Ot.prp.nr.48 (1981–1982), Innst.O.nr.36 (1982–1983) og Besl.O.nr.39 (1982–1983). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 10. og 17. februar 1983. Fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet.
Med eierseksjon forstås i loven her sameieandel i bygning med grunn eller festerett til grunn når det til andelen er knyttet enerett til bruk av bolig, forretningslokale eller annen bruksenhet i bygning.
§ 4.Begrensning i adgangen til å opprette liknende eierform.
Det kan ikke stiftes eiendomsrett til fysisk del av bygning før det er tinglyst målebrev eller attest etter lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom § 4-2 for grunnen eller festeretten til vedkommende del.
For at en eiendom skal kunne oppdeles i eierseksjoner, må følgende vilkår være oppfylt:
1.
Eiendommen må som hovedregel ikke omfatte mer enn ett gårds- og bruksnummer.
2.
Eiendommen må oppdeles i så mange seksjoner som det er bruksenheter. Likevel kan det senere foretas ytterligere oppdeling, sammenslåing eller endring av seksjoner.
I bygninger som bare delvis brukes til boligformål, er kravet om full oppdeling ikke til hinder for at boligene samlet utgjør en seksjon og at lokaler for næringsformål samlet utgjør en seksjon.
3.
Eiendommen må oppdeles slik at det blir naturlige og hensiktsmesssige bruksenheter etter de formål de skal ha. Minstekravet til standard i boligseksjon er at den har egen inngang, eget kjøkken og eget WC og bad innenfor bruksenheten. Departementet kan gi forskrifter om bygningens tekniske standard.
4.
Ved oppdelingen skal det for hver eierseksjon fastsettes en sameiebrøk med hele tall i teller og nevner. Nevneren skal være det samme tall i alle brøkene. Fastsettelsen av sameiebrøken skal bygge på bruksenhetenes areal, med mindre det fastsettes i vedtektene at innbyrdes verdi skal legges til grunn.
Endring av sameiebrøkene kan bare skje ved enstemmig vedtak av de sameiere som berøres av endringen.
Det kan ikke foretas seksjonering av eiendom som omfattes av vedtak om byfornyelse eller utbedringsprogram i henhold til lov av 28. april 1967 nr. 1 Om fornyelse av tettbygd strøk. Kommunestyret eller den det gir fullmakt, kan likevel gjøre unntak fra seksjoneringsforbudet i dette ledd.
Vedkommende kommune skal senest 6 måneder i forveien være meddelt at begjæring om oppdeling vil kunne bli innsendt.
§ 6.Begrensning i adgangen til å opprette eierseksjoner.
Grunn, garasjer, parkeringsplasser, boder, rom til felles bruk o.l. kan ikke skilles ut som egne seksjoner eller utgjøre en del av en seksjon. Likevel kan garasjeanlegg skilles ut som egen seksjon.
Begjæringen skal inneholde opplysning om eiendommens betegnelse, hvor mange seksjoner den skal deles i og disses nummer, hvilket formål de skal ha (bolig, forretning osv.), samt sameiebrøk som angitt i § 5.
Med begjæringen skal følge situasjonsplan og plantegninger over etasjene, herunder også kjeller og loft. På tegningene skal grensene for bruksenhetene og deres seksjonsnumre tydelig angis. Dessuten skal det ved egenerklæring godtgjøres at kravene i dette kapittel til opprettelse av eierseksjoner er oppfylt.
§ 10.Rett til kjøp av seksjon i bestående bygning.
Når oppdelingsbegjæringen er tinglyst, har leietakerne av de enkelte boligseksjoner med vanlig oppsigelig leiekontrakt eller som har bodd i leiligheten i minst 2 år etter annen kontrakt med gårdeieren, rett til å kjøpe den seksjon som bruksenheten hører til.
Eieren av eiendommen skal da snarest sende skriftlig tilbud om kjøp til dem som har kjøperett etter første ledd.
