Emne: debatt

Enekontor beskytter akademisk frihet

Når maskiner skriver, trenger vi flere som kan lese

Tradisjoner danner faktisk fellesskap

Bør teknologi­studenter skikkethets­vurderes?

Vi skal få på plass tydeligere retningslinjer for lederlønn

«Det er forkastelig at et av Norges fremste universiteter lar studentene sine holde på slik»

Fullføring av doktorgraden handler ikke bare om motivasjon og innsats

Forskning og næringsliv trenger mer enn en match

Det handler ikke lenger om å diskutere hvorvidt alle «passer inn» i høyere utdanning

Praktiske og estetiske fag må inn igjen i lærer­utdanningen

Praksisveiledning mellom idealer og virkelighet

Når KI kan skrive avhandlingen, må doktorgraden handle om dataene

KI kan i dag søke opp litteraturen, gjøre analysene og skrive ut avhandlingen. Da forsvinner mye av det doktorgraden var ment å bevise. Men det er fortsatt noe maskinene i mindre grad kan: å hente nye data ut av virkeligheten selv.

Vi snakker forbi hverandre i KI-debatten

Dette semesteret har jeg prøvd å ha øyne og ører åpne for å forstå studenters holdninger til KI og hvordan de bruker KI-verktøy.

Tillit og lovbrudd i KI-begrunnelsenes tid. Svar til Inntjore

Det er i utgangspunktet betryggende at UiA vurderer sine løsninger som et ikke-automatisk system. Det er den nærmere begrunnelsen for denne vurderingen er ikke helt overbevisende, skriver Røsvoll og Baste i et svar til UiA.

Vi trenger en mer offensiv forskningspolitikk

Dagens system for organisering og finansiering av forskning og innovasjon har tjent oss godt, men ble laget for en annen tid.

Studentrørsla treng meir løpande dialog

Støtte, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling har styrkt oss alle og gjort oss betre rusta til å utføre manda­ta våre, skriv fem studentleiarar i debatten om korleis studentdemokratia ved store og små studiestadar skal samarbeide.

Vendepunkt for globalt kunnskaps­samarbeid?

Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett for 2026 forsterker en utvikling der internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid bygges ned, samtidig som den samlede utdanningsbistanden er kraftig redusert.

Undervisning for en ny tid

Hvordan skal universitetene sikre kvalitet, relevans og dannelse i en tid preget av økt krav til effektivitet, ny teknologi og endrede studentforventninger? Jo, vi legger til rette for faglige og sosiale meningsfulle opplevelser.

Hvor blir det av studentene?

Når færre studenter er fysisk til stede, forsvinner også viktige sider ved læringen.

Norge må ta større ansvar for utdanningen av eget tannhelse­personell

Vi har i dag begrenset kunnskap om hvordan kandidater fra ulike utenlandske utdanningsløp påvirker kvaliteten i tannhelsetjenestene.

Fagfellens glade sommervise

Akademisk arbeid er samskaping. Det er det mest vidunderlige med forskerfellesskapet.

Hva vil du med institutt­sektoren, forskningsminister?

Vi er klare for endring. Men før regjeringen ber forskningsinstituttene om å omstille seg, må den selv avklare hva slags instituttsektor Norge skal ha.

Når kostnaden ved å ytre seg blir for høy

Akademisk ytringsfrihet handler ikke bare om hva man formelt har lov til å si. Den handler også om hva man i praksis tør å si.

Nei, UiA har ikke automatisert begrunnelse for sensur

Det menneskelige ansvaret ligger fast, og studentene forventer og har rett til en korrekt, konkret og forståelig begrunnelse, skriver viserektor ved Universitetet i Agder i et svar til Røsvoll og Baste.

Arroganse og studentdemokrati

Når dere ber om et felles faktagrunnlag, må våre erfaringer også få telle. Ni studentledere ved mindre studentdemokratier svarer studentlederne i fem av de største.

