Fastsatt ved kgl.res. 22. juni 2001 med hjemmel i lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 163 a. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Utenfor Norge kan forkynning etter forskriften her foretas gjennom norske utenriksstasjoner. Myndigheter som nevnt i domstolloven § 163 a annet ledd kan foreta forkynning etter forskriften her overfor adressater i utlandet i den utstrekning og på den måten som følger av overenskomst med fremmed stat. Ved postforkynning som nevnt i leddet her gjelder ikke § 3, § 4 annet ledd og § 9. Forkynningstidspunktet, jf. § 7, fastsettes i det enkelte tilfellet under hensyn til den tid postgangen må påregnes å ta.
For postforkynning av dokumenter som mottas fra fremmede stater til forkynning her i riket, gjelder i tillegg til forskriften her forskrift av 12. september 1969 nr. 5 om forkynning av utenlandske dokumenter i Norge.
§ 2 skal lyde:
§ 2.Hvem som kan foreta postforkynning
De alminnelige domstoler, jordskifterettene, vergemålsrettene, forbrukertvistutvalget, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn og fylkesmenn, jf. domstolloven § 163 a annet ledd, advokater som forkynner vitnestevninger, jf. § 163 a fjerde ledd, og norske utenriksstasjoner, jf. § 180 tredje ledd, omfattes av ordningen.
§ 5 bokstav b skal lyde:
b)
Dom i straffesak skal enten forkynnes samtidig med domsavsigelsen (domsforkynning), ved at retten innkaller siktede til forkynning ved rettens kontor eller ved et annet offentlig kontor (fremmøteforkynning) eller ved vanlig brev vedlagt mottakskvittering (ved postforkynning). Dersom mottakskvittering ved postforkynning ikke er returnert innen 1 uke etter den fastsatte forkynningsdatoen, skal forkynning ved stevnevitne foretas. Dommen kan også ellers forkynnes ved stevnevitne om forkynning på annen måte ikke lar seg gjennomføre.
II
Endringene trer i kraft 1. juli 2001.
Merknader til forskriftsendringene
Til § 1 tredje og fjerde ledd:
Ved endringer i domstolloven § 180 ved lov av 15. juni 2001 nr. 60 er det åpnet for at norske utenriksstasjoner postforkynner dokumenter som skal forkynnes gjennom utenriksstasjonen. Tredje ledd første punktum avspeiler det. Utenriksstasjonenes adgang til å postforkynne gjelder alle dokumenter som stasjonen mottar til forkynning og er ikke begrenset til dokumenter fra myndigheter nevnt i domstolloven § 163 a annet ledd. Postforkynning forutsetter imidlertid at vertslandets lovgivning tillater det.
Ved endringer i postforkynningsforskriften § 1 ved forskrift av 23. mars 2001 nr. 286 ble det åpnet for at norske domstoler mv. foretar postforkynning i straffesaker overfor adressater i Schengen-området i den utstrekning og på den måten det følger av Schengenkonvensjonen 19. juni 1990 artikkel 52. I tillegg til Schengenkonvensjonen vil annet punktum slik det nå foreslås utformet, også dekke eventuelle fremtidige overenskomster med fremmede stater som tillater norske domstoler mv. å foreta postforkynning overfor adressater i utlandet.
Ved forkynning fra norske utenriksstasjoner og ved forkynning fra Norge overfor adressater i utlandet bør utenriksstasjonen eller myndigheten stå fritt i å vurdere om den selv vil postforkynne dokumentet eller få det forkynt av andre eller på annen måte. I tredje punktum fastsettes det derfor at bestemmelsen i § 3 om at myndigheter som omfattes av postforkynningsforskriften, selv skal forkynne sine dokumenter, ikke gjelder i disse tilfellene. Særreglene for forliksrådsdokumenter i § 4 annet ledd og § 9 gjelder heller ikke ved postforkynning foretatt av norske utenriksstasjoner eller av andre norske myndigheter overfor adressater i utlandet. Slike dokumenter skal derfor postforkynnes etter samme regler som andre dokumenter.
