Lov om endringer i lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk, m.v., lov av 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer, lov av 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene, lov av 23...
Lov om endringer i lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk, m.v., lov av 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer, lov av 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene, lov av 23. oktober 1959 om oreigning av fast eigedom og lov av 16. juni 1961 nr. 15 om rettshøve mellom grannar.
Ot.prp.nr.1 (1981–1982), Innst.O.nr.77 (1982–1983) og Besl.O.nr.85 (1982–1983). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 19. og 26. mai 1983. Fremmet av Olje- og energidepartementet.
Det skal pålegges konsesjonæren å betale en årlig avgift til staten og en årlig avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer, beregnet etter den gjennomsnittlige kraftmengde, som vannfallet etter den foretatte utbygging kan frembringe med den påregnelige vannføring år om annet. Kongen fastsetter forskrifter med hvilke maksimal- og minimalsatser som skal gjelde. Ved fastsettelsen av forskriftene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens kjøpekraft. Hviler det årlige reguleringsavgifter på vannfallet skal de komme til fradrag i de avgifter som pålegges i henhold til denne post, for så vidt angår den del av kraftmengden, hvorav reguleringsavgifter erlegges.
Annet ledd skal lyde:
Etter 5 år kan konsesjonsmyndighetene ta fastsettelsen av avgiften opp til ny prøvelse.
Femte ledd skal lyde:
Dersom det årlige avgiftsbeløp til staten eller kommuner utgjør mindre enn det minstebeløp Kongen bestemmer og både avgiftsberettigede og avgiftspliktige samtykker, kan departementet bestemme at den årlige avgift innløses med et engangsbeløp etter forskrifter fastsatt av Kongen. Under særegne omstendigheter kan Kongen eller Stortinget, hvis konsesjonen har vært forelagt dette, for et bestemt tidsrom nedsette eller ettergi avgiften.
Det er adgang til i konsesjonen å oppstille ytterligere betingelser, herunder pålegg om opprettelse av næringsfond til den enkelte kommune, når dette i det enkelte tilfelle finnes påkrevd av almene hensyn eller til ivaretagelse av private interesser som blir skadelidende. For næringsfondet gjelder bestemmelsene fastsatt for næringsfond i lov av 14. desember 1917 nr. 17 § 12 nr. 18.
Det skal pålegges konsesjonæren å betale en årlig avgift til staten og en årlig avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer, beregnet etter den gjennomsnittlige kraftmengde, som vannfallet etter den foretatte utbygging kan frembringe med den påregnelige vannføring år om annet. Kongen fastsetter forskrifter om hvilke maksimal- og minimalsatser som skal gjelde. Ved fastsettelsen av forskriftene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens kjøpekraft. Hviler det årlige reguleringsavgifter på vannfallet, skal de komme til fradrag i de avgifter som pålegges i henhold til denne post, for så vidt angår den del av kraftmengden, hvorav reguleringsavgifter erlegges.
Dersom det årlige avgiftsbeløp til staten eller kommuner utgjør mindre enn det minstebeløp Kongen bestemmer og både avgiftsberettigede og avgiftspliktige samtykker, kan departementet bestemme at den årlige avgift innløses med et engangsbeløp etter forskriftene fastsatt av Kongen. Under særegne omstendigheter kan Kongen eller Stortinget, hvis konsesjonen har vært forelagt dette, for et bestemt tidsrom nedsette eller ettergi avgiften.
I konsesjonen kan det fastsettes en årlig avgift til staten og en årlig avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer. Ved fastsettelsen bør det i tilfelle tas hensyn til de konsesjons- eller reguleringsavgifter og til den bestemmelse om vederlagsfri overgang til staten, som måtte påhvile det vannfall hvorfra kraften leveres. Kongen fastsetter forskrifter om hvilke maksimalsatser som skal gjelde. Ved fastsettelsen av forskriftene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens kjøpekraft.
Dersom det årlige avgiftsbeløp til staten eller kommuner utgjør mindre enn det minste beløp Kongen bestemmer og både avgiftsberettigede og avgiftspliktige samtykker, kan departementet bestemme at den årlige avgift innløses med et engangsbeløp etter forskrifter fastsatt av Kongen. Under særegne omstendigheter kan Kongen eller Stortinget, hvis konsesjonen har vært forelagt dette, for et bestemt tidsrom nedsette eller ettergi avgiften.