Tilbudet om kjøp skal inneholde opplysninger om:
1.
at begjæring om oppdeling av eiendommen i eierseksjoner er tinglyst,
2.
retten til kjøp av seksjon med forslag til pris og øvrige salgsvilkår,
3.
at prisen på seksjonen fastsettes av tre takstmenn oppnevnt av retten, dersom enighet ikke oppnås mellom partene. Taksering skal skje på grunnlag av hva det ville koste å bygge en tilsvarende eiendom på oppdelingstiden. Det skal gjøres fradrag for alder, slitasje, skader, dårlig planløsning, beboernes påkostninger ut over vanlig vedlikehold m.v. Takseringsbeløpet fordeles deretter på den enkelte seksjon i forhold til den fastsatte sameiebrøk,
4.
at leietakerens rett til bytte av bolig etter husleielovens § 32 a faller bort ved første overdragelse av seksjonen etter at oppdelingsbegjæringen er tinglyst,
5.
at leietakerens øvrige rettigheter etter leiekontrakten og husleieloven er i behold, selv om retten til å kjøpe seksjonen ikke nyttes,
6.
at kjøperetten må gjøres gjeldende innen tre måneder etter at leietaker har mottatt melding om takstprisen fastsatt etter nr. 3.
Ingen kan erverve mer enn to seksjoner i sameiet. Arbeidsgiver kan erverve flere seksjoner når formålet er å leie disse ut til sine ansatte.
Bruksenheten må ikke nyttes slik at det er til unødig eller urimelig ulempe for brukerne av andre seksjoner.
Fellesanleggene må ikke nyttes slik at andre brukere unødig eller urimelig hindres i den bruk av anleggene som er avtalt eller forutsatt.
Det kan med alminnelig flertall fastsettes vanlige ordensregler for eiendommen.
Vedlikeholdet av bruksenheten påhviler den enkelte sameier. Unnlater denne å foreta det vedlikeholdet som er nødvendig for å bevare eiendommens verdi eller å avverge ulemper, kan sameierne sørge for vedlikeholdet for vedkommendes regning.
Den enkelte sameier har full rettslig råderett over sin seksjon.
Vedtektene kan ikke inneholde forkjøps- eller løsningsretter.
Ved første gangs overdragelse av en seksjon kan det ikke mellom partene avtales vilkår som innskrenker erververens rettslige råderett ut over det som det kan gjøres vedtak om etter fjerde ledd.
Med to tredjedels flertall som nevnt i § 21 annet ledd, kan det gjøres vedtak om:
1.
salg eller bortfeste av mindre deler av eiendommen når vedtaket ikke i nevneverdig grad endrer utnyttingen av den enkelte bruksenhet eller fører til nevneverdig ulempe for den enkelte sameier,
2.
at den enkelte sameier i rimelig utstrekning må gi panterett i sin seksjon for sine økonomiske forpliktelser overfor sameiet,
3.
at erverver av seksjon og leietaker av bruksenhet må godkjennes av styret. Er slikt vedtak gjort, kan godkjenning i det enkelte tilfelle bare nektes når det foreligger saklig grunn til det.
Med mindre annet fastsettes i vedtektene, skal utgiftene ved eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, fordeles mellom sameierne etter størrelsen på sameiebrøkene.
Hvis en sameier driver virksomhet eller iverksetter tiltak som medfører særlig høye fellesutgifter, kan sameiermøtet vedta at vedkommende skal bære en større del av utgiftene enn det sameiebrøken tilsier.
For sameiets felles forpliktelser er den enkelte sameier ansvarlig i forhold til sin sameiebrøk.
Sameiets kreditorer må først gjøre sine krav gjeldende mot fellesskapet. Dersom kreditorene innen fjorten dager fra påkrav ikke oppnår dekning av sameiets fellesmidler, eller det er åpenbart at dette ikke kan betale, kan de kreve sameierne direkte.
Den sameierne gir fullmakt skal ha adgang til de enkelte bruksenheter for å foreta ettersyn, installasjoner og reparasjoner når dette er nødvendig av hensyn til de øvrige sameiere, og det tas rimelig hensyn til vedkommende sameier.
Hvis en sameier vesentlig misligholder sine forpliktelser overfor de øvrige sameiere, kan vedkommende med minst tre måneders skriftlig varsel pålegges å flytte og å selge seksjonen.
