Debatt ● Victoria Skeie
Vi snakker forbi hverandre i KI-debatten
Dette semesteret har jeg prøvd å ha øyne og ører åpne for å forstå studenters holdninger til KI og hvordan de bruker KI-verktøy.

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Jeg overhørte noen studenter som syntes det var dumt at de måtte printe ut så mange sider til en åpen-bok skoleeksamen. De spurte seg selv: ‘hvorfor kan de ikke heller lære oss å bruke KI på en god måte?’
Jeg har hatt en mistanke for meg selv, og dette beviste den litt: vi er ikke flinke nok til å fortelle studenter hvilke læringsmål vi vil at de skal oppnå når vi ber dem om å ikke bruke KI.
De som underviser på universiteter i dag har ikke brukt KI til å studere selv, og vet at det er fullt mulig mestre forskjellige fagområder uten KI. Mange undervisere er også dypt skeptiske til KI som læringsverktøy, men de kommuniserer ikke hvorfor til studentene.
Når jeg underviser om ‘critical reading’ har jeg spurt studentene om hva de gjør om de ikke forstår et avsnitt i en tekst på pensum. Jeg håpet at de ville si at de leste det flere ganger, slo opp ord de ikke kunne, eller spurte foreleseren sin på neste forelesning.
I stedet ble jeg opplyst om at biblioteket hadde introdusert dem for NotebookLM der du laster opp teksten og den blir oppsummert for deg på sekunder.
Skuffelsen min ble stor, og jeg tenkte tilbake på min egen tid som student. Da jeg slet meg gjennom tunge filosofiske tekster til langt på natt for å kunne kjenne på den reelle mestringsfølelsen som kom da jeg hadde forstått teksten eller oppdaget et premiss i en kompleks argumentasjon jeg var uenig i og kunne kritisere i min egen oppgave.
Khrono har skrevet om at studenter (og stipendiater) leser mye mindre enn før. Selv har jeg undervist seminarer med opp til 20 studenter der ikke en eneste student hadde lest den aktuelle dommen vi skulle analysere. I stedet sjekket de utfallet av dommen og brukte de ‘kontroll F’ for å søke på sentrale begreper fra oppgavesettet.
Studenter har blitt flinke til å finne fram til relevant informasjon raskt og søke etter sammenhenger. Som en kronikkforfatter skrev i Aftenposten, «Der vi ble trent i lineær fordypning, lærer de i nettverk. Der vi søker dybde, søker de sammenhenger.»
Men må det være enten eller?
Jeg ikke uenig at studenter burde lære seg forskjellige teknologier. Dette er ikke nytt. Mange var skeptiske til at studenter kunne bruke kalkulatorer for en tid tilbake.
Forskjellen er at en kalkulator gir et troverdig svar og ChatGPT har store sårbarheter når det kommer til troverdighet som kun kan oppdages av studenter om de også har lært å fordype seg, søke dybde og verifisere kilder.
Også her vokser gapet mellom undervisere og studenter. Khrono har skrevet om studenter som er nervøse for å bli feilaktig anklaget for KI juks. Muntlig eksamen har blitt rullet ut i mange fag for å bedre forstå hva studenten har forstått.
Samtidig sitter jeg på et tog ved siden av en ung student som leser om institusjonell teori fra ChatGPT og legger dette inn i et Google Doc som heter «Forberedelser til muntlig i bacheloroppgave».
Uten å stirre for mye på naboen min, lurer jeg på hvorfor hun trenger en oppsummering på det hun har skrevet bacheloroppgave om og jeg kan ikke hjelpe å være litt skeptisk til om hun har forstått det hun har skrevet.
Universiteter har allerede lagt om undervisning for å tilpasse seg studenters behov og det bør vi fortsette å gjøre.
Samtidig bør vi være tydeligere på hva KI egner seg til, og hva det ikke egner seg til. Det tar ofte lang tid å lese og enda lengre tid å formulere seg godt om hva man har lest.
Vi har alle fått konsentrasjonsevnen vår svekket av moderne teknologi. Dette må tas for alvor i undervisning og vi må tilrettelegge undervisning for måloppnåelse.
Hvis det er evnen til å lese komplekse tekster og gå i dybden i et fag må vi vurdere mer kontakttid i undervisningen siden mye peker på at studenter ikke leser i nærheten av hva de gjorde før.
Men universitetene må ikke glemme at fordypning kan være utrolig givende.
Hvis vi ikke hjelper studenter å kjenne på dette, etterlater vi et tomrom i studietiden deres de aldri får tilbake og mange vil fullføre uten følelsen av akademisk mestring.
Nylige artikler
Skjermforbud: — Opp til institusjonene
Dette er verdens beste studentby, ifølge ny rangering
Innovasjon kan vedtas politisk
Nibio-sjef etterlyser forskningspolitikk som varer lenger enn en valgperiode
Ledige plasser ved 550 studietilbud. Bekymring for lærerutdanningene
Mest leste artikler
Fire tusen jobbar borte på eit år. — I ferd med å utslette humaniora
Dette er verdens beste studentby, ifølge ny rangering
Fornedret og slått med oksepenis, student vil ha slutt på ritualer
Nobelvinnerens artikler ble trukket. Nå trekker forlaget tilbaketrekkingen
Ledige plasser ved 550 studietilbud. Bekymring for lærerutdanningene