Universitetsforlaget seiler under falskt flagg

Heidi Norland i Universitetsforlaget svarer ikke på kritikken vår. Hun hevder at vi tar feil, men sier ikke hva som er feil.

Lønnsoppgjøret er over — nå må lederne i staten gripe muligheten

Statlige virksomheter har nå et nødvendig verktøy for å styrke statlige tjenester. Lokal lønnsfordeling gir virksomhetene større handlingsrom til å bruke lønn strategisk for å beholde og rekruttere nødvendig kompetanse.

Praksis skal være tid for læring, ikke en ekstrautgift

Studenter i praksis er framtidens lærere, sykepleiere, sosialarbeidere, ingeniører og andre profesjonsutøvere som samfunnet er helt avhengig av. Da må vi stille krav til at praksis er rettferdig, trygg og av faglig høy kvalitet.

Kunstig intelligens utfordrer forsknings­systemet

KIs inntog i forskningen stiller oss overfor en potensiell grunnleggende omveltning i hele forskningssystemet.

Kritisk IT-infrastruktur i amerikanske hender

Vi håper Kunnskapsdepartementet vil revurdere beslutningen om å pålegge norske universiteter å ta i bruk en felles IT-løsning for identitets- og tilgangsstyring (IAM).

Når regjeringen vil ha mer forskning i bruk, er instituttene en del av løsningen

Regjeringen vil endre innretningen på den neste langtidsplanen for forskning. Da bør statsråden se til forskningsinstituttene, skriver Bente Torstensen i Nofima.

«Noko må skje» — eit ope brev til styret ved HVL

«Sjokk, vantru, krise, tabbe, administrasjonen må beklaga,» var nokre av orda som vart brukt om flytting av studieplassar på HVL. Slik vi ser det, er den største krisa at studieplassar står ledig samtidig som vi blir bedt om å ta ned aktiviteten.

Studentenes rett til juridisk hjelp må være reell

Å bli anklaget for juks er dramatisk og kan ha store konsekvenser. Derfor må regjeringen sørge for at alle studenter har lik mulighet til å forsvare seg.

Kvalitetssikring og forskningsetikk

Forutsatt at forskningsetiske standarder overholdes er det «å bli forsket på» i hovedsak et gode, skriver Sigbjørn Løes i forbindelse med den aktuelle saken hvor fem forskere ved Oslo universitetssykehus har brutt forskningsetiske normer.

Holdningsvask? Ja, men da må hele bildet fram

Studentbevegelsen blir ikke sterkere av at vi setter studentdemokratier opp mot hverandre, skriver fem studentledere i et svar til studentleder Mariell Mjøen.

Har me vorte ein bransje full av lovbrytarar?

I det store teknologiperspektivet meiner eg det er to andre perspektiv som burde teke mykje større plass i den offentlege diskursen rundt KI.

Vekst og fall i det norske kunnskaps­samfunnet

Om Moen og Bøhn leter etter det store fallet i historien om det norske kunnskapssamfunnet, bør de rette blikket mot det som skjer med lærebøkene heller enn mot Universitetsforlaget.

Høyere utdanning er ikke et sidespor i forsknings­politikken

Regjeringen vil skille høyere utdanning ut fra den neste langtidsplanen og rette den sterkere mot forskning og innovasjon. Det kan ikke lykkes dersom vi samtidig overser menneskene og miljøene som faktisk bærer kunnskapen ut i samfunnet.

Vi har to arbeids­markedskriser

Arbeidskraftmangel behandles i ett spor. Utenforskap i et annet. Utdanning, kompetanse og kunstig intelligens ofte i hvert sitt. Men virkeligheten henger sammen.

Vi trenger et nasjonalt senter for kvalitet i høyere utdanning

Hva trenger norsk høyere utdanning for å fremme kvalitet nå? Ett senter, en NOU og tverrfaglighet, skriver Nicoline Frølich.