Ordinært sameiermøte (årsmøte) holdes hvert år innen utgangen av april måned.
Styret innkaller skriftlig til årsmøtet med et varsel på minst 8 og høyst 20 dager. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet, samt dagsorden, herunder forslag som skal behandles på møtet. Med innkallingen skal også følge styrets årsrapport med revidert regnskap.
Saker som en sameier ønsker behandlet på årsmøtet, skal sendes inn skriftlig til styret senest 21 dager før møtet.
For at forslag som nevnt i § 21 annet og tredje ledd skal kunne behandles på Sameiermøtet, må hovedinnholdet i forslaget være beskrevet i møteinnkallingen.
Ekstraordinært sameiermøte holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst en tiendedel av sameierne skriftlig krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet.
Styret innkaller skriftlig til ekstraordinære sameiermøter med minst 3 og høyst 20 dagers varsel. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet og de saker som vil bli behandlet.
I sameiermøtet har sameierne stemmerett, med en stemme for hver seksjon de eier.
Sameieren har rett til å møte ved fullmektig. Fullmektigen skal legge frem skriftlig og datert fullmakt. Fullmakten anses å gjelde førstkommende sameiermøte, med mindre det fremgår at annet er ment. Fullmakten kan når som helst kalles tilbake.
Det ekstraordinære sameiermøtet skal behandle saker som er nevnt i innkallingen til møtet.
Sameiermøtet ledes av styrets leder. Hvis lederen ikke er til stede, velger sameiermøtet en møteleder blant de tilstedeværende sameiere.
Det skal under møtelederens ansvar føres protokoll over alle saker som behandles og alle vedtak som treffes av sameiermøtet. Protokollen leses opp før møtets avslutning og underskrives av møtelederen og minst en av de tilstedeværende sameierne valgt av sameiermøtet. Protokollen skal holdes tilgjengelig for sameierne.
Med de unntak som følger av annet og tredje ledd i denne paragraf eller av vedtektene, treffes alle beslutninger med alminnelig flertall i forhold til de avgitte stemmene.
Hvis ikke vedtektene krever større flertall, kreves det to tredjedels flertall av de avgitte stemmene til vedtak om:
1.
nyanskaffelser samt forbedringer og utbedringer som etter forholdene i sameiet eller utgiftenes størrelse må anses for vesentlige,
Ingen kan som sameier eller fullmektig eller ved fullmektig delta i noen avstemning på sameiermøtet om rettshandel overfor seg selv eller om eget ansvar. Heller ikke kan noen delta i avstemning om rettshandel overfor tredjemann eller om tredjemanns ansvar dersom vedkommende har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken.
Sameiet skal ha et styre. I sameie med åtte eller færre seksjoner kan det likevel fastsettes i vedtektene at sameiet ikke skal ha styre, men at styrets funksjoner etter loven her skal utøves av sameierne i fellesskap.
Styret står for forvaltning av sameiernes felles anliggender i samsvar med lov, vedtekter og vedtak av sameiermøtet.
Med mindre annet bestemmes i vedtektene, hører det under styret å ansette, si opp og avskjedige forretningsfører og andre funksjonærer, gi instruks for dem, fastsette deres lønn og føre tilsyn med at de oppfyller sine plikter.
Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak treffes med alminnelig flertall, hvis ikke vedtektene bestemmer noe annet. Ved stemmelikhet gjør møtelederens stemme utslaget.
I felles anliggender og ved salg eller bortfeste etter § 12 fjerde ledd nr. 1 representerer styret sameierne og forplikter dem ved underskrift. I vedtektene kan bestemmes at sameierne forpliktes ved underskrift av to eller flere medlemmer i fellesskap. I saker som nevnt i dette ledd, kan styrets leder saksøke og saksøkes med bindende virkning for alle sameierne.
§ 28.Ugildhet for styremedlem og forretningsfører.
Styremedlem eller forretningsfører må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som vedkommende har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.
Tvistemål i sameieforhold mellom sameiere etter denne lov hører under husleieretten i de kommuner der slik domstol er opprettet i medhold av husleielovens § 52.
