Meldeplikt til barnevernet

Regelverket:

Denne plikten følger av

• barnehageloven § 46
• opplæringsloven § 24-3
• privatskoleloven § 7-4

Hvem har meldeplikt til barnevernet?

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter barnehageloven er omfattet av meldeplikten. Dette gjelder både det pedagogiske personalet og andre ansatte, som assistenter, studenter og vikarer.

Alle som utfører tjeneste eller arbeid i skolen er også omfattet av meldeplikten. Dette gjelder også personalet i leksehjelpordningen, skolefritidsordningen, kulturskolen, voksenopplæringen, oppfølgingstjenesten og PP-tjenesten, i tillegg til personalet i skolen. Meldeplikten omfatter videre enkelte ansatte i lærebedrifter, eksempelvis instruktøren og den faglige lederen. I tillegg er praktikanter, vikarer og midlertidig ansatte som utfører tjenester eller arbeid etter opplæringsloven også omfattet av meldeplikten.

Meldeplikten er personlig. Det betyr at hvis du mener det er riktig å melde en sak til barnevernet, kan ingen andre i barnehagen, skolen, kommunen eller fylkeskommunen vurdere om du bør melde ifra til barnevernet eller ikke. Meldeplikten går foran taushetsplikten. Det vil si at du skal melde bekymringen om barnet til barnevernet, selv om du normalt har taushetsplikt om de bekymringsfulle forholdene.

Arbeidsgiver skal tilrettelegge for at alle ansatte og tjenesteytere har tilstrekkelig kunnskap om meldeplikten, slik at de foretar vurderinger i tråd med vilkårene og sender meldinger når de har plikt til det. Dette følger av internkontrollansvaret som forplikter barnehager og skoler etter barnehageloven § 9, privatskoleloven § 5-2a og kommuneloven § 25-1og.

Når skal du melde fra til barnevernet?

Det bør gjøres en skriftlig vurdering før man sender, eller eventuelt ikke sender, bekymringsmelding til barnevernet. Ansatte og tjenesteytere bør dokumentere hvilke vurderinger de har gjort når de avgjør om det skal meldes bekymring. Dette er viktig av hensyn til partene i saken og for etterfølgende kontroll fra tilsynsmyndighetene.

Det følger av barnehageloven, opplæringsloven og privatskoleloven at det bare skal sendes bekymringsmelding når ett av følgende vilkår er oppfylt:

• Når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt.
• Når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling.
• Når det er grunn til å tro at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring.
• Når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.

For barn i offentlig eller privat skole er det et femte alternativ som utløser meldeplikt:

• Når et barn har vist alvorlige atferdsvansker ved å begå alvorlige eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler, eller ved å ha vist annen form for utpreget normløs atferd.

Nærmere informasjon om når meldeplikt til barnevernet inntrer, finnes i Saksbehandlingsrundskrivet på Bufdir sine nettsider.

Kravet «grunn til å tro» innebærer at det må foreligge en begrunnet bekymring for at barnet befinner seg i en situasjon som omtalt i punktene over. Det er ikke et krav om at melder er sikker på at situasjonen er så alvorlig som antatt, men det kreves noe mer enn en vag mistanke. Bekymringen kan bygge på konkrete tegn eller signaler hos barnet, foreldrene eller andre som har den daglige omsorgen. Opplysningene må gi grunn til å tro at barnet er utsatt for eller lever i en alvorlig situasjon.

I lys av de strenge vilkårene vil det ikke være aktuelt med rutinemessige bekymringsmeldinger. I tilfeller der elever eksempelvis ikke har møtt til skolestart eller sliter med ufrivillig skolefravær, skal det kun sendes bekymringsmelding dersom det er grunn til å tro at vilkårene i ett av punktene over er oppfylt. Sendes det bekymringsmelding uten at vilkårene er oppfylt vil det kunne utgjøre et brudd på taushetsplikten. Rutinemessige bekymringsmeldinger er derfor ikke aktuelt.

Videre gjelder meldeplikten uten ugrunnet opphold, som innebærer at det skal meldes så fort det lar seg gjøre.

For akutt bekymring for barn utenom ordinære åpningstider, skal barnevernsvakten eller politiet kontaktes.

Se også vår veileder om Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, som omhandler meldeplikt i visse situasjoner.

Slik sender du bekymringsmelding 

Vi anbefaler at du benytter det digitale skjemaet Bekymringsmelding til barnevernet når du sender bekymringsmelding til barnevernstjenesten.

Bekymringsmeldingen skal sendes til barnevernet i den kommunen der barnet bor. Meldingen bør som hovedregel være skriftlig. Det kan gjøres unntak fra dette i akutte situasjoner når det er viktig at barneverntjenesten raskt blir informert om bekymringen. Som offentlig melder kan du ikke være anonym. (Les om anonym drøfting med barnevernet lenger nede på siden).