Velg miljø når du kan

En oppfordring til alle innkjøpere — også i kunnskapsmiljøer: Husk at dere kan være mer ambisiøse enn minimumskravene loven stiller!

Vi trenger en holdningsvask blant student­demokratiene

Gjennom flere år i ulike verv har jeg observert en holdning som sjelden diskuteres åpent: forestillingen om at noen institusjoner er mer verdt enn andre.

Er det altså helt greit med KI-genererte søknader, Forsknings­rådet?

Akademia trenger den moralske støtten i at juks ikke er akseptabelt, også fra dere som forvalter Norges forskningsmidler.

Engler, dissonans og akademisk rom. Et svar til Erik Knain

Erik Knains kritikk av Steinerhøyskolen reiser et prinsipielt spørsmål: Hvor brede skal rammene for norsk akademia være?

Uten KI-suverenitet taper europeisk forskning

Hvis vi mister tilgangen til avanserte KI-modeller, vil norske og europeiske forskere sakke akterut i kunnskap, publisering og innovasjon. At amerikanske myndigheter nå stenger tilgangen til Fable og Mythos, er et varsku.

Fra læring som gjennomføres til læring som faktisk endrer noe

Vi snakker mye om livslang læring. Men forstår vi hvordan kompetanse utvikles?

Norge mangler et universitetsforlag

Nå som Aschehoug er ute for salg, bør de akademiske aktørene i Norge gripe sjansen til å gjøre Universitetsforlaget til en bærebjelke i norsk faglig offentlighet igjen.

Om løse påstander og akademiske standarder. Svar til Steinerhøyskolen

Erik Knain svarer Marius Wahl Gran, rektor ved Steinerhøyskolen.

Hva mener egentlig universitetenes eksterne styre­medlemmer?

Hvilke forestillinger om universitetet som får plass rundt styrebordet har betydning. Når slike forestillinger sjelden synliggjøres, blir det også vanskeligere å føre en åpen samtale om universitetenes utvikling.

Kan sensur­begrunnelser automatiseres?

Det er noen rettslige utfordringer når offentlige organer automatiserer lovpålagte oppgaver. Vi ønsker derfor å stille UiA noen spørsmål om verktøyets lovlighet og hvilke vurderinger som ligger til grunn for valgene som har blitt tatt.

Ikke glem kunnskaps­sektoren i bistandsdebatten

Fremme av menneskerettigheter bør gis en sentral plass i meldingen, og kunnskapssektoren kan spille en viktig rolle for å fremme norske utviklingspolitiske mål, skriver Zyberi og Sandberg.

Nord universitet risikerer å svekke lærerutdanningene

Kunnskapsdepartementet bør komme ut på banen for å sikre at finansieringssystemet ikke står i veien for å oppnå politiske intensjoner og målsettinger.

Vi kan ikke skape fri forskning hvis vi bare fokuserer på det vi har felles

Etter 15 år i akademia har jeg kommet frem til at for å skape fellesskap må vi ta ulikhetene på alvor.

Kunstig intelligens er min tredje frigjøring som skribent

God skriftlig formidling har lenge vært et privilegium der de som hadde gått på de riktige skolene og behersket de riktige kulturelle kodene, hadde et fortrinn. Kunstig intelligens senker denne terskelen.

To setninger om Steiner­høyskolen og en rekke løse påstander

Erik Knains kritikk av Steinerhøyskolen er på et nivå som ikke hører hjemme i akademia, skriver rektor Marius Wahl Gran.

Hvorfor er lokale forhandlinger i staten så viktige?

Vi er på vei til å gjøre utdanningsgruppene i staten mindre akterutseilte lønnsmessig — selv om vi fortsatt har en vei å gå, skriver Maja Henriette Jensvoll i Utdanningsforbundet.