I konsesjon til vassdragsregulering etter loven her skal det settes som vilkår at det betales en årlig avgift til staten og de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer, beregnet etter den øking av vannkraften som er innvunnet ved reguleringen. Kongen fastsetter forskrifter om hvilke maksimal- og minimalsatser som skal gjelde. Ved fastsettelsen av forskriftene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens kjøpekraft.
Annet ledd skal lyde:
Etter 5 år kan konsesjonsmyndigheten ta fastsettelsen av avgiften opp til ny prøvelse.
Dersom det årlige avgiftsbeløp til staten eller kommuner utgjør mindre enn det minstebeløp Kongen bestemmer og både avgiftsberettigede og avgiftspliktige samtykker, kan departementet bestemme at den årlige avgift innløses med et engangsbeløp etter forskrifter fastsatt av Kongen. Under særegne omstendigheter kan Kongen eller Stortinget, hvis konsesjonen har vært forelagt dette, for et bestemt tidsrom nedsette eller ettergi avgiften.
Fondene forfaller til betaling når konsesjonen gis. Blir ytelser til slike fond fastsatt som årlige innbetalinger skal det årlige beløp justeres på samme måte som fastsatt for årlige erstatninger i § 16 post 5, sjuende ledd.
Det er adgang til i konsesjonen å oppstille ytterligere betingelser, herunder pålegg om opprettelse av næringsfond, for den enkelte kommune, når dette i det enkelte tilfelle finnes påkrevd av almene hensyn eller til ivaretagelse av private interesser som blir skadelidende. Fondet forfaller til betaling når konsesjonen gis. For næringsfondet gjelder forøvrig bestemmelsene i § 11 post 2 tredje ledd, post 3 og post 4 så langt de passer. Blir ytelser til slike fond fastsatt som årlige innbetalinger skal det årlige beløp justeres på samme måte som fastsatt for årlige erstatninger i § 16 post 5 sjuende ledd.
Ved skjønnet skal alle erstatninger for avståelse av og skade på eller ulempe for fast eiendom – med tillegget etter post 3, første ledd, særskilt for hver eiendom fastsettes som en årlig erstatning. Engangserstatning skal likevel fastsettes hvis eiendommen i sin helhet eller for en vesentlig del blir avstått eller ekspropriaten krever det. Hvis erstatningen utgjør mindre enn det minstebeløp Kongen bestemmer, skal årlige erstatninger bare fastsettes hvis eksproprianten samtykker i det.
Nytt annet ledd skal lyde:
Når den erstatningsberettigede krever det og eksproprianten samtykker, kan tidligere fastatte årlige erstatninger omgjøres til engangserstatning og innløses med en sum en gang for alle. Innløsningssummen skal beregnes etter forskrifter fastsatt av Kongen.
Annet til femte ledd blir henholdsvis tredje til sjette ledd.
Sjuende (tidligere sjette) ledd skal lyde:
Årlige erstatninger skal justeres hvert 5. år på grunnlag av justeringsnormer som fastsettes av Kongen. Ved fastsettelsen av normene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens kjøpekraft.
Åttende ledd (tidligere sjuende ledd) skal lyde:
Når ekspropriasjon er satt i verk, skal skjønnets administrator for anleggseierens regning syte for tinglysing av en avskrift av forretningen, for så vidt angår de årlige erstatninger. Disse blir å anmerke for hver enkelt eiendom på dens grunnboksblad. Innløsning av årlige erstatninger skal anmerkes på vedkommende eiendommers grunnboksblad.
Niende ledd (tidligere åttende ledd) skal lyde:
Til sikkerhet for de til enhver tid gjeldende årlige erstatninger skal konsesjonæren hos vedkommende departement deponere bankbøker eller obligasjoner som godkjennes av departementet, lydende på det 25-dobbelte beløp. Departementet kan samtykke i at sikkerhetsbeløpet innbetales med årlige beløp over hele konsesjonsperioden mot at konsesjonæren deponerer en av departementet godkjent garantierklæring for riktig innbetaling av den til enhver tid gjenstående del av sikkerhetsbeløpet og for at de årlige erstatninger blir betalt. Dersom sikkerhetsbeløpet må røres, kan departementet straks forlange innbetalt det som er nødvendig for å fylle beløpet. Når konsesjon er gitt på ubegrenset tid, kan departementet samtykke i at sikkerhet stilles ved garantierklæring fra Norges Kommunalbank for at de årlige erstatninger blir betalt. Dekker banken i henhold til garantien krav på årlige erstatninger, har banken den samme legale pantesikkerhet for regresskravet som er tillagt krav på årlige erstatninger. Ved innløsning av årlige erstatninger kan sikkerhetsbeløpet reduseres tilsvarende. Innløsning av årlige erstatninger skal anmerkes på vedkommende eiendommers grunnboksblad.