Med de begrensninger som følger av § 33, kommer loven her til anvendelse på eierform hvor eiendomsrett til fysisk del av bygning er knyttet sammen med sameieandel i bygning med grunn eller festerett til grunn.
Leierett til eierseksjon, jf. lov av 4. mars 1983 nr. 7. Hvis en bestående eiendom blir delt opp i eierseksjoner, gjelder likevel bytteretten etter denne paragraf inntil eierseksjonen blir overdratt første gang, jf. ovennevnte lovs § 10 tredje ledd nr. 4.
Lov om eierseksjoner.
Ot.prp.nr.48 (1981–1982), Innst.O.nr.36 (1982–1983) og Besl.O.nr.39 (1982–1983). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 10. og 17. februar 1983. Fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet.
Oppheving av:
Endringer i andre lover:
Kap. I. Innledende bestemmelser.
§ 1.Definisjon.
Med eierseksjon forstås i loven her sameieandel i bygning med grunn eller festerett til grunn når det til andelen er knyttet enerett til bruk av bolig, forretningslokale eller annen bruksenhet i bygning.
Lov av 18. juni 1965 nr. 6 om sameige får ikke anvendelse for eierseksjoner.
🔗Del paragraf§ 2.Fravikelighet
Loven er ufravikelig med mindre annet er uttrykkelig sagt eller fremgår av sammenhengen.
🔗Del paragraf§ 3.Adgangen til å gi forskrifter.
Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven.
Det kan også fastsette eller utferdige blanketter til bruk ved praktiseringen av loven.
🔗Del paragrafKap. II. Opprettelse av eierseksjoner.
§ 4.Begrensning i adgangen til å opprette liknende eierform.
Det kan ikke stiftes eiendomsrett til fysisk del av bygning før det er tinglyst målebrev eller attest etter lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom § 4-2 for grunnen eller festeretten til vedkommende del.
🔗Del paragraf§ 5.Vilkår for oppdeling i eierseksjoner.
For at en eiendom skal kunne oppdeles i eierseksjoner, må følgende vilkår være oppfylt:
I bygninger som bare delvis brukes til boligformål, er kravet om full oppdeling ikke til hinder for at boligene samlet utgjør en seksjon og at lokaler for næringsformål samlet utgjør en seksjon.
Endring av sameiebrøkene kan bare skje ved enstemmig vedtak av de sameiere som berøres av endringen.
Det kan ikke foretas seksjonering av eiendom som omfattes av vedtak om byfornyelse eller utbedringsprogram i henhold til lov av 28. april 1967 nr. 1 Om fornyelse av tettbygd strøk. Kommunestyret eller den det gir fullmakt, kan likevel gjøre unntak fra seksjoneringsforbudet i dette ledd.
Vedkommende kommune skal senest 6 måneder i forveien være meddelt at begjæring om oppdeling vil kunne bli innsendt.
🔗Del paragraf§ 6.Begrensning i adgangen til å opprette eierseksjoner.
Grunn, garasjer, parkeringsplasser, boder, rom til felles bruk o.l. kan ikke skilles ut som egne seksjoner eller utgjøre en del av en seksjon. Likevel kan garasjeanlegg skilles ut som egen seksjon.
🔗Del paragraf§ 7.Oppdelingsbegjæring.
Begjæringen skal inneholde opplysning om eiendommens betegnelse, hvor mange seksjoner den skal deles i og disses nummer, hvilket formål de skal ha (bolig, forretning osv.), samt sameiebrøk som angitt i § 5.
Med begjæringen skal følge situasjonsplan og plantegninger over etasjene, herunder også kjeller og loft. På tegningene skal grensene for bruksenhetene og deres seksjonsnumre tydelig angis. Dessuten skal det ved egenerklæring godtgjøres at kravene i dette kapittel til opprettelse av eierseksjoner er oppfylt.
🔗Del paragraf§ 8.Fastsettelse av seksjonsnumre.
Tinglysingsdommeren bestemmer seksjonsnumrene og fører disse på begjæringen.
🔗Del paragraf§ 9.Tinglysing.