Kunnskapsmiljøer slipper unna klimaansvaret — med offentlig sektors velsignelse

Offentlige anskaffelser trekkes ofte frem som et av de viktigste virkemidlene staten har: Innkjøpsmakten skal drive frem grønn omstilling i både næringslivet og i oppdragsforskning. Men i praksis skjer det noe annet og langt mer stilltiende.

Statens lønns­politikk bør bekymre langt flere enn de statsansatte selv

Når staten som arbeidsgiver blir det eneste store tariffområdet i Norge som ikke vil sikre alle ansatte lønnsutvikling, bryter det med grunnleggende prinsipper om solidaritet, fellesskap og rettferdig fordeling.

Det er ikke nødvendigvis studiepoengene som teller, men hva du faktisk kan gjøre

Nedgangen i etter- og videreutdanning er ikke først og fremst et tegn på at folk lærer mindre. Det er et tegn på at de lærer andre steder.

Statsråden regner ikke med kostnaden ved å ikke tilrettelegge

Høyere frafall. Svakere kvalifisering. Dårligere innpass i arbeidslivet. Flere som aldri får vist hva de faktisk kan. Det er også dyrt å ikke tilrettelegge for studenter som trenger det.

Det bør være uproblematisk å søke stipendiat­stilling med en masteroppgave på andre språk

Vi bekymrer vi oss for konsekvensene denne saken vil kunne få for romanske språk og andre fremmedspråk i høyere utdanning skriver 15 vitenskapelig ansatte i fremmedspråk.

Free seating. Bad idea.

Er det bare jeg som er rar når jeg ønsker meg en fast kontorplass?

Livslang læring krever mer enn fag — det krever markeds­forståelse

Næringslivet har stor vilje til å investere i kompetanse. Spørsmålet er hvem som klarer å levere på det som etterspørres?

Høgskulen på Vestlandet vurderer konsekvensar av å omfordela studieplassar

Som rektor har eg lagt fram to forslag til konsekvensvurdering. Men ingen konklusjonar ligg føre. Ingen vedtak er gjort. Det er det høgskulestyret som skal gjera.

Hvorfor forskjells­behandle studentene?

De nye reglene om makspris for studenter i fuskesaker reiser prinsipielle rettssikkerhets- og menneskerettslige spørsmål.

Det er på tide å avkle det akademiske hovmodet

Vi har gjort mastergraden til arbeidslivets førerkort mens landet skriker etter fagfolk.

Mellom bokser og vitenskapelig dømmekraft

Kritikken som nå massivt hagler mot Norges forskningsråd bør tas særs alvorlig. Det er særlig tre ting jeg syns er dypt urovekkende, etter nær omgang med skjemaet den siste måneden.

Lav studiestøtte forklarer ikke lave studiekrav

Det er ikke regjeringen som holder studiebelastningen nede, som leder i Norsk studentorganisasjon hevder. Det er det vi som underviser og har ansvar for studieprogrammene som gjør.

Fagekspertenes vurdering av søkernes kvalifikasjoner er det viktigste premisset

Gisle Selnes og Eirik Hovden svarer instituttleder Tor Eldevik i debatten om ansattreglement ved Universitetet i Bergen.

Småkongenes paradis må man lenger inn i landet for å finne

Debatten som raser om ansettelser i Bergen viser at praksis rundt sakkyndige komiteer ikke er lik over alt. Det bør snarest nedfelles i forskrift at de sakkyndige komiteene skal rangere søkere til vitenskapelige stillinger.

Er lokale lønnsforhandlinger egentlig i tråd med den norske samfunns­modellen?

Det er behov for en prinsipiell debatt om hvordan vi innretter lønnsoppgjørene i akademia.

Engler og andre elementær­vesener i norsk akademia

Man kunne ventet seg at Nokut gjorde en kritisk vurdering av Steiner­­høyskolens idegrunnlag før den ble akkreditert som høgskole. I stedet preges rapporten av en servil aksept av høyskolens egen framstilling.

