Går mot premiere: – Forestilling om historie fra Nord-Norge som før ble holdt skjult 

Det er bare noen dager igjen til teaterforestillingen, basert på Ingeborg Arvolas suksessroman Kniven i ilden, har premiere.

Fredag settes stykket opp i Nydalen i Oslo, før det får offisiell turnépremiere på Halti kvenkultursenter i Nordreisa.

– Nå er det full gass. Det er hektiske dager i prøverommet, men vi vet at vi kommer i mål, sier regissør Cecilie Mosli.

Ifølge regissøren er det stort at en kvensk/norskfinsk historie – som denne, basert på Arvolas tippoldemor – nå også kommer på teaterscenen.

På grunn av fornorskingspolitikken var denne typen historier fra Nord-Norge noe som ikke ble fortalt med stolthet for bare noen tiår siden, forteller hun.

– På grunn av denne politikken satt mange igjen med en følelse av at deres kvenske eller samiske historie ikke hadde verdi. Derfor ble de heller ikke fortalt.

Skam over egen historie

Ufortalte historier var også tema under en panelsamtale på Litteraturhuset i Oslo, arrangert i forbindelse med teaterforestillingen.

I tillegg til Mosli deltok bokens forfatter Ingeborg Arvola, samt forfatter Kathrine Nedrejord, som står bak Sameproblemet.

Begge bøkene tar for seg historier fra Nord-Norge som lenge har blitt holdt skjult.

– Hvis noen forteller deg at du og din historie ikke er verdt noe, så begynner du jo å tro på det selv. Det er ikke rart at mange slike historier aldri har sett dagens lys.

Noe har skjedd

I panelsamtalen var deltakerne enige om at det har skjedd noe de siste årene. Folk flest har begynt å vise interesse for historier som dem om Brita Caisa og Marie Engmo.

Bøkene ble så populære at begge forfatterne endte opp med å vinne Brageprisen. Mosli tror noe av årsaken ligger i måten historiene blir fortalt på.

– Det er bøker som forteller en stolt historie som tar sin naturlige plass. Det er ikke sånn: «Unnskyld, kan jeg få lov til å fortelle en kvensk historie?», sier hun.

Men selv om bøker som «Kniven i ilden» har hatt stor betydning, mener både Mosli og Arvola at hovedårsaken ligger et annet sted.

Begge ønsker å hedre kampen og ildsjelene som i mange år har jobbet for å gjøre det kvenske mer synlig.

– De har jobbet for å knuse glasshuset og for å ta sin plass i samfunnet, sier Mosli.

– De har stått på i årevis for å få gjennomslag, og nå ser vi resultatene av det, sier Arvola.

Derfor har det også stor betydning at en kvensk historie nå skal vises på 48 ulike teaterscener rundt om i landet i løpet av våren.

Kanskje kan det føre til at kvenske og samiske historier i framtiden blir fortalt med enda større stolthet enn i dag?

– Det håper jeg virkelig. At folk føler at de nå har fått den plassen de alltid har fortjent. Alle menneskers historier er verdt å fortelle – også våre, sier Mosli.