Tinglysingsdommeren foretar tinglysing av oppdelingsbegjæringen og oppretter eget grunnboksblad for hver seksjon.
🔗Del paragraf§ 10.Rett til kjøp av seksjon i bestående bygning.
Når oppdelingsbegjæringen er tinglyst, har leietakerne av de enkelte boligseksjoner med vanlig oppsigelig leiekontrakt eller som har bodd i leiligheten i minst 2 år etter annen kontrakt med gårdeieren, rett til å kjøpe den seksjon som bruksenheten hører til.
Eieren av eiendommen skal da snarest sende skriftlig tilbud om kjøp til dem som har kjøperett etter første ledd.
Tilbudet om kjøp skal inneholde opplysninger om:
Ingen kan erverve mer enn to seksjoner i sameiet. Arbeidsgiver kan erverve flere seksjoner når formålet er å leie disse ut til sine ansatte.
🔗Del paragrafKap. III. Forholdet mellom sameierne.
§ 11.Fysisk råderett
Bruksenheten må ikke nyttes slik at det er til unødig eller urimelig ulempe for brukerne av andre seksjoner.
Fellesanleggene må ikke nyttes slik at andre brukere unødig eller urimelig hindres i den bruk av anleggene som er avtalt eller forutsatt.
Det kan med alminnelig flertall fastsettes vanlige ordensregler for eiendommen.
Vedlikeholdet av bruksenheten påhviler den enkelte sameier. Unnlater denne å foreta det vedlikeholdet som er nødvendig for å bevare eiendommens verdi eller å avverge ulemper, kan sameierne sørge for vedlikeholdet for vedkommendes regning.
🔗Del paragraf§ 12.Rettslig råderett
Den enkelte sameier har full rettslig råderett over sin seksjon.
Vedtektene kan ikke inneholde forkjøps- eller løsningsretter.
Ved første gangs overdragelse av en seksjon kan det ikke mellom partene avtales vilkår som innskrenker erververens rettslige råderett ut over det som det kan gjøres vedtak om etter fjerde ledd.
Med to tredjedels flertall som nevnt i § 21 annet ledd, kan det gjøres vedtak om:
§ 13.Fellesutgifter.
Med mindre annet fastsettes i vedtektene, skal utgiftene ved eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, fordeles mellom sameierne etter størrelsen på sameiebrøkene.
Hvis en sameier driver virksomhet eller iverksetter tiltak som medfører særlig høye fellesutgifter, kan sameiermøtet vedta at vedkommende skal bære en større del av utgiftene enn det sameiebrøken tilsier.
🔗Del paragraf§ 14.Ansvar for sameiets forpliktelser.
For sameiets felles forpliktelser er den enkelte sameier ansvarlig i forhold til sin sameiebrøk.
Sameiets kreditorer må først gjøre sine krav gjeldende mot fellesskapet. Dersom kreditorene innen fjorten dager fra påkrav ikke oppnår dekning av sameiets fellesmidler, eller det er åpenbart at dette ikke kan betale, kan de kreve sameierne direkte.
🔗Del paragraf§ 15.Ettersyn m.v.
Den sameierne gir fullmakt skal ha adgang til de enkelte bruksenheter for å foreta ettersyn, installasjoner og reparasjoner når dette er nødvendig av hensyn til de øvrige sameiere, og det tas rimelig hensyn til vedkommende sameier.
🔗Del paragraf§ 16.Mislighold.
Hvis en sameier vesentlig misligholder sine forpliktelser overfor de øvrige sameiere, kan vedkommende med minst tre måneders skriftlig varsel pålegges å flytte og å selge seksjonen.
🔗Del paragrafKap. IV. Sameiets organer, deres oppgaver og saksbehandling.
§ 17.Sameiermøtet
Sameiermøtet er sameiets øverste organ. Medlemmer av sameiermøtet er samtlige sameiere.
Styret og forretningsfører har plikt til å være til stede på sameiermøtet, med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall.
Revisor og ett hustandsmedlem fra hver boligseksjon har rett til å være til stede på Sameiermøtet og til å uttale seg.
🔗Del paragraf§ 18.Innkalling til ordinære sameiermøter.