La studielånsrenten følge samme modell som Husbanken

Avstanden mellom boligpolitikk og utdanningspolitikk i Norge er mindre enn mange tror. Begge handler om sosial mobilitet, økonomisk trygghet og tilgang til grunnleggende samfunnsgoder. Likevel behandles unge med studielån langt strengere enn boligeiere med lån i Husbanken.

Universitetenes rolle i utviklingen av fremvoksende teknologier

Hvor spiss skal den spissete teknologiorienterte forskningen være ved de norske breddeuniversitetene?

Riktig bruk av KI kan gi akademikere kvelden tilbake

Ansatte i frie vitenskapelige stillinger burde føle en forpliktelse til å bruke tiden sin mest mulig fornuftig, og til å ta i bruk ny teknologi når den er tilgjengelig.

Forsknings­milliardene gir for liten avkastning

Norge investerer tungt i forskning, men får for lite igjen. Hovedproblemet er ikke forskningsinnsatsen, men at mange bedrifter mangler kompetanse til å ta ny kunnskap i bruk. Når forskningen ikke omsettes i nyskaping, blir avkastningen for lav.

Regjeringen holder studiebelastningen nede. NSO svarer Rolf Reber

Én av konsekvensene en lav studiestøtte har, er lavere utdanningskvalitet. Norsk studentorganisasjon svarer UiO-professor Rolf Reber.

Vi må ønske matematikken velkommen i kulturen vår

Vi feirer forfattere med litteraturpriser og fyller avisene når en norsk roman nomineres internasjonalt. Vi hyller idrettsutøvere og følger prestasjonene deres fra sesong til sesong. Men når var sist en matematisk innsikt ble omtalt i en norsk avis?

Rektor må rydde opp i spansksaken ved Universitetet i Sørøst-Norge

Åpent brev: — Vi vil på det sterkeste oppfordre USN-ledelsen til å revurdere sin beslutning i denne saken, skriver 70 vitenskapelig ansatte i humanistiske fag ved norske universiteter og høgskoler.

Studenter er mer enn en statistikk

Dagens studenter navigerer en mer kompleks hverdag enn tidligere generasjoner gjorde. Jeg etterlyser en debatt der studenter ikke først og fremst beskrives som late, ineffektive eller utilstrekkelige.

Veileder fra HK-dir legger bekymringsfulle føringer på akademiske verdier

Akademisk frihet, intellektuell redelighet, kritisk tenkning og åpen internasjonal debatt er ikke luksusverdier. De er grunnleggende forutsetninger for demokratiske samfunn og vitenskapelig framgang.

Studentenes tidsbruk bør få alarmklokkene til å ringe i akademia

Studentene melder om at de bruker mindre tid på studier, med samme eller bedre karakterer. Bør vi ikke da øke ambisjonsnivået i utdanningene?

Det handler ikke bare om regning — vi må tenne en sprakende realfagsgnist!

Abelprisen minner oss om at samfunnet er avhengig av langsiktig kunnskapsutvikling, også når nytten ikke er umiddelbar. Samtidig bidrar prisen til å gjøre matematikken mer synlig og tilgjengelig utenfor universitetene.

Det er forsker­utdanningens egenverdi som er dens arbeidslivs­relevans

En ph.d. er ikke en «master+». Nettopp fordi doktorgraden er en forskerutdanning, er den høyst relevant for arbeidslivet, skriver ledere av nasjonale forskerskoler.

Kven er vurdering eigentleg til for?

Dersom høgare utdanning meiner alvor med livslang læring som mål, må vurdering vere noko meir enn ein sertifiseringstradisjon. Ho må vere eit verktøy som faktisk tener læringa — også etter at studiet er over.

Studentane våre fortener betre enn mistillit

Vi har studert korleis studentane faktisk bruker kunstig intelligens i studia.

KI uten bakkemannskap

Når beslutninger tas på bakgrunn av forskning som ikke finnes, kan vi ikke skylde på teknologien. Det er den menneskelige komponenten som har sviktet.