I andre tilfeller skal erstatning for avståing av fast eiendom og likeledes for innskrenking som pålegges fast eiendom og for skade og ulempe på fast eiendom settes til en årlig avgift. Engangserstatning skal likevel fastsettes hvis erstatningesberettigede krever det. Hvis erstatningen utgjør mindre enn det minstebeløp Kongen bestemmer skal årlig erstatning bare fastsettes hvis eksproprianten samtykker i det.
Nytt andre ledd skal lyde:
Årlige erstatninger skal justeres hvert 5. år på grunnlag av justeringsnormer som fastsettes av Kongen. Ved fastsettelsen av normene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens kjøpekraft.
Kravet på erstatning som er fastsatt til en avgift, skal være en rett som følger vedkommende eiendom og ikke kan skilles fra den ved innløsning, overdragelse, Pantsetting, tvangsfullføring eller på annen måte. Blir eiendommen delt, følger avgiftsretten hovedbruket. Når erstatningsberettigede krever det og eksproprianten samtykker, kan tidligere fastsatte årlige avgifter omgjøres til engangserstatning og innløses med en sum en gang for alle. Innløsningssummen skal beregnes etter forskrifter fastsatt av Kongen. Blir anlegget nedlagt, bortfaller avgiften fra utløpet av det kalenderår da nedleggingen gjennomføres.
Til sikkerhet for avgiftsbetalingen skal den betalingspliktige, når det ikke er staten, stille sikkerhet som departementet godkjenner. Skjønnsstyreren skal sende departementet en utskrift av skjønnsforretningen som viser de avgifter som er fastsatt, skjønnet kan ikke kreves fullbyrdet før departementet har godkjent sikkerheten for avgiftene. Når avståingen er iverksatt, skal skjønnsstyreren tinglyse en utskrift av skjønnet som viser de fastsatte avgifter, til anmerkning på de berettigede eiendommers grunnboksblad. Ved innløsning av årlige erstatninger kan sikkerhetsbeløpet reduseres tilsvarende. Innløsning av årlige erstatninger skal anmerkes på vedkommende eindommers grunnboksblad.
IV.
I lov 23. oktober 1959 om oreigning av fast eiegdom gjøres følgende endring:
§ 23 skal lyde:
Årleg vederlag skal prøvast på nytt kvart 5. år, etter rettingsreglar som Kongen fastset i riksråd. Når reglane vert fastsette, skal det serleg leggjast vekt på omskifte i pengeverdet.
Årleg vederlag skal prøvast på nytt kvart 5. år etter rettingsreglar som Kongen fastset i riksråd. Når reglane vert fastsette, skal det serleg leggjast vekt på omskifte i pengeverdet.
VI.
Bestemmelser om lovens anvendelse på eldre konsesjoner og rettigheter, ikrafttreden m.m.:
Løpende årlige avgifter skal reguleres straks loven her trer i kraft, dersom det er gått mer enn 5 år fra avgiften forfalt første gang eller fra forrige regulering. Er det gått mindre enn 5 år, skal reguleringen skje etter hvert som 5-årsperioden utløper.
Regulering skal deretter skje hvert 5. år.
Kongen fastsetter retningslinjer for oppjusteringen av avgiftene.
Løpende årlige erstatninger skal reguleres straks loven her trer i kraft, dersom det er gått mer enn 5 år fra erstatningen forfalt første gang eller fra forrige regulering. Er det gått mindre enn 5 år, skal reguleringen skje etter hvert som 5-årsperioden utløper.
Regulering skal deretter skje hvert 5. år.
4. Loven her trer i kraft fra den dag Kongen bestemmer.
Lov om endringer i lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk, m.v., lov av 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer, lov av 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene, lov av 23. oktober 1959 om oreigning av fast eigedom og lov av 16. juni 1961 nr. 15 om rettshøve mellom grannar.
Ot.prp.nr.1 (1981–1982), Innst.O.nr.77 (1982–1983) og Besl.O.nr.85 (1982–1983). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 19. og 26. mai 1983. Fremmet av Olje- og energidepartementet.
I.
I lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. gjøres følgende endringer:
§ 2 post 13 første ledd skal lyde:
Det skal pålegges konsesjonæren å betale en årlig avgift til staten og en årlig avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer, beregnet etter den gjennomsnittlige kraftmengde, som vannfallet etter den foretatte utbygging kan frembringe med den påregnelige vannføring år om annet. Kongen fastsetter forskrifter med hvilke maksimal- og minimalsatser som skal gjelde. Ved fastsettelsen av forskriftene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens kjøpekraft. Hviler det årlige reguleringsavgifter på vannfallet skal de komme til fradrag i de avgifter som pålegges i henhold til denne post, for så vidt angår den del av kraftmengden, hvorav reguleringsavgifter erlegges.
Annet ledd skal lyde:
Etter 5 år kan konsesjonsmyndighetene ta fastsettelsen av avgiften opp til ny prøvelse.
Femte ledd skal lyde:
Dersom det årlige avgiftsbeløp til staten eller kommuner utgjør mindre enn det minstebeløp Kongen bestemmer og både avgiftsberettigede og avgiftspliktige samtykker, kan departementet bestemme at den årlige avgift innløses med et engangsbeløp etter forskrifter fastsatt av Kongen. Under særegne omstendigheter kan Kongen eller Stortinget, hvis konsesjonen har vært forelagt dette, for et bestemt tidsrom nedsette eller ettergi avgiften.
§ 2 post 23 første ledd skal lyde:
Det er adgang til i konsesjonen å oppstille ytterligere betingelser, herunder pålegg om opprettelse av næringsfond til den enkelte kommune, når dette i det enkelte tilfelle finnes påkrevd av almene hensyn eller til ivaretagelse av private interesser som blir skadelidende. For næringsfondet gjelder bestemmelsene fastsatt for næringsfond i lov av 14. desember 1917 nr. 17 § 12 nr. 18.
§ 5 tredje ledd post 2 første ledd skal lyde:
Det skal pålegges konsesjonæren å betale en årlig avgift til staten og en årlig avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer, beregnet etter den gjennomsnittlige kraftmengde, som vannfallet etter den foretatte utbygging kan frembringe med den påregnelige vannføring år om annet. Kongen fastsetter forskrifter om hvilke maksimal- og minimalsatser som skal gjelde. Ved fastsettelsen av forskriftene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens kjøpekraft. Hviler det årlige reguleringsavgifter på vannfallet, skal de komme til fradrag i de avgifter som pålegges i henhold til denne post, for så vidt angår den del av kraftmengden, hvorav reguleringsavgifter erlegges.
§ 5 tredje ledd post 2 annet ledd skal lyde:
Etter 5 år kan konsesjonsmyndigheten ta fastsettelsen av avgiften opp til ny prøvelse.
§ 5 tredje ledd post 2 femte ledd skal lyde:
Dersom det årlige avgiftsbeløp til staten eller kommuner utgjør mindre enn det minstebeløp Kongen bestemmer og både avgiftsberettigede og avgiftspliktige samtykker, kan departementet bestemme at den årlige avgift innløses med et engangsbeløp etter forskriftene fastsatt av Kongen. Under særegne omstendigheter kan Kongen eller Stortinget, hvis konsesjonen har vært forelagt dette, for et bestemt tidsrom nedsette eller ettergi avgiften.
§ 23, 2. ledd post 4 første ledd skal lyde:
I konsesjonen kan det fastsettes en årlig avgift til staten og en årlig avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer. Ved fastsettelsen bør det i tilfelle tas hensyn til de konsesjons- eller reguleringsavgifter og til den bestemmelse om vederlagsfri overgang til staten, som måtte påhvile det vannfall hvorfra kraften leveres. Kongen fastsetter forskrifter om hvilke maksimalsatser som skal gjelde. Ved fastsettelsen av forskriftene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens kjøpekraft.
§ 23, 2. ledd post 4 annet ledd skal lyde:
Etter 5 år kan konsesjonsmyndighetene ta fastsettelsen av avgiften opp til ny prøvelse.
§ 23, 2. ledd post 4 fjerde ledd skal lyde:
Dersom det årlige avgiftsbeløp til staten eller kommuner utgjør mindre enn det minste beløp Kongen bestemmer og både avgiftsberettigede og avgiftspliktige samtykker, kan departementet bestemme at den årlige avgift innløses med et engangsbeløp etter forskrifter fastsatt av Kongen. Under særegne omstendigheter kan Kongen eller Stortinget, hvis konsesjonen har vært forelagt dette, for et bestemt tidsrom nedsette eller ettergi avgiften.
II.