På bakgrunn av normal postombringingstid i Norge tillagt en sikkerhetsmargin skal et dokument som postforkynnes, som hovedregel anses som forkynt fem dager etter avsendelsen, jf. § 7 første ledd. I utlandet kan postombringingstiden variere, og forkynningstidspunktet må fastsettes i det enkelte tilfelle ut fra hvor lang tid som må påregnes å gå før dokumentet når frem til adressaten, jf. fjerde punktum.
Fjerde ledd svarer til nåværende tredje ledd når det gjelder postforkynning i Norge av dokumenter som mottas fra utlandet.
Til § 2:
I oversikten over hvem som kan postforkynne etter forskriften, er det føyd til advokater som postforkynner vitnestevninger og norske utenriksstasjoner, jf. endringene i forkynningsreglene ved lov av 28. april 2000 nr. 34 og lov av 15. juni 2001 nr. 60.
Til § 5 bokstav b:
Ved lov av 4. mai 2001 nr. 16 om endringer i straffeprosessloven og domstolloven mv. (forkynnelse av dommer og enkelte justeringer i to-instansreglene mv.), er det vedtatt nye regler om forkynning av dom i straffesaker. Det vises her spesielt til ny § 159 a i domstolloven. Reglene er fleksible slik at retten fritt kan velge den forkynningsmåte som passer best i den enkelte sak. Domstolene skal forestå forkynningen enten ved at dommen avsies i rettsmøte der siktede er til stede (domsforkynning), ved at siktede etter pålegg fra retten møter opp ved rettens kontor, hos politiet eller ved et annet offentlig kontor for å få dommen forkynt (fremmøteforkynning), eller ved postforkynning. Stevnevitneforkynning som hittil har vært det vanligste, skal heretter bare brukes der dommen ikke kan forkynnes på annen måte.
Fremmøteforkynning er en helt ny forkynningsmåte.
Det vises for øvrig til Ot.prp.nr.18 (2000–2001) Om lov om endringer i straffeprosessloven og domstolloven mv. (forkynnelse av dommer og enkelte justeringer i to-instansreglene mv.).
Forskrift om endring i forskrift om postforkynning.
Fastsatt ved kgl.res. 22. juni 2001 med hjemmel i lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 163 a. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I
I forskrift av 11. oktober 1985 nr. 1810 om postforkynning gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Utenfor Norge kan forkynning etter forskriften her foretas gjennom norske utenriksstasjoner. Myndigheter som nevnt i domstolloven § 163 a annet ledd kan foreta forkynning etter forskriften her overfor adressater i utlandet i den utstrekning og på den måten som følger av overenskomst med fremmed stat. Ved postforkynning som nevnt i leddet her gjelder ikke § 3, § 4 annet ledd og § 9. Forkynningstidspunktet, jf. § 7, fastsettes i det enkelte tilfellet under hensyn til den tid postgangen må påregnes å ta.
For postforkynning av dokumenter som mottas fra fremmede stater til forkynning her i riket, gjelder i tillegg til forskriften her forskrift av 12. september 1969 nr. 5 om forkynning av utenlandske dokumenter i Norge.
§ 2 skal lyde:
§ 2. Hvem som kan foreta postforkynning
De alminnelige domstoler, jordskifterettene, vergemålsrettene, forbrukertvistutvalget, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn og fylkesmenn, jf. domstolloven § 163 a annet ledd, advokater som forkynner vitnestevninger, jf. § 163 a fjerde ledd, og norske utenriksstasjoner, jf. § 180 tredje ledd, omfattes av ordningen.
§ 5 bokstav b skal lyde:
II
Endringene trer i kraft 1. juli 2001.