Om ansettelsesreglement og debattform – svar til Selnes og Hovden

Vi er nok mindre uenige om ansettelsesreglementet enn det umiddelbart framstår. Men ordskiftet lider når debattformen er preget av språklige slengere og karikering.

Jeg ble ikke forsker for å bli min egen lønnsadvokat

Lokale forhandlinger stjeler tiden fra forskning og undervisning.

Sikkerhet for skikkethets­ansvarlige — et individuelt ansvar?

Nye undersøkelser om sikkerheten til skikkethetsansvarlige viser at alvorlig fysisk vold ikke er rapportert, men verbal krenkelse og trusler forekommer, og slike enkeltsaker kan være betydelig belastende.

Akademisk frihet er en verdi som må forsvares hver dag

Et samfunn som verdsetter kunnskap, trenger institusjoner som kan søke ny kunnskap uten press, uten frykt og uten sterke politiske føringer.

Arbeidsplaner, timeregistrering og særlig uavhengig stilling

Det virker ikke som om Tony Burner er oppmerksom på skillet mellom ledende og særlig uavhengig stilling, skriver Arve Hjelseth i debatten om arbeidstid og stillingstyper i akademia.

Tre alternativer til dagens finansierings­system

Finansieringssystemet for universiteter og høgskoler har én grunnleggende svakhet: Det belønner likhet, ikke mangfold eller arbeidsdeling. Resultatet kan bli at fag som det er viktig at vi har i Norge, forsvinner.

Systematisk KI-bruk løser problemet med KI på eksamen

Å formulere presise instruksjoner til KI, vurdere output kritisk og begrunne valgene man tar, er kognitivt krevende arbeid — ikke en snarvei utenom tenkningen. Systematikk og egne analytiske ferdigheter er ikke motsetninger. De er komplementære krav.

100 år siden «Norge». Nå trenger vi et løft for polarforskningen

I 100 år har nasjonen Norge utviklet polar forskningsinfrastruktur i verdensklasse. Det gjør det naturlig å ta vår del av ansvaret når vi nå står på start­streken av et formidabelt internasjonalt forskningssamarbeid.

Akademia drukner i mengden publikasjoner. Hva kan vi gjøre?

Det er lett å skylde på de store internasjonale forlagene. I virkeligheten er det akademias naivitet som har ført til publiseringskrisen. Nå må vi ta et oppgjør med alle insentivene som trekker i retning av stadig flere publiseringer.

Forskningsrådets prosjekt­rammer må økes

Inflasjonen spiser Forskningsrådets prosjektrammer. Konsekvensen er forgubbing, dårligere forskning, og byråkratisering.

Gulloppskriften for å nå publiseringstoppen

Tid til å forske. Tid til å undervise. Tid til å tenke, snakke sammen og handle.

Er debatten om bioingeniøren en profesjonskamp?

Autorisasjonen som bioingeniør er ikke bare en beskyttet tittel, men en trygghet og et kvalitetsstempel som sikrer kvalitet og pasientsikkerhet i laboratoriene. Stipendiat svarer Tekna.

Hellestveit fortsetter å villede om folkeretten

Norske universiteter er — som alle andre lands universiteter — i utgangs­punktet ulovlige militære mål. Det samme gjelder for ansatte og studenter der, skriver Terje Einarsen i et svar til Cecilie Hellestveit.

Nytt søknads­system skal gi bedre vurderinger og økt sikkerhet

Vi vil gjøre søknadsprosessen mer forutsigbar og transparent for søkerne, skriver Forskningsrådets direktør i et svar til forskerne Mari Elken og Elisabeth Hovdhaugen.

Det er faktisk ganske spenstig å omsette forskning til konkrete løsninger

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland utfordrer instituttsektoren til å vise mer spenst. Det er ei utfordring vi gjerne tar, og det er ei utfordring som gjelder hele Norge.