I lov av 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer gjøres følgende endringer:
§ 11 post 1 første ledd skal lyde:
I konsesjon til vassdragsregulering etter loven her skal det settes som vilkår at det betales en årlig avgift til staten og de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer, beregnet etter den øking av vannkraften som er innvunnet ved reguleringen. Kongen fastsetter forskrifter om hvilke maksimal- og minimalsatser som skal gjelde. Ved fastsettelsen av forskriftene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens kjøpekraft.
Annet ledd skal lyde:
Etter 5 år kan konsesjonsmyndigheten ta fastsettelsen av avgiften opp til ny prøvelse.
§ 11 post 6 skal lyde:
Dersom det årlige avgiftsbeløp til staten eller kommuner utgjør mindre enn det minstebeløp Kongen bestemmer og både avgiftsberettigede og avgiftspliktige samtykker, kan departementet bestemme at den årlige avgift innløses med et engangsbeløp etter forskrifter fastsatt av Kongen. Under særegne omstendigheter kan Kongen eller Stortinget, hvis konsesjonen har vært forelagt dette, for et bestemt tidsrom nedsette eller ettergi avgiften.
§ 12 post 8 fjerde ledd (nytt) skal lyde:
Fondene forfaller til betaling når konsesjonen gis. Blir ytelser til slike fond fastsatt som årlige innbetalinger skal det årlige beløp justeres på samme måte som fastsatt for årlige erstatninger i § 16 post 5, sjuende ledd.
§ 12 post 18 første ledd skal lyde:
Det er adgang til i konsesjonen å oppstille ytterligere betingelser, herunder pålegg om opprettelse av næringsfond, for den enkelte kommune, når dette i det enkelte tilfelle finnes påkrevd av almene hensyn eller til ivaretagelse av private interesser som blir skadelidende. Fondet forfaller til betaling når konsesjonen gis. For næringsfondet gjelder forøvrig bestemmelsene i § 11 post 2 tredje ledd, post 3 og post 4 så langt de passer. Blir ytelser til slike fond fastsatt som årlige innbetalinger skal det årlige beløp justeres på samme måte som fastsatt for årlige erstatninger i § 16 post 5 sjuende ledd.
§ 16 post 5 første ledd skal lyde:
Ved skjønnet skal alle erstatninger for avståelse av og skade på eller ulempe for fast eiendom – med tillegget etter post 3, første ledd, særskilt for hver eiendom fastsettes som en årlig erstatning. Engangserstatning skal likevel fastsettes hvis eiendommen i sin helhet eller for en vesentlig del blir avstått eller ekspropriaten krever det. Hvis erstatningen utgjør mindre enn det minstebeløp Kongen bestemmer, skal årlige erstatninger bare fastsettes hvis eksproprianten samtykker i det.
Nytt annet ledd skal lyde:
Når den erstatningsberettigede krever det og eksproprianten samtykker, kan tidligere fastatte årlige erstatninger omgjøres til engangserstatning og innløses med en sum en gang for alle. Innløsningssummen skal beregnes etter forskrifter fastsatt av Kongen.
Annet til femte ledd blir henholdsvis tredje til sjette ledd.
Sjuende (tidligere sjette) ledd skal lyde:
Årlige erstatninger skal justeres hvert 5. år på grunnlag av justeringsnormer som fastsettes av Kongen. Ved fastsettelsen av normene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens kjøpekraft.
Åttende ledd (tidligere sjuende ledd) skal lyde:
Når ekspropriasjon er satt i verk, skal skjønnets administrator for anleggseierens regning syte for tinglysing av en avskrift av forretningen, for så vidt angår de årlige erstatninger. Disse blir å anmerke for hver enkelt eiendom på dens grunnboksblad. Innløsning av årlige erstatninger skal anmerkes på vedkommende eiendommers grunnboksblad.
Niende ledd (tidligere åttende ledd) skal lyde:
Til sikkerhet for de til enhver tid gjeldende årlige erstatninger skal konsesjonæren hos vedkommende departement deponere bankbøker eller obligasjoner som godkjennes av departementet, lydende på det 25-dobbelte beløp. Departementet kan samtykke i at sikkerhetsbeløpet innbetales med årlige beløp over hele konsesjonsperioden mot at konsesjonæren deponerer en av departementet godkjent garantierklæring for riktig innbetaling av den til enhver tid gjenstående del av sikkerhetsbeløpet og for at de årlige erstatninger blir betalt. Dersom sikkerhetsbeløpet må røres, kan departementet straks forlange innbetalt det som er nødvendig for å fylle beløpet. Når konsesjon er gitt på ubegrenset tid, kan departementet samtykke i at sikkerhet stilles ved garantierklæring fra Norges Kommunalbank for at de årlige erstatninger blir betalt. Dekker banken i henhold til garantien krav på årlige erstatninger, har banken den samme legale pantesikkerhet for regresskravet som er tillagt krav på årlige erstatninger. Ved innløsning av årlige erstatninger kan sikkerhetsbeløpet reduseres tilsvarende. Innløsning av årlige erstatninger skal anmerkes på vedkommende eiendommers grunnboksblad.
