– Å se på kunst er litt som å lese bøker. Det er en ensom opplevelse. Jeg synes folk er for dårlige til å prate om det. Spesielt gubben, sier Kristopher Schau.

PÃ¥ Nasjonalmuseet i Oslo tusler komikeren og musikeren rundt sammen med rikskjemiker Alexander Sandtorv mellom gamle skulpturer, malerier og kremen av norsk samtidskunst.

Duoen er på kulturarvens høyborg for å spille inn den nye podkasten «Rom for Rom i Nasjonalmuseet», der de skal snakke høyt og lavt om kunsten på museet – rom for rom. En slags kulturell blåtur, som de kaller det selv.

– Det er lov å være dum. Av og til går vi inn i et rom vi tenker er helt sinnssykt kjedelig, men så plutselig står vi der og tar oss selv i å ha en av de beste samtalene vi har hatt på lenge, sier Schau.

Målet med podkasten er å gi lytterne en oppfordring til å faktisk dra på utstillingene og tørre å sette i gang samtaler om det man ser. Kanskje spesielt for de som synes denne verden er litt fremmed.

– Jeg tror mange føler man må ha gjort en lekse, og at du må ha på deg riktige klær for å gå på utstilling. Om du skal snakke om kunst, så må du liksom snakke om det på riktig måte, sier Alexander Sandtorv.

Menn som glimrer med sitt fravær

Det er ingen hemmelighet at kunstverk laget av mannlige kunstnere dominerer på de store museene og galleriene i Norge.

Paradoksalt er det langt flere kvinner enn menn som faktisk oppsøker disse stedene.

Statistikken over hvem som besøker utstillinger i Norge er trist lesing for alle som heier på kjønnsbalanse:

Interessen for kunstutstillinger domineres av kvinner, ifølge nye tall fra Norsk Publikumsutvikling (NPU). 36% av de spurte kvinnene er svært eller ganske interessert i kunstutstillinger. Kun 22% av menn sier det samme.

De ferske tallene fra SSB sitt årlige kulturbarometer viser at over en tredjedel av norske menn aldri har vært på galleri eller lignende. 

Nasjonalmuseets egne tall viser den samme tendensen :

I 2024 rapporterte Nasjonalmuseet om at deres norske publikum besto av 62 % andel kvinner, mens kun 35 % av de norske besøkende var menn.

Maskulinitet i kunsten er i endring :

Å leve i fritt fall

En invitasjon inn i utstillingsrommet

Alexander Sandtorv er slett ikke overrasket over at de fleste menn ikke kommer seg til kunstutstillingene.

– Mange har nok en del fordommer, og kunstsektoren kan jo oppleves utrolig snobbete. Kanskje spesielt for menn under middelklassen, sier han.

Schau trekker frem at kjønnsgapet kan ha noe å gjøre med at kvinner er flinkere til å ta hverandre med på utstillinger.

– Guttesamværet er ofte preget av lek og at det skal gjøres noe sammen. Det skal spilles og sportes. Det skal gjøres noe mer aktivt enn «bare» å gå og se på det andre har gjort, sier komikeren.

Sandtorv tror mange menn ville likt kunst om de faktisk dro på utstillingene. De trenger bare en invitasjon, sier han.

– Det er kjent at mange menn sliter med ensomhet. Å snakke om kunst kan være en god måte å hekte seg på noe større. Kunsten kan være en slags brobygger. Det er synd at så mange menn går glipp av dette, sier kjemikeren.

Som å gå inn i en dyr butikk

De mindre kunstgalleriene trekker duoen frem som ekstra høyterskel å droppe innom.

 – De er jeg dessverre kjempedårlig på å besøke, innrømmer Kristopher Schau.

Makkeren sammenligner det med å gå inn i en dyr butikk der man blir litt flau så fort man kommer inn døren.

– Det er ofte små rom og få mennesker. Hvis du går inn og det henger ti bilder der og du ikke likte noen av dem, blir det veldig demonstrativt å gå derfra. Jeg sliter med at jeg ikke greier å slippe masken, sier Sandtorv.

De mener også at en del av problemet ligger i formidlingen av kunsten.

– Jeg leser kunstanmeldelser, men det er ofte noe voldsomt med språket og beskrivelsene. Litt av jobben vi har som formidlere i podkasten er jo å forenkle og forklare slik at også han som er trailersjåfør skjønner greia, sier Sandtorv.

Det vanskelige språket kan oppleves veldig ovenfra og ned, forklarer de.

Gutter og jenter sosialiseres ulikt

En forklaring på menns lave deltakelse kan være at barns sosialisering inn i kultur- og fritidsliv til dels er kjønnet, forteller professorene Jan Fredrik Hovden og Torgeir Uberg Nærland ved Universitetet i Bergen.

De er for tiden i gang med et forskningsprosjekt som skal kartlegge dem de kaller «ikke-brukerne» av de offentlige kulturtilbudene i Norge.

– Vi vet at mødre ofte er motoren bak kulturaktiviteter i familien. Dette kan resultere i at spesielt jentene sosialiseres inn i en rolleforståelse hvor kunst-og kulturinteresse senere fremstår som naturlig og attraktivt, sier de.

Kvinnene er spesielt godt representerte som publikum på tradisjonelle kunstfelt, som i litteratur, scenekunst og klassisk musikk, forklarer forskerne.

Kunsten har en sentral rolle i samfunnet i form av at det kan skape debatt, gi nye perspektiv og å bringe nye stemmer inn i offentligheten.

– Disse viktige funksjonene ville blitt styrket om også flere menn engasjerte seg med kunst, sier Hovden og Nærland.

Kristopher Schau mener vi har en veldig bråkete og polarisert form for dialog i 2026. Kunsten kan være en slags motgift.

– Ved å dra og se på kunst kan man ha dritfine samtaler med andre mennesker i et fysisk rom, noe vi dessverre er helt i ferd med å miste, sier Schau.

Hei!

Jeg jobber som kulturjournalist i NRK og er alltid på jakt etter en god sak. Har du et tips til noe jeg burde sjekke ut? Gi meg en lyd!

Xin LiJournalist

Send meg en e-post