Ordinært sameiermøte (årsmøte) holdes hvert år innen utgangen av april måned.
Styret innkaller skriftlig til årsmøtet med et varsel på minst 8 og høyst 20 dager. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet, samt dagsorden, herunder forslag som skal behandles på møtet. Med innkallingen skal også følge styrets årsrapport med revidert regnskap.
Saker som en sameier ønsker behandlet på årsmøtet, skal sendes inn skriftlig til styret senest 21 dager før møtet.
For at forslag som nevnt i § 21 annet og tredje ledd skal kunne behandles på Sameiermøtet, må hovedinnholdet i forslaget være beskrevet i møteinnkallingen.
🔗Del paragraf§ 19.Innkalling til ekstraordinære sameiermøter.
Ekstraordinært sameiermøte holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst en tiendedel av sameierne skriftlig krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet.
Styret innkaller skriftlig til ekstraordinære sameiermøter med minst 3 og høyst 20 dagers varsel. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet og de saker som vil bli behandlet.
§ 18 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
🔗Del paragraf§ 20.Om sameiermøtet
I sameiermøtet har sameierne stemmerett, med en stemme for hver seksjon de eier.
Sameieren har rett til å møte ved fullmektig. Fullmektigen skal legge frem skriftlig og datert fullmakt. Fullmakten anses å gjelde førstkommende sameiermøte, med mindre det fremgår at annet er ment. Fullmakten kan når som helst kalles tilbake.
Det ordinære sameiermøte skal:
Det ekstraordinære sameiermøtet skal behandle saker som er nevnt i innkallingen til møtet.
Sameiermøtet ledes av styrets leder. Hvis lederen ikke er til stede, velger sameiermøtet en møteleder blant de tilstedeværende sameiere.
Det skal under møtelederens ansvar føres protokoll over alle saker som behandles og alle vedtak som treffes av sameiermøtet. Protokollen leses opp før møtets avslutning og underskrives av møtelederen og minst en av de tilstedeværende sameierne valgt av sameiermøtet. Protokollen skal holdes tilgjengelig for sameierne.
🔗Del paragraf§ 21.Sameiermøtets kompetanse.
Med de unntak som følger av annet og tredje ledd i denne paragraf eller av vedtektene, treffes alle beslutninger med alminnelig flertall i forhold til de avgitte stemmene.
Hvis ikke vedtektene krever større flertall, kreves det to tredjedels flertall av de avgitte stemmene til vedtak om:
Vedtak om salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen krever enstemmighet blant sameierne.
🔗Del paragraf§ 22.Ugildhet
Ingen kan som sameier eller fullmektig eller ved fullmektig delta i noen avstemning på sameiermøtet om rettshandel overfor seg selv eller om eget ansvar. Heller ikke kan noen delta i avstemning om rettshandel overfor tredjemann eller om tredjemanns ansvar dersom vedkommende har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken.
🔗Del paragraf§ 23.Styret
Sameiet skal ha et styre. I sameie med åtte eller færre seksjoner kan det likevel fastsettes i vedtektene at sameiet ikke skal ha styre, men at styrets funksjoner etter loven her skal utøves av sameierne i fellesskap.
🔗Del paragraf§ 24.Sammensetningen av styret
Styret velges av sameiermøtet blant sameierne. Styrets leder velges særskilt.
Styret skal bestå av tre medlemmer. Ett av medlemmene skal være leder.
Styremedlem tjenestegjør i ett år. Tjenestetiden opphører ved avslutningen av det ordinære sameiermøtet i det år tjenestetiden utløper.
I vedtektene kan fastsettes antall styremedlemmer som fraviker fra bestemmelsen i annet ledd, og at det skal være varamedlemmer til styret.
Lovens bestemmelser om styremedlemmer får så langt de passer, anvendelse på varamedlemmer.
🔗Del paragraf§ 25.Innkalling til styremøter.
Det innkalles til styremøte av styrelederen etter behov eller når minst to styremedlemmer forlanger det.
Innkallingen skal angi tid og sted for møtet og de saker som vil bli behandlet.