Niende ledd blir tiende ledd.
III.
I lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene gjøres følgende endringer:
§ 133 nr. 2 skal lyde:
I andre tilfeller skal erstatning for avståing av fast eiendom og likeledes for innskrenking som pålegges fast eiendom og for skade og ulempe på fast eiendom settes til en årlig avgift. Engangserstatning skal likevel fastsettes hvis erstatningesberettigede krever det. Hvis erstatningen utgjør mindre enn det minstebeløp Kongen bestemmer skal årlig erstatning bare fastsettes hvis eksproprianten samtykker i det.
Nytt andre ledd skal lyde:
Årlige erstatninger skal justeres hvert 5. år på grunnlag av justeringsnormer som fastsettes av Kongen. Ved fastsettelsen av normene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens kjøpekraft.
§ 133 nr. 4 skal lyde:
Kravet på erstatning som er fastsatt til en avgift, skal være en rett som følger vedkommende eiendom og ikke kan skilles fra den ved innløsning, overdragelse, Pantsetting, tvangsfullføring eller på annen måte. Blir eiendommen delt, følger avgiftsretten hovedbruket. Når erstatningsberettigede krever det og eksproprianten samtykker, kan tidligere fastsatte årlige avgifter omgjøres til engangserstatning og innløses med en sum en gang for alle. Innløsningssummen skal beregnes etter forskrifter fastsatt av Kongen. Blir anlegget nedlagt, bortfaller avgiften fra utløpet av det kalenderår da nedleggingen gjennomføres.
§ 133 nr. 5 skal lyde:
Til sikkerhet for avgiftsbetalingen skal den betalingspliktige, når det ikke er staten, stille sikkerhet som departementet godkjenner. Skjønnsstyreren skal sende departementet en utskrift av skjønnsforretningen som viser de avgifter som er fastsatt, skjønnet kan ikke kreves fullbyrdet før departementet har godkjent sikkerheten for avgiftene. Når avståingen er iverksatt, skal skjønnsstyreren tinglyse en utskrift av skjønnet som viser de fastsatte avgifter, til anmerkning på de berettigede eiendommers grunnboksblad. Ved innløsning av årlige erstatninger kan sikkerhetsbeløpet reduseres tilsvarende. Innløsning av årlige erstatninger skal anmerkes på vedkommende eindommers grunnboksblad.
IV.
I lov 23. oktober 1959 om oreigning av fast eiegdom gjøres følgende endring:
§ 23 skal lyde:
Årleg vederlag skal prøvast på nytt kvart 5. år, etter rettingsreglar som Kongen fastset i riksråd. Når reglane vert fastsette, skal det serleg leggjast vekt på omskifte i pengeverdet.
V.
I lov 16. juni 1961 nr. 15 om rettshøve mellom grannar gjøres følgende endring:
§ 17 fjerde ledd skal lyde:
Årleg vederlag skal prøvast på nytt kvart 5. år etter rettingsreglar som Kongen fastset i riksråd. Når reglane vert fastsette, skal det serleg leggjast vekt på omskifte i pengeverdet.
VI.
Bestemmelser om lovens anvendelse på eldre konsesjoner og rettigheter, ikrafttreden m.m.:
Løpende årlige avgifter skal reguleres straks loven her trer i kraft, dersom det er gått mer enn 5 år fra avgiften forfalt første gang eller fra forrige regulering. Er det gått mindre enn 5 år, skal reguleringen skje etter hvert som 5-årsperioden utløper.
Regulering skal deretter skje hvert 5. år.
Kongen fastsetter retningslinjer for oppjusteringen av avgiftene.
Løpende årlige erstatninger skal reguleres straks loven her trer i kraft, dersom det er gått mer enn 5 år fra erstatningen forfalt første gang eller fra forrige regulering. Er det gått mindre enn 5 år, skal reguleringen skje etter hvert som 5-årsperioden utløper.
Regulering skal deretter skje hvert 5. år.