Meldingen må inneholde informasjon om

• barnets navn, fødselsnummer eller fødselsdato og adresse
• hva som gjør at barnehagen/skolen er bekymret (observasjoner, samtaler med barnet, spesielle hendelser, annet)
• navnet på melder, kontaktinformasjon og relasjon til barnet

Når du skriver bekymringsmeldingen, bør du:

• Være konkret. Jo bedre informasjon meldingen inneholder, jo lettere er det for barnevernet å følge opp og vurdere alvorlighetsgraden av innholdet.
• Ikke trekke egne konklusjoner. Fortell med egne ord hva du har sett og hørt, når (dato, klokkeslett) og hvor det skjedde.
• Opplyse om barnet er henvist til eller har kontakt med andre offentlige instanser.

Når skal du ikke informere foreldre om bekymringsmeldingen? 

Foreldre og barn skal som utgangspunkt informeres om at det sendes bekymringsmelding til barnevernet, og hva den inneholder.

I alvorlige situasjoner kan det sendes bekymringsmelding uten å informere familien.

Eksempler på slike situasjoner:

• mistanke om at barnet er utsatt for seksuelle overgrep
• mistanke om at barnet eller noen som står barnet nær er utsatt for vold eller overgrep
• dersom det å informere foreldrene kan sette noens liv eller helse i fare
• bekymring for tvangsekteskap
• bekymring for kjønnslemlestelse

I disse tilfellene kan informasjonen til foreldrene gjøre at barnevernet eller politi ikke får gitt barnet (eller andre) tilstrekkelig beskyttelse eller at viktig bevismateriale går tapt. Bekymringsmeldingen kan i slike tilfeller også drøftes med barnevernet og politiet i forkant, for å sikre en godt planlagt og koordinert håndtering. Barnevernet skal vurdere når og på hvilken måte foreldrene og eventuelt barnet skal bli informert.

Hva skjer etter at bekymringsmelding er sendt?

Når du har sendt bekymringsmelding til barnevernet, vil barnevernet følge opp saken videre. I forbindelse med avklaring av bekymringsmeldingen kan barnevernet ta kontakt med den som melder for å få enkel, utdypende informasjon om innholdet i meldingen. Barnevernet skal innen tre uker fra meldingen er mottatt gi en bekreftelse til melder. Når du som ansatt i barnehage eller skole melder bekymring for et barn, skal barnevernet i tilbakemeldingen også opplyse om det er igangsatt undersøkelse. Videre skal barnevernet innen tre uker etter at undersøkelsen er avsluttet gi tilbakemelding til melder om hvordan den følger opp barnet og familien videre.

Drøfting med barnevernet

Hvis du ønsker råd om du bør melde en sak, kan du kontakte barnevernstjenesten i kommunen. Du kan diskutere saken anonymt.

Selv om vilkårene for meldeplikt ikke er oppfylt, kan du alltid kontakte barnevernet hvis du er bekymret for et barns omsorg eller atferd. Det er mulig å diskutere en sak anonymt med barnevernet hvis du er i tvil om det bør sendes bekymringsmelding eller ikke. Dersom slik drøfting ikke gjøres anonymt, forutsetter det samtykke fra barnets foreldre for å oppheve taushetsplikten.

Samarbeid med barnevernet

Etter barnehageloven § 2b, opplæringsloven § 24-1 og privatskoleloven § 3-6a har barnehager og skoler mm. samarbeids- og samordningsplikt. Dette innebærer at de skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi barnet et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Det følger av den nasjonale veilederen Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier at barnehager og skoler må lage rutiner sammen med barnevernet for hvordan dere ønsker å samarbeide. Blant annet bør det lages en fast fremgangsmåte for hvordan man skal melde fra til barnevernet i kommunen. Rutinen bør også si noe om hvordan man skal snakke med barnets foreldre og eventuelt barnet om bekymringen. Det er ikke et krav om at det må være en skriftlig rutine, men det skal være en fast rutine som alle de ansatte kjenner godt til og etterlever.

Barnevernet kan be om informasjon

Barnevernet kan gi barnehager og skoler pålegg om å gi taushetsbelagte opplysninger om ett barn. Det står i barnevernsloven § 13-4. Mottakeren av pålegget må da gi opplysningene til barnevernet.

Barnevernet må gi en konkret bestilling over hvilke opplysninger de trenger om barnet. Barnevernet skal ikke få flere opplysninger enn nødvendig, og kan ikke kreve å få en fullstendig oversikt over alle opplysninger barnehagen eller skolen har om barnet.

For å ivareta hensynet til barnets beste, er det viktig at opplysningene gis til barnevernet så raskt som mulig.

Oppfølging fra statsforvalteren

En bekymringsmelding til barnevernet er ikke et enkeltvedtak. Det betyr at hverken foreldre eller barn har klagerett.

Foreldre kan likevel melde fra til statsforvalteren eller kommunen hvis de mener at barnehagen eller skolen har tolket regelverket feil, eksempelvis hvis man mener at taushetsplikten er blitt brutt ved å melde bekymring til barnevernet.