Internasjonal studentmobilitet krever mer enn gode intensjoner

Nok en gang ergrer vi oss over regjeringen sin manglende gjennomføringsevne på å faktisk styrke studentmobilitet i høyere utdanning, slik de har lovet år etter år.

Eit forsvar for arbeidsplanen

Etter å ha prøvd meg i både særleg uavhengig stilling og stilling med arbeidsplan, er eg ikkje i tvil om kva eg føretrekker.

Leder du et universitet, bør du ha erfaring fra forskning og undervisning

Hvorfor det er nødvendig at styreledere i UH-sektoren har sektorkunnskap.

Fire ønsker for regjeringens nye instituttstrategi

Verden er i endring, og behovet for forskningsbasert kunnskap har aldri vært tydeligere. Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) har fire ønsker til regjeringens nye instituttstrategi.

Sykehusene må rigges for fremtiden

Sykehusene må fordele oppgaver og rekruttere ansatte etter fremtidens pasientbehov — det gjøres ikke i tilstrekkelig grad i dag.

Avslører KI i akademia et brukket system? Svar til Gjærde

Gjærde ser en institusjon som er avslørt, men i bunn og grunn intakt. Jeg ser en institusjon som må omstille seg raskere enn den er innrettet for å gjøre. Begge kan ha rett. Men det får konkrete konsekvenser for hva som er riktig å kreve av institusjonelle ledere nå.

Når det er krig i Europa, må forsknings­politikken endres

Norge må ha ambisjon om å være en kunnskapsbasert alliert. Et doktorgradsprogram vil være neste nødvendige steg, og et tydelig signal om at Norge tar kunnskap som militær kapasitet på alvor.

NTNU har fordømt 7. oktober-terroren, men styrer ikke hva ansatte mener

I denne saken er jeg ikke samfunnsleder, akademiker eller kollega, jeg er rektor, og dermed Husseins øverste leder, skriver NTNU-rektor Tor Grande.

Hvilket problem prøver dere å løse, Forskningsrådet?

Forskningsrådet har innført et nytt digitalt søknadssystem. Endringene skulle skape mer brukervennlighet og effektivitet. Det fremstår som en god idé, men dessverre er virkeligheten en annen.

Nei til nedleggelse av ultralyd­utdanning for jordmødre ved NTNU

Det er urovekkende at kvinnehelse igjen ofres når helsemyndigheter skal spare penger.

Grande, hvorfor i all verden skal det være så vanskelig?

Når norske akademikere ytrer seg på en måte som helt åpenbart kan tolkes som dehumaniserende overfor jøder generelt og israelere spesielt, bør både rektorer og andre akademiske kolleger si klart ifra — offentlig.

Polarisering, sikkerhetstiltak og økende kontroll truer akademisk frihet

Når fagfolk skyves ut av feltet sitt fordi prisen blir for høy — da er det ikke lenger bare den enkelte forsker som taper, det er hele samfunnets tilgang på kunnskap som snevres inn.

Vi trenger skjermpåbud på campus

I det siste er det flere som har argumentert for at vi må innføre skjermforbud i forelesningene. Det drømmes om en fortid vi andre helst vil glemme, der foreleserne holder på med kateterundervisning, studentene tar diktat for hånd og det hele avsluttes med skoleeksamen under tilsyn av pensjonister i en gymsal.

Ja takk til mer og bedre nordisk forsknings­samarbeid

Sammen har de nordiske landene et unikt utgangspunkt for å hevde seg internasjonalt. Sterke fagmiljøer, høy tillit og lang erfaring med samarbeid utgjør et solid fundament.

KI har ikke erstattet universitetet — den har avslørt det

Kunstig intelligens utfordrer hvordan vi underviser og vurderer. Men forestillingen om at universitetene har glemt kritisk tenkning, er et feilspor. KI har ikke gjort universitetet irrelevant, den har gjort svakhetene i våre vurderingsformer umulige å overse.