🔗Del paragraf§ 26.Styremøter.
Styremøtet ledes av styrelederen. Dersom vedkommende har forfall og det ikke er valgt noen nestleder, velger styret en møteleder.
Styret skal føre protokoll over sine forhandlinger. Den skal underskrives av de fremmøtte styremedlemmer.
🔗Del paragraf§ 27.Styrets kompetanse m.v.
Styret står for forvaltning av sameiernes felles anliggender i samsvar med lov, vedtekter og vedtak av sameiermøtet.
Med mindre annet bestemmes i vedtektene, hører det under styret å ansette, si opp og avskjedige forretningsfører og andre funksjonærer, gi instruks for dem, fastsette deres lønn og føre tilsyn med at de oppfyller sine plikter.
Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak treffes med alminnelig flertall, hvis ikke vedtektene bestemmer noe annet. Ved stemmelikhet gjør møtelederens stemme utslaget.
I felles anliggender og ved salg eller bortfeste etter § 12 fjerde ledd nr. 1 representerer styret sameierne og forplikter dem ved underskrift. I vedtektene kan bestemmes at sameierne forpliktes ved underskrift av to eller flere medlemmer i fellesskap. I saker som nevnt i dette ledd, kan styrets leder saksøke og saksøkes med bindende virkning for alle sameierne.
🔗Del paragraf§ 28.Ugildhet for styremedlem og forretningsfører.
Styremedlem eller forretningsfører må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som vedkommende har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.
🔗Del paragraf§ 29.Regnskap og revisjon.
Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel.
Regnskapet skal revideres av revisor valgt av sameiermøtet.
🔗Del paragrafKap. V. Tvistemål i eierseksjonsforhold.
§ 30.Tvistemål i eierseksjonsforhold.
Tvistemål i sameieforhold mellom sameiere etter denne lov hører under husleieretten i de kommuner der slik domstol er opprettet i medhold av husleielovens § 52.
🔗Del paragrafKap. VI. Ikrafttreden, overgangsbestemmelser, opphevelse og endring av andre lover.
§ 31.Ikrafttreden.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
🔗Del paragraf§ 32.Liknende eierform.
Med de begrensninger som følger av § 33, kommer loven her til anvendelse på eierform hvor eiendomsrett til fysisk del av bygning er knyttet sammen med sameieandel i bygning med grunn eller festerett til grunn.
🔗Del paragraf§ 33.Overgangsbestemmelser.
For eierseksjoner der opprettelsen er tinglyst før lovens ikrafttreden, gjelder følgende overgangsbestemmelser:
§ 34.Endringer i andre lover.
Fra den tid loven her trer i kraft, foretas følgende endringer i andre lover:
1. Lov av 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing.
§ 12 a fjerde ledd oppheves.
2. Lov av 16. juni 1939 nr. 6 om husleie.
§ 32 a nytt nr. 6 skal lyde:
Leierett til eierseksjon, jf. lov av 4. mars 1983 nr. 7. Hvis en bestående eiendom blir delt opp i eierseksjoner, gjelder likevel bytteretten etter denne paragraf inntil eierseksjonen blir overdratt første gang, jf. ovennevnte lovs § 10 tredje ledd nr. 4.
3. Lov av 28. mai 1976 nr. 36 om forbud mot etablering av eierleiligheter i bestående bygninger.
Loven oppheves.
4. Lov av 29. april 1977 nr. 34 om kommunal forkjøpsrett til leiegårder.
§ 2 nytt annet ledd skal lyde:
Forkjøpsretten gjelder ikke ved overdragelse av eierseksjon, jf. § 1 i lov av 4. mars 1983 nr. 7 om eierseksjoner.
Nåværende annet og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd.
5. Lov av 8. februar 1980 nr. 2 om pant
§ 2-4. Pantsetting av eierseksjon skal lyde:
Pantsettelse av eierseksjon skal omfatte:
Rettelse.
Nr. 5, s. 173 (i Lov av 4. mars 1983 nr. 7 om eierseksjoner)
§ 21 siste ledd skal rettes til:
«Vedtak om salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen krever enstemmighet blant alle sameierne.»