med forskrifter eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av § 114 nr. 4 kan skip som befinner seg i norsk territorialfarvann stanses og bordes for undersøkelse.
De geografiske grenser for undersøkelsesadgangen i første og annet ledd gjelder ikke for norske skip.
Undersøkelse av skip skal begrenses til kontroll av skipets dokumenter med mindre:
I slike tilfeller kan tilsynet inspisere skipets tank- og rørsystem, maskin- og lasterom, samt ta prøver hvor det anses nødvendig.
Undersøkelse foretatt i medhold av denne paragraf må ikke medføre unødig forsinkelse eller unødig utgift for skipet.
II.
I Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 skal § 304 første ledd lyde:
Går fører av skip til sjøs med et sjøudyktig skip eller et skip som er tilbakeholdt i medhold av lov av 9. juni 1903 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed §§ 24 og 34, eller gjør han forberedelser som tydelig viser at dette er hans hensikt, straffes han med fengsel inntil 3 år.
III.
Loven her trer i kraft straks.
Rettelse
Publisert: Avd I 1984 Nr. 15 (Rettelse)
Nr. 11, s. 340 og 344 (i lov av 25. mai 1984 nr. 31 om endringer i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontroll med Skibes Sjødygtighed m.v.
s. 340
§ 1 annet ledd, første punktum skal rettes til:
Skip på mellom 15 meter største lengde og 50 tonnasjeenheter/ registertonn brutto skal bygges etter Skipskontrollens regler.
s. 344
§ 94, annet ledd skal rettes til:
Herfra unntas skip som fører et færre antall passasjerer enn 1 voksen person for hver 25 tonnasjeenheter/registertonn brutto.