Merknader til forskriftsendringene
Til § 1 tredje og fjerde ledd:
Ved endringer i domstolloven § 180 ved lov av 15. juni 2001 nr. 60 er det åpnet for at norske utenriksstasjoner postforkynner dokumenter som skal forkynnes gjennom utenriksstasjonen. Tredje ledd første punktum avspeiler det. Utenriksstasjonenes adgang til å postforkynne gjelder alle dokumenter som stasjonen mottar til forkynning og er ikke begrenset til dokumenter fra myndigheter nevnt i domstolloven § 163 a annet ledd. Postforkynning forutsetter imidlertid at vertslandets lovgivning tillater det.
Ved endringer i postforkynningsforskriften § 1 ved forskrift av 23. mars 2001 nr. 286 ble det åpnet for at norske domstoler mv. foretar postforkynning i straffesaker overfor adressater i Schengen-området i den utstrekning og på den måten det følger av Schengenkonvensjonen 19. juni 1990 artikkel 52. I tillegg til Schengenkonvensjonen vil annet punktum slik det nå foreslås utformet, også dekke eventuelle fremtidige overenskomster med fremmede stater som tillater norske domstoler mv. å foreta postforkynning overfor adressater i utlandet.
Ved forkynning fra norske utenriksstasjoner og ved forkynning fra Norge overfor adressater i utlandet bør utenriksstasjonen eller myndigheten stå fritt i å vurdere om den selv vil postforkynne dokumentet eller få det forkynt av andre eller på annen måte. I tredje punktum fastsettes det derfor at bestemmelsen i § 3 om at myndigheter som omfattes av postforkynningsforskriften, selv skal forkynne sine dokumenter, ikke gjelder i disse tilfellene. Særreglene for forliksrådsdokumenter i § 4 annet ledd og § 9 gjelder heller ikke ved postforkynning foretatt av norske utenriksstasjoner eller av andre norske myndigheter overfor adressater i utlandet. Slike dokumenter skal derfor postforkynnes etter samme regler som andre dokumenter.
På bakgrunn av normal postombringingstid i Norge tillagt en sikkerhetsmargin skal et dokument som postforkynnes, som hovedregel anses som forkynt fem dager etter avsendelsen, jf. § 7 første ledd. I utlandet kan postombringingstiden variere, og forkynningstidspunktet må fastsettes i det enkelte tilfelle ut fra hvor lang tid som må påregnes å gå før dokumentet når frem til adressaten, jf. fjerde punktum.
Fjerde ledd svarer til nåværende tredje ledd når det gjelder postforkynning i Norge av dokumenter som mottas fra utlandet.
Til § 2:
I oversikten over hvem som kan postforkynne etter forskriften, er det føyd til advokater som postforkynner vitnestevninger og norske utenriksstasjoner, jf. endringene i forkynningsreglene ved lov av 28. april 2000 nr. 34 og lov av 15. juni 2001 nr. 60.
Til § 5 bokstav b:
Ved lov av 4. mai 2001 nr. 16 om endringer i straffeprosessloven og domstolloven mv. (forkynnelse av dommer og enkelte justeringer i to-instansreglene mv.), er det vedtatt nye regler om forkynning av dom i straffesaker. Det vises her spesielt til ny § 159 a i domstolloven. Reglene er fleksible slik at retten fritt kan velge den forkynningsmåte som passer best i den enkelte sak. Domstolene skal forestå forkynningen enten ved at dommen avsies i rettsmøte der siktede er til stede (domsforkynning), ved at siktede etter pålegg fra retten møter opp ved rettens kontor, hos politiet eller ved et annet offentlig kontor for å få dommen forkynt (fremmøteforkynning), eller ved postforkynning. Stevnevitneforkynning som hittil har vært det vanligste, skal heretter bare brukes der dommen ikke kan forkynnes på annen måte.
Fremmøteforkynning er en helt ny forkynningsmåte.
Det vises for øvrig til Ot.prp.nr.18 (2000–2001) Om lov om endringer i straffeprosessloven og domstolloven mv. (forkynnelse av dommer og enkelte justeringer i to-instansreglene mv.).
Endringene trer i kraft 1. juli 2001.
Denne lovendringen nødvendiggjør visse endringer i postforkynningsforskriften § 5 bokstav b.