Seks av ti i Tromsø vet lite eller ingenting om kvener

– Jeg har ikke hørt om kvener før, sier Ole Johnsen, som NRK møter på gata i Tromsø.

– Men jeg ser likt på alle mennesker uansett, legger han til.

21-åringen har nettopp fått høre hva forskerne har funnet ut etter å ha kartlagt Tromsø-folks holdninger til samer og kvener.

Hovedfunnet i kartleggingen er oppløftende:

– Folk i Tromsø har generelt ganske positive holdninger til samer og kvener, forteller forsker ved Proba samfunnsanalyse Kaja Meeg Valvatne.

Kartleggingen er gjort for Tromsø kommune som en del av arbeidet med en helhetlig temaplan mot rasisme og diskriminering.

6 av 10 er positive til samer, mens omtrent 3 av 10 er nøytrale eller ikke har noen mening.

Når folk spørres om kvener, er bildet litt annerledes.

Fortsatt er flest, 4 av 10 positive. Men hele 6 av 10 oppgir å være nøytrale eller ikke ha noen mening om kvener.

Forsker Valvatne tror ikke at det er på grunn av negative holdninger.

– Mange sier at de ikke har noe særlig kunnskap om kvener, så her er det kanskje heller det som er årsaken, sier hun.

Mens 13 prosent sier at de har lite eller ingen kunnskap om samer, svarer 51 prosent det samme om kvener.

Det samsvarer med svarene NRK får av folk i byen.

– Jeg har ikke hørt om kvener, sier Martine Antonsen.

Venninne Matilde Fredriksen husker å ha lært om kvener på ungdomsskolen.

– Men det er jo ikke helt ferskt i minnet, sier hun.

Elizabeth Grunnvåg og datteren Ella Grunnvåg Hagen har hørt om kvener, men erkjenner å vite likevel vite lite om minoriteten.

– Ja, dessverre må jeg si jeg har altfor lite kunnskap, sier Elizabeth Grunnvåg.

– Men jeg har likevel ingen utfordringer med at vi er ulike, legger hun til.

Overrasket over funn

I undersøkelsen er folk også spurt om å begrunne den positive holdningen til de to minoritetene:

– Vi ser at noen av de som er negative til at samer har mange særrettigheter, er mer positive til kvener fordi de ikke har samme type rettigheter, sier forsker Valvatne.

Noen peker også på at kvener er mer usynlige enn samer, og mener det er positivt, forteller hun.

Ett funn i kartleggingen overrasket forskerne: Tromsøs befolkning er mer polarisert i holdningene sine til samer enn befolkningen i resten av landet.

Tromsø-kartleggingen er sammenlignet med en nasjonal undersøkelse fra 2022, gjennomført av NIM. Og mens bare tre prosent på landsbasis er negative til samer, svarer 1 av 10 i Tromsø at de har et negativt inntrykk.

– Når vi ber dem som er negative om å forklare hvorfor, så er det en del av som begrunner det med ganske negative stereotypier, forteller forsker Valvatne.

Når folk spørres om kvener, er det motsatt. På landsbasis er 28 prosent positive, mens 40 prosent i Tromsø svarer det samme.

Det er også litt flere, tre prosent, som har et negativt syn på kvener på landsbasis, mot én prosent i Tromsø.

Valvatne tror forskjellen handler om at samer og kvener er mer synlige i Tromsø enn i resten av landet.

– Man møter dem mer, og blir kanskje mer konfrontert med konfliktsaker. Mer kunnskap fører generelt til mer positivitet, men det kan også føre til mer konflikt og gnisninger.

– Strukturell diskriminering

Bernt Isaksen, leder for Tromsø kvenforening og styremedlem i Norske kveners forbund, merker seg at rapporten beskriver mangel på kunnskap om den kvenske befolkningen.

– Det tydeliggjør behovet for et kvensk språk- og kultursenter i Tromsø som kan bygge slik kunnskap, sier han, og legger til:

– Det er det viktigste Tromsø kommune kan gjøre for å følge opp av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og kommunens egen kulturplan, sier han.

Isaksen er glad for at kommunen har gjort kartleggingen, som han mener er et viktig bidrag for å synliggjøre strukturell diskriminering.

– Det skjer enda en strukturell diskriminering mellom nasjonale minoriteter og urfolk. Eksemplene er mange, som at kommunen kjøper samiske flagg til Tromsø-skolene, mens Tromsø kvenforening må kjøpe inn kvenske flagg til de samme skolene for synliggjøring.

– Felles historie

Professor i helsevitenskap ved UiT Norges arktiske universitet Ketil Lenert Hansen har forsket på levekår og psykososial helse blant samiske barn og unge. Han tror arbeidet kan ha overføringsverdi til den kvenske befolkningen, selv om gruppene har sine særegenheter.

– Det samiske og kvenske har en felles historie med uretten som er gjort gjennom fornorskinga, der en del av regelverket var det samme, sier han.

Hansen mener det er på tide å løfte den kvenske minoriteten.

– Kartleggingen indikerer at det kvenske føler seg i skyggen av det samiske. Vi må vi må jobbe mye sterkere for å synliggjøre det kvenske enn vi har gjort til nå, og lager institusjoner for det også.

I kartlegginga har forskerne også spurt om folk har observert hets eller hatprat mot samer og kvener. 27 prosent sier at de har opplevd det mot samer, mens åtte prosent har observert hets mot kvener. 41 prosent har opplevd hets mot andre minoritetsgrupper.

Å oppleve hets kan få alvorlige helsekonsekvenser, forklarer professor Ketil Lenert Hansen, som har forsket på nettopp dette.

– Vi vet at diskriminering og hets har veldig negative konsekvenser for psykisk helse hvis du opplever det ofte. Det gir utslag som angst, depresjon og stress, og kan også slå ut som somatisk helseplager.